Voksne - 2025 - 29

Omtale:

En sen høstkveld forsvinner den kinesiske utvekslingsstudenten Jia sporløst i Oslo. Politietterforsker Oda Pedersen får saken. Sporene leder henne til universitetet og evolusjonsbiologien. Snart avdekker Oda et miljø der instinktene styrer og kun de sterkeste av oss har rett til å leve. Samtidig holder den norske studenten Susanne seg i skjul med minner om en natt hun ønsker å glemme. Nå må hun søke dekning fra en mann, og fra sannheten om hva som skjedde den natten Jia forsvant. Menneskedyret er en mørk og intens krim om begjær, skyld og det farligste dyret av dem alle: mennesket.

Omtale:

Da en asteroide tok knekken på dinosaurene en vårdag for 66 millioner år siden, ryddet den samtidig vei for pattedyrene, inkludert oss mennesker. Men dette er kun en av mange hendelser som har gjort oss til (foreløpige) vinnere i verdens største realitykonkurranse. Naturkatastrofer, pandemier, og sivilisajonssammenbrudd som Romerrikets fall (men også egen innsats og smarte påfunn) har ledet oss fram til den verden vi har i dag, der milliarder av mennesker nå lever bedre enn selv konger gjorde i tidligere tider. Fordi vi gjennom alt dette har hatt en helt usannsynlig flaks. Og jo mer og mer vi leter etter intelligent liv «der ute», desto klarere blir det at vi, både som art og som sivilisasjon, er unike, ihvertfall i vår del av universet. Men er det vi som er de neste dinosaurene? Et nytt bilde av vår egen situasjon, hvordan vi er havnet der vi er i dag, er i ferd med å bli tegnet innenfor en rekke vitenskaper, fra kosmologi og biologi til psykologi, statsvitenskap og historie. Samtidig som en ny form for intelligens synes å stå klar til å ta over. Alt tyder på at vi nå står over for et nytt «dinosaurøyeblikk», et nytt vendepunkt. Kan vi stole på flaksen også denne gangen, eller skal vi prøve å forstå hva dette kosmiske realityspillet egentlig handler om?

Omtale:

Hvis jeg kunne gjort om på alt ville jeg ha skaffet meg mer vold Jeg hjelper deg ikke skriver fram en avgrunn hvor ingenting rører ved noe annet, hvor ingenting kan vokse. Dette er kroppslig, billedlig og språklig nøyaktig poesi som rammer forestillingen om at en persons behov ligger til grunn for tilværelsen. Gjennom enkeltstående linjer, intervjuer og strofer på rim, oppstår en gjennomlyst, voldelig verden, hvor vi i endeløse speilinger aldri blir noe annet eller noe mer. Men likevel: Det finnes liv selv om det bare er død. Hva gjør vi da, med oss selv og hverandre?

Omtale:

Det glatte skipsdekket, stormkastene, kaldt jern. Et frådende hav langt der nede. De pumpende alarmklokkene som skar mørket i takkete biter. Den oransje fargen. En dramatisk hendelse til havs rammer to barn. Deres livsløp flettes i hverandre gjennom møter som spenner over førti år. En samling etterlatte notater setter i gang en privat etterforskning, med store konsekvenser. En helg i nåtid danner rammen for historien i Lengsel og villfarelse, som handler om skyldfølelse og svik, kjærlighet, frykt for kjærlighet og hva kjærligheten kan tåle i ekstreme situasjoner.Einar Egeland er en prisbelønt filmskaper og -klipper. Han har undervist på Den Norske Filmskolen som professor, og vært filmkonsulent i Norsk Filminstitutt. Han har hatt tekster iscenesatt på Norsk Dramatikkfestival. Lengsel og villfarelse er Egelands romandebut.

Omtale:

Lever du med en hjerte- og karsykdom, eller frykter du at du kan få det? Selv om kunnskapen og behandlingsmetodene aldri har vært bedre, er det ingen annen sykdom som tar fra oss flere godeleveår enn hjerte- og karsykdom. Dette både kan og må vi gjøre noe med, og Hjertefrisk viser hvordan.Boken rydder opp i myter og motstridende råd og forteller hva som skal til for å få et friskt hjerte, basert på den sikreste og mest oppdaterte forskningen. Utgangspunktet er fem viktige risikofaktorer som vi kan påvirke selv, med noksåenkle grep.Det er aldri for sent, men jo tidligere vi begynner, jo bedre.

