Voksne - 2025 - 10

Omtale:

En lørdag formiddag går en kvinne inn på T-banen i Oslo iført en bombevest. Eksplosjonen ryster hovedstaden. Byen stenges ned, kongefamilien bringes i sikkerhet, og alle enheter settes i alarmberedskap. Journalisten Jessica Blomqvist får en telefon fra en mann som hevder å stå bak angrepet. Han sier at dette kun er første bombe, og at det vil komme flere, én hver tjuefjerde time. Drapsetterforsker Holger Munch har sommerferie. Mia Krüger har akkurat kjørt søsteren Sigrid til en rehabiliteringsklinikk. Begge blir vekket fra dvalen og kaster seg inn i en jakt som blir et desperat kappløp mot tiden. De må finne gjerningsmannen. Før neste bombe går av.

Omtale:

Alva Horn har helt fra hun var ung student, trodd på «strukturell godhet: Å gjøre godt, uten selv å være god.» Nå, i begynnelsen av førtiårene, har hun en lederstilling i et helseforetak, med en direkte stil og en hang til å tenke annerledes. Ubehaget som hun føler på i møte med sin samtid og iblant egen livssituasjon, døyver hun med champagne og skrifter fra antikken. Hun har forsonet seg med at tradisjonell familielykke er forbeholdt andre, men da hun møter Florian, skal likevel en veldig drøm folde seg ut i henne. Kjærligheten skal imidlertid bringe med seg dilemmaer, gjennom hendelser hun ikke rår over.

Omtale:

Alexandra ligner ikke seg selv der hun står krumbøyd og kaster opp i hekken utenfor en bygård langs Unnis faste morgenrute.Unni kjenner likevel igjen det hun ser, hun vet hvordan et helt vanlig liv ser ut når det nettopp har gått i stykker.Stemmen igjen, spør om jeg trenger hjelp, jeg tror jeg gjør det, men til hva? Hva kan jeg si, hva kan jeg gjøre? Det er nesten sommer, det er lyst ute, hva er klokken? Nå kjenner jeg at det er kaldt, eller kaldere. Jeg har ikke jakken på. Jeg prøver å se den for meg et eller annet sted, over en stol, på gulvet, jeg vet ikke. Jeg vet bare at uten jakken dør jeg.

Omtale:

I brevet skriver Haavik varmt og ærlig om den russiske krigsfangen hun møtte i Norge under krigen, og hvordan hun ble presset inn i noe hun ikke kom seg ut av. De to innledet et forhold som i en eller annen form varte livet ut. I Kodenavn Greta følger vi hvordan Gunvor endte opp som Norges lengst opererende spion. Vi får et nytt bilde av hennes motivasjon og tanker, og presset hun ble utsatt for. Og vi får oppleve dramatikken, spenningen og maktspillet som utspilte seg under den kalde krigen. Hvem var «Greta»? Hvilken rolle spilte hun? Og hvem var de russiske informantene hun samarbeidet med i Norge?

Omtale:

«... likevel står jeg her fremdeles, på scenen, et spøkelse, en klovn som har tatt på seg sitt eneste kostyme, seg selv.» I "Scenemennesket" skriver Jenny Hval med utgangspunkt i sitt eget liv på scenen gjennom mer enn 25 år. Hval balanserer fritt og oppfinnsomt mellom essay og memoar, erfaring og tenkning i en bok som handler om liv og kunst, om lytter og utøver, om undergrunn, kunst, popmusikk og politikk. På en ofte overraskende og original måte trekker Hval linjer fra konkrete erfaringer med scenisk og kompositorisk arbeid til hendelser fra eget liv som har hatt innvirkning på kunstneriske valg og på hva slags karakter hun har kunnet gestalte på scenen. Hvor går skillet mellom den private og den sceniske kroppen? Hva gjør det med kunsten at kunstneren så tydelig behandles som en salgsvare? Og hvem er mennesket på scenen når det mennesket er en «artist», en som alltid blir konfrontert med og identifisert gjennom sin egen kropp, sitt eget navn, sitt kjønn og sin egen synlighet?

