Voksne - 2025 - 16

Omtale:

Taperen av Terje Bjøranger er bok seks i den kritikerroste krimserien med kontroversielle politietterforskeren Charlie Robertsen. For seks år siden utførte 17 år gamle Jaro sitt første drap. Det har gjort ham uovervinnelig – og nettverket han styrer har tentakler i alle samfunnslag. I Chile lever Kim og Assala i skjul, men Assala oppdager akkurat i tide et ansikt hun gjenkjenner. Så ser de skyggene nærme seg huset der de skjuler seg. I Norge blir politimannen Charlie Robertsen med i den strengt konfidensielle Arbeidsgruppen. I infiltrasjonens tjeneste og på tvers av landegrensene jobbes det med å avsløre dobbeltspill og korrupsjon i egne rekker. Men hvem kan man egentlig stole på? Taperen er en forrykende actionthriller der hevnen forfølges og livet det verdsettes lavt. Men kanskje vinner kjærligheten og rettferdigheten også denne gangen?

Omtale:

Lørdager med mor og andre fortellinger er en fortsettelse på og utvidelse av prosjektet som ble innledet med Kassadamer jeg har elsket og andre fortellinger i 2010. Denne gangen kretser flere av fortellingene rundt temaer som død og sykdom, oppvekst og ambisjoner, og forhold mellom foreldre og barn gjennom forskjellige stadier av livet. Da Åshild i tittelfortellingen som vanlig en lørdag formiddag er på bytur med sin mor, møter de en av naboguttene fra oppveksten hennes, og minner fra de årene hun hang mye med de fire guttene i nabohuset kommer tilbake. Fortelleren i «Husk puten» blir med på fredagspils med de yngre kollegaene sine for å slippe å dra hjem til sin syke kone. Thea vil skrive en klaversuite om de norrøne gudene, for å kunne kalle en av satsene opp etter klassekameraten Loke. Daniel opplever ikke bare at lillesøsteren får kjæreste før ham, men må også se at hun blir sammen med en av guttene som plaget ham på fotballen og på ungdomsskolen. Men kanskje er han selv i ferd med å få det til med Rebekka, som er en gjennomgangsfigur i de tre siste fortellingene, der livet hennes blir et helt annet enn det hun hadde sett for seg at det skulle bli. Lørdager med mor byr på melankolske beretninger fra avgjørende hverdager.

Omtale:

Privatdetektiv Olivia Henriksen og en engasjert Mona er på utflukt i grønn natur for å slutte seg til anti-solcelle-lobbyen. Grunneiere og utbyggere vil gjøre om ei myr med utrydningstruede vekster og sjeldne fugler til et gigantisk solcelleanlegg. Men da de banker på døren til Stian Skog, lederen av protestbevegelsen, finner de ham død. Førstebetjent Evert Karlsen dukker opp i sin sedvanlige grusomme genser. I tillegg blir Torsteins oppgitthet liggende som tåke over myra og Olivias privatliv. For hvem kan ha drept Stian Skog? Olivia tar saken i hemmelighet og spaner på en merkelig lokalbefolkning. Er det noen av dem, eller rett og slett solcelle-lobbyen som har villet kvitte seg med en brysom hindring? Olivia dukker ned i perfekte vedstabler og voodoo-dukker, men det viser seg at myra byr på mange overraskelser.

Omtale:

Lars Lillehagens debut er en sanselig diktsamling om sammenhengen mellom natur og sykdom, og hva som skjer når en dansk onkolog trer frem fra bak en trestamme.