Omtale:

Hun var en varm og god mamma og hadde nylig blitt bestemor da alt endret seg. Mørke konspirasjonsfortellinger overbeviste henne om at pandemier og jordskjelv blir iscenesatt av en hemmelig maktelite og at det vandrer aliens forkledd som mennesker blant oss. Er det mulig å få en som tror på konspirasjonsteorier tilbake til familien og virkeligheten? Forfatter Christine Rehn Jensen prøver å finne ut hvordan et helt vanlig menneske plutselig kan begynne å tro på ekstraordinære forklaringer. Hvilke sosiale, psykologiske og kulturelle krefter driver slike prosesser, og hvordan påvirker det familier og fellesskap? Forfatteren har vært undercover i konspirasjonsgrupper på nett og blitt sjokkert over hatet og antisemittismen. Hun har også undersøkt hvem som tjener på dette. Konspirasjonsteorier og desinformasjon fører til mistillit til både medier, myndigheter og vitenskap – og kan i ytterste konsekvens utarte til vold. «Som datter har jeg fått et unikt innblikk i livet og tankene til en norsk konspirasjonsteoretiker. Som journalist føler jeg på et ansvar for at denne innsikten blir delt», skriver forfatteren. Mamma er konspirasjonsteoretiker er en unik og modig bok om en datters kjærlighet til sin mor og om et problem som splitter familier og samfunn.

Omtale:

Så langt har vasskrafta frå over tusen fossar, elvar og vassdrag gjeve Noreg overskot av elektrisk kraft til eit mangfaldig forbruk og truleg også dei lågaste straumprisane i Europa. Konsesjonslovene frå 1906 og 1909 som sikrar offentleg eigarskap og gjev arbeid og inntekter til hundrevis av lokalsamfunn i Utkant-Noreg, oppfyller framleis forventningane.Slik har vi her til lands hatt det i 120 år, og slik vil vi gjerne ha det også i framtida. Men Stortinget har framleis ikkje sett nokon sluttdato for bruk av olje og gass. Og det er strid om kva slags plass fleire andre og meir klimavenlege kjelder skal ha i norsk energipolitikk dei neste 50 åra. Gjennom norske landskap fossar det framleis cirka 400 verna vassdrag. Kan nokon av desse ofrast? Ikkje berre for eige forbruk, men også etter press frå resten av Europa? Og kva med vindkraft?

Omtale:

«Avadhutas sang» er skrevet av den indiske vismannen Dattatreya, en legendarisk søker etter sannheten som ble berømt fordi han ble sin egen guru ved å lytte til sin indre stemme og ta lærdom av alt han møtte på sin vei. Han erkjente at menneskets sanne natur er udødelig, lykksalig og naturlig til stede i alle ting. Når dette evige selvet erkjennes og man opplever sin iboende frihet fra form og forandring, blir man en Avadhuta, en som er fri fra uvitenhet, begjær, frykt, bindinger og egoisme. Man lever da den oppvåknede, naturlige, lykkelige og spontant frie tilstanden som kalles Sahaja.«Avadhutas sang» ble skrevet på sanskrit på 900-tallet og ble veldig populær blant de såkalte Nath-yogiene, en tradisjon som la grunnlaget for dagens verdensomspennende yogabevegelse. Boken består av snaue 300 vers, skrevet på et ujålete og direkte språk. Forfatteren Dattatreya snakker i førsteperson om sin selvrealiserte tilstand og oppfordrer mennesket til å gjennomskue egoillusjonen og erkjenne sin sanne natur som fri fra kroppens og sinnets begrensninger. Språket i teksten har preg av å være muntlig, og man tror at den gjennom mange generasjoner har vandret fra yogi til yogi. Gjendiktning og etterord av Lars Christian Ims

Omtale:

Kolon forlag fyller 30 år i år og det feirer vi med å invitere alle Kolons forfattere til å skrive sine memoarer, for slik får vi også feiret forfatterne, som jo er grunnlaget for Kolon. Memoarene kan ta utgangspunkt i hva som helst, også eget liv og virke. Invitasjonen åpner for memoarer i alle litterære former. Den eneste begrensningen var at teksten måtte være på maksimalt ti sider. Også dette er en regel som er blitt brutt på det groveste.Memoarer er derfor blitt en sprek samling tekster fra 41 av landets fremste forfattere.

