Voksne - 2025 - 17

Omtale:

Gjennom dikt, essay og notatbokskisser skildrar Martin Ingebrigtsen det å bli far, å miste ei mor og å leve med depresjon. Boka er direkte og overskotsprega, og går sjokkerande tett på når forfattaren snur steinane i livet sitt. Vi får innblikk i ein kvardag som rommar fødsel og død, poesi og magi, familieliv og skriving. Ein filleting som døden skapar med sitt skremmande mørke og sin ærlege stil eit driv og ein energi som utmerker seg litterært, samtidig som dikta opnar rom for gjenkjenning og refleksjon. Djupast sett er det likevel ei bok om det som gjer at ein held ut: kjærleik og poesi.

Omtale:

Det gode mennesket i Sandvika er en tragisk og komisk roman om økonomi, spill, øl, skjebne, klasse. Hun begynner å gå til den brune puben. Tar med maskina og arbeider der, en øl på bordet, hunden hennes ligger rolig under bordet. En annen kvinne har fast bord ved tv-en, hver lørdag sitter hun med lottokupongen. Puben er livligst den dagen da pengene kommer fra Nav. Er de i samme båt, selv om hun har penger hele måneden? Hva slags spillerom har de som går på puben, egentlig? En kveld skjer det noe som snur opp-ned på alt.

Omtale:

Ukyssede sko er en drivende historisk roman om idrett, klasse, sjalusi og kjærlighet. Året er 1937. Albert Svendsvik er tjueto år gammel og jobber på klippfiskbrygga i Kristiansund. Det samme gjør kjæresten hans, Emilie. Mer enn noe annet er Albert bryter, og arbeider-OL i Antwerpen er målet. Men treneren til Albert har reist til Spania der det kjempes en blodig borgerkrig. Europa er på bristepunktet, og Albert likeså. Han føler seg som en taper på og utenfor brytematta, han kverner på tanker om Emilie, sjalusien holder på å ta overhånd. Albert må presse seg til det ytterste og risikere livet for det han vil oppnå.

Omtale:

Intenst kammerspel om ein familie og eit forlag på randa av kollaps.I den mektige Høst-familien har forlagsverksemd vore livsgrunnlaget i generasjonar. No er det tid for eit skifte: Matriark og forleggar Myrna Høst nærmar seg pensjonsalder, og dei to barna hennar – den litterært gåverike Filip og den økonomiskorienterte Henny – posisjonerer seg begge for å ta over. Men når Myrna kallar inn familien til strategisamling på ei isolert øy i havgapet, er det ikkje berre framtida til forlaget som skal avgjerast. I utkanten av maktkampen står Edda. Ho er redaktør og gift med Filip - og meir innvoven i familie-løyndomane enn nokon anar. Når det dukkar opp eit manuskript som trugar med å avsløre alt, er det duka for eit klaustrofobisk oppgjer mellom generasjonar, mellom litterære ideal og kommersiell overleving, og mellom løgn og sanning. Korleis kan Edda bevare løyndomen sin når både forlaget og hennar eiga framtid står på spel? I denne skarpe og intense romanen utforskar Ravatn korleis makt, arv og løgner spelar seg ut i ei tid der sjølve eksistensen av litteraturen er truga. Doggerland er eit intenst kammerspel  om ein familie og eit forlag på randa av kollaps.

Omtale:

Jeg snudde meg mot døra, og hun så meg med én gang hun kom inn og løfta hånda så vidt og smilte, og det var meningsløst å tenke sånn, jeg visste det, men smilet hennes var av et sånt kaliber, så sjeldent, så annerledes enn alle andres at det var vanskelig å forestille seg at hun smilte på den måten til noen annen enn meg, enda hun hadde en mann hun var lykkelig gift med. Jeg hadde ikke hørt annet. Jeg kjente dem jo, vi var venner. Jeg ville ha visst det, om ikke alt var som det skulle. Det var jeg sikker på. Hun kom inn gjennom lokalet, og jeg reiste meg fra stolen og ble stående til hun hadde satt seg, før jeg satte meg ned igjen. Hvor kom det der fra, tenkte jeg. Jeg må ha sett det på film. Hun fikk det også med seg, det litt uvanlige ved det i våre kretser, å være galant, og hun smilte igjen, litt sånn, wow.- Hei, Signe, sa jeg. - Der er du jo.- Her er jeg, sa hun. Kasper kunne gjort ting annerledes den gangen, tenkt annerledes, men hvorfor skulle det ikke være mulig - å romme så mye kjærlighet? Du er hjemme nå er en roman om forsøket på å leve sannferdig, om skyldfølelse, ensomhet og eksistensiell fortvilelse, bevegende og vidunderlig pettersonsk.

