Voksne - 2025 - 21

Omtale:

REKYLER er tekster som spiller opp mot hverandre i par. Alle tekstene er på en reise under omforming av tida. De oppholder seg på havets bunn, i barndom og alderdom, i Oslo og Mexico by, på en rundtur opp River Niger og Rotterdam havn. Eller på et disseksjonsbord i Odense med to dansende professorer. De besøker Bibelen. De vandrer rundt i Stillheten hos Jens Bjørneboe, og hos dokumentaristen Bartolome de Las Casas, som brant seg på sin dokumentar for femhundre år siden. De gleder seg over Bouviers Bruken av verden, og Kaputsjinkis Reiser med Herodot. Tekstene dokumenterer - de er datert og skrevet opp mot nåtida - og de fabulerer underveis. «Bibelsk sprengstoff. Rekyler bidrar med kompleks, god respons på eldre tekster. (...) Hansen viser sprengkraften i kyndig litterær tolkning. (...) Rekyler bør leses av alle som tror det er enkelt å bruke Bibelen eller andre religiøse tekster til å begrunne politikk, for ikke å si krigføring.» Tom Egil Hverven, Klassekampen

Omtale:

Arbeidarhjerte 2 er ei utviding og forlenging av forteljinga om Trond: ein middelaldrande mann frå Namsos som ikkje kjenner seg sjølv eller landet han kjem frå igjen. Det er forteljinga om eit fall, og om ein mogleg veg tilbake. Trond prøver å få livet på rett kjøl igjen. Han søker ny jobb, prøver å reparere forholdet til kona, og dottera har blitt sjuk. Samstundes ser han tilbake - han prøver å forstå seg sjølv og samfunnet han er ein del av, han prøver å finne si eiga forteljing. Romanen handlar om det norske klassesamfunnet. Det er ei ukunstla og djupt humanistisk forteljing om fellesskap i alle former - sosiale, politiske, nasjonale. Fellesskap som går i oppløysing, men òg om kva som skal til for å byggje dei opp att. Med den andre boka er Arbeidarhjerte eit fullenda romanverk: Carl Frode Tiller har skrive eit norsk liv.

Omtale:

"Jeg har arvet hendene dine. Selv om mine er slankere, er det lett å se spor av dem i mine. I mange år syntes jeg selv dét var ubehagelig." Stranger er en roman om en voksen sønn som ikke ferdig med å undersøke hvem faren var og hvordan han ble som han ble. En sønn som har vært glad i faren sin, men også har fryktet ham gjennom hele barndommen, og mest av alt: fryktet å bli som ham. Det handler om å vokse opp i skyggen av psykisk sykdom. Om å ville frigjøre seg og seile til den andre siden av jorden, bare for å bli dratt tilbake igjen til utfordringene i barndomshjemmet. Hvordan komme seg videre når man både er bundet til de man elsker, og samtidig ønsker å ta avstand? «Evnen til å beskrive motsetningsfulle følelser, til å se ting fra flere synsvinkler og velformulerte refleksjoner er lett å kjenne igjen fra Strangers tidligere velskrevne bøker. Han får godt fram dobbeltheten i forholdet til faren ...» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «Det blir en svært personlig skildring Simon Stranger har skrevet. Åpenhjertig, reflektert og smertefull. (...) For meg er «Stranger» et stykke litteratur som griper, enten man kaller boken en roman eller en selvbiografi.» Finn Stenstad, Tønsbergs Blad (Terningkast 5)

Omtale:

Midtveis i livet innser en mann at han har mistet kontrollen over egen rusbruk. Utad er han en velfungerende far, ektemann, oversetter og forfatter, men nå er det indre mørket i ferd med å bli altoppslukende. En ny fremmedhet overfor omgivelsene er kommet over ham, en tilstand av angst han ikke kan bli værende i. Rusterapien gir ham ingenting, og han innser at han må nærme seg sitt eget sinn langs ukjente stier. Der tradisjonell terapi må gi tapt, søker han nå til litteraturen, filosofien og ny bevissthetsforskning. En søken som skal føre ham langt inn i jungelen i Peru og til inntak av det eldgamle psykedeliske avkoket Ayahuasca. En uventet dragning mot jungelen er en rå roman om livskrise, angst og jakten på mening. En undersøkende fortelling fra den moderne vitenskapens frontlinjer og bevissthetens yttergrenser.

