Voksne - 2025 - 14

Omtale:

«En monolog fødes alltid av et stort trykk. Det er noe der som må sies, må gjøres, må fortelles, eller konfronteres. Et tematisk trykk, et performativt trykk eller et språklig trykk – men ut kommer det, og slik fortsetter det å strømme på til monologen er spilt seg ferdig. Til det ikke er mer språk igjen, eller luft, eller tid.» – fra etterordet. Monologene er oppført i inn- og utland. Utgivelsen inneholder monologer skrevet i perioden 1999–2025, fra den første teksten Næss skrev for scene, til noen av de seneste, og markerer Tale Næss sine 25 år som scenetekstforfatter.

Omtale:

.Dette er Tore Renbergs første diktsamling: 101 dikt på jakt i språket etter din måte å finnes på, for hva var det du hvisket i 1822, hva var det du sang i 1698, hva var det du så i 2025, hva gjorde de med deg i 1537, hva var det du prøvde å si da du gråt?

Omtale:

Sjalusidrama på kaien. Eit godt vakse par har kome fram til ein kai med koffertane sine. Dei skal på båttur og har gledd seg, men kaien er underleg liten, det er lite folk å sjå, og kvifor kjem ikkje båten? Eit ungt par ventar også. Ein skodespelartrupp dukkar opp. Dei vil spela eit stykke for dei ventande og får med seg både den vaksne og den unge kvinna som skal på båttur. Det utspelar seg eit sjalusidrama der på kaien. Liv og dikting blir surra saman. Kva er teater? Kva er røyndom? Kven har skrive rollene me spelar her på jorda? Og kvar tek båten oss eigentleg? Skodespelet har urpremiere under Fosse-festivalen på Det Norske Teatret i september 2025

Omtale:

Handlingen foregår i Kashmir i 2035. Der befinner den berømte, norske krigsjournalisten Marion Hvitsten seg. Før hun rekker å dekke forhandlingene mellom India og Kina, starter krigen. Marion og medarbeiderne utsettes for en menneskejakt med kuler, bomber og droner.I hotspotet Kashmir stiger tapstallene daglig. Ikke bare har de sine egne liv å bekymre seg for. Samme morgen som det braker løs får Marion en meget uventet mail.Dette er en bok om å leve på en knivsegg og å bale med spøkelser fra fortiden. Forfatteren har skrevet en dagsaktuell politisk thriller som holder leseren fast på pinebenken.“Sorg er en slu jævel” er andre bok om Marion. I den første, hvor handlingen foregikk i 2031, var hun i USA for å dekke den andre amerikanske borgerkrig.

Omtale:

Lars Stærk (1902-1975) fra Jurangohppi/Ropelv utenfor Kirkenes i Sør-Varanger samlet og skrev ned samiske sagn han hørte som ung. Historiesamlingen er unik og gir et godt innblikk fra livet slik det var for lenge siden i det multikulturelle grenseområdet mellom Norge, Russland og Finland. Sjøsamisk og skoltesamisk levesett og kultur preger historiene, som er preget av så vel humor og kjærlighet, som overfall og drap. Sagnene er illustrert av to velkjente kunstnere fra Kirkenes. Ellisif Wessel (1866-1949) var både doktorfrue og sosialistisk opprører, men også en svært anerkjent fotograf. Den samiske bildekunstneren John Andreas Savio (1902-1938) ble mest kjent for sine tresnitt som særlig framhever samiske motiver.Mange av disse bildene passer godt som illustrasjoner til Lars Stærks sagn og er derfor gitt god plass til å utfylle historiene i boka.Norsk utgave.

Omtale:

Triggersystemet er et lesedrama uten like. Mellom disse permene finner du prosa, poesi, dueposter, fabler, illustrasjoner – til sammen en dramatisk logg, skrevet av den mystiske Avsenderen, eller «Kaptein Noah» som han også kaller seg. Sammen med sine levende insekter og sine hemmelighetsfulle brevduer har den aldrende, utrydningstruede forskeren trukket seg tilbake til et eventyraktig fabelunivers på sjøen, for herfra, om mulig, å kunne berge seg selv og sine dyr fra samtidens syndflod av nye kriger og kriser. Som observatør og kaptein både undersøker og leder Kapteinen sine utvalgte insekter gjennom et sinnrikt utrustet insektakvarium – et såkalt vivarium. På et hav av druknede mennesker og forkastet moral blir etter hvert pinnedyr, snegler, skrukketroll og saksedyr til både med- og motspillere i et filosofisk sørgespill mellom mennesket i naturen og naturen i mennesket. Like deler poetisk, politisk, fantastisk og filosofisk er Triggersystemet et forundringskammer man gledelig går seg vill i. Det er en hyllest til forestillingen – i alle ordets betydninger.