Omtale:

Bevisets stilling og andre noveller består av et knippe lengre fortellinger, som på ulike måter handler om de antatt nærmeste - søsken, kjærester, foreldre og barn - som ikke alltid finner ut av det med hverandre eller står hverandre særlig nær, folk som er fanget i situasjoner hvor uro, utilstrekkelighet, vrede eller sjalusi brått viser seg: En mann som har blitt anmeldt for trusler i forbindelse med en utbyggingssak, får ikke den støtten fra samboeren sin han mener å fortjene. En far tar med seg dattera og mora på fisketur, men havner i trøbbel fordi han mangler fiskekort. Og en kvinne befinner seg motvillig på et fly til München for å besøke broren for første gang på mange år. Med Bevisets stilling og andre noveller har Heidi Marie Kriznik skrevet en samling noveller om mellommenneskelig avstand, lengsel og tilkortkommenhet, en bok som likevel aller mest er preget av overskudd, humor og varme.

Omtale:

Karsten Isak Berg har vært prest i Den norske kirke siden 90-tallet. En gang var han den progressive presten, men år med interne stridigheter har satt sine spor. Kirkepolitikk og byråkrati overskygger det som en gang var hellig. Snart er det flere kommunikasjonsfolk enn prester, i en kirke som tilbyr drop-in-dåp og drop-in-sjelesorg. Hva blir det neste? Drop-in-begravelse? Selv Pride-flagget har kirken redusert til en pyntegjenstand, i kampen for å framstå relevant. Tiden fram til pensjonsalder er som en daglig skjærsild for den aldrende sognepresten, om enn på lavbluss. Så dør Agnes, som Karsten ikke har sett på tretti år. Agnes, en av disse konservative, homofiendtlige bedehusdamene som sto for alt han opponerte mot. Og nå viser det seg at hennes siste ønske var at han skal forrette begravelsen! Karstens indre piskes til en virvelvind av tvil og tro – både på seg selv og Den norske kirke. Det hjelper heller ikke at han må togpendle til sitt daglige virke. Troen på Vy og Bane NOR har sognepresten mistet for lengst.

Omtale:

Norge har en spesialenhet innenfor politiet som er helt enestående i verdenssammenheng. Et politi som har som primæroppgave å forebygge konflikter og etterforske straffbare forhold knyttet itl reindrifta. Reinpolitiet ble etablert som en forsøksordning somrene 1948 og 1949, og kom inn på statsbudsjettet i 1950. Ved hjelp av oppsyn, veiledning og straffetiltak har reinpolitiet håndhevet lover og regler for å sikre reindriftsamenes rettsbeskyttelse for sin næring. De har søkt å løse eller dempe interessekonflikter både internt i reindriftsnæringa og mellom ulike næringer. Da Finnmarksviddas naturrikdommer ble truet av overbeskatning, ble politioppsynet forsterket, og reinpolitiet førte an i kampen for å ta vare på en spesielt sårbar natur. Viddas voktere beskriver reinpolitiets virksomhet gjennom 75 år i stor grad gjennom aktørenes erfaringer og oppfatninger. Slik får leseren ta del i de særegenheter og opplevelser som har preget reinpolitiet gjennom ulike tider.

Omtale:

Helt siden grunnleggelsen av Konstantinopel i år 330 til det siste slaget mot osmanerne i 1453, var Bysants et sentrum for makt, kultur, religion og handel. I denne boken tar Christine Amadou deg med på en reise gjennom imperiets mangfoldige historie, med vekt på menneskene som befolket riket, arkitektoniske mesterverk og den rike arven som lever videre i dag. Bysants var en bro mellom antikken, middelalderen og renessansen. Fra å være den dominerende makten vest for Kina endte det som en mikroskopisk bystat, men hele tiden med de samme konstante grunnelementene: Konstantinopel som verdens sentrum, keiseren som opphøyd hersker og kristendommen som samlende kraft. Gjennom historier om keisere, opprør, religiøse stridigheter og dagligliv gir boken et unikt innblikk i en sivilisasjon som ofte har blitt oversett, men som spilte en avgjørende rolle i å forme det moderne Europa.