Omtale:

Bestefaren hennes flyktet fra Palestina i 1948. Foreldrene hennes flyktet videre. Selv er Rima Iraki født i Øst-Berlin, som tredje generasjon på flukt.De sa alltid at de skulle hjem igjen til Palestina. De skulle bare være borte i noen uker, til det ble trygt. Flukten, alle de nye landene - alt var midlertidig. Over et halvt århundre senere virker det mindre sannsynlig enn noen gang at Rima Irakis familie skal kunne vende hjem.Som programleder i Dagsrevyen og Urix rapporterte Iraki i mange år om krig, konflikt og flyktningstrømmer. Nå forteller hun for første gang sin egen sterke familiehistorie. Denne velskrevne fortellingen viser krigens konsekvenser gjennom tre generasjoner, og tar oss tett på storpolitikkens menneskelige omkostninger. Den handler om oppbrudd, om stadig å måtte slå nye røtter, og om håp, motstandskraft og identitet.

Omtale:

Eller havet er en roman om å lengte hjem, om hvordan lengselen former blikket, og om valget mellom å bryte eller bli.Legen sier: Du må bare akseptere det. Du har ingen alternativer. Du må bli boende, være en slags hjemløs i byen du bor i. En hjemløs – i en leilighet – i byen du bor i. Du må kurere nostalgien. Du må vende hjem – et annet sted enn hjemme.Men hvordan, hva er et hjem? Er det leiligheten, er det en benk i en park, er det klærne? Mette Paust-Andersen er født i 1989 i Stavanger. Hun er utdannet ved Skrivekunstakademiet i Bergen. Eller havet er hennes første bok.

Omtale:

En eldre forfatter, gift med en yngre kvinnelig akademiker gjennom mange år, overraskes av ensomheten etter at barna blir voksne og hun mer fraværende gjennom sin karriere. Alene i lange perioder forteller han seg selv den dramatiske historien om hvordan han møtte og levde med sitt livs store kjærlighet, og mens han forteller, oppstår det et nytt drama mellom de to. Nattens grenser er en kjærlighetsfortelling som utforsker ensomhetens dypere grunner, erotisk lengsel i forskjellige livsfaser, og lidenskap som ikke svekkes når du nærmer deg livets yttergrenser.

Omtale:

Kafka møter Star Trek i en mytisk romodyssé. På romskipet Sjøhesten, i en galakse langt, langt borte, driver Astronaut #9950 gjennom rommet og samler solenergi. Når han ikke er alene i skipet befinner han seg i Den hvite byen, hvor han møter Dora Diamant. Astronauten jakter på en mystisk, ultrasonisk lyd: A U M. Men han er ikke alene om å lete. Også Molok, en kunstig intelligens sendt ut av Allmaskinen, den dominerende makten i universet, er på sporet. Sammen må Astronauten og Dora kjempe mot en kosmisk kraft som forsøker å kontrollere vibrasjonen som beveger alt liv. Astronautmonologen er en surrealistisk, poetisk og sjangeroverskridende roman om minne, myte og maskineri – fortalt i et språk like visjonært som kosmoset det beskriver.

Omtale:

Jordoppgang er en samling kortprosatekster, organisert og kategorisert etter et mosaikk-prinsipp, med tekster som trekker linjer, paralleller og motsatser på tvers av sider og kapitler. Fortelleren i boka er ikke en typisk karakter eller et bekjennende jeg, men et blikk, som sveiper over store avstander og tidsrom, gjør nedslag på ulike steder til ulike tider, og beskriver det som foregår akkurat da, på akkurat det stedet. Det har en interesse for hvordan naturen fungerer og beveger seg, for hva tida og helt gjengse naturkrefter som vind og vann gjør med omgivelsene de virker i. Det være seg hele landskap eller små og unnselige materialer i naturen, gjenstander og konstruksjoner som mennesker har laga eller forsøker å bevare. Tekstene setter hele tida små og store størrelser opp mot hverandre: det som tar millioner av år møter noe som er over på et øyeblikk: sola som spiser seg selv ute i solsystemet, og samtidig speiler seg i en vannpytt som ligger på en grusvei og fordamper; fyrverkeri som reflekteres i pupillene på en gruppe mennesker og stjernene som står igjen på nattehimmelen når begivenheten er over og de går tilbake til husene sine. Noen ting vender tilbake i tekstene, som historien til materialet rav, sola og sollyset, ekte øyne og påmalte øyne, blomster og påmalte blomster, årstidene – og mennesker som samler seg i grupper og betrakter noe som foregår. Jordoppgang er en språkbevisst og språkstyrt bok, som leter etter den presisjonen og poesien som finnes på ord- og setningsnivå. Design: Marte Meling Enoksen og Ane Sivertsen Landfald Ane Sivertsen Landfald (f. 1988 i Verdal, bosatt i Oslo) er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo og har gått tre år på Forfatterstudiet i Tromsø. Jordoppgang er hennes første skjønnlitterære bok.