Omtale:

Sør i Trondheim ligg Risvollan burettslag. Dei over elleve hundre leilegheitene utgjer det største frittståande burettslaget i Noreg. Her flytter to vaksne saman og gjer Vidar og Malin til stesysken. Svart skissebok er ein raus roman om ei handfull menneske på skuggesida. Navet er historia om Vidar og Malin og deira felles oppvekst. No er Malin forsvunnen, og Vidar treng å finne ho att. Men etter kvart som forteljinga skrid fram, får jakta på Malin ein eim av noko anna enn omsorg. Og vil no Malin eigentleg bli funnen av stebroren sin?

Omtale:

Se på meg da, jeg bare kjører på! Først Jævelunge, nå den boka her, historien til Vito bare fortsetter som Glamour på tv-en til mormor klokka ti på to hver dag. Men det er ikke glamorøse greier det her, det skal jeg love deg, boka her er full av harde ord og hver side lukter brukt, litt som en gammal ryggsekk med tre tomme cans, en god lukt egentlig. For det er litt det som er greia, det som er gammalt og glemt, det er så fint det hvis du er riktig i blikket. Det er først når du begynner å fikse på ting og gjøre det fint at det blir ødelagt, spør du meg. Men noen ganger går ting i stykker uten at du gjør no gærent også, og det er tragisk på en helt annen måte.

Omtale:

EN SKATTEJAKT…FORTSETTELSEN (av Gotisk Menora)Et av verdens største, uløste skattemysterier — den syvarmede jødiske gullmenoraen — kom aldri fram til sin kjøper i Moskva i 2011. Slik starter «EN SKATTEJAKT…» Opptakten og forhistorien med mange historiske dypdykk, er berettet over 850 sider i romanen Gotisk Menora som kom ut i 2020. Forfatter G. Felling har tatt tak i det videre mysteriet og følger menoraens vei fra den «glipper ut av hendene» på såvel Netanayhu som Kremls mektige ledelse i forkant av Ukraina-krigen. Gjennom de krunglete opplevelsene til en pensjonert russisk FSB-agent, en uheldig norsk kokain-dealer og dennes ufrivillige medhjelper og machomann Greg, er leseren med på en roadmovie av en jakt på det verdifulle relikviet — fra St. Petersburg og Oslo Vest til den spanske Solkysten og Marokkos sanddyner. Et driv av en roman med den sannferdige undertittelen FORTSETTELSEN (av Gotisk Menora). Del 1 finnes på lydbok. Del 2 er oppsummert i slutten av denne lydbok. Dette er en frittstående fortsettelse av disse.

Omtale:

I og med avstanden mellom folk. I og med ensomheten. I og med havets, naturens nådeløshet. I og med den karrige jorda de skal leve av. I og med sykdommene, tuberkulosen, for eksempel. I og med mangelen på prevensjon, alle graviditetene, fødslene. I og med alt dette, og mer til, så kan det ikke være særlig lett å være menneske på Salsnes på denne tiden. (Elise tenker nok ikke dette, men det gjør jeg.) Kjersti Annesdatter Skomsvold har ikke visst stort om oldemora si, men noe har hun skjønt: Hun var fryktet. Og hun må ha hatt et hardt liv. Så skjer det at Kjersti ligger våken om nettene. I den ene hånda holder hun toåringen sin. Den andre hånda har oldemor Elise grepet tak i. Skomsvold begynner å dikte fram sin egen oldemor, som ble født i 1880. Hun skriver seg inn i fortiden, eller snarere vever fortiden inn i nåtiden. Det meste finner hun på, men noe er sant: Tolv år gammel mister Elise faren sin. Altfor ung innleder hun et forhold til læreren sin, eller han innleder et forhold til henne, og da Elise blir gravid, 17 år gammel, gifter de seg. I årene som kommer føder hun barn etter barn etter barn, og hun må begrave mange av dem. Men selv om Elise blir husket som en sint og bitter kvinne, må vel også hun en gang ha elsket livet? Hun er levende. Elises bok er den første boka i en planlagt kvartett om forfatterens formødre.

Omtale:

Tom Roger Aadland har gitt ut elleve kritikarroste soloalbum, og skrive tekstar for m.a. Hellbillies og Vamp. Han er også kjent for Dylan-gjendiktingane sine. Einsemd, framandgjering og kjærleikslengt er tema som går igjen.Denne boka inneheld alle tekstane frå soloplatene hans med eige materiale, i tillegg til mange av tekstane han har skrive for andre artistar. Med føreord av Endre Ruset.

