Voksne - 2025 - 22

Omtale:

Journalisten, filmkritikeren, forfatteren, forskeren og den venstreradikale aktivisten Wenche Blomberg satte mange spor etter seg i det norske samfunnet. Hun satte også spor i sitt eneste barn, datteren Hilde Charlotte. Dette er en roman om hvordan det var å vokse opp som såkalt ml-unge på 70-tallet. Forfatteren forteller både poetisk og realistisk om en dominerende mor og en uvanlig og vanskelig barndom og ungdomstid. Etter morens død oppsøker Hilde Charlotte Wenches private arkiv på Nasjonalbiblioteket. Der finner hun blant annet morens dagbøker tilbake til 1963. Ukene hun bruker på å gå gjennom arkivmaterialet gir Hilde Charlotte en ny innsikt. Moren trer frem med hele seg og hele sin bakgrunn. Jeg lengter etter skipskatastrofer og plutselig død er en rystende, men også forsonende roman om et annerledes mor/datter-forhold.

Omtale:

Under partilederdebatten på Dyrskun blir Norges statsminister forsøkt drept. Det er startskuddet for denne intense pageturneren om hevn, ære og mørke hemmeligheter, første bok i Jarle Sten Olsens krimserie om politimannen Kim Utler. Det rystende attentatforsøket avverges, men en politimann mister livet. Kim Utler - merket av en fatal feilvurdering som nesten kostet ham jobben for to år siden - blir utpekt som syndebukk og utestengt fra etterforskningen. Da en kvinne kort tid etter blir meldt savnet i Bø, aner Kim en mulighet til å gjøre opp for fortiden. Han begynner å grave etter sannheten, og sammen med journalist Gry Espeset avdekker han spor som peker mot Balkan og mektige nettverk med forgreininger dypt inn i Telemark. Mørke hendelser fra de norske fredsbevarende styrkene i Kosovo på 90-tallet vekkes til live. Det er mange som har noe å skjule, og snart er både Kim og Gry i fare.

Omtale:

Da Guillermo Reyes, kalt Memo - chilener bosatt i Oslo - får vite at han kun har kort tid igjen å leve, bestemmer han seg for å spørre vennen Lukas Hørslev om han vil skrive hans nekrolog mens han fortsatt er i live. Poeten Lukas må konferere med Guillermos tre ekskoner. De skal sammen gi et bilde av ham, som menneske og politisk flyktning, men også andres stemmer blander seg inn.Hvis jeg dør er en fortelling om politiske flyktninger fra diktaturet i Chile under Pinochet. De som kom til Norge på 1970- og 1980-tallet og en kort periode gjorde seg bemerket på scenen, før de ble borte fra vår felles hukommelse. Romanen skildrer en polyglott, stusslig og storslagen verden på østkanten i Oslo, og sporer opp drømmen om en revolusjon som knapt rakk å bli annet enn en utopi.

Omtale:

I en isolert hytte ved vannet, langt borte fra sivilisasjonen, søker en lærerinne tilflukt under krigen. Alene med en kjelke lastet med proviant og bøker, står hun overfor en tilværelse som er vanskeligere enn hun forestilte seg. Hytta, tidligere hjem for en familie som har flyktet, rommer sine egne hemmeligheter.Et uventet fall utløser en kjedereaksjon av hendelser som snur opp ned på alt. En mystisk, taus fremmed dukker opp med en ulvlignende hund ved sin side. En leir i skogen skjuler farer, og en desperat kamp for overlevelse begynner.Gjennom fysisk og følelsesmessig tap og uventet vennskap må hun finne en ny vei i en verden preget av konflikt, svik og usikkerhet. Hva skjer når man mister fotfeste, og man tvinges til å se verden med nye øyne?

Omtale:

Langsomt og nesten umerkelig har en uforsonlig trend inntatt det norske samfunnet over de siste to tiårene, nemlig trangen til å tvangsmessig skrive om navnene på virksomheter så de høres ut som lyden av et hammerslag, eller noen som slår seg på tommelen med en hammer. I Cornelius Jakhellns nye lettroman «FIRK» er det byrået LØGN som omskriver BYGD med konseptet FIRK. Ikke bare skal navn på virksomheter skrives med fire store bokstaver, men også steder, personer og institusjoner: «Med FIRK fra LØGN blei storstua til FOKK og bondegården til DYRK. (...) Bokseklubben blei til PRYL, treningsstudioet til BUTT og neglesalongen til FLIS. Kirka blei til GONG og gravlunden til GROR. Fengselet blei til SITT og sygehjemmet til LIGG. Gadekjøkkenet blei til TYGG og pøbben blei til SVIR.» FIRK skal inn overalt, i hjerner og hjerter, i innbokser og på skilt. Gjennom denne trojanske hesten er det LØGN skal spre LAMS i BYGD, en tilstand av GREI og GLAD. Og i BYGD er det LAMS og BARG, en tilstand av enda mer GREI og GLAD, helt til det oppstår konkurranse fra en uventet rival: Når byrået LJUG starter opp, blir det KRIG i BYGD. «FIRK. Gaid til Bygd» er Jakhellns 21. bok.

