Voksne - 2025 - 20

Omtale:

Nedamat låner ut leiligheten sin til Shapoor. Han skal pusse den opp og gjøre den klar til Nedamats kommende giftemål. Shapoor gjør alt for Nedamat, jobber både i kiosken hans på Majorstuen og driver med svindel og svart arbeid. I naboleiligheten bor Mari, og mens de står ute på hver sin balkong og røyker billige sigaretter, forelsker Shapoor seg hodestups i henne, men han er for dårlig i norsk til å kunne få formidlet dette. Det han ikke vet, er at Mari skjuler sin iranske identitet og sitt persiske språk fordi hun vil unngå de konstant gifteklare iranske mennene. Både Shapoor og Mari har flyktet fra Teheran, to mennesker med lik bakgrunn, men med så ulike liv og muligheter i sitt nye hjemland, i Oslo i det samme borettslaget. Soudabeh Alishahi har et nyansert og ikke-moraliserende blikk på innvandrermiljøet, fortalt med alvor og en kjærlig, humoristisk tone. Det er en ufullkommen verden, men også her ordner det meste seg, på sitt vis.

Omtale:

Hva er det vi ser når vi ser på ski på tv? Hva vil vi ikke se? Morgenbladets kulturredaktør Bernhard Ellefsen leverer en skarp og sørgmodig kulturkritikk, og en kjærlighetserklæring til en langsomt døende tv-idrett.Siden Fridtjof Nansen gikk på ski over Grønland, har skisporten gitt næring til norsk selvforståelse. I langrennsløypa er vi best i verden. Men noe har skjedd med nasjonalsporten. Skiløperne er blitt profiler i en ny oppmerksomhetsøkonomi, kroppene deres er salgsvarer i sosiale medier, snøkanoner og smørebusser tar naturens plass rundt en stadig smalere stripe med snø.Bernhard Ellefsen har sett langrenn på tv siden han var liten. Han skriver om hva som forsvinner når det nasjonale leirbålet slukner. Og om hvorfor ski på tv fremdeles kan være ganske fantastisk. En underholdende og presis samtidsanalyse, og en varm hyllest til nasjonalsporten.

Omtale:

Hva får man hvis en av antikkens mest raffinerte forfattere er nødt til å skrive et grotesk og obskønt drama? Satyrspillet Kyklopen av Evripides (ca. 480-406 f.Kr.), er et eksempel på dette. Under dramafestivalene i Athen bidro tragediedikterne med tre tragedier og ett satyrspill hver. Selv om en fjerdedel av deres produksjon derfor var satyrspill, er bare dette ene bevart, som her foreligger på norsk for første gang. Handlingen i Kyklopen er tatt fra den episoden i Homers Odysseen hvor Odyssevs og mannskapet hans, på vei hjem fra trojanerkrigen, blir fanget av et enøyd monster, en kyklop. Når kyklopen begynner å spise opp en etter en fra mannskapet, må Odyssevs bruke sin kløkt for å finne en utvei. Selv om handlingen er grotesk, har Evripides’ språk en like høy poetisk stil som vi finner i tragediene hans. Under den mørke, snodige humoren, ligger det en alvorlig tematikk, kontrasten mellom sivilisasjonen og ødemarkas ville og amoralske råskap. Inngår i serien Kanon. Antikkens litteratur på norsk. Boka er gjendiktet fra gammelgresk av Robert Emil Berge.

Omtale:

Pedro Carmona-Alvarez' første helaftens teaterstykke er et tvillingverk til romanen Chiquitita, skrevet på oppdrag fra Den Nationale Scene i Bergen, der det settes opp i 2026. Tre kvinner befinner seg i et avhør. Eller er det et intervju, en kartlegging, et forsøk på å forstå liv preget av traumer, flukt, eksil og sorg og vold? Eller er det bare ett sted, ett liv, én spaltet historie? Rust sover aldri utforsker forholdet mellom spørsmål og svar, mellom hvordan man definerer sin egen fortelling. Stykket handler om sorg, hukommelse og bearbeidelse av traumer, og er skrevet i et detaljert, sanselig og billedvekkende språk.

