Voksne - 2025 - 26

Omtale:

Et superheltunivers møter 30-tallsskrekk som møter kjøkkenbenkrealisme. Karl Eliassen er udødelig, men det holder han skjult for verden. I stedet flytter han og bytter jobb når det er gått en stund slik at ingen han jobber med skal oppdage at han ikke eldes. Samtidig begynner han å dukke opp på flere videoer og bilder som gjennomgås av politietterforsker Hejer i forbindelse med en mystisk hendelse utenfor Stortinget. Snart reiser spørsmålet seg hvordan en og samme mann kan være på opptak fra så forskjellige tidsperioder?

Omtale:

I denne romanen møter vi en gammel dame. Hun er ikke en ansiktsløs dråpe i «eldrebølgen», men en person, ja til og med hovedpersonen. Hun strever med å mestre et liv der mye hun har regnet for sjølsagt og normalt, ikke gjelder lenger. Med vidd, vemod og presisjon skildres aldringen: ord og kjøkkenredskaper som stikker seg vekk når en trenger dem, postkassestativ og bussholdeplasser som blir med i dragsuget når universet utvider seg, sorgen over at det ikke finnes kantareller i dødsriket. Et liv er levd. Det har ført med seg både anger og glede. Og voksne barn strir med å finne ut av hvem de blir når mor er gammel.

Omtale:

Maktesløse går unge menn ved kvinners side og får disse slagene. De kan ikke gjøre noe som helst med kvinners valg i kjærlighet, valg som er og blir uforståelige for guttene. Hva er galt med meg, spør de seg selv. Og de hører ikke det opplagte svaret som svirrer i lufta i disse øyeblikkene: Ingenting. Ingenting er galt med deg. Du tåler bare ikke å vente. Det er første halvdel av 1970-tallet, Alfred går med lighter i lomma, alltid klar til å fyre opp for de uoppnåelige jentene på røykehjørnet. Foreløpig er han ingen. Men to ganger i uka tar han bussen fra den vesle romeriksbygda og inn til Oslo for å bokse. I bokseklubben blir han noen. Han lærer seg slagene, fotarbeidet. Ved Ankertorget møter han en guttegjeng som holder til i campingvognene inne på gassverktomta. Her bor også Lorena, hun kan verken skrive eller lese, men hun er både sterk og vidunderlig. Det er en forbudt kjærlighet, Alfred er fortapt.

Omtale:

Krigen slipper ingen unna, den gjennomsyrer alt, overalt. I Smuldre går Øyvind Berg tett på det personlige, det allmennmenneskelige og det aldeles umenneskelige i dette som er i ferd med å bre seg over kloden på nytt. Men like mye handler det om livet i sin alminnelighet, om tid og historie og en stor kjærlighet, om fugler og frosker og andre små kryp, om bier og revebjeller, om vennskap og hva det vil si å leve som menneske.

Omtale:

Kvinner deltok i alle deler av motstandskampen under annen verdenskrig: illegal presse, flyktningetrafikk, etterretning, sabotasje, kurervirksomhet og mange andre aktiviteter. Fremst i rekken sto 104 kvinner som satte liv og helse på spill for Norges frihet. De havnet i nazistenes kvinneleir Ravensbrück, og åtte av dem kom aldri tilbake. Deres historie har imidlertid fått liten oppmerksomhet.I denne boka nevnes mange, men tre følges spesielt: Kirsten Brunvoll, Sylvia Salvesen og Sonja Coucheron. Råskapen i Ravensbrück var helt på høyde med det mannlige norske konsentrasjonsleirfanger opplevde – sult, mishandling, tortur og gassing. Til sammen satt 123 000 kvinner i leiren, rundt 25 prosent døde.

Omtale:

Ole Jakob Totland (f. 1984) er uppvaksen på Bømlo, studerte i Bergen og bur på Hadeland. "Vårt veband brest, i vermen inn me rømer/med' flokken set seg til me slarv og skrål./Me læser alle lukor og me dømer/stilt i vårt sinn kvar skravlar utan tol./Tvoeine er me att som oss det sømer./For fredhelg legg me på eit nytt eldsmål,/so vinn me yver heilagbrot der ute./Kring badstova fær vebandet slå knute."