Omtale:

I flere tiår plasserte norske misjonærer barna sine på internatskoler verden over. Mange opplevde savn, omsorgssvikt og overgrep, mens foreldrene fulgte «kallet» og spredte evangeliet blant de «unådde». I 2009 erkjente misjonsorganisasjonene ansvar for omsorgssvikt ved internatskolene. Men da Liv Kristin Steen Brundtland gikk til søksmål mot Misjonssambandet og Frikirken i 2013, ble ansvaret lagt på foreldrene – selv om de hadde handlet i samsvar med organisasjonenes kallsforståelse og retningslinjer. Organisasjonene ble frikjent. Rettssaken er offentlig historie, men innholdet er fortsatt preget av taushet – både i samfunnet og i misjonsmiljøet. I varetekt meg ta er fortellingen om en oppvekst på internat i Taiwan, om savnet etter foreldre, om en «husfar» som skulle være farsfigur, men sviktet – og om en lukket verden der lojalitet overskygget barns behov. Det er også fortellingen om en årelang og opprivende kamp for å bli hørt, og for at misjonærbarnas erfaringer skal bli en sannferdig og anerkjent del av misjonshistorien.

Omtale:

Det er første desember. Barneskolelæreren Stella er nettopp blitt skilt, og har flyttet inn i en nitrist toroms på Stovner. Mens hun pimper årgangsvinen hun har stjålet fra sin utro eksmann, melder hun seg inn i Stovner bokseklubb. En adventstid med stadig nye kalendergaver følger: en skoleklasse med salmonella, en sur katt, ved som aldri blir levert, en død rotteunge, et uavklart forhold til boksetreneren og et stygt sammenbrudd på Lucia-dagen. Kan det bli lys i julemørket – har Stella det som skal til for å snu kampen, eller blir det en skikkelig knockout? Én ting er sikkert: Det blir mye juling til jul. Men Stella kan kanskje finne julestjernen på veien ...Sju slag er en morsom og mørk juleroman som utfordrer tradisjonene. Velkommen til en adventstid der hver dag er en ny runde i livets boksering!

Omtale:

I ti renskårne noveller møter vi mennesker som befinner seg i vendepunkt i livet. En mann tar ferja til Nesodden for å få et glimt av familien han ikke lenger er en del av. I Lisboa får en kvinne akutt behov for å ta seg av en ung, psykisk utviklingshemmet mann. På Orknøyene besøker en annen kvinne faren hun aldri har kjent. Det handler om begjær og ensomhet, om skam og tap. Men også om nye muligheter. Silje Hildershavn Heier (f. 1975) er psykolog, og har tidligere gått på forfatterstudiet i Bø. Steder vi var er hennes første bok.

Omtale:

Norgeshistorie slik du aldri før har lest den! Vår norske mathistorie er fortellingen om maten som har formet oss - og nasjonen. Den handler om overflod og nød, om kreativitet og til dels nokså ekstrem ressursutnyttelse. Andreas Viestad tar oss med på en reise gjennom tiden, fra den første rakfisken for 10 000 år siden, til Grandiosaens debut i 1980. På velskrevet og inspirerende vis løfter han frem våre unike smaker, retter og tradisjoner - både dem som er i ferd med å forsvinne, og dem vi fremdeles holder kjær. Boka inneholder et utvalg av Viestads beste oppskrifter, slik at vi sammen kan bevare og holde Vår norske mathistorie i live.

Omtale:

Da Jon Michelet døde i 2018, ble Marte Michelet oppfordret fra flere hold: Du må skrive om faren din! For Marte vekket det bare motvilje. En bok om pappa? Nei takk. Helt til hun en sommer får det for seg at hun skal laive ham. Hun har et hotellrom for natten, på konto står et lite stipend, og noen løse ferieuker ligger foran henne. Så hun sier som kristenfolket: What Would Jon Michelet Do? I Det har skjedd verre ting i utlandet skriver Marte Michelet gnistrende og personlig om å vokse opp langs partilinja, om fordeler og ulemper ved Theatercafeen, om å tilhøre de suspekte utlendingene i Lusaka, om farskapets oppturer og nederlag og om å lære seg å gå som en mann.