Omtale:

En barnløs kvinne drar til dyrebutikken for å finne noen å elske og kommer hjem med en meterlang pytonslange. En mor leter overalt etter babyen hun trodde hun hadde. Finnes det flere måter å miste hodet på under Birkebeinerrennet? Fiskere får gjerne fisk på kroken, men hva skjer når man trekker en kvinne opp av dypet? Hvem sa forresten at rideleirer er en god arena for unge jenters seksuelle oppvåkning? I de ti fortellingene i Dyrisk støter mennesker, dyr og dyret som bor i oss alle sammen. Og i sammenstøtet oppstår det litt av hvert, grenseoverskridelser, absurde situasjoner og burlesk humor, blant annet.

Omtale:

Tiden er stadig i endring, dagene blir kaldere og lengre, og det er visstnok klimaets skyld. Eller Mikkels. Maija får det fortsatt ikke til å rime, at svigerfaren hennes kan ha så mange liv på samvittigheten. Men hvordan blir man en morder? Av avmakt? Av desperasjon? Fordi han mistet en bror da han var elleve år gammel? Eller fordi han i alle år har forsøkt å skjule hva som egentlig skjedde med tømmerlaget? Og hvordan blir man ond? Av forfengelighet? Av kjærlighet? Fordi isen gir etter? Eller fordi man møter en gullsjakal i skogen? Folk flest har kommet seg videre, men for Maija er det umulig å glemme. For var hun ikke på et vis selv skyld i Hendelsen? Kunne hun ikke ha stanset ham? Det eneste hun kan håpe på er korte avbrekk fra skyld og skam, sledeturer med hundene hvor hun forsvinner i det hvite og bare er til, underveis og fortsatt i live. I annet bind av Olav Løkken Reisops trilogi fra Hurdal, Jeppedalen, er Maija overlatt til seg selv og hundene – og til spørsmålene som hjemsøker henne: Var hun selv skyld i terroren? Kunne hun ikke forhindret det som skjedde? Hun blir nødt til å gjøre det umulige: endre fortiden, stanse undergangen.

Omtale:

Familien bor på Ytterholmen, helt ytterst i havgapet. Da moren drukner, under uklare omstendigheter, må far, datter og sønn leve videre alene. Livet på øya er enkelt, det er huset og havet, det er sauene og fisken, og det Guds nåde i all slags vær. For havet gir og havet tar, slik har vært siden sønnen kan huske. Men en ny tid er på vei, på fastlandet bygges fabrikken, og snart er det ikke lenger bruk for folket på holmene.Gudstro og fremtidstro står opp mot hverandre, men også plassen naturen selv tar i livene deres. For hva er egentlig verdien av en verden på kanten av havet, og hva er kostnaden av en ny, felles fremtidsvisjon? Sort hund er en syngende, ekspansiv roman. I en omskrivning av den klassiske norske kystfortellingen gir romanen leseren et innblikk i den store rikdommen på selv det mest forblåste sted.

Omtale:

En ung mann løper for livet gjennom den uferdige jernbanetunnelen som sprenges fram under sentrum av Moss. Utbyggingen har vært forsinket i årevis, og det som en gang var en arbeiderbydel med gamle trehus har i lengre tid ikke vært annet enn en enorm kvikkleiregrop. Ikke det vakreste stedet å dø, men Fredrik August Brikk ender livet sitt nettopp her – skutt i ryggen idet han rekker fram til tunnelåpningen. Det siste han får se i hjertet av hjembyen sin er en gigantisk byggeplass. Politietterforsker Synne Lindgren får jobben med å oppklare drapet. Mens saken nøstes opp, innhentes hun av sin forrige sak, i en by hvor fortida aldri helt forsvinner, selv om stadig flere har glemt den. Det sies at industridød er den verste formen for drap. Under Moss er en postindustriell krim om en samfunnsorden i oppløsning. Hva holder egentlig en by i gang når alle fabrikkene er borte?

