Den 61 år gamle tannlegen Birgit har hittil levd et kontrollert liv uten konflikter. Men nå befinner hun seg i en rettssal, på tiltalebenken. Hun er anklaget for å ha drept sin egen sønn, Kristian, en av landets mest profilerte eiendomsmeglere. Sammen med den uerfarne advokaten Henriette Moen kjemper hun mot sluggeren Oskar Henriksen, også kjent som aktoren som aldri taper en sak. Birgit ble tannlege for å kunne skjule seg bak et munnbind og slippe å snakke med folk, men nå må hun tåle å få privatlivet sitt brettet ut for all verden. Det hjelper ikke at hun allerede før dommeren klubber i gang saken, føler seg dømt i mediene. Birgit kjenner seg ikke trygg. For Henriette Moens stadige påføring av lipgloss kan ikke dekke over at forsvaret hennes fremstår som alt annet enn profesjonelt. Birgit må ta regi på saken selv. Men hvordan skal hun greie det, når rettssalens regler, og ikke minst hennes egenrådige advokat, liksom hele tiden står i veien?
Det finnes flere forskjellige type fedre, og Malin har hatt dem alle: Faren som forsvant, faren som ble familie og faren som var farlig. «Det står noen i hagen. Rett foran vinduet mitt. Jeg ser bare de bare føttene og de nakne og hårete leggene gjennom de lave kjellervinduene.» Ingen tror på Malin når hun forteller om mannen som stadig dukker opp utenfor huset. Begynner hun å bli gal, eller har hun ropt ulv for mange ganger slik at ingen stoler på henne lengre? Malin forsøker å pusle sammen brikkene og leter etter svar som kan fortelle henne hva som er virkelig og hva som ikke er det. Amalie Snøløs romandebuterer med en gripende fortelling om fedre, familie og frykt. Om hvordan traumer kan slå røtter, om hemmelige brev, og hvordan man bør være forsiktig med hva man ønsker seg. Men mest av alt handler det om kjærlighet. Kjærlighet som man selv søker og den kjærlighet som kan være skummel.
Håvard Rem er kjent for sangdikt og biografier. Nå kombinerer han de to sjangerne, med livshistorier på vers, ballader om kirkehistoriske skikkelser gjennom 500 år, fra Hans Mule, den siste katolske biskopen i Oslo, til Aril Edvardsen, verdensevangelisten fra Kvinesdal som Rem selv kjente (og skrev biografi om), via Petter Dass, Hans Nielsen Hauge, Søren Kierkegaard og mindre kjente navn. Men dette er mer enn wikipedia på rim. Rem utforsker de mørkere sidene, og de personlige. Og viser hvordan de påvirket hverandre, i en slags indre religionshistorie for Norge fra reformasjonen til i dag.
Wood, Julie Kristine Tharaldsen, Andreas Nordvik, Agnes Pola Hasan, Benjamin J. Økland, Brita Gram Tveter, Simen Berg-Hansen, Aina Larsen, Celina Aanes Olsen, Elin Hatlelid Bjørnstad, Rakel Kraft
p: 9788202864903
e: 9788202864910
Cappelen Damm
Innkjøpt
01.01.2025
Omtale:
Siden 1986 har Signaler vært stedet der nye forfatterstemmer møter trykksverten for første gang. Signaler er en antologi der nye litterære impulser og strømninger trer frem over tid. Hvis du er nysgjerrig på hvordan norsk litteratur i dag ser ut, eller har lyst til å lese noe fra fremtidige forfattere, er Signaler stedet å lete.
«Torsdag 19. april 2018 hadde jeg planlagt å fortelle Cecilie at jeg ville skilles. Jeg hadde forberedt meg i lang tid, gikk på visninger i smug, ville ha alt klart på forhånd, orka ikke tanken på å si til Cecilie at det var slutt og måtte være i hus med henne i ukevis og kjenne på bitterheten hun var en mester i å drukne meg i, før jeg fant meg noe eget. Jeg bød på flere leiligheter, fikk napp på en i Thereses gate, men venta til dagen jeg overtok leiligheten, før jeg slapp bomben.» Prostata er en varm og satirisk samtidsroman om skilsmisse, kjønnsroller og det store spøkelset som hjemsøker moderne menn, nemlig prostatakreften. Hvordan beholder man sin maskulinitet og verdighet i møtet med frykten for varig ereksjonssvikt?