Omtale:

Brødrene Oddmund og Sigurd vokser opp i Ringebu på 30-tallet, omgitt av mange tankeretninger og ideologier. Mørke skyer henger over dalen. Europa ulmer til krig, og snart må alle velge side. Brødrene går inn på tyskernes side i skjebnekampen mot Stalin. 17 år gamle blir de begge soldater i Waffen-SS. Mens Oddmund kjemper ved Leningrad, ender Sigmund opp i Finland. De overlever, men når de vender hjem til frihetens Norge, må de stå til ansvar for sine valg. Hvordan blir livene deres etterpå? Og hvilket preg setter de på etterkommerne og egen familie? Blodet er en roman om helter og landssvikere, drømmen om ære og marerittene etterpå, og skildrer en tid som minner faretruende om vår egen.

Omtale:

Alle mennesker har vært barn. I målt tid utgjør barndommen omkring en fjerdedel av livet. I opplevd tid er barndommen fort halve livet. Og når man tenker over hvor avgjørende barndommen er for hvem man blir, fremstår den som livets kanskje viktigste fase. Likevel har barn en forbausende liten plass i teoriene til historiens største tenkere. Små mennesker har gjennomgående ikke blitt oppfattet som relevante for store spørsmål. Selv i dag, etter tiår med forsøk på å åpne filosofien for nye perspektiver, tar mange filosofer fortsatt bare utgangspunkt i én type menneske: det voksne mennesket. Tiden er inne for en filosofi på høyde med barn. Med nysgjerrighet og ydmykhet utforsker Sigurd Hverven hva barn er, hvordan det er å være barn – og hva filosofien kan lære av å rette blikket mot barndommen. Gjennom levende eksempler og aktuelle problemstillinger, tar Hverven barna på alvor og gjør filosofien både tilgjengelig og lekende. Boka passer for alle som har barn, som jobber med barn – og alle som har vært barn.

Omtale:

Sverre Falck er milliardærarvingen som har manøvrert seg inn i posisjonen han har vært eslet til hele livet. Som leder av familieselskapet SAGA har han nådd sitt livs mål. Men han skjuler en mørk hemmelighet: I mange år har han vært kilde for russisk etterretning. Ingeborg Johnsen har røtter i det politiske matriarkatet Heiberg Johnsen og er nylig utnevnt forsvarsminister, som den yngste siden krigen. Om bare to uker skal hun og Sverre gifte seg og bli Norges nye maktpar i urolige tider. Etterretningsagenten Johnny Berg blir satt til å etterforske spionasjetrusler mot landet. Da Sverre og Ingeborgs ukrainske au pair blir funnet død på ekteparets bosted Rederhaugen, er det starten på et drama som involverer både USA og Russland. Alliansen skildrer en verden i endring der private allianser er politiske, og politiske allianser er personlige - og der lojalitet kan skifte på et øyeblikk. Det er en roman om kjærlighet, familie og lojalitet. Og hva er egentlig en allianse? Kan du stole på den som står deg nærmest?

Omtale:

Da Cathrine Frost fødte sønnen sin, døde hun. Neida! Hun døde ikke, hun har jo ikke sluttet å snakke om det siden. Men den gamle Cathrine kom ikke tilbake.Å finne ut hva som egentlig skjedde med henne da hun ble mor, ble Cathrines nye mål i livet. Hvorfor har ikke fødselen en større, mer opphøyd, plass i kulturen vår? Hvorfor har filosofene tenkt betraktelig mer på døden enn det at vi alle er blitt født?! Og kan man være en av gutta og samtidig føde barn?Lykke til, osv. er en morsom, brutalt ærlig historie om livets begynnelse. En fortelling om fødsel, folkehelse og foreldreskap.Likte du teatersuksessen «Lykke til, Cathrine Frost», kommer du til å elske denne boka - født av en eksistensiell krise. Den er perfekt lektyre for alle som er blitt født, skal føde eller er i ammetåka - som bør skifte navn, siden nyere hjerneforskning viser at denne tilstanden faktisk handler om å perfeksjonere hjernen din.

