Norsk sakprosa - 2025

Omtale:

Ideen om den isolerte og fjerntliggende Øya spiller en sentral rolle i dagens endetidsforestillinger og overlevelsesfantasier. Milliardærer og tekoligarker ruster seg for apokalypsen ved å investere i eiendom på New Zealand eller fabulere om å lage sine egne øystater. Mens de superrike på sitt vis viderefører en gammel forestilling om Øya som utopisk mulighet, perverterer de denne forestillingen til en eksklusiv rømningskapsel fra et sammenbrudd de selv går inn for å fremskynde.

Omtale:

Da en asteroide tok knekken på dinosaurene en vårdag for 66 millioner år siden, ryddet den samtidig vei for pattedyrene, inkludert oss mennesker. Men dette er kun en av mange hendelser som har gjort oss til (foreløpige) vinnere i verdens største realitykonkurranse. Naturkatastrofer, pandemier, og sivilisajonssammenbrudd som Romerrikets fall (men også egen innsats og smarte påfunn) har ledet oss fram til den verden vi har i dag, der milliarder av mennesker nå lever bedre enn selv konger gjorde i tidligere tider. Fordi vi gjennom alt dette har hatt en helt usannsynlig flaks. Og jo mer og mer vi leter etter intelligent liv «der ute», desto klarere blir det at vi, både som art og som sivilisasjon, er unike, ihvertfall i vår del av universet. Men er det vi som er de neste dinosaurene? Et nytt bilde av vår egen situasjon, hvordan vi er havnet der vi er i dag, er i ferd med å bli tegnet innenfor en rekke vitenskaper, fra kosmologi og biologi til psykologi, statsvitenskap og historie. Samtidig som en ny form for intelligens synes å stå klar til å ta over. Alt tyder på at vi nå står over for et nytt «dinosaurøyeblikk», et nytt vendepunkt. Kan vi stole på flaksen også denne gangen, eller skal vi prøve å forstå hva dette kosmiske realityspillet egentlig handler om?

Omtale:

Vindmøller eller solceller? Demninger eller kjernekraftverk? Eller enda mer kull, olje og gass? Denne boken gir grunnlag for å delta i dagens og morgendagens viktigste samfunnsdebatt: Hvordan revolusjonere energiforsyningen uten å ødelegge planeten. Vi er helt avhengige av energi. For å drive et moderne samfunn og dekke behovene til stadig flere mennesker, henter vi mer energi ut av naturen for hvert år som går. Energien driver kroppene våre, bilene og mobilene, handel og matproduksjon, og gir oss hus, lys og varme. Vi trenger den for å løfte folk ut av fattigdom, og for å drive datasentrene som gir oss KI og skytjenester. Den gir oss muligheten til å danse sammen på musikkfestival – og til å gå til krig mot hverandre. Uten energi kan vi ikke eksistere. Men nå har vi et problem. Fossile brensler – kull, olje og gass – står for tre fjerdedeler av all energien vi bruker på verdensbasis. De står også bak klimaendringene, som rister i fundamentet for selve samfunnet energien skal drive. Fortsetter vi slik, får vi aldri løst klimakrisen. Fordelingen av energi rundt om i verden er også dypt urettferdig og fører energifattigdom og konflikter. Dessuten tar de fossile reservene før eller siden slutt. Vi trenger en energirevolusjon, og det må skje raskt. Men hvordan skal revolusjonen se ut? Hva kan erstatte kullet, oljen og gassen? Går det i det hele tatt an, og hva vil det koste av penger og naturressurser? Hva vi velger i dag, vil forme verden i generasjoner fremover. I denne boken tar fysiker Bjørn H. Samset deg med på en rundreise til alternativene vi har til rådighet. Vindkraft, solkraft, kjernekraft, kullkraft med karbonfangst og -lagring, jordvarme, og mye mer. Hvordan virker de? Hvor mye kan de levere? Hva vil det innebære om vi bygger dem ut i stor skala? Du får også se at det ikke er første gang vi mennesker har gjennomført en energirevolusjon, og du blir bedre kjent med den flyktige – og tidvis fryktelige – energien.

Omtale:

Mennesket har aldri vært alene. Denne boka utforsker hvordan ulike dyr og deres egenskaper har bidratt til å forme livsvilkår, samfunnsutvikling, sivilisasjon, kultur, gjenstander, religion – det hele. Våre samfunn hadde ikke blitt som de er om vi ikke hadde samarbeidet med andre arter. Dyr engasjerer og vekker begeistring. I denne boka møter vi underlige og fascinerende dyr fra istid til vikingtid gjennom arkeologiske funn, kunst og skriftlige kilder. Dyrene er vevd sammen med menneskenes verden, både i det virkelige liv gjennom jakt og jordbruk, og gjennom forestillinger uttrykt i myter og ritualer. Boka handler både om dyrenes vesen – dyrene som seg selv – og hvordan de har vært med på å forme utviklingen av våre samfunn gjennom tid. Menneskene og dyrene er tett knyttet sammen, og her er det fascinerende historier om tette bånd mellom mennesker og dyr i fortiden. Boka forteller også kjente historier fra norrøn mytologi, for eksempel om ravnene Hugin og Munin, og bruker skriftlige kilder og arkeologiske funn.

Omtale:

Vitskapsfolk er sentrale i dagens våpenkappløp, samstundes som dei jobbar for å redde liv på andre felt. Med klok og engasjerande penn utforskar forfattar og kjemikar Unni Eikeseth dette paradokset. Ho møter forskarar som utviklar nye våpen, og redningsarbeidarar som må handtere konsekvensane av moderne våpenteknologi. Det manglar ikkje verdsproblem å løyse i dag. Vi har avgrensa menneskelege, økologiske og økonomiske ressursar, og ei satsing på våpen vil gå ut over andre viktige område. Er det slik at ei styrking av forsvaret er vegen til fred, eller burde vi heller utforske andre måtar å bruke vitskap og teknologi på for å oppnå trygge samfunn? I denne boka inviterer Eikeseth til ein etisk refleksjon rundt kva vi brukar dei felles ressursane og kunnskapen vår på. Gjennom historiene om ulike våpentypar og vitskapsfolka som skapte dei, ser Eikeseth med kritisk blikk på det vitskaplege grunnlaget for dagens militære opprusting og tryggleikspolitikk. Ho stiller dei krevjande spørsmåla: Skal norske universitet og forskingsinstitusjonar delta i utviklinga av moderne våpen? Og kven har ansvaret når kunnskap får livsfarlege konsekvensar?

Omtale:

Lever du med en hjerte- og karsykdom, eller frykter du at du kan få det? Selv om kunnskapen og behandlingsmetodene aldri har vært bedre, er det ingen annen sykdom som tar fra oss flere godeleveår enn hjerte- og karsykdom. Dette både kan og må vi gjøre noe med, og Hjertefrisk viser hvordan.Boken rydder opp i myter og motstridende råd og forteller hva som skal til for å få et friskt hjerte, basert på den sikreste og mest oppdaterte forskningen. Utgangspunktet er fem viktige risikofaktorer som vi kan påvirke selv, med noksåenkle grep.Det er aldri for sent, men jo tidligere vi begynner, jo bedre.

Omtale:

Hun var en varm og god mamma og hadde nylig blitt bestemor da alt endret seg. Mørke konspirasjonsfortellinger overbeviste henne om at pandemier og jordskjelv blir iscenesatt av en hemmelig maktelite og at det vandrer aliens forkledd som mennesker blant oss. Er det mulig å få en som tror på konspirasjonsteorier tilbake til familien og virkeligheten? Forfatter Christine Rehn Jensen prøver å finne ut hvordan et helt vanlig menneske plutselig kan begynne å tro på ekstraordinære forklaringer. Hvilke sosiale, psykologiske og kulturelle krefter driver slike prosesser, og hvordan påvirker det familier og fellesskap? Forfatteren har vært undercover i konspirasjonsgrupper på nett og blitt sjokkert over hatet og antisemittismen. Hun har også undersøkt hvem som tjener på dette. Konspirasjonsteorier og desinformasjon fører til mistillit til både medier, myndigheter og vitenskap – og kan i ytterste konsekvens utarte til vold. «Som datter har jeg fått et unikt innblikk i livet og tankene til en norsk konspirasjonsteoretiker. Som journalist føler jeg på et ansvar for at denne innsikten blir delt», skriver forfatteren. Mamma er konspirasjonsteoretiker er en unik og modig bok om en datters kjærlighet til sin mor og om et problem som splitter familier og samfunn.

Omtale:

Så langt har vasskrafta frå over tusen fossar, elvar og vassdrag gjeve Noreg overskot av elektrisk kraft til eit mangfaldig forbruk og truleg også dei lågaste straumprisane i Europa. Konsesjonslovene frå 1906 og 1909 som sikrar offentleg eigarskap og gjev arbeid og inntekter til hundrevis av lokalsamfunn i Utkant-Noreg, oppfyller framleis forventningane.Slik har vi her til lands hatt det i 120 år, og slik vil vi gjerne ha det også i framtida. Men Stortinget har framleis ikkje sett nokon sluttdato for bruk av olje og gass. Og det er strid om kva slags plass fleire andre og meir klimavenlege kjelder skal ha i norsk energipolitikk dei neste 50 åra. Gjennom norske landskap fossar det framleis cirka 400 verna vassdrag. Kan nokon av desse ofrast? Ikkje berre for eige forbruk, men også etter press frå resten av Europa? Og kva med vindkraft?

Omtale:

Kvinner deltok i alle deler av motstandskampen under annen verdenskrig: illegal presse, flyktningetrafikk, etterretning, sabotasje, kurervirksomhet og mange andre aktiviteter. Fremst i rekken sto 104 kvinner som satte liv og helse på spill for Norges frihet. De havnet i nazistenes kvinneleir Ravensbrück, og åtte av dem kom aldri tilbake. Deres historie har imidlertid fått liten oppmerksomhet.I denne boka nevnes mange, men tre følges spesielt: Kirsten Brunvoll, Sylvia Salvesen og Sonja Coucheron. Råskapen i Ravensbrück var helt på høyde med det mannlige norske konsentrasjonsleirfanger opplevde – sult, mishandling, tortur og gassing. Til sammen satt 123 000 kvinner i leiren, rundt 25 prosent døde.

Omtale:

Norge og Europa står midt i en energikrise. I femti år har Norge hatt det andre land bare har kunnet drømme om: rikelig og rimelig energi. Men i dag er strømprisene blitt ustabile, og knappheten på energi truer. Finnes det en vei ut av krisen?I denne boka stilles de store spørsmålene: Hvordan sikrer vi nok, billig og pålitelig kraft? Kan vi unngå å ofre industri, trygghet, natur og klima på veien? Og hvor skal fremtidens energi komme fra? Energikrisen er en engasjerende populærvitenskapelig bok skrevet av professor Jonas K. Nøland i samarbeid med vitenskapsformidler og forsker Sara Nøland. Boka har tre deler: Den første gir leseren en solid og intuitiv forståelse av hva energi er, med pedagogiske forklaringer og illustrasjoner. Del to gir beskriver energikrisen, som ikke bare er én krise, men favner flere områder: klima, natur, strømpris, nett og teknologi. Del tre handler om løsningen. Skal vi bli stående i handlingslammelse, eller tør vi satse på det beste alternativet? Om vi forstår problemet godt nok, ligger kanskje løsningen rett foran nesa på oss.

Omtale:

Begrepet motstand knyttes gjerne til forsvar mot overgripende former for makt, som i krigs- og okkupasjonstid, eller til kamp mot undertrykkelse og frihetsberøvelse. Motstand er samtidig et rikt og produktivt begrep, med mange betydninger innenfor svært ulike felt. Denne boken tematiserer hvordan forskjellige former for motstand blir behandlet og formidlet gjennom litteraturen. Et viktig utgangspunkt er at språket vi lever i også er en makt som inviterer til og påkaller motstand. Med alle strenge regler som tvinger oss til å tale og skrive slik eller slik, kan språket betraktes som en allestedsnærværende, tvingende makt som kun litteraturen kan hamle opp med. Motstand og følelser – det opprørte samfunn er en essaysamling i tre deler. Første del er kalt «Friksjoner» og tar opp teoretiske, historiske og estetiske perspektiver ved begrepet motstand. I neste del, «Energier», viser lesninger av utvalgte romaner hvordan litteraturen gir stoff til motstandsbegrepet. Under tittelen «Sensibiliteter» undersøker siste del av boken hvordan poesi utfordrer motstanden med b.de skjønnhet og følelse.

Omtale:

Var sørsamene et omreisende folk som ikke lar seg spore i skriftlige kilder? Og hvordan ble de egentlig behandlet i det dansk-norske rettssystemet før 1814?I denne boka retter historiker og arkivar Tine Berg Floater søkelyset mot sørsamenes rettssituasjon i tida før fornorskingsprosessen. Med de originale rettskildene og annen rettslig dokumentasjon som grunnlag forteller hun historien om sørsamenes juridiske posisjon – i tillegg til dramatiske enkelthistorier som ikke har vært kjent før.Originalkildene fra Trøndelag-området er aldri tidligere blitt benyttet i et lignende omfang. Særlig interessante er vitnebeskrivelsene i de sakene der det ble tatt ut stevning, for her opptrer menneskene, og holdninger og synspunkter kommer fram. Saker der samer deltar, utgjør derfor verdifull dokumentasjon om en egenartet kultur i ei tid som er forbi, og som i stor grad er ukjent for oss i dag. Spørsmålet om sørsamenes rettigheter og deres posisjon i samfunnet i eldre tider kan derfor besvares på en helt annen måte enn det som har vært tilfellet fram til nå.

Omtale:

En kort introduksjon til steinalderen i Norge tar for seg utviklingen av samfunnene fra de første fangstfolkene kom til landet mot istidens slutt og fram til jordbrukere hadde fått fotfeste over 7000 år senere. Nye arkeologiske undersøkelser viser at der pionerbefolkningen var mobil over store avstander, så var senere deler av eldre steinalder preget av markante regionale forskjeller så vel som teknologiske, demografiske, og økonomiske endringer. Bildet blir enda mer sammensatt i yngre steinalder, der teknologisk innovative fangstgrupper raffinerte utnyttelsen av marine og landbaserte ressurser, og produksjon av bergkunst fikk stor betydning i det rituelle og sosiale livet. I Sør-Norge var det spredte forsøk på å drive jordbruk tidlig i denne perioden, uten at det fikk gjennomslag. Først mot slutten av yngre steinalder ble dyrkning og husdyrhold viktige faktorer i økonomien, samtidig som befolkningen knyttet seg sterkere mot Sør-Skandinavia. Boka gir en oppdatert oversikt over de siste årenes debatter i faget der bruken av stadig mer avanserte naturvitenskapelige metoder – som aDNA-forskningen – bidrar sterkt til diskusjoner om temaer som økonomi, demografisk utvikling og innvandringer. Samtidig viser den at nyere avanserte teknologiske studier med utspring i arkeologien selv gir detaljert innsikt i steinaldermenneskenes dagligliv og mobilitetsmønstre.

Omtale:

Gina Krog (1847–1916) var en av Norges viktigste kvinnesaksforkjempere, og denne boken presenterer hennes historie i sin fulle bredde. Boken går tett på denne myteomspunne og litt mystiske skikkelsen som inntar en så sentral plass i den norske feminismens historie.Gjennom et bredt kildemateriale og kritisk analyse blir det klart at kontrovers og konflikt var en viktig del av Gina Krogs liv og virke, samtidig som hun var en lederskikkelse og pioner innenfor kvinnesaksbevegelsen som vokste frem i 1880-årenes Norge. Hun var for eksempel den første kvinnen – og i lang tid den eneste – som ble begravet på statens bekostning. Det forteller om hennes posisjon og rolle i samfunnet.Biografien om Gina Krog belyser sentrale temaer i tiårene rundt århundreskiftet 1900: forsørgelse, ekteskap, reproduksjon og demografi, sedelighet og prostitusjon, demokratiske rettigheter og stemmerett. Gina Krog engasjerte seg i alle disse spørsmålene. Hennes viktigste bidrag til kvinners frigjøring var likevel opprøret mot samtidens dominerende forståelse av kvinnelighet. Hun ville mest av alt vekke kvinner til selvbevissthet. Kari Melby er historiker og prof. em. ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. I sin forskning har hun undersøkt kjønnsideologi, hvordan kjønn har blitt anvendt strategisk i interessekamp samt den politiske og juridiske reguleringen av kjønn, alt med hovedtyngde på tidlig 1900-tall.

Omtale:

I flere tiår plasserte norske misjonærer barna sine på internatskoler verden over. Mange opplevde savn, omsorgssvikt og overgrep, mens foreldrene fulgte «kallet» og spredte evangeliet blant de «unådde». I 2009 erkjente misjonsorganisasjonene ansvar for omsorgssvikt ved internatskolene. Men da Liv Kristin Steen Brundtland gikk til søksmål mot Misjonssambandet og Frikirken i 2013, ble ansvaret lagt på foreldrene – selv om de hadde handlet i samsvar med organisasjonenes kallsforståelse og retningslinjer. Organisasjonene ble frikjent. Rettssaken er offentlig historie, men innholdet er fortsatt preget av taushet – både i samfunnet og i misjonsmiljøet. I varetekt meg ta er fortellingen om en oppvekst på internat i Taiwan, om savnet etter foreldre, om en «husfar» som skulle være farsfigur, men sviktet – og om en lukket verden der lojalitet overskygget barns behov. Det er også fortellingen om en årelang og opprivende kamp for å bli hørt, og for at misjonærbarnas erfaringer skal bli en sannferdig og anerkjent del av misjonshistorien.

Omtale:

Sommeren 1030 ble vikingkongen Olav Haraldsson drept i slaget på Stiklestad, i et feilslått forsøk på å gjenerobre sitt rike. Blant dem som kjempet på den tapende siden, var Olavs femten år gamle halvbror, Harald Sigurdsson. Hardt skadet flyktet han fra slagmarken. Og fra Norge. Femten år senere vendte han hjem. Med seg hadde han en slavisk fyrstedatter, et lojalt krigerfølge, og så mye rikdom at skipene hans lå skjevt i sjøen under tyngden av sølv. Han hadde reist til yttergrensene av den kjente verden og tilbake. Han hadde tjent bysantinske keisere og keiserinner, sett Konstantinopel og Jerusalem, overlevd kriger og palassrevolusjoner. Og han hadde tilegnet seg uvurderlig innsikt i hvordan verdens mest sofistikerte og brutale maktmaskineri fungerte. Viljen til å sette sine erfaringer ut i livet som nordmennenes konge, ga ham navnet Harald Hardråde. I de neste to tiårene forsøkte han å bygge et stort rike bestående av dagens Norge, Danmark og England. Han lyktes nesten. Tore Skeie forteller Harald Hardrådes historie slik den aldri har blitt fortalt før. Gjennom dypdykk i kilder fra mange land og riker plasseres Haralds livshistorie inn i en bred framstilling av hans verden. Slik blir dette et portrett, ikke bare av en konge, men av en hel tidsalder.

Omtale:

Første verdenskrig (1914–1918) har blitt omtalt som Europas «urkatastrofe», en krig av enestående ødeleggende kraft med langvarige globale konsekvenser. Drapet på erkehertug Franz Ferdinand og hans kone Sofie i Sarajevo rev Europa ut av en relativt fredelig tilværelse og kastet kontinentet inn i en eksistensiell kamp mellom stormaktene på noen få sommeruker. I En kort introduksjon til første verdenskrig gir Eirik Brazier en grundig, men lett tilgjengelig introduksjon til de komplekse og omdiskuterte årsakene til krigen, samtidig som forfatteren viser hvordan krigen raskt spredte seg fra Europa til Midtøsten, Afrika og Asia, og viser hvordan millioner av mennesker i og utenfor Europa ble direkte og indirekte berørt av denne globale konflikten. Boken tar utgangspunkt i nyere forskning for å illustrere hvordan første verdenskrig ble en total krig som krevde total mobilisering av samfunnets menneskelige og materielle ressurser, både i krigførende og nøytrale nasjoner. Brazier viser hvordan dette resulterte i en mer aktiv og inngripende stat, og hvordan ideer om statlig planlegging og omfordeling av ressurser kom til å danne grunnlag for nye ideer om samfunnsorganisering. "En kort introduksjon til første verdenskrig" gir leseren oversikt over en nøkkelbegivenhet i verdenshistorien. Krigens langsiktige innflytelse på politikk, samfunn, og økonomi kan ikke overvurderes. Den var et vendepunkt i vår moderne historie: Å forstå årsakene og virkningene av første verdenskrig er dermed avgjørende for å forstå kompleksiteten i dagens verden.

Omtale:

Sør-Afrikas rasistiske apartheid-regime førte til internasjonal boikott og sanksjoner, både politisk, økonomisk og kulturelt. I 1980-årene ble oljehandel med Sør-Afrika frarådet av FN, og i 1987 vedtok Norge et forbud mot å frakte olje til landet. Men Sør-Afrika manglet aldri olje. Norske redere var blant dem som ved hjelp av kriminelle mellommenn og hemmelige operasjoner, tjente store summer på å smøre maskineriet til det brutale landet. Og oljen som ble solgt til overpris, kom fra et annet skrekkregime, nemlig Iran. Forfatter og journalist Tarjei Leer-Salvesen har gravd i arkivene og intervjuet tidsvitner blant redere, sjøfolk og politiske aktivister. Historien som fortelles, gir et unikt innblikk i en mørk del av norsk skipsfart.I dagens verden, der internasjonale sanksjoner mot blant annet Russland står høyt på agendaen, gir boka innsikt i hvordan systematiske brudd på internasjonale straffetiltak kan foregå – og hvem som tjener penger på det.

Omtale:

«Finnes det i det hele tatt en dyrenes politikk? Har den i så fall en historie? I dag er kanskje de berømte åpningsordene i Jean-Jacques Rousseaus Samfunnspakten (1762) enda mer treffende for dyret enn for mennesket: Dyret er født fritt, men overalt er det i lenker. Men kan vi i det hele tatt fore¬stille oss at det går an å være ‘født fritt’ som massivt genmanipulert individ i tettpakkede norske oppdrettsanlegg?» Design: Marte Meling Enoksen Gisle Selnes (f. 1965) er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen og professor II i spansk ved USN, Campus Bø. Han har ledet forskergruppen for Radikal filosofi og litteratur siden 2014 og i den forbindelse arrangert en rekke internasjonale konferanser om blant annet fanatisme, vold og estetikk, psykoanalysens renessanse, den cubanske revolusjonen, Hegel i dag og dyr i menneskenes tidsalder. Til denne aktiviteten hører også antologien The Aestethics of Violence (SAP, 2020, red. sammen med Hans Jacob Ohldieck). Av andre utgivelser kan følgende nevnes: Det fjerde kontinentet. Essays om America og andre fremmede fenomener (Vigmostad & Bjørke, 2010), Den store sangen. Kapitler av en bok om Bob Dylan (Vidarforlaget, 2016), Forfølgelsen av Julian Assange – eller hvordan kneble en brysom budbringer (Pelikanen, 2022, sammen med Frode Helmich Pedersen) og antologien Den radikale Bob Dylan. Studier i et omskiftelig sangverk (SAP, red. sammen med Bjarne Markussen). Selnes er redaksjonsmedlem i Agora og har vært medredaktør av temanumre om Jorge Luis Borges (2010), Hegel i dag (2021–2022) og Anti-Ødipus (2023). I tillegg har han oversatt to diktsamlinger av César Vallejo fra spansk og en god del litterære og filosofiske tekster fra engelsk, spansk, fransk, portugisisk og italiensk, hvorav Giorgio Agamben er den som i omfang utmerker seg. I løpet av de siste årene har han holdt flere innlegg og foredrag og publisert en rekke tekster om dyrefilosofiske spørsmål, blant annet i Agora, Bøygen, Prosopopeia, Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift, Prosa og Vagant. Han jobber for tiden med en engelskspråklig bok om denne tematikken.