Omtale:

Gina Krog (1847–1916) var en av Norges viktigste kvinnesaksforkjempere, og denne boken presenterer hennes historie i sin fulle bredde. Boken går tett på denne myteomspunne og litt mystiske skikkelsen som inntar en så sentral plass i den norske feminismens historie.Gjennom et bredt kildemateriale og kritisk analyse blir det klart at kontrovers og konflikt var en viktig del av Gina Krogs liv og virke, samtidig som hun var en lederskikkelse og pioner innenfor kvinnesaksbevegelsen som vokste frem i 1880-årenes Norge. Hun var for eksempel den første kvinnen – og i lang tid den eneste – som ble begravet på statens bekostning. Det forteller om hennes posisjon og rolle i samfunnet.Biografien om Gina Krog belyser sentrale temaer i tiårene rundt århundreskiftet 1900: forsørgelse, ekteskap, reproduksjon og demografi, sedelighet og prostitusjon, demokratiske rettigheter og stemmerett. Gina Krog engasjerte seg i alle disse spørsmålene. Hennes viktigste bidrag til kvinners frigjøring var likevel opprøret mot samtidens dominerende forståelse av kvinnelighet. Hun ville mest av alt vekke kvinner til selvbevissthet. Kari Melby er historiker og prof. em. ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. I sin forskning har hun undersøkt kjønnsideologi, hvordan kjønn har blitt anvendt strategisk i interessekamp samt den politiske og juridiske reguleringen av kjønn, alt med hovedtyngde på tidlig 1900-tall.

Omtale:

År 2005: I en palestinsk landsby, halvannen mil utenfor Jerusalem, bor Yasid alene i et hus han har arvet etter moren. En tidligere palestinsk kriger i midten av femtiårene, som har mistet troen på fortiden, framtiden og kampen for det palestinske folket. Om nettene går han likevel til muren israelerne bygger som en barriere mot palestinerne, for å tegne og male på det store lerretet av betong. En morgen dukker en gutt på tolv år, Tarek, opp på døren hans. Gutten bærer også med seg traumatiske minner, men ser noe i tegningene som tenner en ny ild i Yasid. Sammen oppsøker de to muren sent om kveldene, og Yasid møter fortiden sin.Tegneren er Maria Aano Remes debutroman. Hun har tidligere gjendiktet to samlinger arabisk poesi til norsk.

Omtale:

Anna i Markvatnet (1883–1969) vokste opp på et samisk småbruk i Hamarøy. Da hun var lita snakket alle rundt henne samisk, men da hun døde gjorde ingen det – etter et langt liv under fornorskning og utradering av samisk språk og kultur. Anna opplevde også den industrielle revolusjonen slå inn over landsdelen. En havneby skjøt opp av fjæra i Narvik. Båtene fikk motor. Annas onkel ble gruvearbeider i Sulis, og hun sjøl var en periode kokk ved verdens nordligste sementfabrikk, i Tysfjord. Da Anna arbeidet som tjenestejente, ble hun nær venn av den verdenskjente forfatteren Knut Hamsun, en tidligere ukjent del av historien. Da Hamsun senere hyllet Hitler, reddet Anna mennesker på flukt fra nettopp nazistene, med eget liv som innsats. Hun var flyktningelos og krigshelt, men hun mottok aldri noen heder mens hun levde. Tvert imot, flyktningelosene ble beskyldt for landssvik. De siste tiårene bodde Anna Pedersen Markvatnet alene i ødemarka, på barndomsgården i Markvatnet. Hun ble funnet omkommet i et vann etter et forferdelig uvær, 86 år gammel. Billy Jacobsen (f. 1954) er journalist og forfatter. Han har bakgrunn fra blant annet pressen og NRK, og er leder av Filosofilandskap Lofoten AS.

Omtale:

Det er år 1021. Torstein Jarl og jomsvikingene drar til Wales for å delta i gravølet etter Sigurd Buesson. I England sitter nå Knut, Svein Tjugeskjeggs sønn, på tronen med den saksiske adelens velsignelse. En ny tid er i emning – konger samler makten gjennom sterke allianser, og jomsvikingenes brorskap står i fare for å bli en saga blott. Likevel har Torstein ikke gitt opp håpet om å vinne tilbake Vingulmork og drive Olav Digre ut av Norge. I Sverige forberedes Anund kongssønn på å ta makten, og han søker forbund med Torstein og hans ætt. Strid venter, hærer skal møtes, og ære skal vinnes – men Torstein er ikke lenger en ung mann. Vil de norske stormennene reise seg mot Olav før det er for sent? Den syvende boken i Jomsviking-serien gir et unikt innblikk i et Europa i endring, der gamle styreformer utfordres og makten sentraliseres. En historisk fortelling med slående paralleller til vår egen tid.