Omtale:

Begrepet motstand knyttes gjerne til forsvar mot overgripende former for makt, som i krigs- og okkupasjonstid, eller til kamp mot undertrykkelse og frihetsberøvelse. Motstand er samtidig et rikt og produktivt begrep, med mange betydninger innenfor svært ulike felt. Denne boken tematiserer hvordan forskjellige former for motstand blir behandlet og formidlet gjennom litteraturen. Et viktig utgangspunkt er at språket vi lever i også er en makt som inviterer til og påkaller motstand. Med alle strenge regler som tvinger oss til å tale og skrive slik eller slik, kan språket betraktes som en allestedsnærværende, tvingende makt som kun litteraturen kan hamle opp med. Motstand og følelser – det opprørte samfunn er en essaysamling i tre deler. Første del er kalt «Friksjoner» og tar opp teoretiske, historiske og estetiske perspektiver ved begrepet motstand. I neste del, «Energier», viser lesninger av utvalgte romaner hvordan litteraturen gir stoff til motstandsbegrepet. Under tittelen «Sensibiliteter» undersøker siste del av boken hvordan poesi utfordrer motstanden med b.de skjønnhet og følelse.

Omtale:

Var sørsamene et omreisende folk som ikke lar seg spore i skriftlige kilder? Og hvordan ble de egentlig behandlet i det dansk-norske rettssystemet før 1814?I denne boka retter historiker og arkivar Tine Berg Floater søkelyset mot sørsamenes rettssituasjon i tida før fornorskingsprosessen. Med de originale rettskildene og annen rettslig dokumentasjon som grunnlag forteller hun historien om sørsamenes juridiske posisjon – i tillegg til dramatiske enkelthistorier som ikke har vært kjent før.Originalkildene fra Trøndelag-området er aldri tidligere blitt benyttet i et lignende omfang. Særlig interessante er vitnebeskrivelsene i de sakene der det ble tatt ut stevning, for her opptrer menneskene, og holdninger og synspunkter kommer fram. Saker der samer deltar, utgjør derfor verdifull dokumentasjon om en egenartet kultur i ei tid som er forbi, og som i stor grad er ukjent for oss i dag. Spørsmålet om sørsamenes rettigheter og deres posisjon i samfunnet i eldre tider kan derfor besvares på en helt annen måte enn det som har vært tilfellet fram til nå.

Omtale:

Her kjem oppfølgjaren til Harastølen-boka! Noreg var blant dei landa som lobotomerte flest menneske, unge som vaksne. Kvifor vart det sagt at metoden «passa spesielt godt på kvinner», og kvifor held legane fram med å lobotomera i fleire tiår etter at medisin var kome på marknaden? Mannen bak metoden fekk Nobelprisen i medisin. Ingen snakka om dei titusenvis av menneska som døydde eller fekk liva sine øydelagde etter inngrepet. Under arbeidet med boka om Harastølen oppdaga Oddrun Midtbø ein slektning som skulle gøymast og gløymast. Var grandtante, Juliane Marie, som var innlagt som «sinnssjuk» i over 60 år, blant dei lobotomerte kvinnene? Kampen for innsyn i pasientjournalen hennar er den raude tråden i denne sterke forteljinga. Midtbø tek vekk sløret frå eit av dei mørkaste kapitla i behandlinga av personar som var psykisk sjuke, eller som ikkje passa inn i dei tronge rammene i samfunnet på den tida. Du møter lobotomistane, og dei som nekta å utføra det media hausa opp som «mirakelkur», men som mange pasientar opplevde som rein tortur. I boka blir du kjent med lobotomerte som fortel om kva dei opplevde, og nokre av dei som heltemodig kjempa for rettferd for dei lobotomerte.