Omtale:

Landssvik og profitt avdekker en dyster og ukjent side av Norges historie under okkupasjonen – en historie om grådighet, kollaborasjon og fortielse. Ingeborg Solbrekken følger pengestrømmene som bandt selveste Norges Bank og norske banker til naziregimets tyverisystem under andre verdenskrig. Med grundig dokumentasjon viser Solbrekken hvordan disse institusjonene aktivt bidro til å frata jøder, motstandsfolk, politikere og organisasjoner deres formuer – og bli viktige brikker i okkupantens strategi. Hun trekker frem historier om ran av kjente personer som Johan Nygaardsvold, Martin Tranmæl, Gunnar Sønsteby og Leif Tronstad, sammen med mindre kjente, men like rystende skjebner. Boken tar også for seg det ufullstendige etterkrigsoppgjøret: Ble ofrene noen gang fullt ut kompensert for det de mistet? Solbrekken stiller skarpe spørsmål. Hvorfor har overgrepene i stor grad blitt fortiet i etterkrigstiden? Gjennom ny og omfattende empiri blottlegger Landssvik og profitt hvordan norske banker bidro til en utstrakt økonomisk utplyndring. Institusjoner som Arbeiderpartiet, Frimurerlosjen og Rederforbundet fikk sine verdier likvidert. Solbrekken graver dypt i kildene for å belyse sannheten om denne mørke delen av norsk historie. Etterord av Christopher S. Harper.

Omtale:

Kunstig intelligens er blitt allemannseie på rekordtid, og vi står overfor et grunnleggende spørsmål: Hvordan påvirker denne teknologien våre evner og forutsetninger for å forstå og løse utfordringene vi som samfunn står overfor? I denne aktuelle boken viser Henrik Skaug Sætra hvordan teknologien griper inn i alt fra individuelle rettigheter og menneskelig kommunikasjon til politiske prosesser og maktstrukturer. Gjennom konkrete eksempler – som digitale kloner av nyhetsankere, automatiserte vedtak fra NAV, og globale teknologiselskapers økende innflytelse – viser han hvordan KI kan endre grunnleggende samfunnsverdier. Hvordan redde demokratiet fra kunstig intelligens er en engasjerende vekker for alle som er opptatt av teknologi, politikk og samfunnsutvikling. Gjennom eksempler, forskningsfunn og skarpe analyser viser Sætra hvorfor vi må sikte mot en fremtid der KI tjener folkestyret – ikke undergraver det. Boken gir nye perspektiver og er et viktig bidrag til debatten om hvordan vi kan unngå de største fallgruvene, og samtidig gripe mulighetene teknologien gir, for å sikre et fortsatt vitalt og rettferdig demokrati.

Omtale:

Ein familiekjær forfattar blir skulda for å ha skrive eit misogynt manus. Ein trampoline opnar porten inn til dei store gåtene i livet. Kongen av Strava må ta affære då han blir utsett for eit overrumplande kupp. Ei søvnlaus kvinne gruar seg til ein romantisk weekend i Gdansk. Det blodige sporet til eit skamskote dyr fører ein jeger ut av kurs. Ein dokkeheim tek så smått form i ein kjellarhybel på Vigrestad. Fagre Frøydis byrjar å innsjå at ho ikkje er like fager lenger. Og ein mann går inn på det gamle guterommet sitt og oppdagar at heile livet hans er hengt opp på veggen. Gjennom dei åtte novellene i (44) møter vi personar som kvar på sitt vis byrjar bli merkte av livet dei har levd: Av uutgrundelege val og tilfeldige møte. Forspilte sjansar. Usannsynlege triumfar og lukketreff. Kjærleik. Svik. Askese. Eksess. Mot. Hovmot. (44) gjev lesaren innblikk i eit knippe livsløp som har glidd inn i faste former, men som enno ikkje har stivna heilt.