Omtale:

Edvard Matre har sluttet i Kripos og flyttet hjem til hverdagskriminaliteten i Bergen. Men da lagdommer August Welde blir funnet lenket fast til en radiator, mishandlet til døde, vekker saken voldsom oppmerksomhet og blir omtalt som et angrep på rettsstaten. Welde var kjent som en streng dommer og hadde en fortid som hardtslående statsadvokat. Derfor er det ingen mangel på mistenkte, mange med tung kriminell bakgrunn. En sannsynlig gjerningsmann utpeker seg etter hvert, men Edvard føler seg langt fra sikker på at de har funnet den skyldige. Ingen vil snakke stygt om de døde, men Edvard begynner å ane at motivet for drapet kan være noe helt annet enn det de hittil har sett for seg. Jo dypere han graver i August Weldes fortid, desto flere urovekkende hendelser blir avdekket. Edvard Matre har sine svakheter, både som etterforsker og menneske, men han gir aldri opp før han kjenner sannheten – selv om han må gå over lik.

Omtale:

De har ingenting å leve for. De har ingenting å tape. Det er 17. mai, og politiet jakter en mann i folkehavet langs Karl Johan. Noen timer tidligere forsvant et norsk militærfly over Østersjøen. Jens Meidell er alenefar og landets nye justisminister. På sin første dag får han vite at det foregår fredssamtaler mellom russere og ukrainere i Norge. Men samtalene er nær ved å grunnstøte, og regjeringens ære står på spill. Kan prisen for fred bli for høy? En maktkamp bryter ut, og Jens må manøvrere i et landskap av kjærlighet, kynisme og hat. I skyggene lurer enda mektigere og mer brutale krefter. En datter vil bryte seg løs fra sin far. Et barn blir bortført fra sin mor. Jens Meidell må avgjøre hva han selv er villig til å ofre når veien til tronen med ett ligger åpen.

Omtale:

En dag i oktober får William Wisting beskjed om at Erik Kaplin skal settes fri. Kaplin har sonet 18 år for drap – og laget seg en dødsliste over dem som medvirket til dommen. Øverst står Wistings navn. Samtidig får Wisting ansvaret for barnebarnet, mens datteren Line reiser til Sør-Afrika for å lage podkast om en lite kjent del av fortiden til Adrian Stiller, den nye lederen for Cold Case-gruppa i Kripos. Ungdomskjæresten hans, Julia Delcourt, forsvant sporløst. Line vil gjenopplive historien – for å finne ut hva som egentlig skjedde, og hva som driver Stiller til å vie livet sitt til uløste saker. Mens Wisting forsøker å leve et normalt liv som barnepasser for barnebarn, dør den gamle sjefen hans. Det som først ser ut som et naturlig dødsfall, viser seg å ha forbindelser til en uoppklart forsvinningssak – en sak som nå ligger på Stillers bord. Mens hemmeligheter avdekkes, vikles nye og gamle spor sammen. Og midt i det hele står Wisting – med et ansvar han aldri ba om, men ikke kan vende ryggen til.

Omtale:

Gjennom det siste århundret har Liv Glaser markert seg som en av Norges mest anerkjente og folkekjære pianister. Hun ble født inn i et toneangivende musikkmiljø på 1930-tallet, som datter av fiolinisten Ernst Glaser og pianisten Kari Aarvold Glaser. Hennes barndom var fylt av kreativitet og musikk – men også av frykt og ustabilitet. Under krigen måtte familien flykte til Sverige. Da de kom tilbake i 1945, hadde nazistenes likvidasjonsstyre tømt leiligheten deres og de måtte begynne på bar bakke. Musikkens verden ble et sted å vende tilbake til. I en bransje der menn satt med definisjonsmakten, bygget Glaser en enestående karriere som pianist. Hun ble kjent for sitt klare og stilsikre spill, varme tilstedeværelse og en rekke kritikerroste Grieg-innspillinger. Allerede som 29-åring mottok hun Kongens Fortjenstmedalje i gull og fulgte kong Olav på statsbesøk. Men midt i karrierens høydepunkt stilnet musikken. Konserter ble avlyst, og Glaser forsvant fra rampelyset. Hun måtte kjempe seg tilbake – til klaveret, og til seg selv. Glaser fant tilbake til konsertpodiet og til undervisningen, og har satt dype spor som musikkpedagog og formidler. Med sitt vidd, sin autoritet og sin sylskarpe kunstneriske dømmekraft har hun inspirert generasjoner av studenter. I denne biografien tegner Marion Hestholm et nært og nyansert portrett av pianisten og mennesket Liv Glaser. Dette er historien om en uvanlig karriere, et kvinneliv i en mannsdominert bransje og om musikken som et sted å høre til.