Omtale:

Har du snakket om det sosialdemokratiske Norge etter andre verdenskrig som «ettpartistaten», eller hørt Arbeiderpartiet bli omtalt som «ørnen» blant partiene? Tenker du på Norge på 1800-tallet som et samfunn styrt av en klasse mektige embetsmenn, en såkalt «embetsmannsstat»? Eller mener du at historiefagets viktigste rolle er å rive ned mytene om fortiden, for å komme ned til et dypere og sannere nivå? I så fall er du, enten du vet det eller ei, formet av tekstene til historikeren Jens Arup Seip (1905–1992).Ingen enkeltperson har vært viktigere for historieskrivingen om Norge i det 20. århundre enn Jens Arup Seip. Gjennom over seksti år som faghistoriker bidro Seip med begreper, fortellinger og modeller for å forstå norsk historie – fortellinger som har blitt så viktige at vi i dag tar dem for gitt. Samtidig var Seip en av landets mest profilerte offentlige intellektuelle, og formet bildet av hva en historiker skulle være, i en periode hvor det norske historiefaget gjennomgikk enorme endringer.I dag er både den norske offentligheten, akademikerrollen og historiefaget forandret til det ugjenkjennelige. Hva er da igjen av historien om Norges mest kjente historiker? En biografi om Jens Arup Seip er mye mer enn historien om et enkeltmenneske. Det er historien om vekst og fall for et helt historisk system – og om hvordan vi nordmenn har forstått oss selv og fortiden vår.

Omtale:

En fredag i november 2023 nådde verden en tvilsom milepæl: For første gang ble den globale gjennomsnittstemperaturen målt til å være to grader høyere enn i førindustriell tid. Milepælen ble fulgt av en rekke varmerekorder verden rundt. Mål er satt for å holde temperaturstigningen nede, og vi vet hva som må til for å bremse klimaendringene: Vi må kutte bruken av fossil energi. Likevel sliter vi med å gå fra kunnskap til handling. Hvorfor? I denne boka leter Bård Lahn etter svar. Han viser hvordan dagens klimapolitikk har blitt til og hvordan klimautfordringene kan forstås på ulike måter. Deretter spør han: Hvem bestemmer egentlig over klimaet? Hva kan vi lære av klimapolitikken så langt? Og hva må vi gjøre for å sikre kloden og kommende generasjoner en trygg framtid? Bård Lahn (f. 1983) er forsker og forfatter. Han jobber som førsteamanuensis ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo, og er også tilknyttet CICERO Senter for klimaforskning. Tidligere har han jobbet for Norges Naturvernforbund og Klima- og miljødepartementet og vært leder av Natur og Ungdom. Han har utgitt boka Klimaspillet (2013) på Flamme forlag.

Omtale:

Her kjem oppfølgjaren til Harastølen-boka! Noreg var blant dei landa som lobotomerte flest menneske, unge som vaksne. Kvifor vart det sagt at metoden «passa spesielt godt på kvinner», og kvifor held legane fram med å lobotomera i fleire tiår etter at medisin var kome på marknaden? Mannen bak metoden fekk Nobelprisen i medisin. Ingen snakka om dei titusenvis av menneska som døydde eller fekk liva sine øydelagde etter inngrepet. Under arbeidet med boka om Harastølen oppdaga Oddrun Midtbø ein slektning som skulle gøymast og gløymast. Var grandtante, Juliane Marie, som var innlagt som «sinnssjuk» i over 60 år, blant dei lobotomerte kvinnene? Kampen for innsyn i pasientjournalen hennar er den raude tråden i denne sterke forteljinga. Midtbø tek vekk sløret frå eit av dei mørkaste kapitla i behandlinga av personar som var psykisk sjuke, eller som ikkje passa inn i dei tronge rammene i samfunnet på den tida. Du møter lobotomistane, og dei som nekta å utføra det media hausa opp som «mirakelkur», men som mange pasientar opplevde som rein tortur. I boka blir du kjent med lobotomerte som fortel om kva dei opplevde, og nokre av dei som heltemodig kjempa for rettferd for dei lobotomerte.

Omtale:

Her fortelles historien om Richard With (1846–1930), pioneren bak Hurtigruten og initiativtakeren til det første hurtigruteselskapet, Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS). Fra sin spede begynnelse, da Richard With reiste fra handelssted til handelssted i Lofoten og Vesterålen og fikk tegnet aksjer, til stiftelsen av VDS, utviklet Hurtigruten seg til å bli Norges viktigste samferdselsprosjekt. Hurtigruten var i lang tid den eneste faste frakt- og passasjerruten som bandt landet sammen. Det er umulig å forestille seg hvordan Distrikts-Norge hadde sett ut i dag uten Hurtigruten.Da Tromsø-gutten Richard With reiste ut i verden, glemte han aldri hvor hans hjerte lå. Kysten og eventyrlandet i nord ble hans holdepunkt enten det var i riggen under heftig seilas over Atlanteren, over kompasset i nattemørke over Folda, i direktørstolen på rederikontoret eller på Stortingets talerstol. Med sterk tro på egne krefter, en velutviklet sans for å gripe sjansen når den viste seg, og mot til å gå foran, ble han visjonæren og grunderen som startet virksomheter der andre ikke så muligheter og reiste dit andre ikke turte.

Omtale:

Anna i Markvatnet (1883–1969) vokste opp på et samisk småbruk i Hamarøy. Da hun var lita snakket alle rundt henne samisk, men da hun døde gjorde ingen det – etter et langt liv under fornorskning og utradering av samisk språk og kultur. Anna opplevde også den industrielle revolusjonen slå inn over landsdelen. En havneby skjøt opp av fjæra i Narvik. Båtene fikk motor. Annas onkel ble gruvearbeider i Sulis, og hun sjøl var en periode kokk ved verdens nordligste sementfabrikk, i Tysfjord. Da Anna arbeidet som tjenestejente, ble hun nær venn av den verdenskjente forfatteren Knut Hamsun, en tidligere ukjent del av historien. Da Hamsun senere hyllet Hitler, reddet Anna mennesker på flukt fra nettopp nazistene, med eget liv som innsats. Hun var flyktningelos og krigshelt, men hun mottok aldri noen heder mens hun levde. Tvert imot, flyktningelosene ble beskyldt for landssvik. De siste tiårene bodde Anna Pedersen Markvatnet alene i ødemarka, på barndomsgården i Markvatnet. Hun ble funnet omkommet i et vann etter et forferdelig uvær, 86 år gammel. Billy Jacobsen (f. 1954) er journalist og forfatter. Han har bakgrunn fra blant annet pressen og NRK, og er leder av Filosofilandskap Lofoten AS.

Omtale:

Teknologiens makt er en opplysende og tankevekkende bok for alle som vil forstå hvordan KI-teknologien med sine algoritmer endrer livene våre – og hvordan vi kan ta tilbake styringen. Algoritmene er overalt – de kan avgjøre om du får lån i banken, hvordan legen stiller en diagnose, og hvilke stemmer som slipper til i den offentlige debatten. De gjør hverdagen enklere, men former samtidig hvem vi er som mennesker, hvordan vi bygger samfunn og hvordan vi behandler planeten vi lever på. Denne boken viser hvordan KI-teknologi ikke bare løser oppgaver for oss, men også endrer selve blikket vi ser verden med. Når alt i verden sees i lys av effektivitet og nytte, står vi også i fare for å redusere både mennesker og natur til ressurser som kun er til for å utnyttes. Spørsmålet er: Vil vi ha et samfunn som bare er effektivt, eller ønsker vi et samfunn som også er rettferdig og basert på tillit og bærekraft? Med et smittende engasjement presenterer forfatteren filosofien bak teknologien, og gjør den enkel og konkret. Med eksempler fra hverdags- og arbeidsliv viser hun hvordan vi kan avsløre hvordan KI-teknologien – og menneskene bak den – utøver makt over det som dypest sett er viktig for oss. Hun viser også hvordan teknologien kan brukes til å styrke fellesskap, mening og utsiktene til en bærekraftig fremtid.

Omtale:

Maktkamp mellom en tyrannisk dansk konge, norske bønder og katolske prester i en tid der man ennå trodde på mirakler: I Erik Valkendorfs reise tar Mona Ringvej med oss inn i den dramatiske tiden før reformasjonen endret nordmennenes verden totalt. Året er 1510. Danske Erik Valkendorf legger til kai i Nidaros, utsendt som erkebiskop av danskekongen for å få skikk på egenrådige nordmenn. Men Valkendorf blir raskt bergtatt av Nidaros domkirke og det religiøse livet der. Da han legger ut på en strabasiøs reise helt til Vardø, blir han også bergtatt av Norge. Med utgangspunkt i den ukjente, men viktige Erik Valkendorfs reiser, utforsker historiker Mona Ringvej politisk maktkamp, religiøs mystikk og mirakeltro i tiden før reformasjonen kom til Norge. En medrivende og fengslende historie om en viktig, men ukjent epoke i norsk historie.

Omtale:

«Om to dager, skal vi ta ut søpla, og søplas navn er Kamala Harris», sa visepresidentkandidat J. D. Vance dagen før presidentvalget i 2024. Slik språkbruk er ikke lenger unntaket, men heller regelen for amerikansk politisk samtale – særlig på høyresiden. Nicole Wallace, tidligere kommunikasjonssjef for George W. Bush, sa at dette under alle normale omstendigheter burde være slutten for Trump-kampanjen. Det var det ikke.Finnes det i det hele tatt normale omstendigheter lenger? Trump og MAGA-bevegelsen har endret partiet på grunnleggende måter. Har de også endret USA?Denne boken tar pulsen på USA under det andre Trump-regimet. I fire lettleste kapitler tar Hilde Eliassen Restad for seg 1) USAs demokratiske tilbakegang, 2) hva som har skjedd med det republikanske partiet, 3) hva det demokratiske partiet kan gjøre, og 4) hva alt dette betyr for USAs rolle som «lederen av den frie verden». Hvordan skal Norge forholde seg til at vår fremste alliert er styrt av et høyreradikalt regime?

Omtale:

Integreringen som ikke gikk seg til handler om det mange ser, men få tør å snakke høyt om; kulturkollisjoner i skolehverdagen og på arbeidsplasser, rådgivere i voksenopplæringen som møter deltakere med holdninger som kolliderer med grunnleggende menneskerettigheter, og unge som slites mellom ulke kulturelle verdisett. Skal vi åpne opp for halalmat og bønnerom i skolen? Kan vi akseptere at jenter ikke får delta i svømmeundervisning eller at de ikke får bli med på skoleturer? Boken peker på en rekke integreringsutfordringer, men staker også ut en kurs videre. Forfatteren viser hvordan skolen kan styrkes som verdibærer, hvordan barnevernet bør rustes opp for å konfrontere kulturrelativisme, og hvordan politisk unnfallenhet må byttes ut med tydelighet. Forfatteren presenterer også internasjonale forskningsfunn, hovedsakelig skandinaviske, som bekrefter at det finnes tiltak for en effektiv integrering - hvis vi bare våger å bruke dem.

Omtale:

Hva er det som koker over og som må ut, i meg og i hundrevis av unge samer? (…) La meg prøve å skrive meg gjennom det. La meg fortelle dere om hvordan arven fra fornorskingspolitikken definerer livene våre. Hvordan fornedrelsen og tapet definerte våre familiers historier, og med det vår historie. Aslak Heika Hætta Bjørn tilhørte kjernen av de unge aktivistene som i protest mot vindkraftutbygginga på Fosen vinteren 2023, tok seg inn i Energidepartementet og vrengte koftene i protest. Å vrenge kofta er et samisk symbol for å vise politisk uenighet og avsky, og opprøret som vokste fram, handlet om mer enn vindturbiner. Det var en kulminasjon av sinne og kampånd mot naturraseringer og fornorskingspolitikken Norge har ført mot samene, og som har endret liv, familier og samfunn. Med utgangspunkt i sitt eget, sine foreldres og sine besteforeldres liv, skriver Bjørn om den samiske identiteten som ble forsøkt visket ut – og om kampen for en samisk fremtid. Aslak Heika Hætta Bjørn (f. 1992) er en samisk skribent, aktivist og musiker. Han jobber som rådgiver for Rødt på Stortinget og er innvalgt på Sametinget for Norske Samers Riksforbund (NSR).

Omtale:

Idretten fremstiller seg som en arena for fred, forsoning og fair play. Sannheten er langt mørkere. Bak glansbildet skjuler det seg maktspill, skitne penger, kriminalitet og stormaktspolitikk. Autoritære regimer bruker idrett som politisk verktøy, maktpersoner bruker den til egen vinning. Vi møter FIFA-president Infantino, Russlands president Putin, den saudiske kronprinsen og Anders Besseberg. Det farlige spillet viser hvordan politikk og maktspill ødelegger idretten. Andreas Selliaas er journalist, statsviter og tidligere forsker ved NUPI.

Omtale:

I over 50 år har Åge Aleksandersen skrevet sanger som samler folk, løfter fester, tørker tårer og har blitt en del av norsk kulturarv. Men han har aldri tidligere åpnet opp om hva sangtekstene betyr for ham. Nå forteller Åge historien bak sangene som er viktigst for ham – og om livet som formet dem. For hva handler egentlig «Fire pils og en pizza» om? Historiene er fortalt til forfatter og musiker Levi Henriksen, og gir et personlig innblikk i tilblivelsen av låtene, musikken og tekstene, men også i et liv preget av både motstand og gjennombrudd. Her er lys og varme – og lørdagskvelder med bunnløs angst. Resultatet er en nær, ærlig og humoristisk samtale om en brutal oppvekst i arbeiderklasse-Norge, et rikt liv på veien, og å leve tett med kunsten.

Omtale:

Torild Skard har levd et bemerkelsesverdig liv som pioner for kvinner og barns rettigheter både nasjonalt og internasjonalt. Torild vokste opp med en dyp forståelse for politikk og samfunnsendringer, delvis formet av tiden hun tilbrakte sammen med morfaren, men også hennes mormor Karen Grude Koht. Da andre verdenskrig kom til Norge i 1940, var hennes morfar, Halvdan Koht, landets utenriksminister og en sterk forkjemper for nøytralitet. Mormoren var en lidenskapelig kvinnesakskvinne og lærte Torild at det ikke var kvinner det var noe galt med, men systemet som begrenset deres muligheter og drømmer. Denne innsikten ble et fundament for Torilds egen forståelse av verden.Gjennom sitt virke har Torild fylt roller som få kvinner før henne våget å ta. Hun var Norges første kvinnelige lagtingspresident, og den første kvinnen til å lede UNICEF internasjonalt. Med en karriere som spenner fra Stortinget til FN, har hun kjempet for likestilling og rettferdighet i alle deler av verden. Hvordan klarte hun dette? Hva kan vi lære av hennes erfaringer?Denne boka gir et unikt innblikk i Torild Skards liv - fra barndommens innholdsrike liv til hennes kamp for rettferdighet og fred på den globale scenen. Det er en fortelling om motstand, gjennombrudd og en urokkelig tro på at et mer likestilt samfunn gagner oss alle.

Omtale:

Eit muntert-vitskapleg studium av Donald Duck og bøkene hans. Donald Duck er ein del av norsk og internasjonal kulturhistorie. Mange nordmenn har lært seg å lese i selskap med historiene frå Andeby. Det gjeld også forfattaren av denne boka. Alf Kjetil Walgermo, kjent som forfattar, journalist og litteraturkritikar, har skrive ei morosam og analytisk kjærleikserklæring til den hissige, vesle fyren i matrosdrakt. Boka er også ei litteraturhistorie sett med andeblikk. Donald Duck og venene hans har sett eit formidabelt avtrykk i kulturen vår, i språket, tenkemåten og samfunnsdebatten. Verdslitteraturen har sett eit like formidabelt avtrykk i Andeby. Walgermo tek oss med på ein fornøyeleg og kunnskapsrik rundtur i Andebys litterære verd. Boka gir deg nye inngangar til Homer, Dante og Shakespeare, og du kan kose deg med alt frå Duckens til Duckensteins monster. Vi får òg innsikt i Donalds strategiar som forfattar og følgjer han både i jakta på ein bestseljar og i den litterære feiden med fetter Anton. Litteratur i Andeby er ei gransking av vårt kollektive minne, eit nybrottsarbeid og eit varmt forsvar for leseglede.

Omtale:

Hva er det vi ser når vi ser på ski på tv? Hva vil vi ikke se? Morgenbladets kulturredaktør Bernhard Ellefsen leverer en skarp og sørgmodig kulturkritikk, og en kjærlighetserklæring til en langsomt døende tv-idrett.Siden Fridtjof Nansen gikk på ski over Grønland, har skisporten gitt næring til norsk selvforståelse. I langrennsløypa er vi best i verden. Men noe har skjedd med nasjonalsporten. Skiløperne er blitt profiler i en ny oppmerksomhetsøkonomi, kroppene deres er salgsvarer i sosiale medier, snøkanoner og smørebusser tar naturens plass rundt en stadig smalere stripe med snø.Bernhard Ellefsen har sett langrenn på tv siden han var liten. Han skriver om hva som forsvinner når det nasjonale leirbålet slukner. Og om hvorfor ski på tv fremdeles kan være ganske fantastisk. En underholdende og presis samtidsanalyse, og en varm hyllest til nasjonalsporten.

Omtale:

Hvordan kunne et moderne samfunn gi plass til et av historiens mest brutale regimer? Og hvorfor fortsetter Hitler, nazismen og Holocaust å kaste skygger over vår egen tid?I Det tredje riket gir historiker Anders G. Kjøstvedt en grundig og bredt anlagt framstilling av nazismens framvekst, maktutøvelse og fall. Med utgangspunkt i ny forskning viser han hvordan regimet ikke bare bygget på terror og vold, men også på aktiv deltakelse, entusiasme og tilslutning fra store delerav den tyske befolkningen.Kjøstvedt tar oss med gjennom hele det skjebnesvangre forløpet: fra årene etter første verdenskrig, via Hitlers veitil makten, den nazistiske hverdagen, raseideologi, kultur og rustningspolitikk, til krig, Holocaust og til slutt kollaps. Boka avslutter med hvordan ettertiden har brukt og misbrukt nazismen som fortolkningsramme – fra minnekultur og populærkultur til politiske sammenligninger i vår samtid.Det tredje riket kombinerer tilgjengelig fortelling med faglig tyngde, og gir et nytt blikk på spørsmålene som aldri slutter å være aktuelle: Hvordan kom Hitler til makten? Hva slags regime var Nazi-Tyskland? Kunne Hitler ha vunnet krigen? Hvordan utviklet nazistenes forfølgelse av jødene seg til et folkemord?

Omtale:

Kvifor deltok norske politifolk i Holocaust? Kvifor var 40 % av dei medlemmar av nazipartiet Nasjonal Samling ved krigsslutt? Kor stor motstand mot den tyske okkupasjonsmakta var det i politiet? Og korleis var det eigentleg å arbeida i eit norsk politi under eit press utan sidestykke korkje før eller etter? Desse spørsmåla er blant dei som blir undersøkte i Ei forbanna plikt: norsk politi 1940–1945. Boka gjev innblikk i ei tid der kvar og ein i politiet sto overfor store fysiske, faglege og moralske utfordringar. Korleis dei svarte på desse utfordringane skulle ha store konsekvensar både for dei sjølv og andre.

Omtale:

Hva har folkehelse, telefonregninger og en gul Nesquik-boks i en fotobok å gjøre?Dette er historien om hvordan fotografi har endret Norge. Endringene har skjedd både gradvis og i brå kast. Med fotografi ble telleskritt og telefonregninger registrert, kroppen våre gjennomlyst og med engangskameraet ble hverdagen fanget på film. Noen fotografier har formet vårt nasjonale selvbilde. Andre har hatt direkte innvirkning på samfunn, arbeidsliv og industriutvikling. Mer enn en bok om hva fotografier viser, er dette en bok om hva fotografi gjør.Etter 1945 har fotografi gått fra å være noe eksklusivt til å bli en selvsagt del av så å si alt vi gjør, og det er vanskelig å forestille seg en hverdag uten. Når tannkremtuben er tom, knipser vi et bilde og sender til den som er i butikken. For åtti år siden hadde en slik fotografisk handleliste vært utenkelig. Fotografier er nå blitt så vanlige og selvsagte at vi knapt legger merke til dem, ei heller i hvilken grad de former livet vårt. De er blitt usynlig til stede.

Omtale:

I perioden 1980–2025 fikk norsk arkitektur sitt internasjonale gjennombrudd. Sverre Fehn, Niels Torp og Snøhetta slo igjennom, og omverdenen oppdaget at det fantes en bred underskog av dyktige norske arkitekter. Rasteplasser og utkikksplattformer oppført av Statens vegvesen fikk mye internasjonal oppmerksomhet. Operabygget, Deichman Bjørvika og Nasjonalmuseet representerte et nytt nivå for kulturbygg i hovedstaden. St. Olav domkirke i Trondheim viste hvordan impulser fra oldkirken kan være relevante i vår tid. Den nye hovedflyplassen på Gardermoen, Kunstsilo i Kristiansand og fornyelsen av byrommene i Bergen var også viktige hendelser. Denne boken er del av en serie om norsk arkitekturs utvikling fra 1750 til 2025.

Omtale:

Fascismen er ikke lenger bare et tema for historiebøkene, men har blitt en dagsaktuell politisk utfordring. Hva kan vi gjøre for å stå opp mot de kreftene som tidligere har kastet verden ut i krig og folkemord, og som nå igjen er på frammarsj?Forfatter Jonas Bals viser både hva fascismen var, men også hva den er, med eksempler fra Ukraina og Russland, Palestina og Israel, og ikke minst Donald Trumps USA. I Norge har vi ikke store rasistiske bevegelser eller partier, men også her har vi opplevd terroraksjoner rettet mot unge sosialdemokrater, muslimer og skeive. Og ideer som før hørte til på ytterste høyre fløy, omfavnes nå av stadig flere.For å snu denne utviklingen må vi kjenne fascismens historie. Vi må organisere oss og bygge allianser, for antifascisme er fellesskap. I denne boka finner du inspirasjon til å engasjere deg i kampen for demokrati og menneskerettigheter, mot fascisme og folkemord. Vi har alle et ansvar for å handle – og for å handle i tide.

Omtale:

Norgeshistorie slik du aldri før har lest den! Vår norske mathistorie er fortellingen om maten som har formet oss - og nasjonen. Den handler om overflod og nød, om kreativitet og til dels nokså ekstrem ressursutnyttelse. Andreas Viestad tar oss med på en reise gjennom tiden, fra den første rakfisken for 10 000 år siden, til Grandiosaens debut i 1980. På velskrevet og inspirerende vis løfter han frem våre unike smaker, retter og tradisjoner - både dem som er i ferd med å forsvinne, og dem vi fremdeles holder kjær. Boka inneholder et utvalg av Viestads beste oppskrifter, slik at vi sammen kan bevare og holde Vår norske mathistorie i live.