Omtale:

Dette er historien om Snartemosverdet – et av Norges flotteste gravfunn. Sverdet ble funnet i en germansk høvdinggrav i 1933. Det var dekorert med norrøne guder og monstre, og i graven fant man også et vevet bånd, kanskje bandolæret, med hakekors. Det ble lagt merke til utover Norges grenser – ikke minst i Tyskland. Kort tid etter den tyske invasjonen i 1940 troppet en av de fremste nazi-arkeologene, SS-offiseren Herbert Jankuhn, opp i Oldsaksamlingen. Han informerte om at norsk arkeologi nå stod under SS’ beskyttelse. Det ble snart klart hva «beskyttelsen» innebar. Kirke- og undervisningsdepartementet ønsket utlevert en gjenstand «for et bestemt formål». Nemlig SS-fører Heinrich Himmlers forestående Norgesbesøk. Det ble starten på en fem år lang kamp om Snartemosverdet og Norges kulturarv. På den ene siden stod norske og tyske nazister. De ville utnytte fortiden og bruke den som propaganda. På den andre siden en gruppe usannsynlige helter: Norske arkeologer og akademikere som hadde vært snarrådige og gjemt sverdet og andre skatter på et hemmelig sted langt fra Oslo, og som var villige til å risikere livet for å beskytte fortiden mot misbruk.

Omtale:

24. februar 2022 går Vladimir Putin til full krig mot nabolandet Ukraina. Samtidig som Russland isolerer seg og mange vestlige medier kaller hjem sine korrespondenter, vender Åsne Seierstad tilbake til landet der hun studerte og senere skrev sin første artikkel. Gjennom nærmere tre år foretar hun flere reiser i det enorme landet. Hun tar med leseren ut på landsbygda i Sibir, hvor Putin rekrutterer sine soldater, og til storbyene, der folk gjør hva de kan for at krigen ikke skal påvirke hverdagen. På reisene møter hun både dem som støtter regimet, de likegyldige og de som kjemper imot. Hun flytter inn hos en bondekone, bevitner et mislykket mytteri og blir kjent med regimets forfulgte og trakasserte – de «utenlandske agentene». Med sitt unike blikk og evne til å få den jevne russer i tale, byr en av Norges mest leste og kritikerroste sakprosaforfattere, som snakker flytende russisk, på et dypdykk i et land mange mener noe om, men få kjenner under overflaten. Til sammen danner menneskene hun møter et fascinerende bilde av Putins Russland, i en tid da det er viktigere enn noen gang å forstå vår store nabo i øst.

Omtale:

En gang i tiden fantes et land. Et land der Nugatti betød rikdom og digre Swatch-klokker fikk pryde veggen. Der festflauser ble til mytiske hendelser i stedet for pinlige øyeblikk på internett. Et land der røyken lå tjukk i spillebula man ikke fikk lov til å vanke på. Dette er historier fra det landet.

Omtale:

Syver Blindheim berørte og inspirerte en hel nasjon i NRK-suksessen Team Pølsa. Denne boka gir et nært møte med den modige gutten som vil leve for fullt, selv om en sykdom dreper nervecellene i hjernen hans. Vi blir også kjent med lillesøster Ylva, mamma Lydia og pappa Øyvind, som har gjort kampen mot barnedemens til sitt livsprosjekt. Team Pølsa ga vinger til en folkespleis som samlet inn over 20 millioner kroner til forskning på barnedemens. Det tente håpet om ei framtid for Syver. Hjerneforsker Magnar Bjørås jakter på en kur, men kjemper mot klokka. Syver er historien om hvordan en nådeløs diagnose kastet familien Blindheim inn i stummende mørke. Men det er også ei fortelling om lys. Om mot. Om åpenhet. Om hvordan møter mellom mennesker kan forandre verden.

Omtale:

I land etter land i Europa normaliseres ytre høyre, mener forfatter Øyvind Strømmen. De siste tiårene har ideer som en gang ble sett på som ekstreme, gradvis funnet veien inn i den etablerte politikken.Lengsel etter en påstått gylden fortid er en vesentlig del av høyreradikalismens retorikk. Dette kobles til forestillinger om nasjonens forfall og frykt for innvandrere og for samfunnsendringer. Denne angstens logikk er drevet frem av misnøye, økonomisk usikkerhet og kulturelle konflikter.I HAT – fortellinger om ytre høyre reiser Strømmen gjennom Europa for å forstå denne utviklingen. Fra Berlin til Bratislava, fra Flandern til Lisboa snakker han med forskere, aktivister og vanlige mennesker om hvordan ytre høyre har vokst seg sterkere. Han besøker steder der vold og terror har rammet, og han undersøker hvordan radikalisering skjer både på gata og på internett.