Omtale:

Repovuosi // Reveår er naturskjønne, naturdikt om skapelse, gjenskapelse og språkets alltid aktive forhold til naturen. Vi står, som vi ofte gjør i Seppola Simonsens samlinger, i et spenn mellom ulike verdener: den gamle, den nye, den forgjengelige, den evige, og vi gjøres som alltid bevisst måten disse verdenene blir formidlet og tatt vare på av språket. Både det norske og det kvenske. M. Seppola Simonsen ble tildelt debutantprisen for sin første bok, Hjerteskog // Sydänmettä, og forfattere etablerer ytterligere sin posisjon som en moderne naturpoet med årets samling.

Omtale:

Det er sommer og sol i Skandinavia. Hanne Wilhelmsen befinner seg, mye mot sin vilje, på familiens nyinnkjøpte, staselige hytte ved Viksfjord i Vestfold. Badegjester kommer og går, og det ene høytrykket etter det andre siger inn over Sør-Norge. Alt er ren idyll. For alle unntatt Hanne. Det har gått to år uten at hun har deltatt i noen etterforskning, og politimesteren selv har nedlagt forbud mot å involvere henne i nye. Lediggangen går både henne og familien på nervene. Men så blir en eldre kvinne blir funnet død, naken i et badekar, innerst i Maridalen i Oslo. Avdøde viser seg å være en bekjent av familien Wilhelmsens hyttenabo, den folkesky krimforfatteren Kristine Hoff. For å slippe unna en hytte full av fester og gjester, søker Hanne raskt tilflukt i den svale, skyggefulle hagen til Kristine. Et merkelig vennskap oppstår, og Hanne Wilhelmsen skal enda en gang få vist at hun overgår de fleste når det gjelder å grave opp gamle hemmeligheter og løse nye forbrytelser. Diamanter og rust er en historie om sår som aldri leges, om misunnelse, svik og hevn, og om en forbrytelse så godt og grundig planlagt at den kanskje aldri lar seg oppklare. Om ikke Hanne Wilhelmsen får prøve seg.

Omtale:

«Maleri er taus poesi, poesi er maleri som taler.» Dette utsagnet skal stamme fra Simonides. Det er lite vi vet om ham med sikkerhet, men han ble født på øya Keos rundt 556 f.Kr. og tilbragte sitt voksne liv delvis i Athen, delvis hos fyrster i Thessalia og på Sicilia. Han ble kritisert både i sin samtid og i ettertid fordi han tok betaling for diktene sine, men nøt også stor anerkjennelse og ble regnet som en vismann. Simonides regnes som en fornyer, muligens skaper, av sjangeren epinikier, eller seierssanger, og han skal også ha utviklet mnemoteknikk, dvs. metoder for å hjelpe på hukommelsen. Simonides var først og fremst korlyriker, men hans poetiske virksomhet utfoldet seg i flere ulike sjangere, som seierssanger, sørgesanger, elegier og epigrammer. Noen av hans mest berømte verker er hyllingsdiktene til heltene fra perserkrigene. Han har også blitt tillagt dikt og diktfragmenter som sannsynligvis ikke er hans egne. Disse har imidlertid blitt videreført som en del av tradisjonen rundt ham og blir fremdeles utgitt under Simonides’ navn.

Omtale:

Et ålreit hjem å flytte fra er en diktbok som trekker linjer mellom det kosmiske smellet og barnas leker på teppet i stua. Mellom universets uendelighet og det lille livet til en skilt forelder, ligger et håp om at barna får et ålreit hjem å flytte fra. Et hjem prega av slitte snarveier og snål skeivgåing, et hjem man vil komme tilbake til med løpende forelskelser og sine nye nærmeste. Boka handler om å savne når barna ikke er der, om å frykte framtida, om å lengte etter trygghet i en skakkjørt verden. «Stian Johansen skriv slentrande og rufsete dikt om ein oppløyst kjernefamilie. (...) Dikta til Stian Johansen er tilgjengelege, her er mykje og mangt ein kan nikke gjenkjennande til, og poeten klarer både å halde fast i ei ramme og skape enkeltdikt prega av smittande språkglede og overraskande bilete.» Sindre Ekrheim, Dag og Tid

Omtale:

Fugleperspektivet er en hyllest til fuglenes verden og en påminnelse om viktigheten av å bevare våre naturlandskap for fremtidige generasjoner. Her tar den prisvinnende forfatteren og biologen Dag O. Hessen oss med på en fascinerende reise gjennom to århundrer med landskapsendringer, sett gjennom øynene til de som kanskje har hatt den beste oversikten over disse ingrepene: trekkfuglene. Ved å følge deres ruter fra 1825, 1925 og 2025, får vi et unikt og dramatisk innblikk i hvordan landskapet har forandret seg over tid, og hvordan mennesket har preget livet på jorda. Boken kombinerer vitenskapelige fakta med gripende fortellinger om fuglearter og deres utrolige trekk, og gir oss en dypere forståelse av naturens skjønnhet og sårbarhet. Med fokus på europeiske landskap og paradisfugler, samt personlige historier fra Jæren og Sunnmøre, er dette en bok som informerer og inspirerer.