Omtale:

Da Jens Stoltenberg tiltrådte som generalsekretær i Nato i 2014, var verden allerede i endring. Det som fulgte, ble et tiår preget av krig, diplomatiske kriser og beslutninger som formet vår felles sikkerhet. Boken tar leseren med bak lukkede dører og gir en sjelden innsikt i hvordan verdens mektigste militærallianse håndterer kriser. Stoltenberg beskriver arbeidet med å holde Nato samlet, og tar for seg sentrale temaer som krigen i Ukraina, Natos tilbaketrekning fra Afghanistan, forholdet til Russland og Kina - og samarbeidet med statsledere som Angela Merkel, Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj. Dette er ikke en bok om splittelse. Det er en fortelling om fellesskap, om vennskap - og om hvorfor Nato fortsatt betyr noe. Gjennom refleksjoner om uenighet og dilemmaer viser Stoltenberg hvorfor nettopp åpenhet er avgjørende for å bevare samholdet - og møte morgendagens utfordringer. På min vakt gir et enestående innblikk i diplomatiets kunst og de tøffe valgene som må tas når verdensfreden står på spill.

Omtale:

4. februar 2006 blei Norges ambassade i Syria brent ned av rasande demonstrantar. To dagar seinare skaut norske soldatar mot ei truande folkemengd i Afghanistan. Demonstrantane hevda at dei protesterte mot karikaturar av profeten Muhammed. Men er det sant at uroa skyldtest såra religiøse kjensler utløyst av nokre teikningar i eit land langt borte? I boka Dei fordømte karikaturane viser Odd Isungset korleis religiøse og politiske makthavarar i Egypt, Syria, Iran og Qatar brukte karikaturstriden for å sikre eiga makt. I ei dramatisk dag for dag-forteljing skildrar han korleis aktørane handla, og resultatet er oppsiktsvekkande. Forfattaren har fått tilgang til fortruleg kommunikasjon mellom Utanriksdepartementet og dei norske ambassadane da krisa råka, og nyttar dokumentasjon som ikkje tidlegare har vore kjent. Den angrande danske imamen Ahmed Akkari fortel om reiser til Midtausten med teikningar som aldri hadde vore publisert i Danmark, og om hemmelege møte med Hamas og Hizbollah. 20 år etter at teikningane først ble publisert, får vi ei ny forståing av saka og av kven som har ansvaret for at situasjonen spant ut av kontroll. Vi får også ny innsikt i kor hardt pressa utanriksminister Jonas Gahr Støre og Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk var under striden.

Omtale:

Wera Sæther er i vinden om dagen. I fjor ble hun nominert til Kritikerprisen for sin oversettelse av den bengalske Fakir Lalan Sains Hva sier jeg er fremmed. I år er hun ute med en egen diktsamling, Jeg angrer ikke raseriet. Også her skinner hennes engasjement for Bengal gjennom, selv om samlingen kanskje mest er eksistensiell. Uten at det konkrete og eksistensielle lar seg skille hos Wera Sæther.

Omtale:

Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å endre verden i et forrykende tempo. Den nye teknologien påvirker allerede hverdagsliv og forbrukervaner, måtene vi arbeider, lærer og kommuniserer på, hvordan vi tar medisinske beslutninger, fører krig og håndterer klimaendringer. Innflytelsen vil sannsynligvis bare fortsette å vokse – med både positive og negative konsekvenser. KI påvirker ikke bare hva vi gjør – den endrer også hvordan vi forstår oss selv, hva vi ønsker, og hvorfor vi ønsker det vi gjør. Den påvirker hva vi anser som sant, godt og vakkert. Teknologien er ikke nøytral; men verdiladet. Og miljøene som lader den med verdier har ikke nødvendigvis mål om å skape en mer rettferdig verden. Derfor er det avgjørende å forstå hvordan KI påvirker både enkeltmennesker og samfunn – og hvilken fremtid den leder oss mot. Hvilke verdier skal styre utviklingen av KI? Hvordan bevarer vi personvern, rettferdighet og demokratiske prosesser? Kan maskiner utvikle forståelse, følelser eller moralsk ansvar – og bør de i så fall få rettigheter? Dette er noen av de etiske og filosofiske spørsmålene forfatterne av denne boken utforsker. Gjennom en grundig analyse av KI fra et etisk og filosofisk perspektiv undersøker de hvordan teknologien utfordrer våre verdier, beslutningsprosesser og forståelse av mennesket. Ved å kombinere teoretiske refleksjoner med konkrete eksempler og løsningsforslag, tilbyr boken et originalt, forskningsbasert grunnlag for refleksjon og debatt om KIs rolle i samfunnet – både i dag og i fremtiden.