Omtale:

Mot slutten av 1700-tallet begynte noen få mennesker å praktisere en helt ny skikk her til lands: De tok med seg planter inn for å dyrke dem i vinduskarmen. I løpet av få tiår spredde den merkelige praksisen seg fra overklassen utover i befolkningen. Hundre år senere var potteplanter så vanlige over hele Norge at de ble regnet som tegn på et godt hjem. Hvordan hadde det seg at potteplantene så raskt klarte å erobre norske stuer? Potteplantene vi kjenner i dag, er i stor grad et barn av kolonialiseringen: Vakre og eksotiske vekster ble hentet til Europa og Norge for å gis et nytt liv innendørs. De fremmede plantene stilte også krav til oppvarming, næring, rikelig med lys fra vinduene. Samtidig signaliserte frodige og velstelte planter i vinduskarmen et renslig og velordnet husstell. Slik forteller stueplantene om endringer i ideologi, kultur, arkitektur, økonomi og hverdagsliv. Liv Emma Thorsen setter potteplantene i sentrum, og bruker de vakre plantene til å fortelle en ny, fascinerende og annerledes historie om det moderne Norge.

Omtale:

Hvordan påvirket stormaktenes spill Finlands skjebne gjennom det turbulente 1900-tallet? I Finland – vår utsatte nabo forteller Morten Jentoft om landets vei fra borgerkrig i 1918, gjennom to kriger frem til balansegangen mellom stormaktene etter 1945. Et viktig tema er forholdet mellom Norge og Finland – fra frykt og mistenksomhet i mellomkrigstiden til betydelig støtte under vinterkrigen og det dramatiske bruddet i 1941. Med grundig research gjennom mange tiår og et nyansert blikk belyser Jentoft Finlands strategiske valg i en tid preget av usikkerhet og press fra omverdenen. Vi følger nordmenn som kjemper i vinterkrigen, og det politiske og diplomatiske spillet når Norge og Finland er på hver sin side under andre verdenskrig. Resultatet er en informativ og innsiktsfull bok som gir et nytt perspektiv på en sentral, men ofte underkommunisert del av nordisk historie.

Omtale:

Da hun var 21 år gammel, ble Wanda Heger og hennes familie sivilinternert i Tyskland. Der havnet de på et slott ikke langt unna konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. På eget initiativ, uten annen motivering enn et diffust ønske om å hjelpe, og uten å ha noen klar forestilling om hva en konsentrasjonsleir var, utrustet Wanda seg med noen norgesglass kokte poteter og gikk opp til leirporten, banket på og ba om å få gi dem til fangene. Denne i og for seg uhørte handlingen skulle utgjøre startpunktet for en lang og dramatisk hendelsesrekke som kuliminerte i en av den annen verdenskrigs mest fascinerende aksjoner: De hvite bussene, som reddet over 15 000 fanger i krigens sluttfase. Den involverer også en svært spesiell, og i utgangspunktet utenkelig, kjærlighetshistorie. Fortellingen har historiske, politiske og mellommenneskelige aspekter som strekker seg direkte inn i den nazistiske toppledelsen, den norske, svenske og danske regjering, det internasjonale Røde kors og en lang rekke enkeltaktører på internasjonalt nivå. For Wanda og Bjørn Heger (forfatterens foreldre) og de sivilinternerte i Berlin var det likevel kontakten på grunnplanet, det vil si det illegale og svært farlige samarbeidet med fangene, som sto i sentrum. «Wanda» forteller historien om De hvite bussene, men setter også Wandas eget liv i et større perspektiv med det underliggende spørsmål: «hva styrer de valg vi tar, selv når det ikke foreligger ytre press eller stimulans til å gjøre det rette?» Denne historien synliggjør et kvinneliv fra det tyvende århundre som på mange måter fortjener oppmerksomhet, ikke minst i en tid der kvinnelige rollefigurer er viktige.

Omtale:

Hvordan er det å vite at du bare har kort tid igjen å leve? I det ene øyeblikket kan jeg snakke rolig og avklart om det. I det neste gråter jeg. Det er noe med å vite at jeg snart skal forlate livet. Jeg fylte nylig 58 år – jeg når ikke engang pensjonsalder. Dette er en av mange samtaler med mennesker som vet at livet snarter slutt. I ett år har Kjartan Brügger Bjånesøy vært tett på døende,pårørende og de som har som jobb å være der når døden nærmer seg. Alt begynte med en telefon om at han måtte komme hjem til sin egen far. Den siste vakten er en varm bok full av kjærlighet og humor om det dypeste alvor.

Omtale:

Bestefaren hennes flyktet fra Palestina i 1948. Foreldrene hennes flyktet videre. Selv er Rima Iraki født i Øst-Berlin, som tredje generasjon på flukt.De sa alltid at de skulle hjem igjen til Palestina. De skulle bare være borte i noen uker, til det ble trygt. Flukten, alle de nye landene - alt var midlertidig. Over et halvt århundre senere virker det mindre sannsynlig enn noen gang at Rima Irakis familie skal kunne vende hjem.Som programleder i Dagsrevyen og Urix rapporterte Iraki i mange år om krig, konflikt og flyktningstrømmer. Nå forteller hun for første gang sin egen sterke familiehistorie. Denne velskrevne fortellingen viser krigens konsekvenser gjennom tre generasjoner, og tar oss tett på storpolitikkens menneskelige omkostninger. Den handler om oppbrudd, om stadig å måtte slå nye røtter, og om håp, motstandskraft og identitet.

Omtale:

Alle mennesker har vært barn. I målt tid utgjør barndommen omkring en fjerdedel av livet. I opplevd tid er barndommen fort halve livet. Og når man tenker over hvor avgjørende barndommen er for hvem man blir, fremstår den som livets kanskje viktigste fase. Likevel har barn en forbausende liten plass i teoriene til historiens største tenkere. Små mennesker har gjennomgående ikke blitt oppfattet som relevante for store spørsmål. Selv i dag, etter tiår med forsøk på å åpne filosofien for nye perspektiver, tar mange filosofer fortsatt bare utgangspunkt i én type menneske: det voksne mennesket. Tiden er inne for en filosofi på høyde med barn. Med nysgjerrighet og ydmykhet utforsker Sigurd Hverven hva barn er, hvordan det er å være barn – og hva filosofien kan lære av å rette blikket mot barndommen. Gjennom levende eksempler og aktuelle problemstillinger, tar Hverven barna på alvor og gjør filosofien både tilgjengelig og lekende. Boka passer for alle som har barn, som jobber med barn – og alle som har vært barn.

Omtale:

Da Jon Michelet døde i 2018, ble Marte Michelet oppfordret fra flere hold: Du må skrive om faren din! For Marte vekket det bare motvilje. En bok om pappa? Nei takk. Helt til hun en sommer får det for seg at hun skal laive ham. Hun har et hotellrom for natten, på konto står et lite stipend, og noen løse ferieuker ligger foran henne. Så hun sier som kristenfolket: What Would Jon Michelet Do? I Det har skjedd verre ting i utlandet skriver Marte Michelet gnistrende og personlig om å vokse opp langs partilinja, om fordeler og ulemper ved Theatercafeen, om å tilhøre de suspekte utlendingene i Lusaka, om farskapets oppturer og nederlag og om å lære seg å gå som en mann.

Omtale:

Dette er historien om Snartemosverdet – et av Norges flotteste gravfunn. Sverdet ble funnet i en germansk høvdinggrav i 1933. Det var dekorert med norrøne guder og monstre, og i graven fant man også et vevet bånd, kanskje bandolæret, med hakekors. Det ble lagt merke til utover Norges grenser – ikke minst i Tyskland. Kort tid etter den tyske invasjonen i 1940 troppet en av de fremste nazi-arkeologene, SS-offiseren Herbert Jankuhn, opp i Oldsaksamlingen. Han informerte om at norsk arkeologi nå stod under SS’ beskyttelse. Det ble snart klart hva «beskyttelsen» innebar. Kirke- og undervisningsdepartementet ønsket utlevert en gjenstand «for et bestemt formål». Nemlig SS-fører Heinrich Himmlers forestående Norgesbesøk. Det ble starten på en fem år lang kamp om Snartemosverdet og Norges kulturarv. På den ene siden stod norske og tyske nazister. De ville utnytte fortiden og bruke den som propaganda. På den andre siden en gruppe usannsynlige helter: Norske arkeologer og akademikere som hadde vært snarrådige og gjemt sverdet og andre skatter på et hemmelig sted langt fra Oslo, og som var villige til å risikere livet for å beskytte fortiden mot misbruk.

Omtale:

Da Cathrine Frost fødte sønnen sin, døde hun. Neida! Hun døde ikke, hun har jo ikke sluttet å snakke om det siden. Men den gamle Cathrine kom ikke tilbake.Å finne ut hva som egentlig skjedde med henne da hun ble mor, ble Cathrines nye mål i livet. Hvorfor har ikke fødselen en større, mer opphøyd, plass i kulturen vår? Hvorfor har filosofene tenkt betraktelig mer på døden enn det at vi alle er blitt født?! Og kan man være en av gutta og samtidig føde barn?Lykke til, osv. er en morsom, brutalt ærlig historie om livets begynnelse. En fortelling om fødsel, folkehelse og foreldreskap.Likte du teatersuksessen «Lykke til, Cathrine Frost», kommer du til å elske denne boka - født av en eksistensiell krise. Den er perfekt lektyre for alle som er blitt født, skal føde eller er i ammetåka - som bør skifte navn, siden nyere hjerneforskning viser at denne tilstanden faktisk handler om å perfeksjonere hjernen din.

Omtale:

Da Jens Stoltenberg tiltrådte som generalsekretær i Nato i 2014, var verden allerede i endring. Det som fulgte, ble et tiår preget av krig, diplomatiske kriser og beslutninger som formet vår felles sikkerhet. Boken tar leseren med bak lukkede dører og gir en sjelden innsikt i hvordan verdens mektigste militærallianse håndterer kriser. Stoltenberg beskriver arbeidet med å holde Nato samlet, og tar for seg sentrale temaer som krigen i Ukraina, Natos tilbaketrekning fra Afghanistan, forholdet til Russland og Kina - og samarbeidet med statsledere som Angela Merkel, Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj. Dette er ikke en bok om splittelse. Det er en fortelling om fellesskap, om vennskap - og om hvorfor Nato fortsatt betyr noe. Gjennom refleksjoner om uenighet og dilemmaer viser Stoltenberg hvorfor nettopp åpenhet er avgjørende for å bevare samholdet - og møte morgendagens utfordringer. På min vakt gir et enestående innblikk i diplomatiets kunst og de tøffe valgene som må tas når verdensfreden står på spill.

Omtale:

Da Hamas angrep 7. oktober var Israel allerede et splittet samfunn, et svekket land preget av sterke interne motsetninger og rasende demonstrasjoner mot en regjering som splitter befolkningen. I tiden etter angrepet, og i takt med antall drepte på Gaza, har motsetningene og den indre uroen vokst. Ingen israelere er upåvirket av denne stormen. Hvordan har det Israel mange beundret for 40-50 år siden blitt til den kontroversielle staten vi ser i dag? I denne viktige og kunnskapsrike boka forklarer Sidsel Wold bakgrunnen for de dype skillelinjene. Hun møter religiøse og sekulære israelere, bosettere, gisselfamilier og politikere - innbyggere som drømmer om en helt ulik fremtid for landet - og stiller spørsmålet om Israel vil overleve den dype splittelsen innad. For den største trusselen kommer ikke utenfra. Den kommer fra motsetningene i den israelske befolkningen selv.

Omtale:

Bildet som våpen. Karikaturer i politikkens og religionens tjeneste tar for første gang på norsk for seg karikaturens historie fra antikken og frem til i dag. Hovedvekten er lagt på politiske og religiøse karikaturer som har provosert gjennom århundrene. Flere hittil ukjente karikaturtegnere har fått sin fortjente plass i boken. Norske karikaturtegnere er behandlet i to egne kapitler.Jyllands-Postens publisering av Muhammed-karikaturer i 2005 og attentatet mot satirebladet Charlie Hebdo i 2015 forandret grensene for hva som er mulig å harselere med i mediene. Ytringsfriheten er under press. Karikaturtegnernes rom for å utøve maktkritikk er betydelig snevret inn. Medier over hele verden sier opp sine tegnere eller pålegger dem sensur. Karikaturtegnere har de siste tiårene blitt saksøkt, fengslet og torturert på grunn av sin virksomhet. Muhammed-karikaturstriden har aktualisert behovet for mer kunnskap både om karikaturens historie og bakgrunnen for karikaturstriden.Boken setter den aktuelle, kritiske situasjonen for karikaturen inn i en historisk sammenheng som avslører at harselering med muslimer, jøder, minoriteter, urfolk, kvinner, politikere, kongehus eller religiøse overhoder har pågått i århundrer.

Omtale:

24. februar 2022 går Vladimir Putin til full krig mot nabolandet Ukraina. Samtidig som Russland isolerer seg og mange vestlige medier kaller hjem sine korrespondenter, vender Åsne Seierstad tilbake til landet der hun studerte og senere skrev sin første artikkel. Gjennom nærmere tre år foretar hun flere reiser i det enorme landet. Hun tar med leseren ut på landsbygda i Sibir, hvor Putin rekrutterer sine soldater, og til storbyene, der folk gjør hva de kan for at krigen ikke skal påvirke hverdagen. På reisene møter hun både dem som støtter regimet, de likegyldige og de som kjemper imot. Hun flytter inn hos en bondekone, bevitner et mislykket mytteri og blir kjent med regimets forfulgte og trakasserte – de «utenlandske agentene». Med sitt unike blikk og evne til å få den jevne russer i tale, byr en av Norges mest leste og kritikerroste sakprosaforfattere, som snakker flytende russisk, på et dypdykk i et land mange mener noe om, men få kjenner under overflaten. Til sammen danner menneskene hun møter et fascinerende bilde av Putins Russland, i en tid da det er viktigere enn noen gang å forstå vår store nabo i øst.

Omtale:

4. februar 2006 blei Norges ambassade i Syria brent ned av rasande demonstrantar. To dagar seinare skaut norske soldatar mot ei truande folkemengd i Afghanistan. Demonstrantane hevda at dei protesterte mot karikaturar av profeten Muhammed. Men er det sant at uroa skyldtest såra religiøse kjensler utløyst av nokre teikningar i eit land langt borte? I boka Dei fordømte karikaturane viser Odd Isungset korleis religiøse og politiske makthavarar i Egypt, Syria, Iran og Qatar brukte karikaturstriden for å sikre eiga makt. I ei dramatisk dag for dag-forteljing skildrar han korleis aktørane handla, og resultatet er oppsiktsvekkande. Forfattaren har fått tilgang til fortruleg kommunikasjon mellom Utanriksdepartementet og dei norske ambassadane da krisa råka, og nyttar dokumentasjon som ikkje tidlegare har vore kjent. Den angrande danske imamen Ahmed Akkari fortel om reiser til Midtausten med teikningar som aldri hadde vore publisert i Danmark, og om hemmelege møte med Hamas og Hizbollah. 20 år etter at teikningane først ble publisert, får vi ei ny forståing av saka og av kven som har ansvaret for at situasjonen spant ut av kontroll. Vi får også ny innsikt i kor hardt pressa utanriksminister Jonas Gahr Støre og Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk var under striden.

Omtale:

5. januar 2014 falt forfatteren Tore Rem om mens han spilte fotball. Han ble reddet av kamerater, men det skulle vise seg at han led av en sjelden sykdom, en sykdom som angriper hjertet og forårsaker livstruende hjerterytmeforstyrrelser. Brått var Rem blitt en borger av de sykes rike. I årene som har gått, har Tore Rem måtte lære seg å leve med uvisshet, blitt utsatt for et tøft behandlingsregime og fått kjenne på utallige av medisinenes bivirkninger. Ikke minst har han fått merke kortisonens effekter, inklusive at kroppen, og ikke minst ansiktet, ble forvandlet. Flere ganger har han kommet døden nær. Dette er en sykdomshistorie, fortellingen om hva som skjedde. Gjennom å finne fram til en ny, personlig og litterær stemme, kommer den prisbelønte biografen uvanlig tett på erfaringen av å være syk. Samtidig består Tidligere frisk mann av en serie refleksjoner omkring hva sykdom gjør med deg, om hvordan den kan gi et skjerpet blikk på tilværelsen, en ny bevissthet om hva det betyr å være i livet, og om hvordan sykdommen er noe vi nødvendigvis deler med dem rundt oss. Det handler om tillit, ensomhet og fellesskap, smerte og nær-døden-opplevelser, om møter med systemet og det medisinske språket, om sårbarhet og vår grunnleggende menneskelige skjørhet. Underveis får leseren innsyn i fascinerende sider ved medisinhistorien, og Rem viser hvordan litteratur og lesning kan være ressurser i møte med kritisk sykdom. Tidligere frisk mann er blitt en ualminnelig sterk fortelling om tilværelsen sett fra den sykes perspektiv.

Omtale:

Som 19-åring lukket Birgit Skarstein øynene før en rutineoperasjon – og våknet opp uten å kunne bevege beina .I denne selvbiografien åpner Birgit opp om oppveksten i Levanger, sykehustabben som lammet henne fra livet og ned, og hva veien til paralympisk gull, VM-titler og «Skal vi danse»-parketten har krevd. Bak det kjente smilet ligger hverdager med hardt arbeid, men også smerter og nedlatende klapp på hodet. Kontrasten mellom godt lagkameratskap og nasjonalsang på pallen til systematisk nedprioritering kaster et skarpt lys over hvordan annerledeshet blir møtt – i idretten og i samfunnet. Boken utfordrer identiteten vår, både som enkeltmennesker og fellesskap. Birgits fortelling handler om motgang, mot-standskraft og verdien av tilhørighet. Så mye hadde jeg. Så mye mistet jeg. Så mye fant jeg er en historie om sorg, styrke og viljen til å gjøre det beste ut av det du har.

Omtale:

Gunnar Knudsen (1848–1928) var en svært sentral politiker som la grunnlaget for det moderne Norge, men som likevel mange har glemt. Han representerte Venstre i en tid da dette partiet var det statsbærende i norsk politikk. Gjennom nesten ti år som statsminister tidlig på 1900-tallet ledet Knudsen Norge i en turbulent, til dels revolusjonær periode, hvor han også maktet å holde landet utenfor første verdenskrig. Vi kan i stor grad takke ham for utviklingen mot det velferdssamfunnet vi har i dag med gode sosiale ordninger og et ordnet arbeidsliv. Han innførte konsesjonslovene med hjemfallsretten, åttetimersdagen, og også de epokegjørende Castbergske barnelover kom i hans tid som statsminister. Knudsens konsesjonslovgivning baserte seg på at «naturherlighetene» var fellesskapets verdier og ga inspirasjon til hvordan vi organiserte oss da vi ble en oljenasjon. I Statsmannen Gunnar Knudsen får vi et nyansert bilde av en steil men visjonær leder – en pragmatisk politiker med sterk vilje, men også et godhjertet menneske som mange kunne takke for at de fikk et bedre liv. Kanskje ikke så rart at han ble den første statsministeren her i landet som bare ble kalt med fornavn, Gunnar.

Omtale:

Syver Blindheim berørte og inspirerte en hel nasjon i NRK-suksessen Team Pølsa. Denne boka gir et nært møte med den modige gutten som vil leve for fullt, selv om en sykdom dreper nervecellene i hjernen hans. Vi blir også kjent med lillesøster Ylva, mamma Lydia og pappa Øyvind, som har gjort kampen mot barnedemens til sitt livsprosjekt. Team Pølsa ga vinger til en folkespleis som samlet inn over 20 millioner kroner til forskning på barnedemens. Det tente håpet om ei framtid for Syver. Hjerneforsker Magnar Bjørås jakter på en kur, men kjemper mot klokka. Syver er historien om hvordan en nådeløs diagnose kastet familien Blindheim inn i stummende mørke. Men det er også ei fortelling om lys. Om mot. Om åpenhet. Om hvordan møter mellom mennesker kan forandre verden.

Omtale:

Mange av dagens miljøproblemer har oppstått fordi vi mennesker absolutt skal flytte på ting: Vi flytter jord og transporterer vann, importerer planter og aler opp dyr. Og vi flytter oss selv – stadig raskere og over større avstander. Fremmede skadelige arter er arter som er blitt med på flyttelasset. De er flyttet av mennesker, men når de trives og sprer seg på nye steder, påvirker de både andre arter og det globale naturmangfoldet.I dag regnes fremmede skadelige arter som én av de fem viktigste årsakene til tap av naturmangfold på jordkloden. Men «fremmede skadelige arter» er også en menneskeskapt kategori, definert og avgrenset på en bestemt måte.Hvilken betydning har denne kategorien for hvordan vi forstår arter som pukkellaks, sitkagran og havnespy? Er det greit å ha syriner i hagen fordi de er vakre? Og er det moralsk riktig å drepe stillehavsøsters på dugnad når vi ikke gjør noe med årsakene til at de kom hit? Hver fremmed art har sin egen historie: Hvorfor og hvordan havnet den i norsk natur? Hva er de etiske, forvaltningsmessige og politiske dilemmaene som har oppstått i kjølvannet av den?

Omtale:

I 2023 hadde Georgia stø kurs mot EU. I dag ser det mørkt ut. Georgisk Drøm har gått til frontalangrep på sivilsamfunn, opposisjon og fredelige demonstranter. Drømmen om Europa er erstattet med antivestlige konspirasjonsteorier og tilnærming til Russland, og landets uavhengighet er i fare. Det georgiske folket har demonstrert for frihet og demokrati siden 2024. Dette er fortellingen om en århundrelang kamp for frihet – som fortsatt pågår. John Færseth (f. 1972) er forfatter og journalist med flere boktitler bak seg

Omtale:

I et vart og personlig språk forteller Jirde Cali om et år av sitt liv da hun mistet fotfeste i tilværelsen, og hvordan hun gradvis vender tilbake. Gjennom dagboksnotater og refleksjoner følger vi forfatterens indre og ytre kamp, både mot den rasismen hun møter i samfunnet, og mørket i seg selv. Hvordan bryter et menneske bortvist til sine innerste hjørner seg ut ifra volden som har farget og fanget hennes kropp og sinn? Jo, ved å endelig anerkjenne egen sårbarhet, bli kjent med seg selv på ny, og ved å anerkjenne kjærligheten som omgir henne.

Omtale:

Et storslått og fascinerende praktverk om havets betydning gjennom århundrene. Havet har til alle tider hatt en helt egen tiltrekningskraft på oss. Det har vært forbundet med lunefulle krefter og store rikdommer, vært fri ferdselsvei og kilde til konflikt. I denne rikt illustrerte boka forteller de to idéhistorikerne Ellen Krefting og Gard Paulsen om hvordan menneskene gjennom århundrer har levd med havet, forstått det, lagt det under seg og regulert det. Vi møter flommer og bibelske sjømonstre, fortellinger om slaveskip og pirater i trekanthandelens epoke, vi kan lese om spektakulære forlis, hanseater, hvalfangere og sjømålere. Havet har vært en frihetsdrøm for eventyrere og et forskningsobjekt for vitenskapen. Historiene i boka spenner over flere hundre år og helt opp til i dag, når havet har fått ny aktualitet gjennom storslåtte planer for både utnyttelse og vern. Har vi full kontroll på havet i dag, eller vil havet alltid unndra seg menneskenes forsøk på å beherske det?

