Voksne - 2025 - 28

Omtale:

Som dikter har Ola Jonsmoen stolt på blikket og på erfaringens radius - han beveger seg uanstrengt fra huset, grenda og bygda til verden og tilbake. I bok etter bok virker det som om denne åpenheten er av avgjørende betydning, som forfatter har han fristilt seg: Han er lærd uten praleri, han er kvass, men aldri infam, han er blyg uten å være kokett, og han skriver utsøkt og ubesværet om levemåter og lengsler, om grøfter og grusveier, om død og forsoning, om utsikter og innsikter." (Rune Christiansen)

Omtale:

Sommeren 1030 ble vikingkongen Olav Haraldsson drept i slaget på Stiklestad, i et feilslått forsøk på å gjenerobre sitt rike. Blant dem som kjempet på den tapende siden, var Olavs femten år gamle halvbror, Harald Sigurdsson. Hardt skadet flyktet han fra slagmarken. Og fra Norge. Femten år senere vendte han hjem. Med seg hadde han en slavisk fyrstedatter, et lojalt krigerfølge, og så mye rikdom at skipene hans lå skjevt i sjøen under tyngden av sølv. Han hadde reist til yttergrensene av den kjente verden og tilbake. Han hadde tjent bysantinske keisere og keiserinner, sett Konstantinopel og Jerusalem, overlevd kriger og palassrevolusjoner. Og han hadde tilegnet seg uvurderlig innsikt i hvordan verdens mest sofistikerte og brutale maktmaskineri fungerte. Viljen til å sette sine erfaringer ut i livet som nordmennenes konge, ga ham navnet Harald Hardråde. I de neste to tiårene forsøkte han å bygge et stort rike bestående av dagens Norge, Danmark og England. Han lyktes nesten. Tore Skeie forteller Harald Hardrådes historie slik den aldri har blitt fortalt før. Gjennom dypdykk i kilder fra mange land og riker plasseres Haralds livshistorie inn i en bred framstilling av hans verden. Slik blir dette et portrett, ikke bare av en konge, men av en hel tidsalder.

Omtale:

Aldri så galt at det ikke er godt for folk uten skrupler. Seriegründerne O.C. og Pynken lar ikke en anledning gå fra seg til å tjene penger på andre menneskers elendighet. Dessuten: Til glede for gamle lesere - og da mener vi gamle - er reporteren Rita Bloid tilbake. Side den første pandemihøsten 2020 har Knut Nærum levert Streberne ukentlig til Klassekampen. Her foreligger serien samlet fram til høsten 2022.

Omtale:

Har du snakket om det sosialdemokratiske Norge etter andre verdenskrig som «ettpartistaten», eller hørt Arbeiderpartiet bli omtalt som «ørnen» blant partiene? Tenker du på Norge på 1800-tallet som et samfunn styrt av en klasse mektige embetsmenn, en såkalt «embetsmannsstat»? Eller mener du at historiefagets viktigste rolle er å rive ned mytene om fortiden, for å komme ned til et dypere og sannere nivå? I så fall er du, enten du vet det eller ei, formet av tekstene til historikeren Jens Arup Seip (1905–1992).Ingen enkeltperson har vært viktigere for historieskrivingen om Norge i det 20. århundre enn Jens Arup Seip. Gjennom over seksti år som faghistoriker bidro Seip med begreper, fortellinger og modeller for å forstå norsk historie – fortellinger som har blitt så viktige at vi i dag tar dem for gitt. Samtidig var Seip en av landets mest profilerte offentlige intellektuelle, og formet bildet av hva en historiker skulle være, i en periode hvor det norske historiefaget gjennomgikk enorme endringer.I dag er både den norske offentligheten, akademikerrollen og historiefaget forandret til det ugjenkjennelige. Hva er da igjen av historien om Norges mest kjente historiker? En biografi om Jens Arup Seip er mye mer enn historien om et enkeltmenneske. Det er historien om vekst og fall for et helt historisk system – og om hvordan vi nordmenn har forstått oss selv og fortiden vår.

Omtale:

Hva er det som koker over og som må ut, i meg og i hundrevis av unge samer? (…) La meg prøve å skrive meg gjennom det. La meg fortelle dere om hvordan arven fra fornorskingspolitikken definerer livene våre. Hvordan fornedrelsen og tapet definerte våre familiers historier, og med det vår historie. Aslak Heika Hætta Bjørn tilhørte kjernen av de unge aktivistene som i protest mot vindkraftutbygginga på Fosen vinteren 2023, tok seg inn i Energidepartementet og vrengte koftene i protest. Å vrenge kofta er et samisk symbol for å vise politisk uenighet og avsky, og opprøret som vokste fram, handlet om mer enn vindturbiner. Det var en kulminasjon av sinne og kampånd mot naturraseringer og fornorskingspolitikken Norge har ført mot samene, og som har endret liv, familier og samfunn. Med utgangspunkt i sitt eget, sine foreldres og sine besteforeldres liv, skriver Bjørn om den samiske identiteten som ble forsøkt visket ut – og om kampen for en samisk fremtid. Aslak Heika Hætta Bjørn (f. 1992) er en samisk skribent, aktivist og musiker. Han jobber som rådgiver for Rødt på Stortinget og er innvalgt på Sametinget for Norske Samers Riksforbund (NSR).