Omtale:

D.H. Lawrence (1885–1930) var en av sin tids mest omtalte forfattere, blant annet kalt profet, pornograf, provokatør og radikaler. Fugler, beist og blomster ble utgitt i 1923. Diktene er ofte frodige, frekke og lekende, men de viser også et forbausende følsomt og nærværende blikk for naturen, en natur Lawrence mente allerede da var utplyndret og i ferd med å forsvinne. I disse idéhistorisk rike dyre- og plantediktene er det plass til alt fra ørnas luftige svev, til tvekamp med en mygg i mørket, en skilpaddes orgasmeskrik, panisk flaggermus, gjeddefiske, og ikke minst en bebreidende fransk bulldog ved navn Bibbles. Med Fugler, beist og blomster er en hel diktsamling av Lawrence for første gang gjendiktet til norsk. Gjendiktet og med etterord av Eirik S. Røkkum.

Omtale:

Anna Rydstedt (1928–1994) var en svensk poet. Hun ble født på Öland i Østersjøen og skrev tilsammen åtte diktsamlinger. Gjennom nåløyet tok 13 år å skrive, og er den siste boka hun rakk å gi ut mens hun levde. Diktene er eksistensielle, angstridde, selvransakende, et forsøk på å feste seg i en konkret verden. I hennes poesi er det ingen enkle skiller mellom kropp og omgivelser, liv og kunst. Mørket er stort, men kanskje er det derfor lyset i dem blir så synlig? Anna Rydstedt var en dypt original poet.Gjendiktning og etterord av Marte Huke.

Omtale:

Eg er ingen mordar av den svenske poeten UKON er skriven med like store delar fortviling som godt humør. Det handlar om vald, aldring og dødsdrift. Det handlar om mamma, halvfabrikat og uventa perspektivforskyvingar.Ulf Karl Olov Nilsson (f. 1965), også kalla UKON, er ein svensk poet, psykoanalytikar og omsetjar. Han debuterte i 1990 med diktsamlinga Kung-Kung, slo gjennom med samlinga Stammar i 2002, romandebuterte i 2014 med Jag befinner mig i ett överflöd av kärlek, og har også utgitt fleire essaybøker. Med Eg er ingen mordar blir eit verk av UKON for første gong gitt ut i sin heilskap på norsk.

Omtale:

Alain Bosquet, opprinnelig Anatolij Bisk, ble født i Odessa i Ukraina i 1919 og døde i Paris i 1998. Bosquet er et av de store navnene i moderne fransk poesi. Alain Bosquets aforismer, eller mer dekkende, hans anti-aforismer – i og med at de unndrar seg å søke etter det rammende eller elokvente ved poenget – er gåtefulle og skarpe på en og samme tid. I sitt uttrykk hengir de seg til det impresjonistiske snarere enn å være subjektive, indre anliggender. Bosquet kaster om på den klassiske aforismens logikk og moralitet – et sted i Duggvokteren skriver han frem følgende urimelighet: «Dikteren finner først og leter etterpå.» Og nok et paradoksalt argument for Bosquets atypiske håndtering av sjangeren er at han med autoritet og patos utsletter dikteregoet: «Hele min identitet kommer fra diktene mine: Det er opp til dere å gi dem en.» Dette storslåtte overskuddet, alle disse lesegledene Duggvokteren byr på, gjør oss klokere, mer forvirret, mer vitebegjærlige, ja, Bosquets henvendelser, denne poetens uutgrunnelige klarhet, gjør oss mer hengivne.

Omtale:

Den romerske dikteren Marcus Valerius Martialis (ca. 40–103), på norsk best kjent som Martial, utga i sin levetid rundt regnet 1500 epigrammer, fordelt over 12 bøker. Martial betraktes av de fleste som sjangerens udiskutable høydepunkt, og epigrammene hans har gjennom tidene vært en stadig kilde til så vel inspirasjon som frustrasjon. For denne poeten har ikke bare blitt elsket for sitt vidd; han har blitt kritisert for sin smisking for keiseren (keiserpanegyrikk), og – ikke minst – for sitt forfatterskaps mange obskøne epigrammer. Men det er uansett forfatterens våkne blikk og velformulerte penn som gjør ham til en levende klassiker, enten man følger ham gjennom Romas gater, opplever en fest gjennom hans øyne, eller tar inn over seg ris eller ros som rettes mot venn og uvenn. Her presenteres for første gang på norsk en av Martials epigrambøker i sin helhet.