"Herman og jeg skulle gifte oss. Herman og jeg, etter bare seks måneder, seks korte måneder som nå er de lengste i livet mitt."Jonas og Herman er syv år da de blir bestevenner. Ganske snart utvikler vennskapet seg til et kjærlighetsforhold - i hvert fall slik det ser ut for én av dem. Den tette, kroppslige relasjonen varer i noen få måneder, og så tar den brått slutt.Som voksen tvinges Jonas til å finne ut hva som virkelig hendte den gangen, og hva disse hendelsene har gjort med den han er blitt. Jeg lover, jeg lyver er et kraftfullt minnearbeid, der ulike scenarier prøves ut, gjennomspilles og løftes frem i lyset.
En tova engel hang i en sytråd fra leselampa på pulten. Den snurra rolig rundt sin egen akse og velsigna liksom rommet for hver runde.«Du kan si akkurat hva du vil her», sa Bjørn.«Det du har på hjertet. Alt som faller deg inn.»«Er du en god far?»Bjørn strøyk en finger over haka. «Det måtte kanskje barna mine svart på», sa han. «Hvordan er din far da?»«Jeg veit at jeg egentlig er en av de heldige», sa jeg, og det blei stille i rommet. Bare en svak summende lyd fra datamaskina på skrivepulten som jeg ikke hadde lagt merke til før nå. «Men likevel», la jeg til, «det gjør vondt hele tida.»«Det er som om noe er borte», sa jeg.«Det er som om noe er borte», gjentok Bjørn.Stemmen hans var følsom, verken mørk eller lys, liksom en streng midt imellom. «Veit du hva som er borte?»Eva er teologistudent, men etterlatt i et mørke og i villrede om hun fortsatt kan bli prest. Hun oppsøker Bjørn, en ordknapp terapeut med kontor i et hageanneks. Så det ikke blir borte skildrer barndom og Bach, Freud og fugleegg, trass, savn, overføring og overskridelse. Med lekent språk og lysende observasjoner har Ingrid Ribe-Nyhus skrevet en roman om det umistelige.
I Bibelen står det at Gud befalte israelittene å slakte et lam og stryke blodet fra lammet på dørene slik at de ble røde. Dette var tegnet som gjorde at Dødsengelen gikk forbi hus med røde dører. Den røde døren i denne romanen er ikke nevnt i Bibelen. Men den er mye, mye farligere. Her møter vi noen samfunnsbevisste mennesker som ser med stor uro på hvordan verden har utviklet seg, og bestemmer seg for at noe må gjøres. De arrangerer en stor samling av freds- og naturforkjempere fra flere land i Vikingskipet på Hamar. Gert Nygårdshaug tar her fatt i et svært aktuelt tema: Utviklingen av en teknologi som kan føre til vår egen utslettelse. Men kan denne teknologien snus til det motsatte? Vi møter en kvantefysiker, vi møter en avansert hacker-gruppe, og ikke minst trusselen fra en terrorist som ved hjelp av avansert kunstig intelligens har satt verdens etterretnings-organisasjoner i full alarmberedskap. Romanen griper inn i en fremtid vi ikke kjenner og reiser viktige spørsmål, med en svært overraskende slutt.
Dette er historien om Hanne. Hun bestemte seg for å ta en master i idéhistorie det året hun fylte femtifem. Det var for å motstå presset. Hanne følte seg til overs. Spørsmålet er om hun også var det. Hvem eller hva ville skyve henne ut av fellesskapet? Hvorfor skulle hun ikke få ta del i hva det nå kunne være at andre hadde sammen? Hanne er en godt voksen lærer som tar mastergrad i idéhistorie om 1600-tallstenkeren Margareth Cavendish. I Cavendish finner Hanne et slags speil for tanker om egen storhet spesielt og kvinnelig genialitet generelt. Samtidig ris hun av angsten for å være et ubetydelig null, mens veileder Morten blir stadig mer frustrert over Hannes ukonvensjonelle tilnærming. Hun lurer for eksempel på om man kan få kunnskap om 1600-tallet uten å ta på de fysiske tingene som tilhørte epoken. Fortelleren av historien er på sin side opptatt av om demensens virkning på en hjerne kan gi fordypet forståelse. I denne romanen viser Kristine Næss til fulle sin evne til dypsindig tenkning kombinert med et uomtvistelig talent for situasjonskomikk. Og ikke minst undersøker hun hvordan lav selvfølelse påvirker opplevelsen av tilhørighet.
