Voksne - 2025 - 27

Omtale:

Norge og Europa står midt i en energikrise. I femti år har Norge hatt det andre land bare har kunnet drømme om: rikelig og rimelig energi. Men i dag er strømprisene blitt ustabile, og knappheten på energi truer. Finnes det en vei ut av krisen?I denne boka stilles de store spørsmålene: Hvordan sikrer vi nok, billig og pålitelig kraft? Kan vi unngå å ofre industri, trygghet, natur og klima på veien? Og hvor skal fremtidens energi komme fra? Energikrisen er en engasjerende populærvitenskapelig bok skrevet av professor Jonas K. Nøland i samarbeid med vitenskapsformidler og forsker Sara Nøland. Boka har tre deler: Den første gir leseren en solid og intuitiv forståelse av hva energi er, med pedagogiske forklaringer og illustrasjoner. Del to gir beskriver energikrisen, som ikke bare er én krise, men favner flere områder: klima, natur, strømpris, nett og teknologi. Del tre handler om løsningen. Skal vi bli stående i handlingslammelse, eller tør vi satse på det beste alternativet? Om vi forstår problemet godt nok, ligger kanskje løsningen rett foran nesa på oss.

Omtale:

En fredag i november 2023 nådde verden en tvilsom milepæl: For første gang ble den globale gjennomsnittstemperaturen målt til å være to grader høyere enn i førindustriell tid. Milepælen ble fulgt av en rekke varmerekorder verden rundt. Mål er satt for å holde temperaturstigningen nede, og vi vet hva som må til for å bremse klimaendringene: Vi må kutte bruken av fossil energi. Likevel sliter vi med å gå fra kunnskap til handling. Hvorfor? I denne boka leter Bård Lahn etter svar. Han viser hvordan dagens klimapolitikk har blitt til og hvordan klimautfordringene kan forstås på ulike måter. Deretter spør han: Hvem bestemmer egentlig over klimaet? Hva kan vi lære av klimapolitikken så langt? Og hva må vi gjøre for å sikre kloden og kommende generasjoner en trygg framtid? Bård Lahn (f. 1983) er forsker og forfatter. Han jobber som førsteamanuensis ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo, og er også tilknyttet CICERO Senter for klimaforskning. Tidligere har han jobbet for Norges Naturvernforbund og Klima- og miljødepartementet og vært leder av Natur og Ungdom. Han har utgitt boka Klimaspillet (2013) på Flamme forlag.

Omtale:

Her fortelles historien om Richard With (1846–1930), pioneren bak Hurtigruten og initiativtakeren til det første hurtigruteselskapet, Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS). Fra sin spede begynnelse, da Richard With reiste fra handelssted til handelssted i Lofoten og Vesterålen og fikk tegnet aksjer, til stiftelsen av VDS, utviklet Hurtigruten seg til å bli Norges viktigste samferdselsprosjekt. Hurtigruten var i lang tid den eneste faste frakt- og passasjerruten som bandt landet sammen. Det er umulig å forestille seg hvordan Distrikts-Norge hadde sett ut i dag uten Hurtigruten.Da Tromsø-gutten Richard With reiste ut i verden, glemte han aldri hvor hans hjerte lå. Kysten og eventyrlandet i nord ble hans holdepunkt enten det var i riggen under heftig seilas over Atlanteren, over kompasset i nattemørke over Folda, i direktørstolen på rederikontoret eller på Stortingets talerstol. Med sterk tro på egne krefter, en velutviklet sans for å gripe sjansen når den viste seg, og mot til å gå foran, ble han visjonæren og grunderen som startet virksomheter der andre ikke så muligheter og reiste dit andre ikke turte.

Omtale:

Eit muntert-vitskapleg studium av Donald Duck og bøkene hans. Donald Duck er ein del av norsk og internasjonal kulturhistorie. Mange nordmenn har lært seg å lese i selskap med historiene frå Andeby. Det gjeld også forfattaren av denne boka. Alf Kjetil Walgermo, kjent som forfattar, journalist og litteraturkritikar, har skrive ei morosam og analytisk kjærleikserklæring til den hissige, vesle fyren i matrosdrakt. Boka er også ei litteraturhistorie sett med andeblikk. Donald Duck og venene hans har sett eit formidabelt avtrykk i kulturen vår, i språket, tenkemåten og samfunnsdebatten. Verdslitteraturen har sett eit like formidabelt avtrykk i Andeby. Walgermo tek oss med på ein fornøyeleg og kunnskapsrik rundtur i Andebys litterære verd. Boka gir deg nye inngangar til Homer, Dante og Shakespeare, og du kan kose deg med alt frå Duckens til Duckensteins monster. Vi får òg innsikt i Donalds strategiar som forfattar og følgjer han både i jakta på ein bestseljar og i den litterære feiden med fetter Anton. Litteratur i Andeby er ei gransking av vårt kollektive minne, eit nybrottsarbeid og eit varmt forsvar for leseglede.