Omtale:

Hun er en sexarbeider som selger tjenestene sine over webcam.Han er en kunde som skammer seg over et seksuelt feiltrinn fra fortiden.I hennes livestream møtes de til en samtale om sex, kjønn og synd. Men hvem av de to har makten?Camgirl er en scenisk roman som inviterer leseren til å observere en seksuell gråsonesituasjon fra både mannens og kvinnens perspektiv. Sjangermessig utforsker den krysningspunktet mellom skjønnlitteratur og dramatikk.

Omtale:

I perioden 1980–2025 fikk norsk arkitektur sitt internasjonale gjennombrudd. Sverre Fehn, Niels Torp og Snøhetta slo igjennom, og omverdenen oppdaget at det fantes en bred underskog av dyktige norske arkitekter. Rasteplasser og utkikksplattformer oppført av Statens vegvesen fikk mye internasjonal oppmerksomhet. Operabygget, Deichman Bjørvika og Nasjonalmuseet representerte et nytt nivå for kulturbygg i hovedstaden. St. Olav domkirke i Trondheim viste hvordan impulser fra oldkirken kan være relevante i vår tid. Den nye hovedflyplassen på Gardermoen, Kunstsilo i Kristiansand og fornyelsen av byrommene i Bergen var også viktige hendelser. Denne boken er del av en serie om norsk arkitekturs utvikling fra 1750 til 2025.

Omtale:

Pretty Normal er dels en oppvekstroman, lagt til en typisk vestlandsbygd på 80- og 90-tallet, dels en utforskning av hva som skal til for å kunne ta reell plass i verden. Vi følger hovedpersonen fra hun er barn, til studentlivet ved Universitetet i Oslo og inn i de første årene som psykolog. Romanen spenner fra det uskyldige, vakre og naive til det skakkjørte, dystre og destruktive. Forfatteren beskriver besettelse og særlig seksualitet på en direkte og levende måte, fra den troskyldige oppvåkningen til en mer voksen og ofte feilslått utforskning. Historien er øm og nådeløs, og har en hovedperson som til tross for sine tidvis brutale tanker, kjemper innbitt for mening og kjærlighet.

Omtale:

Da Hamas angrep 7. oktober var Israel allerede et splittet samfunn, et svekket land preget av sterke interne motsetninger og rasende demonstrasjoner mot en regjering som splitter befolkningen. I tiden etter angrepet, og i takt med antall drepte på Gaza, har motsetningene og den indre uroen vokst. Ingen israelere er upåvirket av denne stormen. Hvordan har det Israel mange beundret for 40-50 år siden blitt til den kontroversielle staten vi ser i dag? I denne viktige og kunnskapsrike boka forklarer Sidsel Wold bakgrunnen for de dype skillelinjene. Hun møter religiøse og sekulære israelere, bosettere, gisselfamilier og politikere - innbyggere som drømmer om en helt ulik fremtid for landet - og stiller spørsmålet om Israel vil overleve den dype splittelsen innad. For den største trusselen kommer ikke utenfra. Den kommer fra motsetningene i den israelske befolkningen selv.

Omtale:

Som 19-åring lukket Birgit Skarstein øynene før en rutineoperasjon – og våknet opp uten å kunne bevege beina .I denne selvbiografien åpner Birgit opp om oppveksten i Levanger, sykehustabben som lammet henne fra livet og ned, og hva veien til paralympisk gull, VM-titler og «Skal vi danse»-parketten har krevd. Bak det kjente smilet ligger hverdager med hardt arbeid, men også smerter og nedlatende klapp på hodet. Kontrasten mellom godt lagkameratskap og nasjonalsang på pallen til systematisk nedprioritering kaster et skarpt lys over hvordan annerledeshet blir møtt – i idretten og i samfunnet. Boken utfordrer identiteten vår, både som enkeltmennesker og fellesskap. Birgits fortelling handler om motgang, mot-standskraft og verdien av tilhørighet. Så mye hadde jeg. Så mye mistet jeg. Så mye fant jeg er en historie om sorg, styrke og viljen til å gjøre det beste ut av det du har.

Omtale:

Forfatteren Tor Åge Bringsværd skrev en gang for mange år siden at Kollektivet, med sin underbuksehumor, antirasisme og samfunnssatire, er noe av det merkeligste du kan kjøpe i Norge. I 25 år har tegneserieskaperen Torbjørn Lien forsøkt å leve opp til dette.Med denne femtende samleboka får du Kollektivet i toppform, med striper, lengre historier, skisser, forsider, morsomme tegninger, og ikke minst avslørende kommentarer av Lien selv.Raringene er bestandig de mest interessante. Og i Kollektivet er det mange raringer. Sjarmerende, morsomme, sammensatte karakterer som har forandret seg mye gjennom årene – og som likevel alltid er de samme.