Omtale:

I bygda Orkdal sent på 1970-tallet oppstår det rykter blant de kvinnelige sykepleierne om at bestyreren på sykehjemmet blir sett med sprøyte i nærheten av de eldre når de dør. En fortrolig gruppe av sykepleierne snakker sammen om det. Tanken er i begynnelsen for utrolig, men nye hendelser gir den næring, og de begynner å holde øye med bestyrer Arnfinn Nesset i hemmelighet. De leter etter bevis, og er samtidig livredde for ham. Hvis mistanken er sann, er sjefen deres en farlig drapsmann. Når radiomeldingen om at den betrodde bestyreren, aktiv i musikklivet og den lokale menigheten, er arrestert, tror mange først at det må være en feil. Simen Sætre har skrevet en banebrytende true crime om 1980-tallets mest omtalte drapssak i Norge. Arnfinn Nesset ble i 1983 dømt for å ha forgiftet og drept 22 eldre mennesker på sykehjemmet han var bestyrer for i Orkdal. Og han er jevnlig på lister over verdens verste seriemordere. I alvorlighetsgrad kan saken i nyere norsk historie bare sammenlignes med terroraksjonen i 2011. Det finnes likevel ikke noen samlet fremstilling av saken i bokform. Sætre har hatt innsyn i alle etterforskningsdokumenter av Nesset-saken – et materiale som offentligheten ikke har fått innsyn i tidligere, og som bringer ny innsikt i saken og setter den i et annerledes lys. I samtalene med etterforskerne går Nesset først langt i å beskrive livet sitt, også drapene han erkjenner å ha begått, og spekulerer i motiver for dem. Han beskriver en «trang til å drepe» som skal ha oppstått i ham, og gir utslag i fysiske reaksjoner som svette og hjertebank. Han tar på seg drap på langt flere mennesker enn han fysisk kan ha begått. Før rettssaken trekker han imidlertid alle tilståelsene. I retten hevdet han at han ble presset i avhørene og ikke turte annet enn å tilstå. I en omtale av Nesset-saken tjue år senere, i 2002, skrev Adresseavisen at «ingen har løst gåten Arnfinn Nesset». Tross alle spekulasjonene ble det aldri forstått, eller forklart, hvorfor Nesset skulle ha begått drapene. Et annet element av denne gåten er at Nesset ble dømt på indisier. Han var i besittelse av giften curacit, etter eget utsagn for å avlive hunden sin og naboens mår, men det fantes aldri noe teknisk bevis som kunne slå fast at han hadde begått de 22 drapene. Denne boken er et forsøk på å løse «gåten Arnfinn Nesset».

Omtale:

Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å endre verden i et forrykende tempo. Den nye teknologien påvirker allerede hverdagsliv og forbrukervaner, måtene vi arbeider, lærer og kommuniserer på, hvordan vi tar medisinske beslutninger, fører krig og håndterer klimaendringer. Innflytelsen vil sannsynligvis bare fortsette å vokse – med både positive og negative konsekvenser. KI påvirker ikke bare hva vi gjør – den endrer også hvordan vi forstår oss selv, hva vi ønsker, og hvorfor vi ønsker det vi gjør. Den påvirker hva vi anser som sant, godt og vakkert. Teknologien er ikke nøytral; men verdiladet. Og miljøene som lader den med verdier har ikke nødvendigvis mål om å skape en mer rettferdig verden. Derfor er det avgjørende å forstå hvordan KI påvirker både enkeltmennesker og samfunn – og hvilken fremtid den leder oss mot. Hvilke verdier skal styre utviklingen av KI? Hvordan bevarer vi personvern, rettferdighet og demokratiske prosesser? Kan maskiner utvikle forståelse, følelser eller moralsk ansvar – og bør de i så fall få rettigheter? Dette er noen av de etiske og filosofiske spørsmålene forfatterne av denne boken utforsker. Gjennom en grundig analyse av KI fra et etisk og filosofisk perspektiv undersøker de hvordan teknologien utfordrer våre verdier, beslutningsprosesser og forståelse av mennesket. Ved å kombinere teoretiske refleksjoner med konkrete eksempler og løsningsforslag, tilbyr boken et originalt, forskningsbasert grunnlag for refleksjon og debatt om KIs rolle i samfunnet – både i dag og i fremtiden.

Omtale:

Gjennom det siste århundret har Liv Glaser markert seg som en av Norges mest anerkjente og folkekjære pianister. Hun ble født inn i et toneangivende musikkmiljø på 1930-tallet, som datter av fiolinisten Ernst Glaser og pianisten Kari Aarvold Glaser. Hennes barndom var fylt av kreativitet og musikk – men også av frykt og ustabilitet. Under krigen måtte familien flykte til Sverige. Da de kom tilbake i 1945, hadde nazistenes likvidasjonsstyre tømt leiligheten deres og de måtte begynne på bar bakke. Musikkens verden ble et sted å vende tilbake til. I en bransje der menn satt med definisjonsmakten, bygget Glaser en enestående karriere som pianist. Hun ble kjent for sitt klare og stilsikre spill, varme tilstedeværelse og en rekke kritikerroste Grieg-innspillinger. Allerede som 29-åring mottok hun Kongens Fortjenstmedalje i gull og fulgte kong Olav på statsbesøk. Men midt i karrierens høydepunkt stilnet musikken. Konserter ble avlyst, og Glaser forsvant fra rampelyset. Hun måtte kjempe seg tilbake – til klaveret, og til seg selv. Glaser fant tilbake til konsertpodiet og til undervisningen, og har satt dype spor som musikkpedagog og formidler. Med sitt vidd, sin autoritet og sin sylskarpe kunstneriske dømmekraft har hun inspirert generasjoner av studenter. I denne biografien tegner Marion Hestholm et nært og nyansert portrett av pianisten og mennesket Liv Glaser. Dette er historien om en uvanlig karriere, et kvinneliv i en mannsdominert bransje og om musikken som et sted å høre til.

Omtale:

En storslått og skjebnetung beretning fra den kalde krigens dager, fra en virkelighet som overgår fantasien. Dette er hele historien om vervingen, metodene og avsløringen av tidenes norske spionsak.Gunvor Galtung Haavik levde et anonymt liv som sekretær i UD. I 1976 ble hun avslørt som spion for Sovjetunionen - i nesten 30 år hadde hun gitt informasjon til KGB. Ingeborg Rygh Hjorthen har snakket med flere av de involverte og fått innsyn i hittil hemmelige kilder. Haavik ble lokket inn i et system det var umulig å komme ut av, og ble en mester i å smugle ut informasjon - fra den norske ambassaden i Moskva, og fra Utenriksdepartementet i Oslo.I En usannsynlig spion får vi se KGBs utspekulerte metoder fra innsiden, og vi får rørende innblikk i livene til Gunvor og hennes elskede Vladimir.

Omtale:

Hva betyr det at Oslofjorden er i ferd med å kveles av nitrogen? Hvorfor brukes kunstgjødsel til å lage bomber? Og hvordan kan stinkende ammoniakk være en del av løsningen på klimaproblemet? Alt vi mennesker gjør er knyttet til luft, vann, jord og liv gjennom faktiske, fysiske stoffer. Nitrogen er en av de viktigste byggeklossene i alt som lever. Vi puster nitrogen hele tiden, men nitrogenet i lufta har en form som gjør den ubrukelig for både oss og andre. Vi kunne aldri ha fått en grønn og frodig jord uten at ørsmå organismer i urtidens hav hadde lært seg å omdanne nitrogengassen til nyttige materialer. Senere utviklet mennesker maskiner som kunne gjøre det samme. I dag produser fabrikkene våre mer reaktivt nitrogen enn det bakteriene gjør. Det bruker vi både til å dyrke livgivende mat, og til ammunisjon som tar liv i krig. Dette er fortellingen om hvordan nitrogen binder oss sammen med naturen, på godt og vondt. Anja Røyne er fysiker og vant Brageprisen for sin debutbok.

Omtale:

Fugleperspektivet er en hyllest til fuglenes verden og en påminnelse om viktigheten av å bevare våre naturlandskap for fremtidige generasjoner. Her tar den prisvinnende forfatteren og biologen Dag O. Hessen oss med på en fascinerende reise gjennom to århundrer med landskapsendringer, sett gjennom øynene til de som kanskje har hatt den beste oversikten over disse ingrepene: trekkfuglene. Ved å følge deres ruter fra 1825, 1925 og 2025, får vi et unikt og dramatisk innblikk i hvordan landskapet har forandret seg over tid, og hvordan mennesket har preget livet på jorda. Boken kombinerer vitenskapelige fakta med gripende fortellinger om fuglearter og deres utrolige trekk, og gir oss en dypere forståelse av naturens skjønnhet og sårbarhet. Med fokus på europeiske landskap og paradisfugler, samt personlige historier fra Jæren og Sunnmøre, er dette en bok som informerer og inspirerer.

Omtale:

Oslos murgårder fra 1800-tallet har fått status som et kulturmiljø av nasjonal verdi. De har vært bolig for hundretusener av osloborgere i over 150 år, og arkitekturen er en høyt elsket ramme for livet i byen.På 1800-tallet var Kristiania en raskt voksende hovedstad og industriby. Murgårdene representerte ikke bare et brudd med gamle boformer, men var også teknisk og håndverksmessig nye: Murbyen var et industribasert massebyggeri vi aldri hadde hatt før. Boka går gjennom hvordan gårdene er bygget opp - teknisk, arkitektonisk og dekorativt, og hvorfor de ble slik. Her fortelles også historien om hvordan murbyen overlevde 1900-tallets forslumming og saneringsplaner, og endte opp som byens største - og kanskje viktigste - kulturminne.

Omtale:

Bruken av rusmidler har en svimlende kostnadsside knyttet til vold, avhengighet, sykdom og død. Samtidig spiller rusmidlene en viktig rolle i de fleste kulturer, også i vårt eget land. Fredagspilsen lar oss senke skuldrene sammen med gode kolleger, og jointen med marihuana gir en fellesskapsfølelse for mange ungdommer. Kokain har blitt mer populært og kan gi en intens rus, særlig blant ungdom i samfunnets eliter. Heroin regnes gjerne som vårt farligste rusmiddel, og fortsatt dør sårbare mennesker av overdoser. Likevel tar opioider på resept nå flest liv. Psykedeliske stoffer som fleinsopp og LSD brukes av mange for å utforske eksistensielle spørsmål. Samtidig regnes dette som lovende stoffer i behandling av psykiske lidelser. Rusmidlenes skjønnhet og smerte gir et balansert bilde av spennet i hele dette forskningsfeltet. Forfatteren samler funn fra mange års egen forskning basert på norske data, men knyttet til oppdatert teori. Resultatet er en lettlest og levende bok med et solid faglig fundament. Boken er skrevet for studenter i helse-, sosial- og samfunnsvitenskapelige fag, ansatte i velferdsstatens yrker, politikere, foreldre og andre som er opptatt av rus og ruspolitikk.

Omtale:

Aldri før har det vært så mange mennesker på flukt og aldri før har så mange druknet i forsøket på å ta seg til Europa. Hva gjør det med lokalbefolkningen og fiskerne rundt Middelhavet og Atlanterhavet at det stadig drukner mennesker i deres farvann?Samtidig som de lokale fiskerne har måttet tåle en helt ny arbeidshverdag som ofte innebærer å få menneskelevninger i garnene sine eller å møte på båter fullastet med flyktninger i havsnød, blir de også sviktet av europeiske myndigheter og presset ut av sitt eget yrke, til fordel for store selskaper som driver rovfiske på verdenshavene. Havet er en blindsone for korrupsjon, overfiske og menneskehandel, nesten uten journalister eller vitnesbyrd.I internasjonalt farvann foregår slaveri og utnyttelse av både mennesker og naturressurser. Denne boken avslører historiene til mennesker som har befunnet seg om bord på noen av verdens mest skjulte fisketrålere, ofte i flere år uten å se land, under arbeidsforhold som bare kan beskrives som en moderne form for slaveri.Fisker eller liksvøper? er bok nummer to i kvartetten om flukt og svik. Der den prisvinnende boka Smugler eller grenselos? tok oss med på innsiden av menneskesmuglernes operasjoner, gir denne boka et unikt innblikk i fiskernes hverdag. Dette er vitnesbyrdene til dem som står i fronten og tar imot både døde og levende. Fisker eller liksvøper? er skrevet med dyp kjærlighet til havet, men også med sorg over hvordan overfiske, ocean grabbing og klimakrisen er i ferd med å ødelegge verdenshavene.

Omtale:

For femti år siden, midt under den kalde krigen, møttes Sovjetunionen og USA i et fredelig samarbeid i verdensrommet. Få år før hadde de kjempet med nebb og klør om å komme først til månen. Både kappløpet til månen og samarbeidet etterpå er en fortelling om at mennesker kan få til det som virker fullstendig utenkelig. I 1961 reiste et menneske for første gang ut i verdensrommet. Bare få år senere, i 1969, landet to mennesker på månens overflate. Begge hendelsene var et resultat av en intens kamp og konkurranse mellom supermaktene. Så skjedde det uventede: I 1975 møttes erkerivalene USA og Sovjetunionen i verdensrommet i en enestående demonstrasjon av fredelig, mellommenneskelig samarbeid. Reisen til månen og ut i verdensrommet er en unik fortelling om menneskelig mot, sterke vennskap, beinhard konkurranse, dramatiske nederlag og tilsynelatende uoppnåelige seire. Det er historien om et knippe helt spesielle mennesker og om hendelser så grensesprengende at det knapt er mulig å tro at de skjedde. I denne boken forteller Henrik og Jenny Helene Syse den dramatiske historien om Apollo-ferdene og erobringen av verdensrommet. Det vitenskapelige og det filosofiske, det konkrete og det visjonære, går hånd i hånd i en av tidenes mest spennende fortellinger. Her møter vi berømte skikkelser som Jurij Gagarin, Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Jim Lovell. Men vi møter også et stort persongalleri av markante, men langt mer ukjente kvinner og menn som alle bidro til at mennesket kunne sette igjen sine fotspor på et annet himmellegeme. Dette er en historie om å sette seg mål og om å skape fred – og om at mennesker som samarbeider, kan få til det tilsynelatende umulige.

Omtale:

Gjennom årene har jeg møtt mange mennesker som er blitt skadet av kristen forkynnelse. De bærer med seg sår som ikke leges, forårsaket av mennesker som har formidlet kristen tro til dem på måter som ikke har skapt glede og trygghet.Slik åpner denne boken, skrevet av teologiprofessor Jan-Olav Henriksen, som også har lang erfaring som sjelesørger. Når troen ødelegger sjelen handler om hvordan forkynnelse iblant kan skape både angst og store vanskeligheter i et menneskes liv. Hva vi tror og hvordan det former oss er vevet inn i livet vi ellers lever og relasjonene som betyr noe for oss og former oss. Utfordringen består i skape rom for livsmot, frihet og frimodighet, og det forsøker denne boken å hjelpe med.

Omtale:

De første som skrev historien om Holocaust var ofrene selv. Over hele Europa dokumenterte jødiske skribenter tilintetgjørelsen i brev, dagbøker og vitneberetninger mens alt utspilte seg. Plikten til å nedtegne opplevelsene «er som en ild fanget i knoklene mine, som brenner i meg, som skriker: beskriv!», noterte Chaim Kaplan i dagboken sin fra gettoen i Warszawa, før han ble myrdet i Treblinka 1942.Likevel tok det lang tid før ofrenes tekster ble tatt på alvor. Hva skjer når vi setter ofrenes egne erfaringer i sentrum av historien om tilintetgjørelsen? Frode Hellands bok er den første brede framstillingen på norsk av det internasjonale folkemordet – fra nazistenes maktovertakelse i Tyskland fram til de overlevendes erfaringer i de første etterkrigsårene. Samtidig danner ofrenes tekster kjernen i framstillingen, dagbøker, øyenvitneskildringer og selvbiografiske verk fra en rekke land.Holocaust. En historie fortalt av ofrene tar oss med gjennom hele det lange og skjebnesvangre forløpet som ledet fra det totalitære gjennombruddet i Tyskland fram til raselover, deportasjoner, gettoer, massegraver og til slutt dødsleirer i Europa. Men framfor alt tar boken oss helt nær hendelsene, og viser hvordan de ble opplevd av levende enkeltmennesker – hver med sine unike og individuelle blikk på katastrofen.

Omtale:

Fredag 9. april falt dommen i en av norgeshistoriens mest oppsiktsvekkende rettssaker. På tiltalebenken satt politiinspektør Knut Rød, mannen som i 1942 organiserte deportasjonen av jøder fra Norge til Auschwitz-Birkenau. Bare noen få kom tilbake. Likevel ble han frikjent og fikk tilbake sin stilling i politiet. Hvordan kunne det skje? Dette er både en rystende biografi og en søken etter svar: Hvordan kunne Knut Rød gjøre det han gjorde, og hvordan kunne mannen som ledet jødedeportasjonene, gå fri og vende tilbake til hverdagen som om ingenting hadde hendt? Dag Steinfeld kaster i denne boken nytt lys over et mørkt og fortrengt kapittel i norsk historie. Gjennom omfattende dokumentasjon avdekker Steinfeld hvordan Rød, som leder i Statspolitiet, arbeidet med kald effektivitet – og hvordan logikken fra den kalde krigen spilte en avgjørende rolle i rettsoppgjøret. Boken dokumenterer også hvordan navngitte medlemmer av motstandsbevegelsen, flere av dem senere dekorert med Kongens fortjenstmedalje eller andre høye utmerkelser, spilte aktive roller i jødeaksjonen. Mannen som gikk fri er en rystende fortelling om makt, moral og medløperi.

Omtale:

En kort introduksjon til vikingtiden gir en oversikt over den nyeste forskningen om vikingtidens samfunn, politikk, krig, verdensbilde, religion og økonomi. Denne perioden har fascinert mennesker langt utover Norden, også de som forsker på den. Vikingene reiste helt til Sentral-Asia i øst, Nord-Afrika i sør, og det amerikanske kontinentet i vest, delvis for å plyndre, men også for å handle og etablere byer og riker. I denne boka kan du lære mer om de storslåtte skipsgravene, utnyttingen av naturressursene, den rike kunsten og mytologien, samt de spektakulære litterære sporene de etterlot seg på runesteiner og i skaldedikt. Boka bruker eksempler fra ulike kilder, både skriftlige og materielle, for å få fram nyansene og variasjonene mellom ulike regioner og hvordan det var å vokse opp og leve i forskjellige sosiale og etniske grupper – for eksempel som treller, bønder, barn, kvinner og samer. På denne måten presenteres vi for en rikere og mer sammensatt kultur enn den kompromissløse krigeren vi møter i populærkulturen. Aktuelle spørsmål som boka tar opp, inkluderer: Hvilken kontakt hadde vikingene med greske, slaviske og islamske kulturer? Bidro vikingene til økt handel og statsutvikling i Europa? Hva vet vi om kvinner som krigere? Hva gjorde kristningen så komplisert? Hadde ære samme betydning i Nordens vikingtid, som den vi finner i andre samfunn hvor ære er viktig?

Omtale:

Lette vinger, lysende farger og forbløffende mønstre: Alle stopper ved synet av sommerfugler. Hvem er de? Hvor kommer all skjønnheten fra?Bli med inn i sommerfuglens verden, preget av komplekse økologiske og evolusjonære nettverk som vekker undring også blant forskere. Les om spektakulære vandringer, sommerfuglers elskovsliv, metamorfosens mysterier og parasittenes snedige strategier. Lær om ikoniske arter som apollosommerfugl, svalestjert og morfosommerfugl. Dette er en bok om naturens mangfold og sterke egenrådighet. En fortelling i tekst og bilder hvor sommerfuglenes skjønnhet vises frem i samspill med omgivelser og miljøet de beveger seg i. En bok som fornyer undring og naturglede!

Omtale:

Hvem styrer egentlig samfunnet? Bak politiske vedtak og nyhetsoppslag skjuler det seg ofte et maktspill der kommunikasjonsbyråer og strategiske rådgivere trekker i trådene. Dette er historien om hvordan politikk utformes utenfor offentlighetens lys, gjennom lekkasjer og nøye planlagte budskap. Thomas Spence har fulgt denne utviklingen på nært hold i en årrekke, blant annet som politisk reporter. Han viser hvordan journalister påvirkes, og hvordan ressurssterke aktører kan kjøpe seg makt og innflytelse. Han tar deg med bak kulissene i den politiske mediehverdagen hvor budskap spisses, historier vinkles og maktposisjoner sikres. Med skarpt blikk og inngående kunnskap viser forfatteren hvordan strategisk kommunikasjon har blitt politikkens usynlige hånd - og hvilket parti som er stormester i spillet. Når beslutninger fattes på bakrommet, blir spørsmålet uunngåelig: Er det partiene og demokratiske institusjoner som styrer Norge, eller PR-maskineriet?

Omtale:

Dette er den første biografien om en av etterkrigstidens fremste politikere i Norge – og en fortelling om sosialdemokratiets glansperiode, begynnende fall og indre spenninger. Odvar Nordli var ikke mannen med de store politiske vyene og dogmene. Han var arbeidshesten som med utgangspunkt i en gjennomtenkt sosialdemokratisk overbevisning ønsket å få utført konkrete ting for folk flest, særlig de svakeste i samfunnet, enten det var i Stange kommunestyre eller i Storting og regjering. Odvar Nordlis rikspolitiske virke skjedde i en tid da Arbeiderpartiets posisjon som dominerende maktfaktor begynte å svekkes. Samtidig var hans tid som politiker preget av betydelige interne spenninger og maktkamper i Arbeiderpartiet. Det delte lederskapet med Reiulf Steen som partileder fungerte i økende grad dårlig da konfliktsakene begynte å tårne seg opp i siste del av Nordlis statsministerperiode, og endte med Nordlis og Steens fall i 1981.

Omtale:

I Mossads blodspor er en rystende beretning om den hemmelige spionkrigen mellom Israel og den palestinske frigjøringsbevegelsen fra 1970-tallet, der hovedpersonene er Mossad-agenten Sylvia Rafael og palestineren Ali Hassan Salameh, som Mossad ga kodenavnet «Den røde prinsen». Odd Karsten Tveit forteller om nådeløse attentater, brutale drap, og en historisk fiasko for Mossad på norsk jord. Leserne får bli med inn i skyggene der e-tjenester og agenter utfører lyssky gjerninger. Det er en blodig historie der fiendene er bundet til hverandre i en endeløs voldsspiral. Skyggekrigen blir til full krig på 1980-tallet, der Israel ønsker å skaffe seg kontroll over nabolandet Libanon og drepe Yasir Arafat. Bokas siste del tar for seg det dramatiske Hamas-angrepet mot Israel i oktober 2023 og Israels krig mot palestinere på Gazastripen, en krigføring som utvikler seg til et folkemord.