Omtale:

Oslos murgårder fra 1800-tallet har fått status som et kulturmiljø av nasjonal verdi. De har vært bolig for hundretusener av osloborgere i over 150 år, og arkitekturen er en høyt elsket ramme for livet i byen.På 1800-tallet var Kristiania en raskt voksende hovedstad og industriby. Murgårdene representerte ikke bare et brudd med gamle boformer, men var også teknisk og håndverksmessig nye: Murbyen var et industribasert massebyggeri vi aldri hadde hatt før. Boka går gjennom hvordan gårdene er bygget opp - teknisk, arkitektonisk og dekorativt, og hvorfor de ble slik. Her fortelles også historien om hvordan murbyen overlevde 1900-tallets forslumming og saneringsplaner, og endte opp som byens største - og kanskje viktigste - kulturminne.

Omtale:

Fredag 9. april falt dommen i en av norgeshistoriens mest oppsiktsvekkende rettssaker. På tiltalebenken satt politiinspektør Knut Rød, mannen som i 1942 organiserte deportasjonen av jøder fra Norge til Auschwitz-Birkenau. Bare noen få kom tilbake. Likevel ble han frikjent og fikk tilbake sin stilling i politiet. Hvordan kunne det skje? Dette er både en rystende biografi og en søken etter svar: Hvordan kunne Knut Rød gjøre det han gjorde, og hvordan kunne mannen som ledet jødedeportasjonene, gå fri og vende tilbake til hverdagen som om ingenting hadde hendt? Dag Steinfeld kaster i denne boken nytt lys over et mørkt og fortrengt kapittel i norsk historie. Gjennom omfattende dokumentasjon avdekker Steinfeld hvordan Rød, som leder i Statspolitiet, arbeidet med kald effektivitet – og hvordan logikken fra den kalde krigen spilte en avgjørende rolle i rettsoppgjøret. Boken dokumenterer også hvordan navngitte medlemmer av motstandsbevegelsen, flere av dem senere dekorert med Kongens fortjenstmedalje eller andre høye utmerkelser, spilte aktive roller i jødeaksjonen. Mannen som gikk fri er en rystende fortelling om makt, moral og medløperi.

Omtale:

Lette vinger, lysende farger og forbløffende mønstre: Alle stopper ved synet av sommerfugler. Hvem er de? Hvor kommer all skjønnheten fra?Bli med inn i sommerfuglens verden, preget av komplekse økologiske og evolusjonære nettverk som vekker undring også blant forskere. Les om spektakulære vandringer, sommerfuglers elskovsliv, metamorfosens mysterier og parasittenes snedige strategier. Lær om ikoniske arter som apollosommerfugl, svalestjert og morfosommerfugl. Dette er en bok om naturens mangfold og sterke egenrådighet. En fortelling i tekst og bilder hvor sommerfuglenes skjønnhet vises frem i samspill med omgivelser og miljøet de beveger seg i. En bok som fornyer undring og naturglede!

Omtale:

Beni våkner av en tekstmelding: «Vi har gutten din. Ringer snart. Ikke snakk med noen.» Uten å vekke kjæresten setter han seg i bilen og kjører ut av Oslo, i retning Kosovo. Reisen tar ham tilbake til sin egen oppvekst i Mitrovica. Der borgerkrig, fattigdom og kriminalitet preget ungdomsårene. Beni ble selv kidnappet og tvunget ut i en verden av vold og rus. Har hans egen fortid noe med denne kidnappingen å gjøre? Boken er basert på den norske skuespilleren Arben Balas liv. I tenåra ble han og hans beste venner kidnappet fra hjembyen i Kosovo av et organisert, kriminelt nettverk. Dette førte ham gjennom Europa helt til Norge, i et liv preget av ubarmhjertighet og grov kriminalitet.