Omtale:

I 1899. Preludium tar Gunnar Staalesen oss tilbake til en by i vekst og omveltning. Vi følger politiske strømninger og personlige skjebner på vei inn i det 20. århundret. To brødre fra Eksingedalen søker lykken i Bergen, men møter brutale realiteter i en by preget av dype sosiale skiller. Samtidig etterforsker politimennene Ole Berstad og Christian Moland to mistenkelige dødsfall. Parallelt utspiller det seg et forbudt kjærlighetsforhold i skyggene, i en tid da et slikt avvikende følelsesliv var straffbart. Leserne får et gjensyn med sentrale skikkelser fra 1900-trilogien, og inn i historien veves dramatiske hendelser i Bergens fargerike teatermiljø og blant byens øvre lag. Sentralt står også den spektakulære Bergensutstillingen i 1898. Med sin sedvanlige teft for historiske detaljer og menneskelige drama gir Staalesen oss et gripende forspill til sin store romanserie.

Omtale:

Hele yrkeslivet har Nicolai Tangen snakket med verdens beste sjefer. I denne tankevekkende og underholdende boka deler han det viktigste han har lært. Dette er en håndbok for alle som leder andre, og en personlig beretning fra oljefondsjefen. I den populære podkasten In Good Company snakker Nicolai Tangen med ledere for verdens største selskap, idrettsstjerner, psykologer og andre tenkere om ledelse. I denne boka samler han essensen, og deler uventede refleksjoner om eget liv og virke. Hvilke personlige egenskaper bør en leder dyrke? Hvordan skaper man sunn bedriftskultur? Hva har kunst og trening med ledelse å gjøre, og hva er god ledelse i praksis? Hovedbudskapet er enkelt, men radikalt: God ledelse handler om å være menneskelig. Dette er en skarp, original og medrivende håndbok for alle som er sjef, vil bli sjef - eller bare har en.

Omtale:

Siden brakdebuten med Sexual/Textual Politics i 1985, har Toril Moi vært en av sin tids ledende litteraturteoretikere. I tillegg til å være en internasjonalt anerkjent forsker og en innflytelsesrik forfatter, er hun en populær foredragsholder både i og utenfor Norges grenser og en hyppig bidragsyter i den offentlige debatten. Hun er en godt kjent offentlig skikkelse, som ofte blir intervjuet i norsk presse, men som sjelden er verken privat eller mer personlig enn rollen som kjent akademiker tilsier. I denne boken danner nettopp hennes eget liv materiale for en utforskning av de filosofiske, politiske og eksistensielle spørsmålene hun har undersøkt gjennom sitt forfatterskap og sin forskning. Moi snakker med Ane Farsethås om oppvekst på 1950-tallet, om radikale miljøer i Bergen, Oxford og Paris, om språk og litteratur, om transdebatt og identitetspolitikk, om flørt og filosofi – og om Nietzsches paraply.

Omtale:

Eg går denne blågrå vegen min der han svingar opp til huset, nyt svingen gjennom og med så vakre dagar endåtil dei med hagl og snø og regn er vakre eg er aldri åleine nei, for Hathor er med meg - gudinna for kjærleik og død ho kjem ut av statua si og røskar meg med eller ho tek meg i handa og leier meg om bord i sitt smil ho breier fram ein hemmeleg sti den er av sommarkvite heta steinar, dei ber oss 10 000 år denne næraste sola, nabo til proxima, er far vår han er den mildaste mellom gudar og menneske det er han alltid, så han ropar oss ikkje inn nei ikkje enno Kjartan Hatløy har lenge hatt ei brennande interesse for egyptologien. I Mot kaos omset han denne lidenskapen i dikt. Boka opnar på diktarens heimstad ved Åfjorden og Lifjellet og trekkjer forbindelsen til Det gamle Egypt - til Nilen og pyramidane i Giza og Luxor. Storleikar frå oldtidas førestillingsverd kjem til syne langs vegen, i skog og vatn, og Hatløy går i dialog med den gammalegyptiske måten å tenkje om livssyklusen på: Han gjer døden til reisekamerat.