Pauli Tapio (f. 1986) debuterte i 2017 med diktsamlingen Spurvene og tiden, som fikk Helsingin Sanomats debutantpris og den internasjonale Bridges of Struga-prisen. Den norske gjendiktningen kom på H//O//F i 2021, til særdeles god mottakelse. Samme år kom oppfølgeren Tom, stor og nattlig ut i Finland. Tapio bor Helsinki og er også aktiv som oversetter, særlig av russisk litteratur.
Jeg har ikke lov til å snakke om dette er en bok om barndom. Om å være og å ha vært et barn som ikke må trenge, ikke må gråte, ikke må være til bry. En bok som spør: Hvor lenge skal foreldrene dine få bestemme hvem du er? Og når får du eierskap over deg selv? Når kan et barn egentlig snakke for seg selv?
I denne litterære og innsiktsfulle reiseskildringen vender Goran Zlovic tilbake til området der han ble født. Fødelandet Jugoslavia er forsvunnet fra kartet, og i stedet har nye nasjoner vokst frem på Balkanhalvøya, mens forfatteren selv har levd sitt voksne liv i Norge. På sin reise gjennom noen av Europas minst belyste regioner utforsker han landene som deler en felles historie – de var alle en gang en del av Jugoslavia. Myriade tar leseren med på en fascinerende ferd gjennom Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Kroatia, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Slovenia, der fortid og nåtid veves sammen.Med skarpe observasjoner, dyp respekt og kritiske refleksjoner skildrer Zlovic hvordan kulturene og samfunnene i det tidligere Jugoslavia har utviklet seg. Dette er en engasjerende reiseskildring som gir et unikt innblikk i både historien og dagens Balkan.
Slavehandel var utbredt i det danskenorske koloniriket. Danmark Norge hadde kolonier på De vestindiske øyer, der alt arbeid ble utført av afrikanske slaver, og de hadde tilhørende slavefort påden afrikanske vestkysten. Nordmenn tok del i de fleste sidene av slavefarten, og i denne boka blir vi kjent med fjorten av dem. De var guvernører, skipsleger og kapteiner; de var matroser, plantasjeeiere og kjøpmenn.Forfatteren, historiker Kariin Sundsback, lar hvert kapittel ha en norsk hovedperson. Hun tar leseren med til fortene i Afrika der slaver brutalt ble kjøpt og solgt, og videre på den dramatiske overfarten over Atlanterhavet, og frem til det harde livet på sukker, bomulls og tobakksplantasjene i øyene som utgjorde Dansk Vestindia.På bakgrunn av et variert og spennende kildemateriale fra datiden: brev, auksjonsprotokoller, skipslogger og befolkningsregistre, får vi detaljerte individuelle skildringer av de fjorten nordmennene. Til slutt sitter vi igjen ikke bare med et rikt bilde av det norske bidraget til den transatlantiske slavehandelen, men også med tanker om hvordan nordmennene selv ble påvirket av den.
Bjørg har nettopp gitt Oskar på båten, og nå ser det ut til at den gamle mannen har skaffet seg en ny, ung kjæreste. Tre isbadende fruer med badehetter blir et nyttig bekjentskap når han skal holdes under oppsikt. Men bekjentskapet skal også by på forviklinger. I nabolaget på Bøler blir det ramaskrik da Bjørg tillater Tobys punkrockband å øve i kjelleren. Hun blir nødt til å engasjere en snekker for å lydisolere. Men da han mistenkes for å drive med noe kriminelt, får den kvikke damen i syttiåra mye å ordne opp i. Det roter seg til for Bjørg, men Lykkes matblogg går i det minste lyse tider i møte. Andre bok om Bjørg og venninnene.