Omtale:

35 år gamle Aurang Zeb Khan blir innkalt til et hemmelig møte på statsministerens kontor. Advokaten med minoritetsbakgrunn er innstilt som førstekandidat til posten som justisminister. Aurang har flere ganger latt seg intervjue om sin turbulente ungdomstid og hevder å ha vært åpen om sin fortid. Men når ungdomsvennen Musah Ahmad plutselig dukker opp, vekkes mørke minner fra koranskolen i Pakistan og ungdomsmiljøet på Oslo øst til live – minner som for enhver pris må forbli skjult. Snart presses Aurang fra flere kanter, og det er ikke lenger bare karrieren som står på spill. Nå handler det om overlevelse, om gamle løgner og en fortid som aldri må se dagens lys. For finnes det sterke krefter i eller rundt oss som styrer hvem vi blir og hva vi gjør – eller er våre handlinger resultatet av frie valg? Kismat byr på en unik kombinasjon av Damhaugs psykologiske presisjon og Rajas førstehåndskunnskap om politiske og kulturelle miljøer som sjelden skildres i norsk litteratur. Resultatet er en uforutsigbar, velskrevet og kraftfull roman om makt, identitet og de avgjørende valgene som former livet vårt.

Omtale:

Torvald Sunds avsluttende bind i trilogien om fiskerbondefamilien Yttersia fra Fosen, Berre ein kjærleik, foreligger i høst, 26 år etter første bind, Dansen og seglet ["Ein eineståande god roman", Oddmund Hagen, Dag og Tid], og ni år etter det andre, Bøt nota, fang livet ["En troverdig og svært sterk historie. Her formidles rystende, beksvart alvor", Ole Jacob Hoel, Adresseavisen].Et litterært storverk er fullført. Trilogien spenner over de dramatiske tiårene fra slutten av første verdenskrig og frem til slutten av den andre. Familien Yttersia er hjemsøkt av store prøvelser. Nå står datteren Inga i sentrum for historien. Høsten 1939 reiser hun til Levanger for opptaksprøver ved den fireårige lærerskolen. Her møter hun kjærligheten, men verken den eller veien til lærerutdanning blir enkel for henne. Særlig vanskelig blir det når tyskerne året etter okkuperer landet. Med sikker dramaturgi og i et fargerikt, dialektpreget nynorsk skildrer Torvald Sund, rått og ekte, et samfunn der hverdagen er hard, men Inga makter å holde livsgnisten levende ved troen på kjærligheten.

Omtale:

Da ser hun det, en hvit flekk på en høy stein, en várok. Den sitter helt stille, den er så nær. Hun stirrer inn i det kloke fjeset og de gule øynene. Den stirrer tilbake. Som om den vil henne noe. Så rister den seg og letter, kaster seg framover og svever nordover. Den veien altså, nikker Sälbmá og skynder seg etter. Snøugla blir borte, men landskapet er preget av at den nettopp var her. Dvergbjørkene vaier ærbødig i den svake vinden, småfuglene overgår seg selv med trillene sine. Sälbmá kjenner sin egen djupe pust som en livgivende ånd og ser at åndene er alle steder, i de blå og gule fiolene, i de mjuke gresstustene, i de skimrende steinflatene. Hun mottar invitten fra de lave rognbuskene og danser med dem, hører vindens sang og ser fargene som kryper ut av lydene og maler landskapet med brede, gavmilde pensler. Várok er forsvunnet, men hun følger i dens lei. Hun går rolig nå, er i dialog med alt rundt seg, en stille samtale uten ord. Erfarer gjennom kroppen at snart er hun der hun skal være, snart skal hun hjelpe en trengende sjel. Og hun vet med hele seg at det er dette som er hennes bestemmelse. At hun ikke kan leve et fullverdig liv uten å få lov til å være hjelper og nåjjde.Dette er en frittstående fortsettelse av romanen Messe for de navnløse.Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege sår?

Omtale:

Jeg tror pappa aldri fikk hjelp av noen av oss til å roe seg ned. Han måtte klare det selv. Han knuste nesten ingenting. Vi gjorde en opptelling, Elmer og jeg. Han knuste en lekebil en gang, knakk den i to, og noen pappkartonger vi brukte som romskip, men det teller knapt, de er porøse som faen. Han knuste en legorobot, og han rev i stykker sin egen julekalender, tredje eller fjerde desember et år, fordi vi hadde tatt minst halvparten av sjokoladen allerede. Det var alt. Det er faen ikke mye knusing og ødeleggelse, egentlig. Mindre enn hva både Elmer og jeg kunne være i stand til på en vanskelig dag.