Omtale:

En storslått og skjebnetung beretning fra den kalde krigens dager, fra en virkelighet som overgår fantasien. Dette er hele historien om vervingen, metodene og avsløringen av tidenes norske spionsak.Gunvor Galtung Haavik levde et anonymt liv som sekretær i UD. I 1976 ble hun avslørt som spion for Sovjetunionen - i nesten 30 år hadde hun gitt informasjon til KGB. Ingeborg Rygh Hjorthen har snakket med flere av de involverte og fått innsyn i hittil hemmelige kilder. Haavik ble lokket inn i et system det var umulig å komme ut av, og ble en mester i å smugle ut informasjon - fra den norske ambassaden i Moskva, og fra Utenriksdepartementet i Oslo.I En usannsynlig spion får vi se KGBs utspekulerte metoder fra innsiden, og vi får rørende innblikk i livene til Gunvor og hennes elskede Vladimir.

Omtale:

Korleis vart internett ein del av oss? Dette spørsmålet utforskar Anne Gunn Halvorsen i denne boka som tar utgangspunkt i hennar eigen oppvekst i ei bygd i nittiåra. Gjennom dagboknotat og intervju med gamle venner og kjærastar, fagfolk og programmerarar fortel ho historia om då internett kom til Noreg: ein unik epoke i norsk mediehistorie då samfunnshierarkiet vart snudd opp ned og barn og unge vart superbrukarar. Det handlar om teknologien, politikken og driftene som gjorde internett til allemannseige. Dette er også ei bok om den første generasjonen som levde ungdomstida si digitalt. Dei som brukte kvar ledige stund til å snakke med framande på nettet utan at foreldra ante kva dei dreiv med. Kva gjorde det med dei?  Og kvifor nektar dei no eigne barn å oppleve det same? «Nyttårsforsett: Vere mindre på internett?» Anne Gunn Halvorsen, skuledagbok, januar 2000

Omtale:

Første bok i original historisk krimserie med syskenparet Johan og Sonja Ryer som etterforskarar.Sunnmøre, Hausten 1902. Dotter til storbonden, Hedda Fosen, blir funnen brutalt drepen i den avsidesliggande Mardalen. Johan Ryer, fersk overkonstabel frå Ålesund, blir send for å etterforske. Med seg får han systera Sonja som assistent.Krøkt mellom fjord og fjell ligg grenda der det usagde veg tyngre enn det sagde. Sterke krefter står steilt mot kvarandre, og no har noko mørkt sloppe laus.Ryer-serien følgjer det umake etterforskarparet Johan og Sonja – han nøyaktig, mild og oppteken av detaljar, ho intuitiv, frittalande og med lite til overs for autoritetar. Eit klassisk mordmysterium i historisk drakt – med sterke karakterar, lun humor og den stille uhygga som berre ei avsides norsk fjordbygd kan romme.

Omtale:

Inger Hagerup (1905–1985) var en stjerne i sin tid, og er det fremdeles. Spesielt er hun kjent for sine nyskapende dikt for barn; dikt som «Mauren», «Lille persille» og «Så rart» har vært illustrert og tonesatt utallige ganger, og blitt folkeeie for store og små.Hagerup var samfunnsengasjert og en sterk stemme i sin tid. Fra hun debuterte i 1939 med diktsamlingen Jeg gikk meg vill i skogene har hun også et betydelig voksenforfatterskap; med dikt som «Episode», «To tunger» og «Alt er så nær meg» er hun en av våre mest betydelige lyrikere. Hennes tre erindringsbøker Det kommer en pike gående (1965), Hva skal du her nede? (1966) og Ut og søke tjeneste (1967), som beskriver en følsom og trassig jenteoppvekst på tidlig 1900-tall, er også verdt å bruke tid på.I En sommer med Inger Hagerup tar Grethe Fatima Syéd opp tråden fra suksessen med En sommer med Nedreaas (2019) og løfter frem kjente og ukjente sider ved den folkekjære lyrikeren.