Omtale:

Hva betyr det at Oslofjorden er i ferd med å kveles av nitrogen? Hvorfor brukes kunstgjødsel til å lage bomber? Og hvordan kan stinkende ammoniakk være en del av løsningen på klimaproblemet? Alt vi mennesker gjør er knyttet til luft, vann, jord og liv gjennom faktiske, fysiske stoffer. Nitrogen er en av de viktigste byggeklossene i alt som lever. Vi puster nitrogen hele tiden, men nitrogenet i lufta har en form som gjør den ubrukelig for både oss og andre. Vi kunne aldri ha fått en grønn og frodig jord uten at ørsmå organismer i urtidens hav hadde lært seg å omdanne nitrogengassen til nyttige materialer. Senere utviklet mennesker maskiner som kunne gjøre det samme. I dag produser fabrikkene våre mer reaktivt nitrogen enn det bakteriene gjør. Det bruker vi både til å dyrke livgivende mat, og til ammunisjon som tar liv i krig. Dette er fortellingen om hvordan nitrogen binder oss sammen med naturen, på godt og vondt. Anja Røyne er fysiker og vant Brageprisen for sin debutbok.

Omtale:

De første som skrev historien om Holocaust var ofrene selv. Over hele Europa dokumenterte jødiske skribenter tilintetgjørelsen i brev, dagbøker og vitneberetninger mens alt utspilte seg. Plikten til å nedtegne opplevelsene «er som en ild fanget i knoklene mine, som brenner i meg, som skriker: beskriv!», noterte Chaim Kaplan i dagboken sin fra gettoen i Warszawa, før han ble myrdet i Treblinka 1942.Likevel tok det lang tid før ofrenes tekster ble tatt på alvor. Hva skjer når vi setter ofrenes egne erfaringer i sentrum av historien om tilintetgjørelsen? Frode Hellands bok er den første brede framstillingen på norsk av det internasjonale folkemordet – fra nazistenes maktovertakelse i Tyskland fram til de overlevendes erfaringer i de første etterkrigsårene. Samtidig danner ofrenes tekster kjernen i framstillingen, dagbøker, øyenvitneskildringer og selvbiografiske verk fra en rekke land.Holocaust. En historie fortalt av ofrene tar oss med gjennom hele det lange og skjebnesvangre forløpet som ledet fra det totalitære gjennombruddet i Tyskland fram til raselover, deportasjoner, gettoer, massegraver og til slutt dødsleirer i Europa. Men framfor alt tar boken oss helt nær hendelsene, og viser hvordan de ble opplevd av levende enkeltmennesker – hver med sine unike og individuelle blikk på katastrofen.

Omtale:

Passasjernotat av Øystein Hauge. 320 sider, innbunde m/ leseband. «Evna til å skrive så mykje som muleg på minst muleg plass er eit klassisk kjennemerke for kvalitet, uansett skriftform. I fleire av bøkene sine har poeten Øystein Hauge demonstrert meisterskapen sin i akkurat dette». Det er Tiden Norsk Forlag som skriv. Året er 2010. Og forlaget har nettopp gitt ut samlinga «Stilleben».Redaktørteksten over kunne like gjerne ha vore nytta som vaskeseddel til årets lune og nære samling Passasjernotat. Å skrive så mykje som mulig. På minst mulig plass. Gjennom godt over trehundre tekstsider syner forfattaren i denne samlinga fram for for deg det eine litterære lysbiletet etter det andre. Originale og slitesterke, poetiske fotografi, slik vi kjenner dei att frå tidlegare bøker. Over snart tre tiår har poesien til Hauge vore å finne ikkje berre i boksidene, men også ei rekke stadar i det offentlege rommet. Slik vil du heilt sikkert ha lese ein eller fleire av tekstane hans; Bak på bussar og i trikken. På t-skjorter og i lydinstallasjonar. Som mobilpoesi i samarbeid med Dagbladet. På ferjer, i hotellrom og i sosiale medier. I dagsturhytter og som del av skulpturar. På postkort og i lærebøker i skulen. I eit førtitals diktantologiar. «Filmatisk og fargerik poesi» var avistittelen då VG meldte samlinga «Fotografi av to som dansar». Ei bok som også vart kåra til «Årets diktsamling» av Dagbladet dette året. Men der boka frå 2005 var beskjeden i omfang, er «Passasjernotat» (lik «Resten av kvelden») blitt ein aldri så liten murstein av ei poesibok. Likevel. Ei diktbok der samtlige tekstar står fram for lesaren i ei minimalistisk, mild og lågmælt form. Etterord av poeten og litteraturkritikaren Helge Torvund.Kommer 24. januar 2025.Andre titlar av Øystein Hauge tilgjengelege i nettbokhandelen din:FOTOGRAFI AV TO SOM DANSAR (2005)Velkomponert poetisk erindringsbok. En helhetlig komponert diktsamling, med en gjennomgående dynamisk veksling mellom prosapartier og partier med diktoppsett. Boken gjør inntrykk med personlige og engasjerte tekster.AFTENPOSTENFilmatisk og fargerik poesi. En fargerik erindringspoesi full av fortrengt erotikk, fjerne toglyder og hemmelige moltesteder. (…) Denne glidende vekslingen mellom ulike tidsplan er drevent gjort.VG (kåret til Årets diktsamling av dagbladet.no)Når ein er ferdig med denne boka er det som å gå ut av ein film, ei anna verd, skinande klar, luktande, sanseleg. Ja, framfor alt sanseleg og det i ei veldig fri og fornem form.DAGBLADETØystein Hauges dikt om oppvekst på Sørlandet på 60-tallet er en av denne høstens fineste leseopplevelser. Hauge er både en stemningsskaper og en dyktig ordkunstner (…) bildene han får frem i leserens hode, følelsene han greier å gi leseren.NATIONENRESTEN AV KVELDEN (2023)Hauge ser. Zoomar inn på det heilt nære, ut på det langt borte. Han grunnar, grublar og vrir. Resultatet er verbale visuelle godbitar til å dvele ved. Av og til filmsnuttar. Terningkast 5. Marit Heiene (Romsdals Budstikke)En sann dikter som burde være pensum for alle surrebukker, bedrevitere, drankere, trekkfugler, venner og uvenner og folk som stort sett skriver store romaner om seg sjøl. Tom Stalsberg (forfatter og journalist)Vakker bok! Både utenpå og inni (...) Jeg bare elsker tekstene hans. Og har lånt flere av dem til konsertene mine. Anita Skorgan (artist)GRØNT (2000)Allerede tittelen varsler en dikter med sterk formbevissthet og sans for paradokser. Det er en behagelig aksept i diktene, av og til nesten en lykkerus. Diktene er som små fotografier. Med sitt ordkamera har Hauge skapt noe eget.NRKP2En sjelden gang kan diktning gi språk til fornemmelser som ligger helt i grenselandet mellom taushet og tale. Hauge gir språk til fornemmelser noen hver kan ha glemt at de hadde - som lysten til å sove ute. Sikre og åpne haikudikt.AFTENPOSTENOppsiktsvekkende gode dikt (tittel). Du ser det for deg. Det oppsiktsvekkende ved Hauges haikudikt er at du dessuten hører dem. De fleste av dem er sylskarpe, og alle sammen er dine egne.DAGBLADET…ein tilsynekomst, og ikkje berre ein enkel projeksjon: det er ei rørsle i diktet, eit spenn, det er noko som opnar seg, som viser seg, som stig fram. Ein tilsynekomst både av det du ser og det du ikkje ser i dei gode dikta.KLASSEKAMPEN… at han så markant innfører eit norsk landskap i haikudiktet. Det er ikkje japanske kirsebær som blir skildra, men elg, myr, bjørk og nøkkeroser. For denne debutanten er det bare å kjøre på. MORGENBLADETPREDIKANTEN (2011)Øystein Hauges dikt er historiefortelling av beste sort (…) Dette er stor språkkunst, lyrikk av første klasse. Skal noen av høstens diktsamlinger anbefales for et bredt publikum må det være denne.FÆDRELANDSVENNEN Han fanger øyeblikk så tett og vart at vi kjenner angen av nyslått høy, vått hår og bedehus. Minner som jeg ikke visste jeg hadde, og som jeg kanskje ikke hadde, men det spiller liten rolle, for jeg har dem nå.VÅRT LAND

Omtale:

Kul i brystet. Året vi ble syke handler om den plutselige omveltningen en alvorlig diagnose innebærer. Våren 2023 fikk tobarnsmor Line Norman Hjorth påvist brystkreft. Et drøyt halvår etter fikk moren – Vigdis Hjorth – samme beskjed. I denne boka der stemmen veksler mellom mor og datter, følger vi de to gjennom behandlingsforløpet som henholdsvis pasient og pårørende, to roller som før var ukjente for dem og som de behersker ulikt. De må tåle litt av hvert, både av medisinsk behandling og hverandre, men av helsevesenet fikk begge flunkende nye pupper!