Omtale:

Bodø, sent 80-tall: Som liten snørrunge får Jørgen «Joddski» Nordeng tenning på farens hiphop-plater og -filmer. Men hiphopfeberen fra 1984 er over, og ingen på hjemstedet deler lidenskapen. Først da Jørgen møter de likesinnede nordlendingene Håvard og Lars, begynner ballen å rulle for de tre outsiderne fra nord. Gruppa Tungtvann feide over landet som en ramsalt nordavind rundt årtusenskiftet, og var blant de viktigste pionerene da hiphop-Norge omfavnet norsk virkelighet, språk og dialekter. Pøbel av serieskaper John Sigvart Jamtli (Sabotør m.fl.) er mer enn bare origin-storyen til en av Norges største hiphop-personligheter – det er også historien om å vokse opp «på bøgda» og drømme om noe annet enn de andre. En rap-battle mot bygdedyret! Forord av Norges fremste hiphop- og tegneserie-journalist Øyvind Holen (Drabant m.fl.) og intervjusamtale med Jørgen Nordeng. En røverhistorie om Tungtvann, bånnskvip, bannskap og faenskap. Tegneserie for ungdomstrinnet.

Omtale:

Dette er den første biografien om en av etterkrigstidens fremste politikere i Norge – og en fortelling om sosialdemokratiets glansperiode, begynnende fall og indre spenninger. Odvar Nordli var ikke mannen med de store politiske vyene og dogmene. Han var arbeidshesten som med utgangspunkt i en gjennomtenkt sosialdemokratisk overbevisning ønsket å få utført konkrete ting for folk flest, særlig de svakeste i samfunnet, enten det var i Stange kommunestyre eller i Storting og regjering. Odvar Nordlis rikspolitiske virke skjedde i en tid da Arbeiderpartiets posisjon som dominerende maktfaktor begynte å svekkes. Samtidig var hans tid som politiker preget av betydelige interne spenninger og maktkamper i Arbeiderpartiet. Det delte lederskapet med Reiulf Steen som partileder fungerte i økende grad dårlig da konfliktsakene begynte å tårne seg opp i siste del av Nordlis statsministerperiode, og endte med Nordlis og Steens fall i 1981.

Omtale:

Den perfekte humørsprederen for ledere, og de som er utsatt for ledelse! Den lille boka om shitty ledelse byr på det verste og morsomste av Birger og andre sjefer, med en miks av nye striper og favoritter, og krydret med utsøkte sitater.

Omtale:

"En umulig historie" - prosadikt og noveller Sindre Hovdenakk - Årets litteraturkritiker 2023 - skriver om "En umulig historie" (30.09.2025): ".....det er en spennende kontrast mellom Wessels finslepne dikt, og de mer ordrike novellene. Det er subjektiv smak og behag om man foretrekker den ene eller den andre formen. Dessuten trenger norsk litteratur flere som tør å kombinere ulike litterære sjangre, og ikke minst ulike kunstarter. Erik Wessels "En umulig historie" er ingen perfekt bok. Men den viser en kunstnerisk frihet, dristighet og vilje til eksperimentering som vi sårt trenger. Jeg håper og tror at denne boken vil finne mange lesere". Forfatteren Erik Wessel sier: Når 24 grafiske arbeider møter 24 dikt er det ikke meningen at grafikken skal være illustrasjoner, men at de sammen skal skape grunnlag for frie og og individuelle assosiasjoner. Bilder danner ord og ord danner bilder. Min hensikt er nesten å gjøre leseren til meddikter der tekst og bilder danner grunnlag for opplevelser det er vanskelig å sette ord på. Reidar Holtskog, tidligere professor i Grafisk Design ved Kunsthøgskolen i Oslo, som har stått for bokas visuelle utforming, sier: Jeg ble kjent med Erik Wessels visuelle og litterære verden gjennom en bred billedpresentasjon, og ved å lese manus til mange av hans dikt og noveller. Dette inspirerende materialet appellerte umiddelbart. Flere av novellenes historier er hentet fra hans oppvekst på Nordstrand. Min egen oppvekst i samme område på 1950-tallet, og min egen humor og visuelle smak, ga meg lyst til å jobbe med presentasjon av dette i bokform. Jeg har forsøkt å skape det visuelle særpreget som stoffet fortjener. Å arbeide grafisk med "En umulig historie" ble ingen umulig oppgave. Stend Forlag AS Stend Forlag AS holder til i Fana i Bergen. Forlaget har som formål å utgi bøker med et vidt spenn, fra skjønnlitteratur med dikt, noveller og romaner til sakprosa. Arkitektur og billedkunst er viktige områder. Ved siden av litterær kvalitet satser forlaget spesielt på at våre bøker skal være vakre. Vi har avtaler med de fremste grafiske designere i Norge. Daglig leder er sivilarkitekt MNAL Kari Øvsthus.