Omtale:

Knud Leem (1697–1774) var en dedikert teolog og språkmann som skrev den første samiske grammatikken. Han bodde ti år i Finnmark – først som misjonær i Porsanger og Laksefjord, og deretter som sogneprest i Alta – og skisserte beskrivelser av det han så og opplevde. Senere engasjerte han en kunstner til å lage 85 akvarelltegninger, og sammen med bildebeskrivelser utgjør dette et hittil upublisert gotisk manuskript. Forfatterne har transkribert Leems håndskrevne kommentarer og sortert akvarellene i ni tematiske kapitler, bl.a. reindrift, arkitektur, håndverk, klesdrakt og trosforestillinger. Sammen med de praktfulle akvarellene gir tekstene et enestående innblikk i datidas oppfatning av samisk levesett.Historiker Terje T.V. Bratberg (f. 1955) har utgitt en rekke lokalhistoriske bøker, og har tidligere vært konservator ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, mens Jacob Nordin Andresen (f. 1998) jobber som byguide i Trondheim og har en mastergrad i historie. Tittelen på hans mastergradsoppgave fra NTNU var Dansk-norsk misjon i Trøndelag: En analyse av skildringer om misjonen overfor sørsamene i Trondhjems amt 1706–1731.

Omtale:

På jakt etter Norge: Reiseskildringer fra 1950-tallet er nyskapende forskning skrevet for et bredt publikum. Prosjektet er både historisk og personlig, for i sin utforskning av kultur og liv i Norge bruker Toril Moi seg selv som eksempel. Resultatet er ikke en memoar eller en selvbiografi, men en reiseskildring fra tiårets kulturliv. I sin reise gjennom arkivene fant Moi fram til filmregissøren Edith Carlmar og forfatterne Aimée Sommerfelt, Agnar Mykle, Jens Bjørneboe, Torborg Nedreaas, Ebba Haslund, Alfred Hauge, Sigbjørn Hølmebakk og Kjell Askildsen. Hun skriver om kjærlighet, sex, abort, husarbeid, kvinnesyn, kristendom og eksistensialisme, om målsak og riksmålskamp, om kultursnobberi og vanlige folk. Ikke minst skriver hun om norskhet, norske væremåter og norsk identitet.

Omtale:

Visste du at verdas største minoritet er 20 prosent av befolkninga – også omtala som funksjonshemma? Mi høgre hand er ei tankevekkande og innsiktsfull bok som utfordrar gjengse oppfatningar om funksjonshemming. Mone Celin vart fødd med ein sjeldan tilstand som gjer at høgrehanda hennar er mindre enn den venstre. Her deler ho si forteljing om å vekse opp i ei lita nordvestlandsbygd utan å identifisere seg som «funksjonshemma». Gjennom eigne røynsler og andre sine haldningar og blikk på henne vart ho gradvis meir bevisst på plassen blant dei 20 prosentane av befolkninga som går under paraplyen funksjonshemma, verdas største minoritet. Skrede skriv ope og varmt om korleis ho har navigert i livet sitt, og korleis ho har funne styrke i å vere ein del av «rørsla». I dag arbeider ho i Uloba, ein organisasjon som fremjar likestilling for funksjonshemma og borgarstyrt personleg assistanse (BPA), og som legg til rette for at funksjonshemma kan leve livet dei sjølv ønskjer.