Omtale:

Ble sannheten skjult for verden? Denne boka tar for seg et av vår tids store ubesvarte spørsmål: Hvordan oppsto covid-pandemien? Den anerkjente forskeren Sigrid Bratlie har skrevet en avslørende og høyaktuell bok, spennende som en thriller, om hvordan politikk og vitenskap har blitt blandet sammen i et forsøk på å dysse ned det faktum at pandemien kan ha startet på et forskningslaboratorium i Wuhan. Det virket lenge som en opplagt sak at pandemien startet på et våtmarked i Wuhan i Kina, via smitte fra dyr, mens enhver antydning om lablekkasje ble avfeid som konspirasjonsteori. I ettertid har mistankene om en lablekkasje blitt styrket. Med et stort kildetilfang og systematiske undersøkelser tar Bratlie leseren med når hun ruller opp en rekke hendelser som viser hvordan politikk har satt den vitenskapelige integriteten på spill. Underveis gjør forfatteren populærvitenskapelige drøftinger for å hjelpe leseren med å forstå de mest sentrale spørsmålene i diskusjonen om covid-virusets opphav spesielt og pandemier, bioteknologi og virusforskning generelt.

Omtale:

Nanna Withs (1874–1965) mangfaldige liv er ein inspirasjon. Sjølv om ho var fødd i ei tid då kvinners sjansar var få, viser hennar lagnad kor frie og sjølvstendige liv det var mogeleg å leve for norske kvinner for 120 år sidan. Ho hadde eit godt utgangspunkt med ein far, Richard With, som trudde på henne og støtta henne, men det meste av det ho fekk til skuldast hennar eige arbeid, innsatsvilje, gå-på-mot og sjølvtillit. Forfattaren fylgjer Nanna frå ho vaks opp på handelsstaden Risøyhamn på Andøya i Nordland og vidare gjennom tre ulike yrkeskarrierar. Mellom anna bygde ho opp ei medieverksemd frå berre ein tilsett, til ho 12 år seinare hadde 50 tilsette. Lesaren er med henne på reisa jorda rundt åleine, som den første norske kvinna i historia. Vi får innsikt i hennar breie og brennande samfunnsengasjement som kosta kamp og mot, og som sette varige spor etter seg. Aud Farstad er historikar og forfattar. Ho har skrive mange bøker, mellom anna «På død og liv. Distriktsjordmødrenes historie» og «Amanda – journalist og pioner».

Omtale:

I 2025 er det 200 år siden den organiserte utvandringen fra Norge til USA startet. Denne boka utforsker hvordan norske utvandrere og observatører oppfattet det politiske systemet de møtte i Amerika, og hvilken innvirkning deres erfaringer med det amerikanske demokratiet hadde på utviklingen av norsk politikk og samfunnsliv. Gjennom brev og rapporter formidlet utvandrerne – og tilreisende – sine inntrykk av religionsfrihet, lokaldemokrati, eiendomsrett, kvinners rettigheter, fagbevegelse og en rekke andre temaer, noe som inspirerte til initiativer og debatter i Norge. Men møtet med USA var også møtet med skyggesidene ved det amerikanske samfunnet, som slaveri, undertrykking av urbefolkningen, rasisme, korrupsjon og en nådeløs kapitalisme. I Demokratiet i Amerika – skrekkeksempel eller ideal? ser forfatterne nærmere på norske oppfatninger av USA gjennom 200 år, fra de første utvandrernes beretninger, via skildringer av strid mellom arbeid og kapital, inspirasjon fra sterke yrkeskvinner og beundring for amerikansk opprustning mot Hitler, til motstand mot amerikansk politikk og kulturimperialisme i tiårene etter andre verdenskrig. Det amerikanske demokratiet kunne framstå som et ideal til etterfølgelse, men også som et eksempel til skrekk og advarsel.

Omtale:

På 1200-tallet stod Norge ved en korsvei. Hva slags samfunn skulle man ha? For Magnus Lagabøte og hans krets var idealsamfunnet et enekongedømme, der kongen hadde sin makt fra Gud. Slik unngikk man ødeleggende maktkamper, og en god konge ville være Guds forlengede arm på jorden og sørge for rettferd for alle. Alternativet var det Landsloven kalte «den store villfaringståka». Det var et samfunn der lederne sloss innbyrdes, og der vanlige folk drepte hverandres nære slektninger, fordi det var lov å ta ættehevn. Men var det slik folk så det? En hovedtese i denne boka er at det samfunnet Landsloven ble til i, fungerte godt uten en sterk konge. Folk klarte å ordne opp seg imellom. Ikke alene, men gjennom å få støtte fra sine venner og slektninger. Dette var et overraskende fredelig samfunn, der det fantes effektive måter å avvikle konflikter på. Det er vanskelig å nærme seg dette samfunnet, dels fordi kildene ikke forteller direkte om det, dels fordi det er så vanskelig for oss å forestille oss hvordan det er å leve i et samfunn uten stat. Denne boka er et forsøk på å vise hvordan mennesker levde i et slikt samfunn. Det er viktig, for det er i dette samfunnet, snarere enn i Landsloven, at vi finner røttene til dagens rettsstat.