Omtale:

Midwinter Day (1982) er et av hovedverkene til Bernadette Mayer, og utspiller seg i løpet av ett døgn, ved vintersolverv, 22. desember 1978. Hun og mannen Lewis Warsh, som også er forfatter, og de to små døtrene deres bor da i småbyen Lenox i Massachusetts. I dette episke diktet får vi følge poeten fra hun våkner om morgenen, ennå halvt i drømme, via hverdags gjøremål som frokost, lek, matlaging, handle turer i byen, bibliotekbesøk – iblandet politiske funderinger, tanker om skrift og forfatterskap, moderskap, kjærlighet, kjedsomhet, minner – fram til kvelden og inn i drømmene igjen. James Joyces Ulysses, som også utspiller seg innenfor ett døgn, er en åpenbar samtalepartner, men også Shakespeare dukker stadig opp, sammen med levende og døde kolleger som Sapfo, Gertrude Stein, Ludwig Wittgenstein, Alice Notley, Bill Berkson og Virginia Woolf, for bare å nevne noen av de mange som flimrer forbi. Som et poetisk partitur i seks deler turnerer boka de varierende vil kårene for og relasjonen mellom begjær, kjærlighet og arbeid. Gjendiktet og med etterord av Monica Aasprong.

Omtale:

Thomas Mann var den ulastelig antrukne tyske dikterpaven som dunket ut klassikere fra han var 26 til han var langt oppe i 70-årene. Men han var også undertrykt bifil, sosialt hjemløs og full av farskomplekser. Politisk gikk han fra å være antidemokrat og patriotisk krigshisser til å bli en av Hitlers mest frittalende opponenter. Blomstret og brent tar utgangspunkt i ti steder, ti øyeblikk som definerte Thomas Mann som menneske og forfatter. Det er et forsøk på å forstå noen av de mest dramatiske tiårene i Europas historie gjennom en intellektuell som vekselvis svømte med og mot hovedstrømmen i samtidas åndsliv. Blomstret og brent er den første monografien over Thomas Mann på norsk. Den lanseres på årsdagen for forfatterens fødsel, 6. juni 2025.

Omtale:

Pianisten Eva Knardahl (1927-2006) hadde en unik posisjon i sin samtid. Hun opptrådte første gang i Universitetets Aula i Oslo seks år gammel, og hadde sin offisielle debut, der hun spilte tre klaverkonserter med Filharmonisk Selskaps Orkester da hun var elleve. Hun oppnådde enorm popularitet inntil en skandale førte til at hun forlot landet i 1947. Det som skulle være et ettårig studieopphold USA, utviklet seg til et opphold på 20 år. I 15 av dem arbeidet hun som orkesterpianist i Minneapolis Symphony Orchestra, der hun også fikk en rekke solistoppdrag. I tillegg hadde hun en betydelig virksomhet som kammermusiker. Med og uten orkesteret var hun på turneer over hele USA, Canada og Mexico. Hun hadde ingen planer om å forlate Minneapolis da dirigenten Karsten Andersen, under en USA-turné med Musikselskabet Harmoniens Orkester i 1966, oppfordret henne til å komme hjem. Dette vekket hjemlengselen, og året etter flyttet hun og ektemannen Arthur Freiwald til Norge. Etter hjemkomst i 1967 ble hun, med sin erfaring og kompetanse, en viktig aktør i det nye musikk-Norge som vokste frem med offentlig musikkutdannelse, utvidelse av konsertinstitusjoner, nye festivaler og økt anseelse i internasjonal musikkverden, bl.a. gjennom strålende kritikker av hennes plateinnspillinger. Med sine meningers mot ble hun et friskt pust i norsk kulturdebatt, der hun engasjerte seg på flere sider av det politiske spekteret.

Omtale:

I tre hundre år skrev og sang nordmenn skillingsviser for å bearbeide sorg og armod i kjølvannet av naturkatastrofer og ulykker. Boken er den første i sitt slag som kartlegger hvilken viktig rolle den folkelige sangkulturen har hatt i å dokumentere og skildre flommer, skred, jordskjelv, sjøulykker og sultkatastrofer. I elementenes vold viser hvordan skillingsviser kan brukes til å belyse hva våre forfedre har tenkt om sorg og død, om vær og naturkrefter, og om samhold og solidaritet i møte med katastrofer.

Omtale:

Noreg har aldri hatt så mange milliardærar som no. Samtidig er køane utanfor landets matsentralar lengre enn nokon gong. Dei økonomiske forskjellane mellom folk er aukande. Kva gjer det med samfunnet?Skeiv fordeling av rikdom og makt påverkar oss alle, uansett kor mykje pengar vi har, viser forfattar Trine Østereng i denne boka. Jo større lommebok, jo betre helse har vi. Privatøkonomien påverkar også sjansane våre til å få barn, utdaning og trygge bustader. Aukande forskjellar fører til mindre tillit og trivsel, polarisering og uro – og demokratiet vårt tek skade.Lar vi rikdommen vakse ukontrollert, klarer vi ikkje å bekjempe fattigdom. Det vil kunne true noko av det beste med Noreg, nemleg små forskjellar mellom folk og trygg velferd.