Omtale:

Hvordan kunne et moderne samfunn gi plass til et av historiens mest brutale regimer? Og hvorfor fortsetter Hitler, nazismen og Holocaust å kaste skygger over vår egen tid?I Det tredje riket gir historiker Anders G. Kjøstvedt en grundig og bredt anlagt framstilling av nazismens framvekst, maktutøvelse og fall. Med utgangspunkt i ny forskning viser han hvordan regimet ikke bare bygget på terror og vold, men også på aktiv deltakelse, entusiasme og tilslutning fra store delerav den tyske befolkningen.Kjøstvedt tar oss med gjennom hele det skjebnesvangre forløpet: fra årene etter første verdenskrig, via Hitlers veitil makten, den nazistiske hverdagen, raseideologi, kultur og rustningspolitikk, til krig, Holocaust og til slutt kollaps. Boka avslutter med hvordan ettertiden har brukt og misbrukt nazismen som fortolkningsramme – fra minnekultur og populærkultur til politiske sammenligninger i vår samtid.Det tredje riket kombinerer tilgjengelig fortelling med faglig tyngde, og gir et nytt blikk på spørsmålene som aldri slutter å være aktuelle: Hvordan kom Hitler til makten? Hva slags regime var Nazi-Tyskland? Kunne Hitler ha vunnet krigen? Hvordan utviklet nazistenes forfølgelse av jødene seg til et folkemord?

Omtale:

Kvifor deltok norske politifolk i Holocaust? Kvifor var 40 % av dei medlemmar av nazipartiet Nasjonal Samling ved krigsslutt? Kor stor motstand mot den tyske okkupasjonsmakta var det i politiet? Og korleis var det eigentleg å arbeida i eit norsk politi under eit press utan sidestykke korkje før eller etter? Desse spørsmåla er blant dei som blir undersøkte i Ei forbanna plikt: norsk politi 1940–1945. Boka gjev innblikk i ei tid der kvar og ein i politiet sto overfor store fysiske, faglege og moralske utfordringar. Korleis dei svarte på desse utfordringane skulle ha store konsekvensar både for dei sjølv og andre.

Omtale:

Hva har folkehelse, telefonregninger og en gul Nesquik-boks i en fotobok å gjøre?Dette er historien om hvordan fotografi har endret Norge. Endringene har skjedd både gradvis og i brå kast. Med fotografi ble telleskritt og telefonregninger registrert, kroppen våre gjennomlyst og med engangskameraet ble hverdagen fanget på film. Noen fotografier har formet vårt nasjonale selvbilde. Andre har hatt direkte innvirkning på samfunn, arbeidsliv og industriutvikling. Mer enn en bok om hva fotografier viser, er dette en bok om hva fotografi gjør.Etter 1945 har fotografi gått fra å være noe eksklusivt til å bli en selvsagt del av så å si alt vi gjør, og det er vanskelig å forestille seg en hverdag uten. Når tannkremtuben er tom, knipser vi et bilde og sender til den som er i butikken. For åtti år siden hadde en slik fotografisk handleliste vært utenkelig. Fotografier er nå blitt så vanlige og selvsagte at vi knapt legger merke til dem, ei heller i hvilken grad de former livet vårt. De er blitt usynlig til stede.

Omtale:

Mot slutten av 1700-tallet begynte noen få mennesker å praktisere en helt ny skikk her til lands: De tok med seg planter inn for å dyrke dem i vinduskarmen. I løpet av få tiår spredde den merkelige praksisen seg fra overklassen utover i befolkningen. Hundre år senere var potteplanter så vanlige over hele Norge at de ble regnet som tegn på et godt hjem. Hvordan hadde det seg at potteplantene så raskt klarte å erobre norske stuer? Potteplantene vi kjenner i dag, er i stor grad et barn av kolonialiseringen: Vakre og eksotiske vekster ble hentet til Europa og Norge for å gis et nytt liv innendørs. De fremmede plantene stilte også krav til oppvarming, næring, rikelig med lys fra vinduene. Samtidig signaliserte frodige og velstelte planter i vinduskarmen et renslig og velordnet husstell. Slik forteller stueplantene om endringer i ideologi, kultur, arkitektur, økonomi og hverdagsliv. Liv Emma Thorsen setter potteplantene i sentrum, og bruker de vakre plantene til å fortelle en ny, fascinerende og annerledes historie om det moderne Norge.