Jeg plukka med meg en nyvaska truse fra kleshaugen på skrivebordet. En i hvit bomull som dekka nesten hele rumpa. Trakk den på og snudde ryggen til, lette gjennom klesskapet etter en T-skjorte. Jonas så fortsatt på meg, det visste jeg. På rumpa, korsryggen, hoftene, lårene, håret som lå i tjafser bakpå hodet.«Du vet at du ikke trenger å lage de lydene, ikke sant?» sa Jonas. Jeg kvapp til, svarte uten å snu meg.«Hvilke lyder?» «Du vet hva jeg mener», sa han og slapp ut noen høye, lyse pornostønn. Kokende vann velta fra hårfestet og ut i kinnene. Jeg kunne ikke snu meg, ble bare stående og romstere på måfå, som om det fantes noe livsviktig der inne i skapet. Jeg ville ta form som et av plaggene. Vinterkåpa, sommerkjolen. En truse, en ullsokk. Død materie som ingen forventa noe av. Jonas kom bort og la kroppen sin mot min. «Ikke bli så flau, da», lo han.Ruby er nitten år og har nettopp flyttet sammen med Jonas. Det er den første høsten i voksenlivet, og de skal bli frie og skape en ny verden sammen: ha god sex og drikke god vin i en stue full av gode venner. Men noe butter. For hvor kommer Rubys umettelige bekreftelsesbehov fra?Moren hennes har en gang sagt: Lov meg at du aldri feiker en orgasme. Og den dagen Ruby gjør nettopp det, er det noe som for alvor revner i selvforståelsen hennes.
Det klassiske langdiktet av Samuel Taylor Coleridge, Rimet om den gamle sjøfararen, er gjendikta på nytt av Kjetil Myskja. Dei originale illustrasjonane av Gustave Doré er med i boka. Det er også den originale engelske teksta av 1834, side om side med den norske. Boka har også med eit grundig etterord av gjendiktaren.
Boka inneheld eit utval dikt av den kjende og prisvinnande irske poeten John F. Deane. Dei er gjendikta av Jostein Sæbøe Med ein presentasjon av poeten ved Knut Ødegård.
Hva skjer når fortiden innhenter deg? Clara Lofthus lever tilbaketrukket med samboeren Axel og tvillingsønnene i Nairobi. Det er lenge siden hendelsene hjemme i Norge der ektemannen og faren døde. Etter et brutalt terrorangrep redder hun flere barn, får massiv oppmerksomhet og blir heltinne i hjemlandet. Den tidligere gravejournalisten Erik Heier har i lengre tid vært ubestridt fredagskonge på NRK. Da noen finner et gammelt lik i en industrikjeller, bestemmer han seg for å finne ut av hva som egentlig skjedde. Mitt neste liv er en roman om maktbegjær, hemmeligheter og arvesynd.
En roman om det å miste fotfeste. En småbarnsfamilie flyttet fra sin hektiske tilværelse i hovedstaden for å oppleve lykken og leve ut drømmen om et liv i et gammelt skipperhus ved havet. Og midt oppe i dette kom koronapandemien mens de var i USA.Livet ble ikke som de hadde forventet – verken ved havet eller i USA.
«En radikal og sanselig nytenkning om kropp og kunstig intelligens. Helt fantastisk.» Lena Lindgren, journalist og forfatterVårt forhold til teknologi beskrives vanligvis med utgangspunkt i hjernen. Men alle som noensinne har følt den akutte trangen til å avbryte det de holder på med for å klikke seg gjennom en vilkårlig strøm av bilder og videoer, vet at dette instinktet sitter i kroppen. I Besatt viser Aksel Kielland hvordan vår digitale avhengighet har en nedbrytende effekt på den menneskelige konsentrasjonsevnen, og ser nærmere på hvordan dette henger sammen med kunstig intelligens, Silicon Valley-ideologi og de senere årenes høyredreining blant unge mennesker. Ved hjelp av kritisk teori og body horror-sjangerens overskridende forestillingsunivers, leverer han et dypt originalt bidrag til samtalen om hvordan teknologien og teknologibransjen former vår verden.Aksel Kielland (f. 1983) er medieviter, skribent og film- og tv-kritiker i Morgenbladet.
«Jeg ringte pappa. Jeg ville at han skulle hente meg på stasjonen. Jeg hadde noe til han. En keiserskorpion. Jeg hadde noe. Noe som ville få mamma til å stå opp.» John flytter inn i et kollektiv i Sofies gate i Oslo. Miljøforandringen, de nye, de gamle og det ukjente gjør at han sliter med hovedstaden. De stadig tilbakevennende tankene gjør at han beveger seg mot en framtid han ikke er klar for. Sofies gate er en tankevekkende og virkelighetsnær roman. Den tematiserer studentlivet og flukt som utspiller seg på ulike plan. Fortellingen illustrerer et ønske om vennskap og et fravær av det som er nødvendig. Dette er en fortelling om at det vante er det eneste som fungerer.