Hvordan formes hjernen av livets viktigste øyeblikk? Har vi en fast kjerne, eller er vi i stadig utvikling? Og kan vi i så fall selv styre denne utviklingen? Hjernen er ikke hva den var. Etter en bølge av vitenskapelige gjennombrudd har vi begynt å forstå dette organets forunderlige potensiale. Nå vet vi at hjernen kan reparere seg selv. Og at vi selv kan bidra til å forme den. I denne boken tar hjerneforsker Marte Roa Syvertsen leseren med på en nevroplastisk dannelsesreise – fra unnfangelse til avskjed. Med utgangspunkt i 14 sentrale øyeblikk eller perioder i et normalt livsløp forklarer hun hvordan hjernen endres rent fysisk av hva vi opplever, men også av det vi tenker og øver på. I et klart og levende språk forklarer hun blant annet hvordan minner oppstår, hva som skjer på innsiden når vi blir forelsket, hvordan et traume setter spor og hvordan vi selv kan tråkke opp nye stier. «Hjernen. En biografi» er en opplysende livshistorie om hvordan vi fungerer, og hvilke muligheter vi har til å påvirke vår egen hjernehelse. Marte Roa Syvertsen er en anerkjent lege, hjerneforsker og formidler. Hun har tidligere skrevet bøkene Menneskehjernen. Farlig og fantastisk og Ungdomshjernen. Vill og visjonær.
Ellen Øen Carlsen er lege med doktorgrad innen svangerskapshelse, og har forsket på hva som påvirker svangerskapet til norske kvinner. Her tar hun leseren med på en fortelling fra unnfangelse til fødsel. Boken gir oppdatert kunnskap om de utrolig spennende prosessene som skjer fra to celler møter hverandre og kvinnen blir gravid, til en baby ser dagens lys ni måneder senere. Forfatteren gir forskningsbasert informasjon som en motvekt til mylderet av tips og råd blant influensere og i dagspressen. Samtidig som du får bli med på den fantastiske ferden gjennom svangerskapet får du svar på spørsmål som: Er det bare genene som avgjør om svangerskapet går bra? Er det noe man bør unngå å gjøre som gravid? Eller er det til og med vaner eller ting man kan gjøre som er spesielt gunstige? Denne boken er for alle som enten er gravide eller ønsker å bli det, eller som synes reproduksjon er spennende og som dermed er ute etter å vite mest mulig om prosessene som foregår gjennom et svangerskap. Denne boken skiller seg fra generelle håndbøker om svangerskapet, ved å gå inn på hele reisen fra vi selv var i fosterlivet og kjønnscellene ble dannet, og til vi eventuelt blir mor eller far til et levende barn selv. Den tar for seg hvilke av disse prosessene som kan påvirkes av hva som skjer med oss gjennom llivet og livsstilen vi har. Carlsen gir deg troverdig kunnskap som gjør deg i stand til å ta de beste avgjørelsene for egen helse og det kommende barnet.
Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, var det første gang siden andre verdenskrig at et demokratisk, europeisk land ble utsatt for en full invasjon. Hva gjør det med et samfunn? Det var et av de sentrale spørsmålene Henning Carr Ekroll tok med seg da han, to år ut i krigen, reiste inn i Ukraina. I denne boken blir vi kjent med Halyna, en ung politiker som prøver å holde demokratiske prosesser i gang mens krigen pågår. Vi møter Marija, som ikke har hørt fra mannen sin siden russerne inntok stålverket i Mariupol, og Fedir, som funderer på hvordan man fyller et historisk museum i et land i krig. Vi blir med på politipatrulje i utbombede byer, treffer usikre soldater på vei til fronten, kommer tett på vårlig kjærlighet i Kharkivs strømløse gater, og møter en operadirektør som forsøker å finne og forstå både sin egen og landets identitet. Dette er en unik og nær innsideberetning om hvordan en eksistensiell krig former et land og menneskene som er en del av det, og hvordan Ukrainas historie har bidratt til landets imponerende motstandsevne. Avslutningsvis stiller Ekroll spørsmålet: Hva kan vi, som tar frihet, sikkerhet og demokrati for gitt, lære av ukrainerne? Og hva gjør vi hvis vi selv blir stilt overfor en lignende krise?