Omtale:

I den prisvinnende ukrainske poeten Iryna Shuvalovas dikt minnes vi på at steder vi besøker og bebor, også besøker og bebor oss. I disse diktene beskrives møter mellom menneske og sted sanselig, melankolsk og frydefullt, som akutte øyeblikk og som minner, som en både varig og flyktig tilstand. Når menneskene reiser videre følger stedene med oss, og deler av oss blir igjen. Antikkens myter og slavisk folkediktning klinger med i modernistiske rytmer yrende av dyr og vekster, trekkfuglens vingeslag og en dæsj taoisme. Boka er skrevet fram parallelt på ukrainsk og norsk, og inngår i Parallell, Aschehougs flerspråklige diktserie som utgis i samarbeid med Stiftelsen LESE.

Omtale:

Maktkamp mellom en tyrannisk dansk konge, norske bønder og katolske prester i en tid der man ennå trodde på mirakler: I Erik Valkendorfs reise tar Mona Ringvej med oss inn i den dramatiske tiden før reformasjonen endret nordmennenes verden totalt. Året er 1510. Danske Erik Valkendorf legger til kai i Nidaros, utsendt som erkebiskop av danskekongen for å få skikk på egenrådige nordmenn. Men Valkendorf blir raskt bergtatt av Nidaros domkirke og det religiøse livet der. Da han legger ut på en strabasiøs reise helt til Vardø, blir han også bergtatt av Norge. Med utgangspunkt i den ukjente, men viktige Erik Valkendorfs reiser, utforsker historiker Mona Ringvej politisk maktkamp, religiøs mystikk og mirakeltro i tiden før reformasjonen kom til Norge. En medrivende og fengslende historie om en viktig, men ukjent epoke i norsk historie.

Omtale:

«Om to dager, skal vi ta ut søpla, og søplas navn er Kamala Harris», sa visepresidentkandidat J. D. Vance dagen før presidentvalget i 2024. Slik språkbruk er ikke lenger unntaket, men heller regelen for amerikansk politisk samtale – særlig på høyresiden. Nicole Wallace, tidligere kommunikasjonssjef for George W. Bush, sa at dette under alle normale omstendigheter burde være slutten for Trump-kampanjen. Det var det ikke.Finnes det i det hele tatt normale omstendigheter lenger? Trump og MAGA-bevegelsen har endret partiet på grunnleggende måter. Har de også endret USA?Denne boken tar pulsen på USA under det andre Trump-regimet. I fire lettleste kapitler tar Hilde Eliassen Restad for seg 1) USAs demokratiske tilbakegang, 2) hva som har skjedd med det republikanske partiet, 3) hva det demokratiske partiet kan gjøre, og 4) hva alt dette betyr for USAs rolle som «lederen av den frie verden». Hvordan skal Norge forholde seg til at vår fremste alliert er styrt av et høyreradikalt regime?

Omtale:

Idretten fremstiller seg som en arena for fred, forsoning og fair play. Sannheten er langt mørkere. Bak glansbildet skjuler det seg maktspill, skitne penger, kriminalitet og stormaktspolitikk. Autoritære regimer bruker idrett som politisk verktøy, maktpersoner bruker den til egen vinning. Vi møter FIFA-president Infantino, Russlands president Putin, den saudiske kronprinsen og Anders Besseberg. Det farlige spillet viser hvordan politikk og maktspill ødelegger idretten. Andreas Selliaas er journalist, statsviter og tidligere forsker ved NUPI.

Omtale:

I over 50 år har Åge Aleksandersen skrevet sanger som samler folk, løfter fester, tørker tårer og har blitt en del av norsk kulturarv. Men han har aldri tidligere åpnet opp om hva sangtekstene betyr for ham. Nå forteller Åge historien bak sangene som er viktigst for ham – og om livet som formet dem. For hva handler egentlig «Fire pils og en pizza» om? Historiene er fortalt til forfatter og musiker Levi Henriksen, og gir et personlig innblikk i tilblivelsen av låtene, musikken og tekstene, men også i et liv preget av både motstand og gjennombrudd. Her er lys og varme – og lørdagskvelder med bunnløs angst. Resultatet er en nær, ærlig og humoristisk samtale om en brutal oppvekst i arbeiderklasse-Norge, et rikt liv på veien, og å leve tett med kunsten.