Elvina er 48. Hele livet har hun bodd hjemme hos mor på Årvoll. Nå som tante Turid er død og leiligheten hennes på Ryen står tom, er det visstnok på tide at Elvina flytter dit. De er enige om det, alle sammen: omsorgstjenesten, sosialkonsulenten, behandleren. Til og med mor har sagt det. Elvina må greie seg selv. Lage sin egen kaffe. Ha sitt eget liv. Forholde seg til helt nye mennesker, være en god nabo. Gradvis blir det tydelig at Elvinas mor har kjempet hardt for å gi datteren trygghet og verdighet. "Elvina" er en roman om å stå på utsiden av det alminnelige sosiale fellesskapet, skrevet med en tvetydig blanding av stor uro og bitende humor.
I juni 2025 brøt det ut krig mellom Iran og Israel. Etter en uke var også USA involvert i krigføringen. Hva lå bak denne opptrappingen? Og hva var forbindelsen til Israels bombing av Gaza? Iran og Israel. Gamle venner, nye fiender gir en historisk innføring til konflikten mellom Iran og Israel helt opp til våre dager. Boka forklarer hvordan konflikten oppsto, hva den handler om, og hvordan den påvirker verden – og Norge. Selv om de to landene i dag er bitre fiender, deler de også en lang historie og en felles, jødisk kultur. Lenge var Israel og Iran nære allierte – før de startet knivingen om å dominere Midtøsten gjennom diplomati, spinonasje og hybridkrig. Konflikten er derfor typisk for den nye, usikre verdenspolitikken, hvor konflikter er sammensatte og sannheten omstridt. Gjennom bruk av et unikt kildemateriale på persisk og hebraisk, og en inngående kjennskap til de to landenes kulturelle og politiske fortid, kaster forfatteren nytt lys over en av vår tids mest brennbare konflikter.
Etter farens død bryter Kerstin opp og reiser til et lite sted ved kysten nordvest i Frankrike. Men på pensjonatet, med sine hemmelige dører og sine fåmælte, skyggeaktige skikkelser, utsettes hun for forstyrrelser og skremmende trusler. Hun befinner seg i et drømmeaktig landskap med forrevne klipper, vintermørke brenninger og dype grotter. Og da en ung gutt blir funnet død ute ved kalksteinsbruddet, blir hun trukket inn i en rekke gåtefulle hendelser som utspiller seg på det ødslige stedet.
Rana Issas ærlige, skarpe og rike familiehistorie fra Libanon lar oss oppleve Midtøsten-konflikten som levd virkelighet, slik det sjelden har blitt gjort før i norsk sakprosa. I dag er Rana norsk. Men hun er født og oppvokst i Libanon. Moren kom fra en palestinsk flyktningfamilie og vokste opp i en flyktningleir i Beirut. Faren var libaneser og foreldrene møttes i den radikale studentbevegelsen. Da hun var liten hendte det stadig at faren tok henne med «på jobb» som en avveksling – ved fronten i den libanesiske borgerkrigen. Nå bor hun i Oslo med de to barna sine. Tung tids tale er et jublende, rasende og levende portrett av storfamilien som omga Rana Issa i oppveksten. På hvilken måte kan familiehistorien hennes også være en norsk fortelling?
Antisemittismen har lange røtter i norsk historie. Den har vært begrunnet med raseideologiske, nasjonale og religiøse ideer, og den har inngått som et element i forskjellige politiske ideologier. Denne antologien berører et bredt spekter av temaer knyttet til antisemittismen i Norge, fra 1814 til i dag.
I Castel of Passion bor de tre renessansefeminine søstrene Charity, Carmenta og Ops, som forsøker å bearbeide tapet av ideen om den utopiske sosialismen. De slenger ut sine minner, sorger, refleksjoner og sanger fra boblebad, skyhøye himmelsenger og skogen uten stier. Søstrene prøver å skape mening gjennom sine begjærsfylte, sinte og apatiske kropper. Utenfor presser verden seg på gjennom ildkuler over himmelen, mystiske tegn, de andre søstrene som har forsvunnet fra slottet og Rory i Gilmore Girls. «Renessansefeminin horror» er en fabel, en feministisk sørgesang over tapet av ideologi, kollektiv retning og hvordan tro kan få en ny form når den blir forlatt.
En norsk-pakistansk finansmann med gjengtilknytning blir funnet drept i Oslo. Drapet er begått på ytterst bestialsk vis. Politimannen Johnny Abrahamsen er nettopp tilbake etter en lang sykemelding da han i løpet av noen varme junidager ser Oslo bli kastet ut i et inferno av vold. En sang om hevn er andre bok om Johnny Abrahamsen.