Omtale:

Korleis vart internett ein del av oss? Dette spørsmålet utforskar Anne Gunn Halvorsen i denne boka som tar utgangspunkt i hennar eigen oppvekst i ei bygd i nittiåra. Gjennom dagboknotat og intervju med gamle venner og kjærastar, fagfolk og programmerarar fortel ho historia om då internett kom til Noreg: ein unik epoke i norsk mediehistorie då samfunnshierarkiet vart snudd opp ned og barn og unge vart superbrukarar. Det handlar om teknologien, politikken og driftene som gjorde internett til allemannseige. Dette er også ei bok om den første generasjonen som levde ungdomstida si digitalt. Dei som brukte kvar ledige stund til å snakke med framande på nettet utan at foreldra ante kva dei dreiv med. Kva gjorde det med dei?  Og kvifor nektar dei no eigne barn å oppleve det same? «Nyttårsforsett: Vere mindre på internett?» Anne Gunn Halvorsen, skuledagbok, januar 2000

Omtale:

I flere tiår har «tilfellet Knut Rød» stått i sentrum for en betent debatt om norsk delaktighet i folkemordet på jødene. Under okkupasjonen arresterte norsk politi nærmere 800 jødiske menn, kvinner og barn. De overlot dem til tyske vakter for å bli deportert ut av landet. Nesten alle møtte døden i nazistenes gasskamre. Etter krigen nektet ikke politiinspektør Knut Rød for å ha ledet aksjonene mot jødene i Oslo-området høsten 1942. Likevel frifant lagmannsretten ham i to omganger for bistand til fienden. Deretter forsvant saken lenge fra offentligheten. Da den dukket opp igjen, var det som «landssvikoppgjørets merkeligste». Hvordan kunne en uklar forbindelse til motstandsbevegelsen bety mer enn hans sentrale rolle i forfølgelsen av uskyldige mennesker? Var det noen som etter krigen trakk i trådene for å få Rød frikjent? Hvorfor tok det så lang tid før omfanget av den norske forbrytelsen mot jødene kom frem i dagens lys? I Forbrytelse uten straff går forfatter og historiker Gaute Lund Rønnebu tett inn på både rettsprosessen, de historiske kildene og de ulike oppfatningene som har kommet til uttrykk i debatten. Resultatet utfordrer både fortidens og nåtidens syn på Rød-saken.

Omtale:

Hele yrkeslivet har Nicolai Tangen snakket med verdens beste sjefer. I denne tankevekkende og underholdende boka deler han det viktigste han har lært. Dette er en håndbok for alle som leder andre, og en personlig beretning fra oljefondsjefen. I den populære podkasten In Good Company snakker Nicolai Tangen med ledere for verdens største selskap, idrettsstjerner, psykologer og andre tenkere om ledelse. I denne boka samler han essensen, og deler uventede refleksjoner om eget liv og virke. Hvilke personlige egenskaper bør en leder dyrke? Hvordan skaper man sunn bedriftskultur? Hva har kunst og trening med ledelse å gjøre, og hva er god ledelse i praksis? Hovedbudskapet er enkelt, men radikalt: God ledelse handler om å være menneskelig. Dette er en skarp, original og medrivende håndbok for alle som er sjef, vil bli sjef - eller bare har en.

Omtale:

«Vi har mistet den sikkerhetsgarantien som lå i kraftig amerikansk nærvær i Europa. Den kommer ikke igjen», skriver Neumann i Hva skjer med verden? Norge mellom stormaktene. Brått står vi overfor en ny verdensorden, og det vil koste dyrt å forsvare de liberale verdiene som demokrati og frihandel fremover. Denne boka gir deg innsikt i hvordan stormaktene tenker og handler og Norges rolle mellom USA, Russland, Kina og EU. Hva kan og bør Norge gjøre?

Omtale:

I land etter land i Europa normaliseres ytre høyre, mener forfatter Øyvind Strømmen. De siste tiårene har ideer som en gang ble sett på som ekstreme, gradvis funnet veien inn i den etablerte politikken.Lengsel etter en påstått gylden fortid er en vesentlig del av høyreradikalismens retorikk. Dette kobles til forestillinger om nasjonens forfall og frykt for innvandrere og for samfunnsendringer. Denne angstens logikk er drevet frem av misnøye, økonomisk usikkerhet og kulturelle konflikter.I HAT – fortellinger om ytre høyre reiser Strømmen gjennom Europa for å forstå denne utviklingen. Fra Berlin til Bratislava, fra Flandern til Lisboa snakker han med forskere, aktivister og vanlige mennesker om hvordan ytre høyre har vokst seg sterkere. Han besøker steder der vold og terror har rammet, og han undersøker hvordan radikalisering skjer både på gata og på internett.

Omtale:

Energi og tilgang til energi kommer til å være et brennhett tema som svært mangekommer til å være opptatt av i den nærmeste fremtid. Et tema som berører hver enkelt av oss.Verden står midt oppe i en klimakrise, en naturkrise, en miljøkrise og en geopolitisk krise.Tiden er inne for å utforske alle muligheter for hvordan man skal løse energikrisen, og med det åpne opp for samtalen om hvorvidt man skal kunne se på kjernekraft som en del av løsningen, og eventuelle fordeler og ulemper ved dette.Sunniva Rose, som er fysiker med PhD i kjerne- og energifysikk ved Universitetet i Oslo, har et solid utgangspunkt for å skrive en bok der forskning og faktabasert kunnskap vil bidra til økt innsikt.Boken er delt inn i lettfattelige deler som forklarer hva fysikk og teknologi kan bidra med for å møte energi- og klimakrisen vi står ovenfor. Forfatteren bruker også mye plass til refleksjon rundt frykt for avfall og mulige ulykker.Alt satt opp mot avtrykk som dagens energikilder legger igjen.

Omtale:

Internasjonalt fredsarbeid gir en grundig innføring i den globale innsatsen for å skape og opprettholde fred i konfliktområder. Boken viser hvordan dagens fredsarbeid bygger på dype historiske røtter, forklarer utviklingen av moderne fredsprosesser i lys av innsikter fra freds- og konfliktforskningen og ser særlig på den kraftige veksten i FNs fredsarbeid gjennom 1990- og 2000-årene. Fredsprosesser preges ofte av sterke motsetninger, dyp mistillit og smertefulle valg. Boken diskuterer de mange dilemmaene og spenningene som oppstår i møtet mellom idealer og realiteter. Gjennom konkrete eksempler fra væpnede konflikter i blant annet Afghanistan, Bosnia-Hercegovina, Colombia og DR Kongo, får leseren innsikt i hva som gjør fredsarbeid så krevende – og hvorfor det så ofte mislykkes, til tross for gode intensjoner. Behovet for internasjonalt fredsengasjement er i dag stort, men rammene for fredsarbeid har kanskje aldri vært mer utfordrende. Optimismen fra 1990-tallet er i dag erstattet av usikkerhet og desillusjon. Feltet preges av krise. Internasjonalt fredsarbeid viser hvordan vi har havnet her – og minner om at mange av fortidens store fremskritt innen fredstenkning og fredsarbeid fant sted i nettopp krisepregede tider som vår egen. Bjørnar Østby er høyskolelektor i freds- og konfliktstudier på Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner ved Oslo Nye Høyskole.

Omtale:

Plast er et fantastisk produkt og et kjempeproblem. Uten plast ville ikke det moderne livet vært mulig. Ledninger, vaksiner, datamaskiner og matemballasje. Men også plast på havets bunn, i hvalens mage og i menneskers blod, morsmelk og lunger. Forfatteren tar oss med til forskningslaboratorier, miljøvernere, dagligvarekjeder, gjenvinnere, økonomer og politikere. Blir vi syke av mikroplast og kjemikalier i plast? Kan vi leve med mindre plast? Alexander H. Sandtorv har doktorgrad i kjemi og er foredragsholder, forfatter, podkaster og some-profil.

Omtale:

Mopeddagbøkene tek føre seg både framsida og baksida av Vietnams utviklingsmedalje, og boka gir eit unikt innblikk i eit land alle burde vite meir om. Så seint som på 1980-talet var landet svært fattig, krigsherja og isolert. Sidan har landet hatt ei veldig økonomisk utvikling, blitt verdsmeister i fattigdomsreduksjon og blitt heim til ei raskt veksande middelklasse.Levestandarden har betra seg dramatisk. Ein har betre helse og får betre utdanning. Mange kan gå ut og ete, og ein har tilgang til alt det forbrukssamfunnet tilbyr av gleder og sorger. Vietnam har til dømes gått frå å vere eit land av syklar til å huse nesten åtti millionar mopedar, fordelt på omkring hundre millionar innbyggjarar. Ved hjelp av ei særeigen blanding av sosialisme og marknadsøkonomi har Vietnam blitt ein av verdas største utviklingsuksessar. Samtidig trugar nye former for ulikskap den sosialistiske draumen, politiske rettar blir innskrenka, og ei rekkje miljøproblem fører til nye utfordringar.

Omtale:

«Lenge trodde de voksne at fornuften hadde vunnet. At krig tilhørte fortida. At fremtid automatisk betød demokrati, frihet og fred. De voksne har fortalt oss at verden blir bedre av seg selv. Den idéen er grenseløst naiv. Og den har kostet vår generasjon dyrt,» sier Gaute Børstad Skjervø. Han var 16 år da han måtte gjemme seg for terroristen i en fjellsprekk på Utøya. «Du som er yngst, må legge deg innerst», sa 20-åringen som hjalp ham. Senere svømte de for livet, vekk fra skuddene. Etter 22. juli 2011 ble Skjervø ufrivillig ekspert på ekstremisme og fascisme. AUF-lederen har fortsatt et sinne i seg som han vil bruke til å kjempe mot kreftene som tok livet av vennene hans, og for fellesskapet. Dette er hans personlige historie, en ung manns politiske oppvåkning og Skjervøs klare svar til ungdom og foreldre som bekymrer seg for morgendagen: «Jeg har sett det mørkeste i mennesker, men også det lyseste.» Deler av forfatterinntekten går til Utøya.

Omtale:

Den eneste økonomiboka du trenger når du skal flytte hjemmefra! Hjelp, jeg flytter hjemmefra! er en økonomiguide for deg som skal eller akkurat har flyttet hjemmefra. Her får du svar på alt du lurer på om penger og økonomi. For har du råd til den energidrikken hver dag når du også skal betale husleia? Hvordan betaler du egentlig en regning? Hvordan i all verden setter du opp et budsjett? Når og hvordan kan du begynne med sparing og investering? Og ikke minst, hva koster det faktisk å flytte hjemmefra? Marie Olaussen er forfatter og journalist, og har tidligere utgitt Hvordan bli rik på et år og Jakten på tusenlappene. Sakprosa for unge voksne/voksne.

Omtale:

Inger Hagerup (1905–1985) var en stjerne i sin tid, og er det fremdeles. Spesielt er hun kjent for sine nyskapende dikt for barn; dikt som «Mauren», «Lille persille» og «Så rart» har vært illustrert og tonesatt utallige ganger, og blitt folkeeie for store og små.Hagerup var samfunnsengasjert og en sterk stemme i sin tid. Fra hun debuterte i 1939 med diktsamlingen Jeg gikk meg vill i skogene har hun også et betydelig voksenforfatterskap; med dikt som «Episode», «To tunger» og «Alt er så nær meg» er hun en av våre mest betydelige lyrikere. Hennes tre erindringsbøker Det kommer en pike gående (1965), Hva skal du her nede? (1966) og Ut og søke tjeneste (1967), som beskriver en følsom og trassig jenteoppvekst på tidlig 1900-tall, er også verdt å bruke tid på.I En sommer med Inger Hagerup tar Grethe Fatima Syéd opp tråden fra suksessen med En sommer med Nedreaas (2019) og løfter frem kjente og ukjente sider ved den folkekjære lyrikeren.

Omtale:

Knud Leem (1697–1774) var en dedikert teolog og språkmann som skrev den første samiske grammatikken. Han bodde ti år i Finnmark – først som misjonær i Porsanger og Laksefjord, og deretter som sogneprest i Alta – og skisserte beskrivelser av det han så og opplevde. Senere engasjerte han en kunstner til å lage 85 akvarelltegninger, og sammen med bildebeskrivelser utgjør dette et hittil upublisert gotisk manuskript. Forfatterne har transkribert Leems håndskrevne kommentarer og sortert akvarellene i ni tematiske kapitler, bl.a. reindrift, arkitektur, håndverk, klesdrakt og trosforestillinger. Sammen med de praktfulle akvarellene gir tekstene et enestående innblikk i datidas oppfatning av samisk levesett.Historiker Terje T.V. Bratberg (f. 1955) har utgitt en rekke lokalhistoriske bøker, og har tidligere vært konservator ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, mens Jacob Nordin Andresen (f. 1998) jobber som byguide i Trondheim og har en mastergrad i historie. Tittelen på hans mastergradsoppgave fra NTNU var Dansk-norsk misjon i Trøndelag: En analyse av skildringer om misjonen overfor sørsamene i Trondhjems amt 1706–1731.

Omtale:

Samfunnspsykologi legger til grunn at mennesket er et sosialt vesen. Dermed får forhold som tilhørighet, sosial ulikhet, politikk og økonomi stor betydning for vår psykiske helse. Internasjonalt er samfunnspsykologi gjerne systemkritisk, mens i Norge er den trygt plassert innenfor det bestående. Skyldes forskjellen at samfunnspsykologiens innsikter er sikret i og med velferdsstaten, eller er det et uttrykk for den individrettede kliniske psykologiens dominans her til lands? Denne boken gir en innføring i samfunnspsykologi, fra fellesskapstenkning til systemarbeid, og stoffet er organisert i fem kapitler: Hva er samfunnspsykologi? Fellesskap Forebygging Empowerment Er samfunnspsykologi fortsatt relevant? Boken er skrevet for alle som er interessert i samfunnspsykologiens plass i psykologien og psykologiens rolle i samfunnet. Den er relevant for studenter i psykologi – samt andre samfunnsfag og helse- og sosialfag. Ole Jacob Madsen er utdannet psykolog og filosof, og jobber som professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Omtale:

Hvorfor synger og musiserer vi? Fordi vi må. Musikk skaper mening, trøst og styrke – det er en av de eldste og sterkeste formene for menneskelig samhold. Å musisere sammen binder oss tettere, reduserer stress og øker vår evne til å håndtere utfordringer. Musikk har derfor en sentral rolle i både hverdagen og i krisesituasjoner, og bidrar til trygghet, tilhørighet og sosial bærekraft.Denne boka gir både en praktisk og teoretisk forståelse av hvordan musikk kan bygge sterke fellesskap, både blant barn og voksne. Kjernen i boken er det voksne fellesskapet – når vi som voksne styrker vårt musikalske fellesskap, styrker vi også musikkpraksisen i barnehagen eller skolen. Vi ser på hvordan vi kan utvikle vår musikalske trygghet gjennom samarbeid med kollegaer. Dette fellesskapet beriker ikke bare oss selv, men legger grunnlaget for å skape inkluderende, musikalske opplevelser for og med barna.

Omtale:

Siden brakdebuten med Sexual/Textual Politics i 1985, har Toril Moi vært en av sin tids ledende litteraturteoretikere. I tillegg til å være en internasjonalt anerkjent forsker og en innflytelsesrik forfatter, er hun en populær foredragsholder både i og utenfor Norges grenser og en hyppig bidragsyter i den offentlige debatten. Hun er en godt kjent offentlig skikkelse, som ofte blir intervjuet i norsk presse, men som sjelden er verken privat eller mer personlig enn rollen som kjent akademiker tilsier. I denne boken danner nettopp hennes eget liv materiale for en utforskning av de filosofiske, politiske og eksistensielle spørsmålene hun har undersøkt gjennom sitt forfatterskap og sin forskning. Moi snakker med Ane Farsethås om oppvekst på 1950-tallet, om radikale miljøer i Bergen, Oxford og Paris, om språk og litteratur, om transdebatt og identitetspolitikk, om flørt og filosofi – og om Nietzsches paraply.

Omtale:

På jakt etter Norge: Reiseskildringer fra 1950-tallet er nyskapende forskning skrevet for et bredt publikum. Prosjektet er både historisk og personlig, for i sin utforskning av kultur og liv i Norge bruker Toril Moi seg selv som eksempel. Resultatet er ikke en memoar eller en selvbiografi, men en reiseskildring fra tiårets kulturliv. I sin reise gjennom arkivene fant Moi fram til filmregissøren Edith Carlmar og forfatterne Aimée Sommerfelt, Agnar Mykle, Jens Bjørneboe, Torborg Nedreaas, Ebba Haslund, Alfred Hauge, Sigbjørn Hølmebakk og Kjell Askildsen. Hun skriver om kjærlighet, sex, abort, husarbeid, kvinnesyn, kristendom og eksistensialisme, om målsak og riksmålskamp, om kultursnobberi og vanlige folk. Ikke minst skriver hun om norskhet, norske væremåter og norsk identitet.

Omtale:

Thomas Mann var den ulastelig antrukne tyske dikterpaven som dunket ut klassikere fra han var 26 til han var langt oppe i 70-årene. Men han var også undertrykt bifil, sosialt hjemløs og full av farskomplekser. Politisk gikk han fra å være antidemokrat og patriotisk krigshisser til å bli en av Hitlers mest frittalende opponenter. Blomstret og brent tar utgangspunkt i ti steder, ti øyeblikk som definerte Thomas Mann som menneske og forfatter. Det er et forsøk på å forstå noen av de mest dramatiske tiårene i Europas historie gjennom en intellektuell som vekselvis svømte med og mot hovedstrømmen i samtidas åndsliv. Blomstret og brent er den første monografien over Thomas Mann på norsk. Den lanseres på årsdagen for forfatterens fødsel, 6. juni 2025.

Omtale:

I norsk historie vil Christian Michelsen (1857-1925) for alltid være knyttet til hendelsene i 1905. Som norsk statsminister spilte han en sentral rolle i det politiske spillet som endte i en fredelig unionsoppløsning mellom to selvstendige nasjoner - Norge og Sverige - som endelig resultat. I dette første bindet av Atle Thowsens omfattende biografi om Michelsen føres vi inn i hans formative år i Bergen, der arven fra faren Jacob A. Michelsen, som reiste seg fra beskjedne kår til en ledende skikkelse i byens handelsliv, ga grobunn for sønnens ambisjoner.Christian Michelsen var i utgangspunktet utdannet jurist og startet sitt yrkesliv som sakfører. Sakførerkarrieren ble kortvarig. I stedet ble han en allsidig forretningsmann, investor, grunder og etter hvert også politiker.Biografien er rikt illustrert og beskriver Michelsens familiebakgrunn, barndom og oppvekst i Bergen, skolegang og studietid og hans ekteskap med datter til en av Bergens mest velstående forretningsmenn.

Omtale:

Ingen kultur har en så rik og mangfoldig gudinnetradisjon som hinduismen. Tilbedelsen av gudinner strekker seg flere tusen år tilbake i tid, og i dag får mange av gudinnene økt oppmerksomhet også innen moderne yoga. Gudinnene representerer ulike aspekter av den feminine guddommelige kosmiske energien kalt shakti. Du har kanskje sett den ville Kali som danser ekstatisk på et lik, med hodeskaller rundt halsen, tunga ut, og oppsperrede øyne, eller den fromme Sita, trofast ved sin ektemanns side, selv etter at han sender henne inn i et bål for å prøve hennes kyskhet. Hvorfor er hinduismens gudinner så forskjellige? Og hvorfor er det så mange av dem? Boken gir innblikk i hinduismens gudinnetradisjoner og presenterer de viktigste gudinnene. Den utforsker også den menneskelige opplevelsen av å forestille seg det guddommelige som en feminin kraft. Hva betyr det for samfunnet at Gud er en kvinne? Med den økende interessen for yoga, meditasjon og østlig spiritualitet, vil boken appellere til et bredt publikum som søker å forstå de dypere røttene til disse praksisene. Ina Marie Lunde Ilkama er førsteamanuensis i religion og religionsdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har doktorgrad i Sør-Asia-studier med spesialisering i sanskrit, og er ekspert på indiske religioner. Ina har tilbrakt mye tid i India, og har blant annet forsket på hinduismens gudinnetradisjoner. Hun har tidligere gitt ut boken «The play of the feminine. Navaratri in Kanchipuram». Boken er kjøpt inn av kulturådet/innkjøpsordning sakprosa høsten 2025.

Omtale:

Ifølge det offisielle narrativet ble nær 5000 tvangsarbeidere fraktet fra det okkuperte Jugoslavia til nazileirene i Norge i perioden 1942–1945, anlegg ledet av tyske offiserer i SS og Wermacht og med norske quislinger til å utføre det daglige vaktholdet.Dødsdommen utsatt – Internerte fra Jugoslavia i nazi-leirene i Norge 1942–1945, basert på til nå ukjente kilder, viser at omfanget av tvangsarbeidet var langt større. Mangel på kunnskap om de internertes identitet har medført at en menneskelig tragedie av ufattelige dimensjoner er blitt feiltolket, noe som i sin tur har påvirket synet på 1990-tallets Balkan-kriger og folkemordet i Bosnia.

Omtale:

Ei forteljing om det ufortalde er ein forsøksvis biografi om ein høgt elska bror, som frå han var fem år voks opp på institusjon. Det er også ei forteljing om det samfunnet og dei helseprofesjonane som meinte at dette var «det beste» for ein liten gut med Downs syndrom. Denne faglege tilrådinga tok frå han moglegheiter andre barn fekk, og skapte eit liv i motstand. Forfattaren leitar etter Kjetil Eika si stemme i det som finst av arkivert journalmateriale, i forteljingar ho elles har høyrt og i eigne personlege minne. Kva møtte han som femåring og seinare? Og korleis opplevde han det sjølv? Boka er eit oppgjer med eit menneskesyn vi som samfunn burde ha forlate for lengst, men som framleis er med oss på lite synlege, men høgst verksamme måtar. Det er også eit oppgjer med eit kunnskapssyn som framleis gjennomsyrar faglege praksisar og lovverk, og som det er på høg tid å revidere. Boka er særleg aktuell for studentar og alle som arbeider i helse- og sosialtenestene eller med desse tenestene i politikk, forvaltning eller forsking.

Omtale:

Det var et før. Nå er det et etter. Helena Stålnacke (19) og Maud Angelica Behn (19) mistet en mamma og en pappa, helt plutselig, mens de var tenåringer. De fant hverandre i sitt livs vondeste dager, ble hverandres sorgvenner og hjelpere. I boken Plutselig deler de sine personlige erfaringer og tanker om å miste det aller viktigste i livet. Hvordan går man videre? Hvordan takle det altoppslukende sjokket og savnet? Hvordan kan andre være der for et ungt menneske i dyp sorg? Sammen viser Helena og Maud Angelica den konkrete veien de har måttet lære seg å gå selv – gjennom merkedager, sorggrupper, komfortbokser, minner og tegninger som skal tegnes ferdig. Denne boken er deres hjertevarme kjærlighetsbrev til deg som sliter med sorg eller som står nær noen som sørger. Det er også en åpen invitasjon til å snakke om mental helse. Boken gir innblikk i ung sorg – og hva som betyr noe mens vi lever – og når noen dør.