Omtale:

Da hun var 21 år gammel, ble Wanda Heger og hennes familie sivilinternert i Tyskland. Der havnet de på et slott ikke langt unna konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. På eget initiativ, uten annen motivering enn et diffust ønske om å hjelpe, og uten å ha noen klar forestilling om hva en konsentrasjonsleir var, utrustet Wanda seg med noen norgesglass kokte poteter og gikk opp til leirporten, banket på og ba om å få gi dem til fangene. Denne i og for seg uhørte handlingen skulle utgjøre startpunktet for en lang og dramatisk hendelsesrekke som kuliminerte i en av den annen verdenskrigs mest fascinerende aksjoner: De hvite bussene, som reddet over 15 000 fanger i krigens sluttfase. Den involverer også en svært spesiell, og i utgangspunktet utenkelig, kjærlighetshistorie. Fortellingen har historiske, politiske og mellommenneskelige aspekter som strekker seg direkte inn i den nazistiske toppledelsen, den norske, svenske og danske regjering, det internasjonale Røde kors og en lang rekke enkeltaktører på internasjonalt nivå. For Wanda og Bjørn Heger (forfatterens foreldre) og de sivilinternerte i Berlin var det likevel kontakten på grunnplanet, det vil si det illegale og svært farlige samarbeidet med fangene, som sto i sentrum. «Wanda» forteller historien om De hvite bussene, men setter også Wandas eget liv i et større perspektiv med det underliggende spørsmål: «hva styrer de valg vi tar, selv når det ikke foreligger ytre press eller stimulans til å gjøre det rette?» Denne historien synliggjør et kvinneliv fra det tyvende århundre som på mange måter fortjener oppmerksomhet, ikke minst i en tid der kvinnelige rollefigurer er viktige.

Omtale:

Bildet som våpen. Karikaturer i politikkens og religionens tjeneste tar for første gang på norsk for seg karikaturens historie fra antikken og frem til i dag. Hovedvekten er lagt på politiske og religiøse karikaturer som har provosert gjennom århundrene. Flere hittil ukjente karikaturtegnere har fått sin fortjente plass i boken. Norske karikaturtegnere er behandlet i to egne kapitler.Jyllands-Postens publisering av Muhammed-karikaturer i 2005 og attentatet mot satirebladet Charlie Hebdo i 2015 forandret grensene for hva som er mulig å harselere med i mediene. Ytringsfriheten er under press. Karikaturtegnernes rom for å utøve maktkritikk er betydelig snevret inn. Medier over hele verden sier opp sine tegnere eller pålegger dem sensur. Karikaturtegnere har de siste tiårene blitt saksøkt, fengslet og torturert på grunn av sin virksomhet. Muhammed-karikaturstriden har aktualisert behovet for mer kunnskap både om karikaturens historie og bakgrunnen for karikaturstriden.Boken setter den aktuelle, kritiske situasjonen for karikaturen inn i en historisk sammenheng som avslører at harselering med muslimer, jøder, minoriteter, urfolk, kvinner, politikere, kongehus eller religiøse overhoder har pågått i århundrer.

Omtale:

Gunnar Knudsen (1848–1928) var en svært sentral politiker som la grunnlaget for det moderne Norge, men som likevel mange har glemt. Han representerte Venstre i en tid da dette partiet var det statsbærende i norsk politikk. Gjennom nesten ti år som statsminister tidlig på 1900-tallet ledet Knudsen Norge i en turbulent, til dels revolusjonær periode, hvor han også maktet å holde landet utenfor første verdenskrig. Vi kan i stor grad takke ham for utviklingen mot det velferdssamfunnet vi har i dag med gode sosiale ordninger og et ordnet arbeidsliv. Han innførte konsesjonslovene med hjemfallsretten, åttetimersdagen, og også de epokegjørende Castbergske barnelover kom i hans tid som statsminister. Knudsens konsesjonslovgivning baserte seg på at «naturherlighetene» var fellesskapets verdier og ga inspirasjon til hvordan vi organiserte oss da vi ble en oljenasjon. I Statsmannen Gunnar Knudsen får vi et nyansert bilde av en steil men visjonær leder – en pragmatisk politiker med sterk vilje, men også et godhjertet menneske som mange kunne takke for at de fikk et bedre liv. Kanskje ikke så rart at han ble den første statsministeren her i landet som bare ble kalt med fornavn, Gunnar.

Omtale:

I 1921 skriver en 17 år gammel Alfhild Hovdan kjærlighetsbrev til en annen jente, uvitende om at hennes egen far snart skal finne brevene. Hun blir nødt til å ta et valg: Skal hun føye seg etter samfunnets forventninger, eller skal hun følge sitt eget hjerte? Alfhild Hovdan (1904–1982) var ikke en som gikk stille i dørene. Fra å bli omtalt som en «falden kvinde» i skoleavisen på gymnaset til å omtales som dronningen av Oslo i en stor, landsdekkende avis 40 år senere, skulle hun ofte gjøre seg bemerket. Hun droppet artium til fordel for praktisk erfaring, jobbet som journalist og var en del av et gryende filmmiljø med base i Sverige på slutten av 1920-tallet. I 1931 begynte hun å lage sine egne filmer og ble med det Norges første kvinnelige filmregissør.Under andre verdenskrig deltok hun i motstandsarbeidet,først i Norge, og etter et opphold i Grini fangeleir,i Sverige som flyktning. Men det var som Oslos første turistsjef hun for alvor gjorde seg bemerket, og under hennes ledelse gikk Oslo fra å bli omtalt som Europas største landsby til å bli ansett som en ettertraktet storby av internasjonalt ry.