Omtale:

Faiz Ahmed Faiz (1911–1984) var en pakistansk poet, journalist og aktivist. Han var en av det 20. århundrets fremste diktere innenfor urdu-litteraturen og et internasjonalt ikon for progressiv tenkning. Han ble født i Punjab Britisk India og levde gjennom frigjøringen og delingen av landet. Faiz ble en lidenskapelig stemme for rettferdighet, frihet og menneskeverd.Faiz’ diktning forener den klassiske urdu-tradisjonen med en moderne politisk bevissthet. Hans vers kombinerer kjærlighetsdiktning med revolusjonær protest, der personlige lengsler smelter sammen med menneskehetens smerter. Gjennom et liv preget av politisk aktivisme, fengsel og eksil forble han en stemme for de undertrykte. Fangenskapet resulterte i kraftfulle dikt. Hans berømte dikt «Hum dekhenge» («Vi får se») ble en protestsang for frihetskampen i hele Sør-Asia.Faiz mottok Lenins fredspris i 1962 og er en av de mest oversatte asiatiske poetene. Hans dikt har inspirert frihetsbevegelser og litterær fornyelse i land fra Sør-Afrika og Tyrkia til Indonesia. Gjendiktning og etterord av Astri Ghosh

Omtale:

KAV er et forsøk på å reise gravhaug over en far og en fars far, som begge døde brått. Fedrene etterlot seg en sprekk i kroppen til barnet de forlot, en sprekk fraværet trekker gjennom, generasjon etter generasjon. Dikt-jeget henvender seg til den voksne faren som døde, og til det barnet han var da han mistet sin far i et uforklart forlis, et forlis som fortsetter å trekke etterkommerne ut på dypt vann, uten lys og sikt. Sorgen får hendene til å gripe om pensel og blyant i et forsøk på å feste fragmenter av liv til lerret og papir, fragmenter som ikke kan bli til en fortelling, ikke få en entydig form, en fast marg eller et punktum.

Omtale:

Bruken av rusmidler har en svimlende kostnadsside knyttet til vold, avhengighet, sykdom og død. Samtidig spiller rusmidlene en viktig rolle i de fleste kulturer, også i vårt eget land. Fredagspilsen lar oss senke skuldrene sammen med gode kolleger, og jointen med marihuana gir en fellesskapsfølelse for mange ungdommer. Kokain har blitt mer populært og kan gi en intens rus, særlig blant ungdom i samfunnets eliter. Heroin regnes gjerne som vårt farligste rusmiddel, og fortsatt dør sårbare mennesker av overdoser. Likevel tar opioider på resept nå flest liv. Psykedeliske stoffer som fleinsopp og LSD brukes av mange for å utforske eksistensielle spørsmål. Samtidig regnes dette som lovende stoffer i behandling av psykiske lidelser. Rusmidlenes skjønnhet og smerte gir et balansert bilde av spennet i hele dette forskningsfeltet. Forfatteren samler funn fra mange års egen forskning basert på norske data, men knyttet til oppdatert teori. Resultatet er en lettlest og levende bok med et solid faglig fundament. Boken er skrevet for studenter i helse-, sosial- og samfunnsvitenskapelige fag, ansatte i velferdsstatens yrker, politikere, foreldre og andre som er opptatt av rus og ruspolitikk.

Omtale:

Bhanu Kapil er en britiskfødt poet og forfatter av indisk avstamning. Hun har blant annet utgitt The Vertical Interrogation of Strangers, Incubation: A Space for Monsters og Ban en Banlieue. Schizophrene ble opprinnelig utgitt i 20211 av Nightboat Books og foreligger nå på norsk gjendiktet av Paal Bjelke Andersen. SCHIZOFREN sporer skjæringspunktene mellom migrasjon og psykisk lidelse slik de utspiller seg i diasporasamfunn etter delingen. Bhanu Kapil tar opp spørsmålet om en helbredende narrativ og utforsker sted og traumer gjennom en somatisk, poetisk og tverrkulturell psykologisk undersøkelse. Hvem var her? Hvem vil aldri være her? Hvem har ennå ikke ankommet og vil aldri komme?