Omtale:

Gjennom arbeiderbevegelsens historie har den internasjonale kampen for fred, mot nasjonal sjåvinisme, militarisme og imperialisme vært en sentral oppgave. «Fred er ikke alt, men uten fred er alt ingenting», sa Willy Brandt i en tale rettet mot opprustningsspiralen og atomkrigsfaren i 1981. Det er en advarsel som også gjelder i dag. Internasjonalt arbeid for felles sikkerhet, respekt for folkeretten og nedrustningsavtaler er satt til side og erstattet av kjernefysisk ‘modernisering’ og propagandakampanjer for en ny global kapprustning. Å vinne gehør for alternative veivalg og en aktiv fredspolitikk – vil kreve et tålmodig, langsiktig opinionsarbeid og organisering. Denne boka er en artikkelsamling som retter et kritisk søkelys mot argumentene som i dag brukes for krigsforberedelser, der også atomvåpen inngår som ‘sikkerhetsgaranti’. Bevisstheten om fredens betydning er også forankret i innsikten om at det er arbeidsfolk som bærer de største byrdene, når våpenkappløp rammer velferdsordninger og nødvendige krafttak for klima og miljø.Antologien 'Stopp våpenkappløpet. Uten fred er alt ingenting' består av 18 artikler i tillegg til prolog og epilog, og blant bidragsyterne finner vi framtredende forskere, politikere, fredsaktivister og samfunnsdebattanter. Artikkelforfattere og bidragsytere er Sigurd Allern, Ragnar Andreas Audunson, Einar Braathen, Synne Høyforsslett Bjørbæk, Ingeborg Breines, Tage Danielsson, Stein Sundstøl Eriksen, Daniel Gudbrandsen Farsjø, Vigdis Hjorth, Thorbjørn Jagland, Sverre Lodgaard, Arne Overrein, Roy Pedersen, Jeffrey Sachs, Linn Stalsberg, Gro Standnes, Bitte Vatvedt, Halfdan Wiik og Karoline Wiken.Bokas redaktører er Roy Pedersen (tidligere leder i LO i Oslo og i Nei til EU) og Sigurd Allern (professor emeritus i journalistikk og tidligere ansvarlig redaktør i Klassekampen).

Omtale:

Borreliosestriden dreier seg om grunnleggende uenighet knyttet til diagnostikk og behandling av den flåttbårne sykdommen borreliose. I USA har striden pågått lenge, i Norge toppet den seg rundt 2012–2013. Da fortalte villmarksmannen Lars Monsen at han hadde borreliose, og hudflettet helsevesenet for lemfeldig behandling av pasientene. Tabloide medieoppslag, en voksende pasientbevegelse og sterke personligheter på begge sider førte til polarisering og et hardt ordskifte.Boka forteller om striden slik den har artet seg i Norge, og svarer på en rekke spørsmål: Hvorfor følges en pasient oftest ikke opp med nye behandlingsforsøk når man ikke blir frisk av den første antibiotikakuren? Hvorfor avviste legene at Lars Monsen hadde sykdommen, og hvorfor måtte han etter hvert reise til utlandet for å få behandling? Hvorfor ble den eneste norske private borrelioseklinikken, drevet av lege Rolf Luneng, stengt i 2013? Hvor pålitelige er testene? Og hvorfor har det vært så mye bråk og uenighet rundt denne sykdommen?Ingvill Henmo (f. 1963) er billedkunstner og litteraturviter, og var i flere år redaktør for billedkunstnernes fagblad. Hun er for tiden sakprosaforfatter. Motivasjonen for å skrive om borreliosestriden oppstod da kona hennes ble alvorlig syk etter et flåttbitt.

Omtale:

Kvinnefotballens utvikling har skutt fart de siste årene. Spillere på de store klubbene er stjerner og folk kommer på stadion for å se sitt favorittlag. Vi i Norge har noen av de aller største stjernene i verden. Endelig har unge jenter rollemodeller de identifiserer seg med, men veien dit har vært lang. I denne boka tar forfatterne Erle Marie Sørheim og Tom Stalsberg oss med på en 144 år lang motbakke. De leverer morsomme anekdoter, tragiske historiske hendelser og de har snakket med noen av de viktigste premissleverandørene for utviklingen av Norsk kvinnefotball. I tillegg har de snakket med noen av våre største stjerner. Dette er en unik bok som viser kvinners kamp for å få lov til å spille verdens vakreste spill, ikke bare med søkelys på Norske forhold, men i hele verden. En slik bok har ikke blitt skrevet før.

Omtale:

Ble sannheten skjult for verden? Denne boka tar for seg et av vår tids store ubesvarte spørsmål: Hvordan oppsto covid-pandemien? Den anerkjente forskeren Sigrid Bratlie har skrevet en avslørende og høyaktuell bok, spennende som en thriller, om hvordan politikk og vitenskap har blitt blandet sammen i et forsøk på å dysse ned det faktum at pandemien kan ha startet på et forskningslaboratorium i Wuhan. Det virket lenge som en opplagt sak at pandemien startet på et våtmarked i Wuhan i Kina, via smitte fra dyr, mens enhver antydning om lablekkasje ble avfeid som konspirasjonsteori. I ettertid har mistankene om en lablekkasje blitt styrket. Med et stort kildetilfang og systematiske undersøkelser tar Bratlie leseren med når hun ruller opp en rekke hendelser som viser hvordan politikk har satt den vitenskapelige integriteten på spill. Underveis gjør forfatteren populærvitenskapelige drøftinger for å hjelpe leseren med å forstå de mest sentrale spørsmålene i diskusjonen om covid-virusets opphav spesielt og pandemier, bioteknologi og virusforskning generelt.

Omtale:

Pianisten Eva Knardahl (1927-2006) hadde en unik posisjon i sin samtid. Hun opptrådte første gang i Universitetets Aula i Oslo seks år gammel, og hadde sin offisielle debut, der hun spilte tre klaverkonserter med Filharmonisk Selskaps Orkester da hun var elleve. Hun oppnådde enorm popularitet inntil en skandale førte til at hun forlot landet i 1947. Det som skulle være et ettårig studieopphold USA, utviklet seg til et opphold på 20 år. I 15 av dem arbeidet hun som orkesterpianist i Minneapolis Symphony Orchestra, der hun også fikk en rekke solistoppdrag. I tillegg hadde hun en betydelig virksomhet som kammermusiker. Med og uten orkesteret var hun på turneer over hele USA, Canada og Mexico. Hun hadde ingen planer om å forlate Minneapolis da dirigenten Karsten Andersen, under en USA-turné med Musikselskabet Harmoniens Orkester i 1966, oppfordret henne til å komme hjem. Dette vekket hjemlengselen, og året etter flyttet hun og ektemannen Arthur Freiwald til Norge. Etter hjemkomst i 1967 ble hun, med sin erfaring og kompetanse, en viktig aktør i det nye musikk-Norge som vokste frem med offentlig musikkutdannelse, utvidelse av konsertinstitusjoner, nye festivaler og økt anseelse i internasjonal musikkverden, bl.a. gjennom strålende kritikker av hennes plateinnspillinger. Med sine meningers mot ble hun et friskt pust i norsk kulturdebatt, der hun engasjerte seg på flere sider av det politiske spekteret.

Omtale:

I hverdagen tenker vi ikke over hvor dypt historien former vår nåtid og fremtid. Vi ser ofte på historie som hendelser frosset i tid, men dette snevre perspektivet gjør oss blinde for hvordan historie forandrer verden. Valgene vi tar i dag er påvirket av århundrer med ideer, konflikter og samfunnsendringer, og handlingene våre i dag vil sette spor for generasjoner fremover. Denne boken viser hvordan vi alle er brukere av historie, og hvordan historie påvirker måten vi forstår samfunnet, politikken og til og med våre personlige liv på. Når Karsten Warholm feirer VM-gullet ved å ta på seg vikinghjelm og norsk flagg, er det et eksempel på historiebruk. Det samme gjel-der når Vladimir Putin hevder at Ukraina «egentlig» alltid har vært en del av Russland, og når konservative politikere i USA argumenterer for å forby undervisning i kritisk raseteori. Med eksempler på hvordan historiske fortellinger inspirerer og forener, men også manipulerer og splitter, viser forfatteren hvor viktig det er at vi har historisk bevissthet når vi skal møte vår tids store utfordringer. Historie er ikke bare noe vi arver – det er også noe vi skaper, bruker og misbruker. Ved å være bevisst på hvordan dette skjer, kan vi bidra til å skape en bedre fremtid.

Omtale:

«En radikal og sanselig nytenkning om kropp og kunstig intelligens. Helt fantastisk.» Lena Lindgren, journalist og forfatterVårt forhold til teknologi beskrives vanligvis med utgangspunkt i hjernen. Men alle som noensinne har følt den akutte trangen til å avbryte det de holder på med for å klikke seg gjennom en vilkårlig strøm av bilder og videoer, vet at dette instinktet sitter i kroppen. I Besatt viser Aksel Kielland hvordan vår digitale avhengighet har en nedbrytende effekt på den menneskelige konsentrasjonsevnen, og ser nærmere på hvordan dette henger sammen med kunstig intelligens, Silicon Valley-ideologi og de senere årenes høyredreining blant unge mennesker. Ved hjelp av kritisk teori og body horror-sjangerens overskridende forestillingsunivers, leverer han et dypt originalt bidrag til samtalen om hvordan teknologien og teknologibransjen former vår verden.Aksel Kielland (f. 1983) er medieviter, skribent og film- og tv-kritiker i Morgenbladet.

Omtale:

Hva gjør du når medarbeidere rammes av alvorligsykdom, skade eller andre livskriser som fører tillangvarig sykemelding? Dette er et tema som harvært fraværende i ledelseslitteraturen frem til nå.Forfatteren presenterer ti nøkler for ledere som vilstøtte medarbeidere med å vende tilbake til jobbog mestre sitt nye liv. Leseren guides også utenomfallgruver mange ledere går i, selv når de er utstyrtmed de beste intensjoner.Forfatteren har forsket på hvordan ledere lykkesog mislykkes med håndtering av sykmeldte.Gjennom engasjerende historier viser bokenhvordan dette kan skje i praksis.

Omtale:

Er du lei av at gaming er en evig kilde til krangel og mas hjemme? Har du dårlig samvittighet fordi poden tilbringer timevis foran skjermen? Føles gamingverdenen som et fremmed sted som har slukt barnet ditt - mens du egentlig hadde sett for deg fotballtrening og utelek? Eller kanskje du jubler når tolvåringen klarer et nytt nivå - og skulle ønske flere så hvor mye mestring, glede og fellesskap det faktisk kan ligge i gaming! Uansett hvor du står, er dette boka for deg som vil ha mindre konflikt og mer samspill. Du får et ærlig og nyansert innblikk i hva gaming faktisk handler om - både det som er bra og det som kan være utfordrende. Her får du konkrete råd om hvordan du legger til rette for gode vaner og sunne grenser, og blir bedre kjent med spillenes verden. Og ikke minst: Du får hjelp til å fange opp faresignaler og vite hva som virkelig er verdt å ta tak i - og hva du trygt kan la passere. Alt for å hjelpe deg å levle opp som gamerforelder! Rune Mentzoni, Ph.D, er utdannet psykolog, og er førsteamanuensis i utviklingspsykologi ved Institutt for samfunnspsykologi ved UiB. Han har i en årrekke undervist i hvordan vår psykologi utvikles gjennom livet, og forsket på psykologien i penge- og dataspill. Rune er en yndet ekspert i media og har vunnet Det psykologiske fakultets undervisningspris.

Omtale:

Nanna Withs (1874–1965) mangfaldige liv er ein inspirasjon. Sjølv om ho var fødd i ei tid då kvinners sjansar var få, viser hennar lagnad kor frie og sjølvstendige liv det var mogeleg å leve for norske kvinner for 120 år sidan. Ho hadde eit godt utgangspunkt med ein far, Richard With, som trudde på henne og støtta henne, men det meste av det ho fekk til skuldast hennar eige arbeid, innsatsvilje, gå-på-mot og sjølvtillit. Forfattaren fylgjer Nanna frå ho vaks opp på handelsstaden Risøyhamn på Andøya i Nordland og vidare gjennom tre ulike yrkeskarrierar. Mellom anna bygde ho opp ei medieverksemd frå berre ein tilsett, til ho 12 år seinare hadde 50 tilsette. Lesaren er med henne på reisa jorda rundt åleine, som den første norske kvinna i historia. Vi får innsikt i hennar breie og brennande samfunnsengasjement som kosta kamp og mot, og som sette varige spor etter seg. Aud Farstad er historikar og forfattar. Ho har skrive mange bøker, mellom anna «På død og liv. Distriktsjordmødrenes historie» og «Amanda – journalist og pioner».

Omtale:

I tre hundre år skrev og sang nordmenn skillingsviser for å bearbeide sorg og armod i kjølvannet av naturkatastrofer og ulykker. Boken er den første i sitt slag som kartlegger hvilken viktig rolle den folkelige sangkulturen har hatt i å dokumentere og skildre flommer, skred, jordskjelv, sjøulykker og sultkatastrofer. I elementenes vold viser hvordan skillingsviser kan brukes til å belyse hva våre forfedre har tenkt om sorg og død, om vær og naturkrefter, og om samhold og solidaritet i møte med katastrofer.

Omtale:

I 2025 er det 200 år siden den organiserte utvandringen fra Norge til USA startet. Denne boka utforsker hvordan norske utvandrere og observatører oppfattet det politiske systemet de møtte i Amerika, og hvilken innvirkning deres erfaringer med det amerikanske demokratiet hadde på utviklingen av norsk politikk og samfunnsliv. Gjennom brev og rapporter formidlet utvandrerne – og tilreisende – sine inntrykk av religionsfrihet, lokaldemokrati, eiendomsrett, kvinners rettigheter, fagbevegelse og en rekke andre temaer, noe som inspirerte til initiativer og debatter i Norge. Men møtet med USA var også møtet med skyggesidene ved det amerikanske samfunnet, som slaveri, undertrykking av urbefolkningen, rasisme, korrupsjon og en nådeløs kapitalisme. I Demokratiet i Amerika – skrekkeksempel eller ideal? ser forfatterne nærmere på norske oppfatninger av USA gjennom 200 år, fra de første utvandrernes beretninger, via skildringer av strid mellom arbeid og kapital, inspirasjon fra sterke yrkeskvinner og beundring for amerikansk opprustning mot Hitler, til motstand mot amerikansk politikk og kulturimperialisme i tiårene etter andre verdenskrig. Det amerikanske demokratiet kunne framstå som et ideal til etterfølgelse, men også som et eksempel til skrekk og advarsel.

Omtale:

500 000 norske kvinner har sykdommene adenomyose, endometriose, eller begge deler. Det er en halv million av oss som daglig lever med plager de får beskjed om at de bare må leve med - livet ut. Det tar mange år å stille diagnose, det finnes ingen kur mot endometriose, og den eneste måten å kurere adenomyose er å fjerne livmor. Men selv uten å bli kvitt adenomyose og endometriose, går det an å gjøre noe med det største symptomet, nemlig smerter! Reportasjejournalisten Kristine Lindebø har tatt et dypdykk i forskning, reflektert over sin egen sykdomserfaring og intervjuet ti andre. Her er historier om å ha «adeno» og «endo», fortalt av noen av dem som daglig kjenner det på kroppen. Du kan blant annet lese om: Hvordan du kan legge opp hverdagen din / Hvordan snakke med legen for å få god hjelp / Hvordan forstå smertene og plagene dine / Øvelser som hjelper deg gjennom smertene / Hvordan du lar «endo-magen» få plass / Varme og kulde som smertelindring. Denne boka hjelper deg å forstå dine egne plager, så du kan ta grep for å leve i smertefrihet.

Omtale:

Publikum og kunsten er den første helhetlige fremstillingen av kunstforeningenes historie, deres betydning og rolle i norsk offentlighet. Den eldste kunstforeningen ble etablert i Christiania i 1836, og siden har det eksistert om lag 250 kunstforeninger og kunstlag i Norge. Med kunstforeningene vokste det på 1800-tallet frem en ny type offentlighet, som var seg selv bevisst som publikum – og gjennom dette, et publikumstyrt og demokratisk foreningsliv. Denne innretningen av kunstforeningene er en rød tråd gjennom forfatterens fremstilling. Kunstforeningenes historie er fortellingen om utviklingen av norsk kunstliv og kunstpolitikk gjennom 200 år, og representerer et stykke norsk kulturhistorie som ikke har vært utfyllende beskrevet tidligere.Kunstsosiolog dr. Philos Dag Solhjell (f. 1941) var i årene 1973–1983 leder av Tromsø kunstforening. I 1983 ble han ansatt som første daglige leder av Norske Kunstforeningers Landsforbund i Oslo, en rolle han fylte frem til 1990. I tiden etter har han fungert som lærer, forsker, kunstkritiker og faglitterær forfatter av en rekke bøker og artikler. Solhjells interessefelt som forsker har kretset rundt temaer som kunstformidling, kunstsosiologi og kunstpolitikk – med en markert interesse for lange historiske utviklingstrekk.

Omtale:

Kaninen har stått opp er en dypt original utforskning av nevromangfold og samfunnets syn på annerledeshet

Omtale:

Visste du at verdas største minoritet er 20 prosent av befolkninga – også omtala som funksjonshemma? Mi høgre hand er ei tankevekkande og innsiktsfull bok som utfordrar gjengse oppfatningar om funksjonshemming. Mone Celin vart fødd med ein sjeldan tilstand som gjer at høgrehanda hennar er mindre enn den venstre. Her deler ho si forteljing om å vekse opp i ei lita nordvestlandsbygd utan å identifisere seg som «funksjonshemma». Gjennom eigne røynsler og andre sine haldningar og blikk på henne vart ho gradvis meir bevisst på plassen blant dei 20 prosentane av befolkninga som går under paraplyen funksjonshemma, verdas største minoritet. Skrede skriv ope og varmt om korleis ho har navigert i livet sitt, og korleis ho har funne styrke i å vere ein del av «rørsla». I dag arbeider ho i Uloba, ein organisasjon som fremjar likestilling for funksjonshemma og borgarstyrt personleg assistanse (BPA), og som legg til rette for at funksjonshemma kan leve livet dei sjølv ønskjer.

Omtale:

Da hun var blitt så avmagret at kroppen truet med å kollapse fullstendig, ble Nikoline Riis Lindahl innlagt på lukket avdeling. De to neste årene ble hun utsatt for massiv tvang av systemet som skulle hjelpe henne til å bli frisk fra anoreksien. Dette er en rystende beretning om en behandlingsform som gjør stor skade. Det er en litterært sterk fortelling om å bli fratatt verdighet, medbestemmelse og menneskelighet. Og det er en håpefull historie om hvordan riktig behandling kan helbrede selv de dypeste sår.

Omtale:

På 1200-tallet stod Norge ved en korsvei. Hva slags samfunn skulle man ha? For Magnus Lagabøte og hans krets var idealsamfunnet et enekongedømme, der kongen hadde sin makt fra Gud. Slik unngikk man ødeleggende maktkamper, og en god konge ville være Guds forlengede arm på jorden og sørge for rettferd for alle. Alternativet var det Landsloven kalte «den store villfaringståka». Det var et samfunn der lederne sloss innbyrdes, og der vanlige folk drepte hverandres nære slektninger, fordi det var lov å ta ættehevn. Men var det slik folk så det? En hovedtese i denne boka er at det samfunnet Landsloven ble til i, fungerte godt uten en sterk konge. Folk klarte å ordne opp seg imellom. Ikke alene, men gjennom å få støtte fra sine venner og slektninger. Dette var et overraskende fredelig samfunn, der det fantes effektive måter å avvikle konflikter på. Det er vanskelig å nærme seg dette samfunnet, dels fordi kildene ikke forteller direkte om det, dels fordi det er så vanskelig for oss å forestille oss hvordan det er å leve i et samfunn uten stat. Denne boka er et forsøk på å vise hvordan mennesker levde i et slikt samfunn. Det er viktig, for det er i dette samfunnet, snarere enn i Landsloven, at vi finner røttene til dagens rettsstat.

Omtale:

Noreg har aldri hatt så mange milliardærar som no. Samtidig er køane utanfor landets matsentralar lengre enn nokon gong. Dei økonomiske forskjellane mellom folk er aukande. Kva gjer det med samfunnet?Skeiv fordeling av rikdom og makt påverkar oss alle, uansett kor mykje pengar vi har, viser forfattar Trine Østereng i denne boka. Jo større lommebok, jo betre helse har vi. Privatøkonomien påverkar også sjansane våre til å få barn, utdaning og trygge bustader. Aukande forskjellar fører til mindre tillit og trivsel, polarisering og uro – og demokratiet vårt tek skade.Lar vi rikdommen vakse ukontrollert, klarer vi ikkje å bekjempe fattigdom. Det vil kunne true noko av det beste med Noreg, nemleg små forskjellar mellom folk og trygg velferd.

Omtale:

Eit ufiltrert innblikk i statsministerlivet til Jonas Gahr Støre, mannen som steig til toppen av norsk politikk, men som aldri heilt klarte å riste av seg stempelet som rikmannssonen i Arbeidarpartiet. Midt i ei nasjonal tillitskrise til leiarskapen hans vart Senterpartiet kasta ut av regjeringa og stjerna Stoltenberg henta inn. Det som såg ut som slutten for Støre, vart i staden forvandla gjennom eit politisk meisterstykke. Emil André Erstad tek oss i denne boka med inn i dei stengde korridorane der politiske alliansar vert smidde og maktkampar blir utkjempa. Med skarpe analysar av alt frå Hurdal-forhandlingane til regjeringas handtering av nasjonale og internasjonale kriser, avdekkjer boka korleis makt og mytar har forma Støres reise i norsk politikk. For første gong får vi tilgang til Støres eigen versjon av Trond Giske-historia. Erstad avslører også korleis Høgre dreiv ein strategisk spinnoperasjon på midten av 2010-talet for å forme forteljinga om politikaren Jonas Gahr Støre. Fyrsten er eit tankevekkande og avslørande innsyn i maktas mange fasettar.

Omtale:

I juni 2025 brøt det ut krig mellom Iran og Israel. Etter en uke var også USA involvert i krigføringen. Hva lå bak denne opptrappingen? Og hva var forbindelsen til Israels bombing av Gaza? Iran og Israel. Gamle venner, nye fiender gir en historisk innføring til konflikten mellom Iran og Israel helt opp til våre dager. Boka forklarer hvordan konflikten oppsto, hva den handler om, og hvordan den påvirker verden – og Norge. Selv om de to landene i dag er bitre fiender, deler de også en lang historie og en felles, jødisk kultur. Lenge var Israel og Iran nære allierte – før de startet knivingen om å dominere Midtøsten gjennom diplomati, spinonasje og hybridkrig. Konflikten er derfor typisk for den nye, usikre verdenspolitikken, hvor konflikter er sammensatte og sannheten omstridt. Gjennom bruk av et unikt kildemateriale på persisk og hebraisk, og en inngående kjennskap til de to landenes kulturelle og politiske fortid, kaster forfatteren nytt lys over en av vår tids mest brennbare konflikter.

Omtale:

Kasakhstans historie forteller historien til området som i dag utgjør Kasakhstan, fra tidlig opprinnelse og frem til vår tid.Boken viser fremveksten av stepperiker i Sentral-Asia, dannelsen av en kasakhisk stat på 1400-tallet og Tsar-Russlands underleggelse av den kasakhiske steppen på begynnelsen av 1800-tallet. Den viser den russiske innvandringen til Kasakhstan på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, moderniseringen og urbaniseringen i sovjetepoken etter 1917 og fremveksten av en nasjonal elite. Og den viser hvordan Kasakhstan etter oppnåelsen av uavhengighet i 1991 lyktes i å unngå etniske konflikter, å utvikle en velfungerende statsmakt og å innføre markedsøkonomi. Politisk og sosial stabilitet, kombinert med en næringslivsvennlig økonomisk politikk, gjør at befolkningens levestandard gjennom de siste ti-årene har blitt mangedoblet.

Omtale:

Ei bok som vil opna augo dine for dei skjulte problema i norsk rettspleie. Dette er ei viktig og tankevekkjande bok som set søkjelys på store utfordringar i den norske rettsstaten. Sunde, som er professor i rettshistorie, uttrykkjer bekymring for om rettsstaten har vorte klassedelt. I boka peiker han på at vanlege folk ikkje har råd til advokathjelp når dei treng det, og at det berre er i straffesaker og barnefordelingssaker dei i dag har tilgang til rettssystemet. For domstolane er i realiteten berre tilgjengelege for bedrifter, institusjonar og offentlege organ, dei velståande og dei som kan skyva utgifter til advokat over på eit forsikringsselskap. Lågterskeltilbod for konfliktløysing, som Jordskifteretten, Konfliktrådet og Forbrukartvistutvalet, er for ukjente, overbelasta eller for vanskeleg tilgjengelege til å vega opp for mangelen på domstolstilgang.

Omtale:

I brevet skriver Haavik varmt og ærlig om den russiske krigsfangen hun møtte i Norge under krigen, og hvordan hun ble presset inn i noe hun ikke kom seg ut av. De to innledet et forhold som i en eller annen form varte livet ut. I Kodenavn Greta følger vi hvordan Gunvor endte opp som Norges lengst opererende spion. Vi får et nytt bilde av hennes motivasjon og tanker, og presset hun ble utsatt for. Og vi får oppleve dramatikken, spenningen og maktspillet som utspilte seg under den kalde krigen. Hvem var «Greta»? Hvilken rolle spilte hun? Og hvem var de russiske informantene hun samarbeidet med i Norge?

Omtale:

Antallet milliardærer i Norge vokser for hvert år, og de rike gir enorme pengegaver til partiene på høyresida. I USA heies president Donald Trump fram av landets rikeste når han gyver løs på offentlig velferd og pengebruk. Over hele verden ser vi et ytre høyre på frammarsj. Det er en kamp om verdiene som pågår nå. Denne boka tar et oppgjør med myten om at de velstående skaper verdier, mens velferdsstaten bruker dem opp. Norge er ikke først og fremst «landet som ble for rikt». Problemet er heller at vi, i likhet med resten av verden, har fått for mange rike og for stor ulikhet. Det truer den viktigste verdien vi har: menneskene landet vårt består av og fellesskapet mellom dem. Ola Innset (f. 1985) er historiker og forfatter av både sakprosa og skjønnlitteratur. Han er ansatt som postdoktorstipendiat ved Senter for næringslivshistorie på Handelshøyskolen BI.

Omtale:

Dagens asylsystem fungerer ikke. Problemets kjerne er selve retten til å søke asyl, slik den er innrettet i dag. Frode Forfang tar et oppgjør med systemet han selv har forvaltet i 26 år. Det er en menneskerett å søke asyl. Samtidig prøver alle land å gjøre det vanskeligst mulig å bruke denne retten. Dette er asylparadokset, og det fører til menneskelige tragedier, ukontrollert innvandring og løser ingen av verdens flyktningkriser. Dette mener Frode Forfang, som i 26 år har vært en av de mest sentrale aktørene i forvaltningen av norsk asylpolitikk. Gjennom eksempler og egne erfaringer viser han i denne kunnskapsrike og lettleste debattboka hvorfor dagens asylsystem ikke fungerer, og hvordan det bør endres på grunnleggende vis. En nødvendig bok for alle som vil lære mer om asyl-, flyktning- og innvandringspolitikk.

Omtale:

I en årrekke har skuespiller Svein Tindberg reist land og strand rundt med sine enmannsforestillinger basert på historier fra Bibelen. I «Esau og Jakob» tar han oss med bak kulissene og forteller om arbeidet med denne og andre forestillinger, samt hvordan det hadde seg at han ble interessert i dette i utgangspunktet. Vi får også Tindbergs egen lesning av denne kjente fortellingen fra Første Mosebok, om strid mellom brødre og om tilgivelse.

Omtale:

I denne boken tar toppdiplomaten Kåre Reidar Aas leseren med inn i noen av de mest aktuelle konfliktene i verden i dag, fra Afghanistan via Midtøsten til USA blir du med på innsiden av det internasjonale maktspillet. Kåre Reidar Aas forteller om Norges rolle i de krevende forhandlingene med Taliban, om forholdet til NATO, håndtering av terrortrusler, og diplomatisk spill i Midtøsten og på Balkan – og ikke minst får du et innblikk i forholdet til USA. Hvordan Norge manøvrerte for å sikre sine interesser da Donald Trump var president første gang, er nå mer relevant enn noen gang. Boken gir deg en personlig fortelling fra global politikk og maktkamper og skildrer hvordan internasjonale ledere tenker og agerer. Hva kan Norge gjøre for å balansere sin posisjon i en verden i rask endring?

Omtale:

Sakte, og nesten umerkelig, har butikkene blitt fylt med billig importmat på bekostning av den norske. Prisene øker, variasjonen av norsk frukt og grønt synker og kjedene får stadig mer makt. I skyggen av dette legges det i snitt ned fire gårdsbruk om dagen og et økende antall bønder regner nå på om de i det hele tatt har råd til å fortsette å produsere mat til meg og deg. Allerede i dag har vi så lite jordbruk igjen at hvis krisen rammer, har vi ikke mat til seks av ti nordmenn. Vi har overlatt den største delen av matforsyningen vår til utlandet, og dette i en periode hvor både klima, truende handelskriger og økende konflikter preger markedene. Har vi egentlig råd til at inntektene til noen få skal sette norsk jordbruk, din helse og Norges matsikkerhet i fare?

Omtale:

Å skildre terroren 22. juli 2011 og dens ringvirkninger har vært den største utfordringen for norske film- og serieskapere etter andre verdenskrig. Har de bestått denne avgjørende testen? Det er spørsmålet forfatter Kjetil Lismoen ønsker å besvare i denne boken. Det er laget et titall dokumentarer, spillefilmer og serier om da terroren rammet. De er sett av mange millioner mennesker, hundrevis av millioner kroner er investert. Budsjettoverskridelser og krangel om etisk beredskap skapte overskrifter, motstanden i befolkningen overfor dramatiseringene var i starten betydelig. Lismoen gjenforteller noe av denne dramatikken fra bak kulissene. Han ser nærmere på hva slags innsikter og bearbeidinger filmene og seriene har bidratt til. Han får hjelp av en lang rekke av de sentrale skaperne av dette unike kapittelet i norsk film — fra Erik Poppe og Sara Johnsen, til Paul Greengrass og Anders Danielsen Lie. For første gang i bokform forteller også flere av de overlevende hvordan de har opplevd å være råstoff for dramatiseringene. Her kommer det fram sider ved 22. juli-komplekset som tidligere ikke har vært berørt. Kjetil Lismoen er redaktør, forfatter og podkastvert. Han har skrevet bøker om film og manus til filmproduksjon. Han er foreleser og mangeårig kritiker i Aftenposten.

Omtale:

I en verden i rask endring, vil norske utenrikspolitiske beslutningstakere rutinemessig støte på dilemmaer, hvor konsekvensene av ulike valg må veies mot hverandre: Petroleumsgigant eller grønn ledestjerne? Lojal alliert for USA eller prinsippfast multinasjonalist på den globale scenen? Integrert i Europa eller selvrådende utenforland? I denne boka utfordrer ledene norske forskere gjeldende, norsk utenrikspolitikk og staker ut en ny politikk for en ny tid. Forfatterne tegner først opp nåsituasjonen på ulike politikkfelt, som sikkerhet, handel, nordområdene, klima og energi, bistand og utvikling, freds- og forsoningsengasjement, den internasjonale rettsordenen og Norges politikk overfor EU og Russland. Deretter presenterer de dilemmaene Norge står ovenfor på de forskjellige områdene, før de gir sine innspill til hvordan disse dilemmaene bør håndteres i årene som kommer. Å forstå hva norsk utenrikspolitikk innebærer, hvorfor dilemmaer oppstår, og hvordan stater som Norge håndterer dem, er essensielt i en tid der spenningene mellom stormaktene øker og opplevelsen av utrygghet vokser, også i det tradisjonelt fredelige hjørnet av verdenspolitikken som Norge befinner seg i.

Omtale:

I denne litterære og innsiktsfulle reiseskildringen vender Goran Zlovic tilbake til området der han ble født. Fødelandet Jugoslavia er forsvunnet fra kartet, og i stedet har nye nasjoner vokst frem på Balkanhalvøya, mens forfatteren selv har levd sitt voksne liv i Norge. På sin reise gjennom noen av Europas minst belyste regioner utforsker han landene som deler en felles historie – de var alle en gang en del av Jugoslavia. Myriade tar leseren med på en fascinerende ferd gjennom Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Kroatia, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Slovenia, der fortid og nåtid veves sammen.Med skarpe observasjoner, dyp respekt og kritiske refleksjoner skildrer Zlovic hvordan kulturene og samfunnene i det tidligere Jugoslavia har utviklet seg. Dette er en engasjerende reiseskildring som gir et unikt innblikk i både historien og dagens Balkan.

Omtale:

Ofte snakker vi om konspirasjonsteorier og om de som faller for dem. Men hva med alle som står igjen? Nettforgiftning følger mennesker som har opplevd at partnere eller nære familiemedlemmer har forsvunnet inn en annen virkelighetsfortelling, basert på konspirasjonsteorier og ekstremisme via internett. Med økt uro og mistillit i samfunnet, vil stadig flere av oss bli pårørende av denne typen. Hvordan oppleves det? Er det noen vei tilbake? Forfatter og kursholder Siw Aduvill og Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund, har skrevet denne boken for å øke forståelsen av hvordan nettforgiftning påvirker familier og parforhold. Intervjuer med eksperter og fagfolk plasserer tankegodset inn i en sammenheng, og gjør det mer forståelig at dette kan skje med menneskene vi bryr oss om.

Omtale:

Slavehandel var utbredt i det danskenorske koloniriket. Danmark Norge hadde kolonier på De vestindiske øyer, der alt arbeid ble utført av afrikanske slaver, og de hadde tilhørende slavefort påden afrikanske vestkysten. Nordmenn tok del i de fleste sidene av slavefarten, og i denne boka blir vi kjent med fjorten av dem. De var guvernører, skipsleger og kapteiner; de var matroser, plantasjeeiere og kjøpmenn.Forfatteren, historiker Kariin Sundsback, lar hvert kapittel ha en norsk hovedperson. Hun tar leseren med til fortene i Afrika der slaver brutalt ble kjøpt og solgt, og videre på den dramatiske overfarten over Atlanterhavet, og frem til det harde livet på sukker, bomulls og tobakksplantasjene i øyene som utgjorde Dansk Vestindia.På bakgrunn av et variert og spennende kildemateriale fra datiden: brev, auksjonsprotokoller, skipslogger og befolkningsregistre, får vi detaljerte individuelle skildringer av de fjorten nordmennene. Til slutt sitter vi igjen ikke bare med et rikt bilde av det norske bidraget til den transatlantiske slavehandelen, men også med tanker om hvordan nordmennene selv ble påvirket av den.

Omtale:

Det finnes tusenvis av ulike bier, og bare i Norge er det funnet over 200 arter. Til sammen utgjør de et eventyrlig flettverk av historier om naturen vår.Gjennom en sesong på Eløen, hennes barndoms sommerøy, tar Henninge Torp Bie oss med på en reise inn i villbienes verden. Med nysgjerrig forskerblikk og ren naturglede skriver hun om det fascinerende samspillet mellom bier, blomster og naturen omkring.Bienes verden er en bok om det fantastiske artsmangfoldet som omgir oss og om hvordan verden åpner seg når man skjerper sansene og gir seg hen til den nære naturen.

Omtale:

«... likevel står jeg her fremdeles, på scenen, et spøkelse, en klovn som har tatt på seg sitt eneste kostyme, seg selv.» I "Scenemennesket" skriver Jenny Hval med utgangspunkt i sitt eget liv på scenen gjennom mer enn 25 år. Hval balanserer fritt og oppfinnsomt mellom essay og memoar, erfaring og tenkning i en bok som handler om liv og kunst, om lytter og utøver, om undergrunn, kunst, popmusikk og politikk. På en ofte overraskende og original måte trekker Hval linjer fra konkrete erfaringer med scenisk og kompositorisk arbeid til hendelser fra eget liv som har hatt innvirkning på kunstneriske valg og på hva slags karakter hun har kunnet gestalte på scenen. Hvor går skillet mellom den private og den sceniske kroppen? Hva gjør det med kunsten at kunstneren så tydelig behandles som en salgsvare? Og hvem er mennesket på scenen når det mennesket er en «artist», en som alltid blir konfrontert med og identifisert gjennom sin egen kropp, sitt eget navn, sitt kjønn og sin egen synlighet?

Omtale:

Hvordan formes hjernen av livets viktigste øyeblikk? Har vi en fast kjerne, eller er vi i stadig utvikling? Og kan vi i så fall selv styre denne utviklingen? Hjernen er ikke hva den var. Etter en bølge av vitenskapelige gjennombrudd har vi begynt å forstå dette organets forunderlige potensiale. Nå vet vi at hjernen kan reparere seg selv. Og at vi selv kan bidra til å forme den. I denne boken tar hjerneforsker Marte Roa Syvertsen leseren med på en nevroplastisk dannelsesreise – fra unnfangelse til avskjed. Med utgangspunkt i 14 sentrale øyeblikk eller perioder i et normalt livsløp forklarer hun hvordan hjernen endres rent fysisk av hva vi opplever, men også av det vi tenker og øver på. I et klart og levende språk forklarer hun blant annet hvordan minner oppstår, hva som skjer på innsiden når vi blir forelsket, hvordan et traume setter spor og hvordan vi selv kan tråkke opp nye stier. «Hjernen. En biografi» er en opplysende livshistorie om hvordan vi fungerer, og hvilke muligheter vi har til å påvirke vår egen hjernehelse. Marte Roa Syvertsen er en anerkjent lege, hjerneforsker og formidler. Hun har tidligere skrevet bøkene Menneskehjernen. Farlig og fantastisk og Ungdomshjernen. Vill og visjonær.

Omtale:

Samisk historie har ofte blitt fortalt utenfra. Denne boken gir stemme til erfaringer, kamper og forsoningsprosesser som har preget det samiske samfunnet gjennom mer enn hundre år. Med utgangspunkt i et rikt etnografisk materiale, samlet gjennom fire tiår, utforsker forfatteren hvordan samiske miljø har forhandlet om sin egen historie både under fremgang og tilbakeslag. Boken går tett på enkeltpersoner, livsmiljø og samfunnsutvikling, og viser hvordan forsoning i samiske miljø, i tillegg til kampen for språk, tradisjon og naturressurser, også dreier seg om retten til å være seg selv og skape sin egen framtid. Forsoning forutsetter både anerkjennelse av fortidens urett og viljen til å reparere skadene. Ugjerningene må huskes for å kunne glemmes. Tradisjoner, tro og naturforståelse har spilt og spiller en avgjørende rolle i disse prosessene. Samisk tradisjon har røtter i et dagligliv der naturen anerkjennes som en levende skikkelse. Forvaltningen foregår ofte som samtaler om dens tålegrense med naturen selv. Naturen har sin egen orden, og den som høster er medansvarlig for at denne orden vedlikeholdes og bevares. Samisk naturforståelse hører derfor ikke til en uopplyst fortid, men er tvert om et høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvaltning i moderne tid.

Omtale:

Norge har en spesialenhet innenfor politiet som er helt enestående i verdenssammenheng. Et politi som har som primæroppgave å forebygge konflikter og etterforske straffbare forhold knyttet itl reindrifta. Reinpolitiet ble etablert som en forsøksordning somrene 1948 og 1949, og kom inn på statsbudsjettet i 1950. Ved hjelp av oppsyn, veiledning og straffetiltak har reinpolitiet håndhevet lover og regler for å sikre reindriftsamenes rettsbeskyttelse for sin næring. De har søkt å løse eller dempe interessekonflikter både internt i reindriftsnæringa og mellom ulike næringer. Da Finnmarksviddas naturrikdommer ble truet av overbeskatning, ble politioppsynet forsterket, og reinpolitiet førte an i kampen for å ta vare på en spesielt sårbar natur. Viddas voktere beskriver reinpolitiets virksomhet gjennom 75 år i stor grad gjennom aktørenes erfaringer og oppfatninger. Slik får leseren ta del i de særegenheter og opplevelser som har preget reinpolitiet gjennom ulike tider.

Omtale:

Rana Issas ærlige, skarpe og rike familiehistorie fra Libanon lar oss oppleve Midtøsten-konflikten som levd virkelighet, slik det sjelden har blitt gjort før i norsk sakprosa. I dag er Rana norsk. Men hun er født og oppvokst i Libanon. Moren kom fra en palestinsk flyktningfamilie og vokste opp i en flyktningleir i Beirut. Faren var libaneser og foreldrene møttes i den radikale studentbevegelsen. Da hun var liten hendte det stadig at faren tok henne med «på jobb» som en avveksling – ved fronten i den libanesiske borgerkrigen. Nå bor hun i Oslo med de to barna sine. Tung tids tale er et jublende, rasende og levende portrett av storfamilien som omga Rana Issa i oppveksten. På hvilken måte kan familiehistorien hennes også være en norsk fortelling?

Omtale:

Helt siden grunnleggelsen av Konstantinopel i år 330 til det siste slaget mot osmanerne i 1453, var Bysants et sentrum for makt, kultur, religion og handel. I denne boken tar Christine Amadou deg med på en reise gjennom imperiets mangfoldige historie, med vekt på menneskene som befolket riket, arkitektoniske mesterverk og den rike arven som lever videre i dag. Bysants var en bro mellom antikken, middelalderen og renessansen. Fra å være den dominerende makten vest for Kina endte det som en mikroskopisk bystat, men hele tiden med de samme konstante grunnelementene: Konstantinopel som verdens sentrum, keiseren som opphøyd hersker og kristendommen som samlende kraft. Gjennom historier om keisere, opprør, religiøse stridigheter og dagligliv gir boken et unikt innblikk i en sivilisasjon som ofte har blitt oversett, men som spilte en avgjørende rolle i å forme det moderne Europa.

Omtale:

Landssvik og profitt avdekker en dyster og ukjent side av Norges historie under okkupasjonen – en historie om grådighet, kollaborasjon og fortielse. Ingeborg Solbrekken følger pengestrømmene som bandt selveste Norges Bank og norske banker til naziregimets tyverisystem under andre verdenskrig. Med grundig dokumentasjon viser Solbrekken hvordan disse institusjonene aktivt bidro til å frata jøder, motstandsfolk, politikere og organisasjoner deres formuer – og bli viktige brikker i okkupantens strategi. Hun trekker frem historier om ran av kjente personer som Johan Nygaardsvold, Martin Tranmæl, Gunnar Sønsteby og Leif Tronstad, sammen med mindre kjente, men like rystende skjebner. Boken tar også for seg det ufullstendige etterkrigsoppgjøret: Ble ofrene noen gang fullt ut kompensert for det de mistet? Solbrekken stiller skarpe spørsmål. Hvorfor har overgrepene i stor grad blitt fortiet i etterkrigstiden? Gjennom ny og omfattende empiri blottlegger Landssvik og profitt hvordan norske banker bidro til en utstrakt økonomisk utplyndring. Institusjoner som Arbeiderpartiet, Frimurerlosjen og Rederforbundet fikk sine verdier likvidert. Solbrekken graver dypt i kildene for å belyse sannheten om denne mørke delen av norsk historie. Etterord av Christopher S. Harper.

Omtale:

Kunstig intelligens er blitt allemannseie på rekordtid, og vi står overfor et grunnleggende spørsmål: Hvordan påvirker denne teknologien våre evner og forutsetninger for å forstå og løse utfordringene vi som samfunn står overfor? I denne aktuelle boken viser Henrik Skaug Sætra hvordan teknologien griper inn i alt fra individuelle rettigheter og menneskelig kommunikasjon til politiske prosesser og maktstrukturer. Gjennom konkrete eksempler – som digitale kloner av nyhetsankere, automatiserte vedtak fra NAV, og globale teknologiselskapers økende innflytelse – viser han hvordan KI kan endre grunnleggende samfunnsverdier. Hvordan redde demokratiet fra kunstig intelligens er en engasjerende vekker for alle som er opptatt av teknologi, politikk og samfunnsutvikling. Gjennom eksempler, forskningsfunn og skarpe analyser viser Sætra hvorfor vi må sikte mot en fremtid der KI tjener folkestyret – ikke undergraver det. Boken gir nye perspektiver og er et viktig bidrag til debatten om hvordan vi kan unngå de største fallgruvene, og samtidig gripe mulighetene teknologien gir, for å sikre et fortsatt vitalt og rettferdig demokrati.

Omtale:

Ellen Øen Carlsen er lege med doktorgrad innen svangerskapshelse, og har forsket på hva som påvirker svangerskapet til norske kvinner. Her tar hun leseren med på en fortelling fra unnfangelse til fødsel. Boken gir oppdatert kunnskap om de utrolig spennende prosessene som skjer fra to celler møter hverandre og kvinnen blir gravid, til en baby ser dagens lys ni måneder senere. Forfatteren gir forskningsbasert informasjon som en motvekt til mylderet av tips og råd blant influensere og i dagspressen. Samtidig som du får bli med på den fantastiske ferden gjennom svangerskapet får du svar på spørsmål som: Er det bare genene som avgjør om svangerskapet går bra? Er det noe man bør unngå å gjøre som gravid? Eller er det til og med vaner eller ting man kan gjøre som er spesielt gunstige? Denne boken er for alle som enten er gravide eller ønsker å bli det, eller som synes reproduksjon er spennende og som dermed er ute etter å vite mest mulig om prosessene som foregår gjennom et svangerskap. Denne boken skiller seg fra generelle håndbøker om svangerskapet, ved å gå inn på hele reisen fra vi selv var i fosterlivet og kjønnscellene ble dannet, og til vi eventuelt blir mor eller far til et levende barn selv. Den tar for seg hvilke av disse prosessene som kan påvirkes av hva som skjer med oss gjennom llivet og livsstilen vi har. Carlsen gir deg troverdig kunnskap som gjør deg i stand til å ta de beste avgjørelsene for egen helse og det kommende barnet.

Omtale:

For de fleste av oss markerer døden slutten. For rettsmedisiner Ida Kathrine Gravensteen utgjør den begynnelsen, ikke bare på alle nedbrytningsprosessene i kroppen, men også på arbeidsdagen. Med skalpellen i hånden gir hun et unikt innblikk i dødens mysterier slik få har sett dem. På obduksjonssalen undersøker hun dødsårsak, bidrar i oppklaringen av et drap eller tyder funn som gjør det mulig å avverge plutselige dødsfall i fremtiden. Hva vi levende kan lære av de døde tar oss med gjennom det som skjer på dødsleiet, ved liksyning, i forråtnelsen, under kremasjon, på disseksjonssalen og ved organdonasjon. I tillegg lærer vi om legevitenskapens historie, for undersøkelser av lik har dannet grunnlaget for utviklingen av moderne medisin. Linjene trekkes fra likrøverier som ga oss ny forståelse av anatomi, via frykten for skinndødhet, til transhumanistenes forsøk på å lure døden ved hjelp av høytsvevende teknologi. Til syvende og sist handler det om å snakke åpent, men verdig om det som skjer inne på et av de mest utilgjengelige rommene i det norske samfunnet: Rettsmedisinerens obduksjonssal. «Voldsom lesning og forbilledlig formidling om når livet ebber ut. Boka er også et rettsmedisinsk kampskrift for å vise i hvor stor grad obduksjoner har vært - og er - essensiell i utviklingen av den medisinske vitenskapen. Formidlingen er forbilledlig, med en passe blanding av personlig erfaring, imponerende saklighet og lettleste - til dels groteske - fakta.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Ida Kathrine Gravensteen setter døren til obduksjonssalen på gløtt. Det blir det god populærvitenskap av.» Morten Ståle Nilsen, Bok365 (Terningkast 5)

Omtale:

Dette er for alle som ønsker å forstå mer av hva som foregår «bak skjermen» og hvordan kunstig intelligens og sosiale medier former livet vårt. En bok som besvarer konkrete spørsmål om hvorfor SOME-feeden vår ser ut som den gjør. Hvem bestemmer hva det er vi glaner på dagen lang? Er det vi selv, er det folk som Mark Zuckerberg, eller en uhåndgripelig kunstig intelligens?

Omtale:

Stølskulturen er på Unesco si verdsarvliste! Kunnskapen og erfaringa til budeiene er lyfta opp. Vi har hatt stølar og budeier over heile landet, og mange har budeier bakover i slekta. Budeiene dreiv og driv små bedrifter i utmarka – hardt arbeid, men òg eit friare liv. På stølen var det kvinnene som bestemte. Dei sjølvstendige og sjølvhjelpne budeiene imponerte og inspirerte. Dei irriterte også. Dei var ikkje underdanige nok, og dei vart oversett og motarbeidt av betrevitande embetsmenn. Budeiene har skaffa landet mat gjennom tusenvis av år, vi hadde ikkje overlevd utan dei. Av stølsmjølka får ein gode produkt, ho er kanskje verdas beste. Den gjestmilde budeia var ein trygg base i fjellet. Ho hadde mat og seng, ho lokka og song til seg dyr, kunstnarar, turistar og friarar. Budeiene levde i og med naturen, og nokon kjende på at dei delte stølen med haugafolk, dei underjordiske. Budeiene vil gjerne at fleire skal få kjennskap til arbeidet deira. Denne boka gir deg det. Budeiene er kvinnehistorie, kulturhistorie og landbrukshistorie. Det er på tide dei får den merksemda dei fortener. Inger Marie Vingdal er dosent i kroppsøving, og ho har skrive fleire lærebøker. No har ho samla inn budeiestemmer og historier frå heile landet. Ho har besøkt mange ulike stølsgrender og møtt budeier i ulike aldrar. Inger Marie er oppvaksen med støl, og ho fekk budeieliv og friluftsliv inn med stølsmjølka.

Omtale:

Antisemittismen har lange røtter i norsk historie. Den har vært begrunnet med raseideologiske, nasjonale og religiøse ideer, og den har inngått som et element i forskjellige politiske ideologier. Denne antologien berører et bredt spekter av temaer knyttet til antisemittismen i Norge, fra 1814 til i dag.

Omtale:

Dei homeriske verka Iliaden og Odysseen har eit førpatriarkalsk verdsbilete og ei livsforståing som skil seg radikalt frå det me kjenner frå Bibelen og den klassiske antikken, aller mest i synet på kvinneleg og mannleg. Helena, til dømes, blir ikkje straffa for ekteskapsbrotet med prins Paris, Penelope kan senda friarane heim kva tid ho vil, og det er gudinnene Atene og Hera som fører grekarane til siger, mens Apollon og Ares støttar dei tapande trojanarane. Sanninga om Homer viser kva slags livsverdiar og personlege motiv som driv fram handlinga i desse tekstane, og gjer dei dermed tilgjengelege for ungdom og vaksne i vår tid. Dei fleste av oss kan kjenna seg att i det mangfaldige persongalleriet, ikkje minst i son til Odyssevs og Penelope, Telemakos, som ofrar seg for eit par egosentriske foreldre – utan at det nokon gong fell dei inn å gjera det same for han. Solveig Aareskjold (f. 1949) er romanforfattar og essayist. Ho har vore morgonkåsør i NRK P2 og er spaltist i Klassekampen, der ho ofte skriv om kvinne- og mannsroller i eit historisk perspektiv.

Omtale:

Friksjon er den nødvendige motstanden som hjelper oss til å ta riktige beslutninger og oppnå gode resultater. Det er utrolig hva mennesker kan få til sammen når det gnistrer mellom oss! Vi kan utforske verdensrommet, bygge byer, broer og tuneller, helbrede sykdommer, være et samstemt og energisk orkester, vinne en fotballkamp mot alle odds og redde ut folk som sitter fast i fjellet. Den felles innsatsen som må til, får vi bare til hvis det er friksjon underveis. Friksjon forekommer overalt hvor mennesker møtes, og det å håndtere friksjon på gode måter er avgjørende for at en krangel ikke eskalerer til en konflikt som fører til brudd eller store advokatregninger. Gjennom denne boken blir leseren rustet til å forstå friksjon og hva som skal til for å mobilisere den og holde kraften på rett kjøl.

Omtale:

Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, var det første gang siden andre verdenskrig at et demokratisk, europeisk land ble utsatt for en full invasjon. Hva gjør det med et samfunn? Det var et av de sentrale spørsmålene Henning Carr Ekroll tok med seg da han, to år ut i krigen, reiste inn i Ukraina. I denne boken blir vi kjent med Halyna, en ung politiker som prøver å holde demokratiske prosesser i gang mens krigen pågår. Vi møter Marija, som ikke har hørt fra mannen sin siden russerne inntok stålverket i Mariupol, og Fedir, som funderer på hvordan man fyller et historisk museum i et land i krig. Vi blir med på politipatrulje i utbombede byer, treffer usikre soldater på vei til fronten, kommer tett på vårlig kjærlighet i Kharkivs strømløse gater, og møter en operadirektør som forsøker å finne og forstå både sin egen og landets identitet. Dette er en unik og nær innsideberetning om hvordan en eksistensiell krig former et land og menneskene som er en del av det, og hvordan Ukrainas historie har bidratt til landets imponerende motstandsevne. Avslutningsvis stiller Ekroll spørsmålet: Hva kan vi, som tar frihet, sikkerhet og demokrati for gitt, lære av ukrainerne? Og hva gjør vi hvis vi selv blir stilt overfor en lignende krise?

Omtale:

Hvilke erfaringer er typiske for livet i byer? Med utgangspunkt i egne erfaringer og et rikt tilfang av litteratur innenfor byteori og mer empiriske bystudier, drøfter forfatteren ulike erfaringsdimensjoner som er karakteristiske for urbaniteten, som opplevelsen av byens puls og rytme, erfaringen av mangfold og forskjell, følelsen av anonymitet og frihet, byen som smeltedigel og byers stadige forandringer. Byen som erfaring er en bredt anlagt samtidshistorie om livet i byen, som henvender seg til både fagfolk, studenter innenfor byplanlegging, arkitektur, samfunnsgeografi og sosiologi, og legfolk med interesse for byplanlegging og urbane livsformer.

Omtale:

Krigen er over, og livet skal tilbake til det normale. Men for noen er det normale noe annet enn det heteroseksuelle. Også i 1940- og 1950-årene lever folk skeive liv – i Oslo, Helsingfors, New York og Paris. På spøkelsessiden følger i fotsporene til et knippe kunstnere som alle bryter med datidens normer for kjønn og seksualitet. Tove Jansson forelsker seg i Vivica Bandler. Moune de Rivel synger på Le Club de Sauna. Inez Cavanaugh starter en av Paris’ heteste nattklubber. Gidske Anderson blir født på ny, mens James Baldwin strever med å skrive sin første roman. Og når våren kommer, svermer Gunvor Hofmo og Astrid Tollefsen på la rive gauche, Seinens venstre bredd, tilholdsstedet for spøkelser, kunstnere og bohemer. På spøkelsessiden er historier om utferdstrang og fellesskap, om venner, sex og kjærester, om jazzmusikk og sapfisk lengsel, og om friheten man kan oppleve i verdensbyen Paris.

Omtale:

Dette er fortellingen om Silvia, dronningen av hønsegården. Den myndige høna som nyter stor respekt i flokken selv om hun er liten og grå. Silvia er av samme art som fuglene vi spiser, og det er grunnen til at du faktisk bør lese en hønebiografi. Har du et vanlig norsk kosthold, klekkes det ut 15 hønsekyllinger årlig for å holde deg forsynt. Boka handler også om dem. Andreas Tjernshaugen tar deg med inn i de lukkede fjøsene, til kyllingene som vokser opp for å bli mat, hønene som legger eggene du kjøper i butikken, og hanene som blir fedre til neste generasjon. Kontrasten er stor til Silvia og resten av flokken som går fritt i forfatterens hage. Et høneliv er en tankevekkende bok om dyrevelferd, miljøproblemer og hvor maten kommer fra – men også historien om en enkelt høne og hva hun egentlig ønsker i livet. «Minst 33 milliarder tamhøns er det på planeten, tilsvarende en hel liten flokk for hvert menneske. Også her i landet er det til enhver tid flere høns enn innbyggere.»

Omtale:

Forekomsten av psykiske lidelser blant barn og unge har eksplodert. Omtrent 1 av 5 har en diagnose. Bruken av psykiatriske legemidler for barn og unge er firedoblet de siste 20 årene. I gruppen unge voksne rapporterte 40 prosent av jentene og 25 prosent av guttene om så store vansker at de kunne fått en psykiatrisk diagnose. Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven retter et kritisk blikk på dagens samfunn og hvordan vi stadig oftere sykeliggjør barn og unge. Hun mener vi individualiserer det som er samfunnsproblemer. Etter mer enn femten år i BUP, spør hun seg om vi er i ferd med å skape en generasjon som ser seg selv som pasienter, i stedet for barn med vanlige utfordringer. Boken inviterer leseren til å reflektere over dagens diagnosekultur og hvordan vi kan støtte barn uten å redusere dem til symptomer. Diagnosefellen er en viktig bok for alle som er opptatt av barn og unges psykiske helse.

Omtale:

Lenge har hunder beriket nordmenns naturopplevelser. Hundene var uunnværlige under polarekspedisjonene på 1800- og 1900-tallet, og trekkhundambulanser har berget mange uheldige skiløpere i marka. Fra 1920-tallet deltok hunder i konkurransekjøring, først i nordisk stil og senere i sledehundstil. Hundekjøring har også blitt turistnæring og del av rusbehandling.Siden nordmenn har lange og sterke tradisjoner knyttet til friluftsliv – og et friluftsliv som i internasjonal sammenheng er forholdsvis avansert – har hundekjøringen fått et naturlig fotfeste i landet, ikke bare som konkurransesport, men også som en måte å være ute i naturen på.I denne boka forteller Inge Bugge Knudsen historien om trekkhunder i Norge. Hvorfor ble hunder brukt som trekk-kraft? Hva slags hunder og utstyr ble brukt? Hvordan ble hundekjøring etter hvert organisert? Forfatteren viser hvordan de ulike hundekjørerne og miljøene har påvirket og lagt grunnlaget for sporten slik den er i dag.

Omtale:

Spionasje og etterretning er omgitt av mystikk og hemmelighold. Men dette er også et fag og et yrke med stor betydning for samfunnet. I Stig Stenslies Spionasje tas vi med inn i hverdagen til de som jobber med etterretning i dag. Tonnevis av TV-serier og bøker dramatiserer livet som spion. Men hvordan er det egentlig å ha dette yrket? Kan du selv bli spion? Og hvorfor er etterretning så viktig i dagens samfunn? Dette er blant spørsmålene Stig Stenslie gir svar på i Spionasje. Han har selv jobbet med etterretning i over 20 år, og er nå Norges første professor i etterretningsstudier. Gjennom historier og eksempler fra fagets historie og fra mange ulike land, tas vi med på innsiden av et yrke mange har et forhold til, men få kjenner godt. Spionasje er en spennende og lærerik bok om et fag som bare blir viktigere.

Omtale:

Nok en gang ble Norge rammet av terror. Dette er en gripende og rystende bok om da den ekstreme islamisten Zaniar Matapour gikk til angrep i Oslo, bare timer folk skulle feire kjærligheten i Pride-paraden 25. juni 2022, og tiden etterpå.«Er det trygt å gå hjem nå?» spurte en av de terrorrammede politiet utenfor London pub i morgentimene 25. juni. I tiden etter er dette blitt et eksistensielt spørsmål for skeive i hele Norge.I denne dokumentarboken kommer vi tett på flere av dem som ble rammet, både før, under og etter angrepet. Vi får lese om heltemodig innsats fra enkeltpersoner, om konsekvensene angrepet har hatt og om terroristen Zaniar Matapour. Boka dokumenterer også PSTs sviktende håndtering i forkant.

Omtale:

Bjarne Melgaard av Erlend Hammer er den første helhetlige presentasjonen av Bjarne Melgaards kunstnerskapet for et norsk publikum. Med utgangspunkt i et utvalg av Melgaards større prosjekter og utstillinger fra de senere årene, gis en bred innføring i kunstnerens arbeid, hans plass i det norske samtidskunstfeltet og en rekke aspekter ved Melgaards virke som i liten grad har vært tilstede i den allmenne dekningen av kunstnerskapet i Norge. Boken er svært rikt illustrert med et stort antall bilder som spenner over hele Melgaards aktive periode som kunstner, og med en rekke verk fra kunstnerens arkiv som aldri tidligere har blitt vist offentlig.Hvert nummererte eksemplar av bokens opplag på 2000 har et unikt omslag designet av Halvor Bodin.

Omtale:

Det banker på døren til Josefine en septembermorgen, det dundrer hardt, to politibetjenter står brått i gangen. Er det du som er Josefine Kjærstad, spør de, det har skjedd en voldshendelse. Har det skjedd noe med barna? tenker Josefine først, men så skjønner hun. Kanskje har hun alltid visst. Det er mamma. Og det er pappa som har drept henne. Å gifte seg er noe av det farligste en kvinne kan gjøre i Norge. I 2023 utgjorde partnerdrap 44 % av drapsstatistikken. 13 kvinner ble drept av partneren sin. Dette er fortellingen om moren til Josefine og om livet til familien hennes etterpå. En hudløs og brutalt ærlig skildring av sjokket og den fortvilte forlattheten som inntreffer etter å ha mistet en mor.

Omtale:

Kul i brystet. Året vi ble syke handler om den plutselige omveltningen en alvorlig diagnose innebærer. Våren 2023 fikk tobarnsmor Line Norman Hjorth påvist brystkreft. Et drøyt halvår etter fikk moren – Vigdis Hjorth – samme beskjed. I denne boka der stemmen veksler mellom mor og datter, følger vi de to gjennom behandlingsforløpet som henholdsvis pasient og pårørende, to roller som før var ukjente for dem og som de behersker ulikt. De må tåle litt av hvert, både av medisinsk behandling og hverandre, men av helsevesenet fikk begge flunkende nye pupper!

Omtale:

Samfunnsdebattanten Bjørn Gregory-Stærk gikk i sin ungdom fra å være dypt religiøs til å bli kristendomsvennlig ateist, han ble senere høyrepopulistisk blogger, men beveget seg mot det politiske sentrum, han var på nippet til å bli klimaskeptiker, men er i dag engasjert i Mijøpartiet De Grønne. I denne boka utforsker han spørsmålet: Hva vil det si å endre mening? Hva er det som utløser meningsendring hos oss selv og andre? Hvordan foregår endringen, og kan vi bli flinkere til dette? Med bakgrunn i egne erfaringer, en mangfoldig forskningslitteratur og samtaler med folk som Sidsel Wold, Paul Chaffey, Emil Erstad og sin egen far - som er kristenkonservativ - tar Stærk leseren med på en reise som utfordrer populære myter, som at meningsendring er uvanlig eller at mennesker er for lettpåvirkelige. Vi tenker sammen med gruppene vi føler oss hjemme i, på godt og ondt.

Omtale:

«Nei, det er privat», svarer vi gjerne hvis noen spør om noe vi ikke vil snakke om. Vi leser ikke andre menneskers dagbøker, i alle fall ikke åpent. Vi vegrer oss for å gå inn på andres soverom. Ofte snakker vi om «privatlivets fred», der det private er noe som skal beskyttes og tas vare på. Men det private er ikke konstant. Før industrialiseringa var det ikke uvanlig at medlemmene av en husstand, tjenerne inkludert, delte seng. For husmora var hjemmet en arbeidsplass. Og med skjermen er forholdet mellom det private og det offentlige på nytt endret: Vi har fått verden inn i stua, og stua ut i verden. Gjennom tretten kapitler om våre private liv, har Hilde Gunn Slottemo skrevet en ny og annerledes fortelling om vår nære historie. Hilde Gunn Slottemo er professor i historie.

Omtale:

Politiets jakt på «Norges farligste kvinne er en medrivende fortelling om drap, løgner og omdiskuterte etterforskningsmetoder. TV 2s prisvinnende krimjournalister Magnus Braaten og Kenneth Fossheim utfordrer leseren til å spørre seg hva norsk politi bør få anledning til å gjøre i møte med alvorlige og uløste mysterier. For hva skjer når den som skal avdekke sannheten, selv er en notorisk løgner? Elisabeth Aaslie liker ikke å bli kalt Norges farligste kvinne, men det var det mediene døpte henne da hun som første norske kvinne ble dømt til 21 års forvaring. Politiets jakt på henne begynner våren 2014, da ekskjæresten hennes blir funnet død på et hotellrom. Rundt ham ligger pillene strødd. Legen på stedet mener det ser ut som et selvmord, men de neste dagene begynner stadig mer mistenkelig informasjon å nå politiet. Dette blir starten på en etterforskning Norge aldri har sett maken til. Politiets undercover-agent Anna Andersen tar oppsiktsvekkende virkemidler i bruk når hun skal gjøre seg til bestevenn med en syvbarnsmor mistenkt for to drap. Basert på politiagentens hemmelige opptak, alle sakens etterforskningsdokumenter – og flere intervjuer med Elisabeth Aaslie selv – forteller Braaten og Fossheim en historie om bedrag og selvbedrag. De bringer leseren tett på gjerningspersonen og gir et unikt innblikk i en drapsetterforskning helt utenom det vanlige.

Omtale:

Med utgangspunkt i menneskets avhengighet av og nære fellesskap med en natur som vi dypest sett ikke styrer, undersøker Erland Kiøsterud i "Moralens økologi" hva etisk tenkning vil si når vi forsøker å nærme oss den foranderlige naturen og lære av dens måter å overleve på. I overgangen til en økosentrisk forståelse av verden spør Kiøsterud: Er etikk i en uforutsigbar naturprosess mulig? Hvis den klassiske humanismen, som har ført oss inn i naturkrisen, ikke kan gi svaret, hva er alternativet? Har naturen selv kim i seg til en etikk?

Omtale:

Bedømmings- og beslutningspsykologien befinner seg i skjæringsfeltet mellom kognitiv psykologi, organisasjonspsykologi og sosialpsykologi. Som fag og praktisk disiplin er den interessant også utenfor psykologien, ofte under navnet atferdsøkonomi. En kort introduksjon til bedømmings- og beslutningspsykologi gir en oversikt over og smakebiter fra dette forskningsfeltet, hvor det reiser seg mange spørsmål, for eksempel: Hva gjør vi når vi foretar vurderinger? Hva fører oss på viddene når vi foretar et valg? Hvorfor blir prognoser alltid gale? Hvor ufeilbarlig er vår intuisjon? Hva menes når vi sier at noe er «sannsynlig», «sikkert» eller «meget mulig»? Er «nesten alle» bedre enn «de aller fleste»? Boken henvender seg til alle som stoler eller ikke stoler på eksperters (og sitt eget) skjønn, og til praktikere og studenter i flere fag, som for eksempel psykologi, økonomi og ledelse, samfunnsfag og juridiske fag. Karl Halvor Teigen er professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo. Han har gitt bidrag til og fulgt utviklingen av dette fagfeltet i mer enn 50 år. Han er æresdoktor ved Universitetet i Bergen og er tildelt en parodisk Ig Nobelpris ved Harvard for merkverdig forskning.

Omtale:

Hvorfor peker de økonomiske pilene nedover i Norge? I 2013 hadde vi den beste kombinasjonen av velstand, helse og lykke i verden. Så ble vekst erstattet av stagnasjon.Staten er rik, men oljefondet brukes på en måte som gir en rekke følgefeil: Offentlige utgifter eser ut. Både norsk og utenlandsk kapital flyttes ut av landet. Nordmenn tror staten sparer for dem, og har skyhøy gjeld med stor risiko. Uten rakettmotoren økonomien trenger blir resultatet i stedet seiglivet nedtur.Det finnes en vei tilbake til sunn velstandsvekst. Men finnes det lederskap til å finne den i tide? Landet som ble for rikt er økonomen Martin Bech Holtes varsku til norske politikere og velgere.

Omtale:

I 1921 skriver en 17 år gammel Alfhild Hovdan kjærlighetsbrev til en annen jente, uvitende om at hennes egen far snart skal finne brevene. Hun blir nødt til å ta et valg: Skal hun føye seg etter samfunnets forventninger, eller skal hun følge sitt eget hjerte? Alfhild Hovdan (1904–1982) var ikke en som gikk stille i dørene. Fra å bli omtalt som en «falden kvinde» i skoleavisen på gymnaset til å omtales som dronningen av Oslo i en stor, landsdekkende avis 40 år senere, skulle hun ofte gjøre seg bemerket. Hun droppet artium til fordel for praktisk erfaring, jobbet som journalist og var en del av et gryende filmmiljø med base i Sverige på slutten av 1920-tallet. I 1931 begynte hun å lage sine egne filmer og ble med det Norges første kvinnelige filmregissør.Under andre verdenskrig deltok hun i motstandsarbeidet,først i Norge, og etter et opphold i Grini fangeleir,i Sverige som flyktning. Men det var som Oslos første turistsjef hun for alvor gjorde seg bemerket, og under hennes ledelse gikk Oslo fra å bli omtalt som Europas største landsby til å bli ansett som en ettertraktet storby av internasjonalt ry.

Omtale:

Hvordan har historiske forhold, møter og konflikter, formet kristnes, jøders og muslimers syn på hverandre? Denne antologien gir et innblikk i den komplekse historien mellom de tre abrahamittiske religionene. Den undersøker blant annet grensedragningene mellom jøder og kristne i antikken, korstogenes brutale konsekvenser for jøder og muslimer, de dramatiske endringene i religiøs toleranse på den iberiske halvøya mot slutten av 1400-tallet, kirkens rolle under Holocaust og nye former for religiøs dialog i det moderne samfunnet – kort sagt viktige sammenhenger som har definert forholdet mellom disse religionene.

Omtale:

Ferjene er eit fast og nødvendig innslag i livet til vestlendingen. Journalisten Halvor Folgerø tek oss med på ferjeturar og fortel historier frå Smøla-ruta i nord til Kvitsøy-ferja i sør. Bli med til fjordar og havstrekk, møt glade billettørar, stolte kapteinar, få historier om kvardagsliv og komikk, dramatikk og ulykker. Både mannskap, pendlarar, yrkessjåførar og reisande har sin plass i boka. Den aller første bilferja her i landet heitte «Salhusfærgen». Frå 1919 frakta ferja både folk og bilar over Karmsundet i Rogaland. I dag vert ferjene mange stader bytte ut med bruer og tunellar. Dei siste 50 åra har 111 ferjesamband blitt lagde ned eller flytta her i landet, nær halvparten av dei på Vestlandet. Nostalgikarane blir blanke i auga, andre jublar når dei ser ein nedlagd ferjekai. Ferjene set sterke kjensler i sving. Og dei er komne for å bli, i alle fall ei stund til. Forteljinga om ferjene utgjer ein viktig del av historia om Noreg, og ikkje minst om dei norske utkantane. Boka er rikt illustrert med bilete frå ei rekkje ulike kjelder.