Voksne - 2025 - 7

Omtale:

En plutselig tiltrekning på jobben. En partner med en litt for spennende eks. En svigermor som inviterer seg selv med på sommerferie. Livet er fullt av banale og uutholdelige situasjoner som vi har lært å håndtere på siviliserte måter, selv om vi kan kjenne på lysten til det onde i vårt hjerte. Uten sammenlikning for øvrig er fortellinger om mennesker som følger denne lysten, og om mennesker som beholder besinnelsen. For det finnes en underlig trøst i at en eller annen, et eller annet sted grep en kniv, la hendene om en hals eller trev et kjevle mot svigermor. Elisabeth Norman skriver mørkt og morsomt, og med stor psykologisk innsikt.

Omtale:

Radu Vancu (f. 1978) er forfatter, oversetter, tidsskriftredaktør, festivalarrangør, litteraturmentor, politisk aktivist og professor ved universitetet i fødebyen Sibiu. Siden 2002 har han gitt ut diktsamlinger, romaner, barnebøker, essaysamlinger og tre bind med dagbøker. 04:00 kom ut i 2015 og er et sentralt verk i nyere rumensk poesi, gjendiktet til flere språk.

Omtale:

Ei bok som vil opna augo dine for dei skjulte problema i norsk rettspleie. Dette er ei viktig og tankevekkjande bok som set søkjelys på store utfordringar i den norske rettsstaten. Sunde, som er professor i rettshistorie, uttrykkjer bekymring for om rettsstaten har vorte klassedelt. I boka peiker han på at vanlege folk ikkje har råd til advokathjelp når dei treng det, og at det berre er i straffesaker og barnefordelingssaker dei i dag har tilgang til rettssystemet. For domstolane er i realiteten berre tilgjengelege for bedrifter, institusjonar og offentlege organ, dei velståande og dei som kan skyva utgifter til advokat over på eit forsikringsselskap. Lågterskeltilbod for konfliktløysing, som Jordskifteretten, Konfliktrådet og Forbrukartvistutvalet, er for ukjente, overbelasta eller for vanskeleg tilgjengelege til å vega opp for mangelen på domstolstilgang.

Omtale:

Dagens asylsystem fungerer ikke. Problemets kjerne er selve retten til å søke asyl, slik den er innrettet i dag. Frode Forfang tar et oppgjør med systemet han selv har forvaltet i 26 år. Det er en menneskerett å søke asyl. Samtidig prøver alle land å gjøre det vanskeligst mulig å bruke denne retten. Dette er asylparadokset, og det fører til menneskelige tragedier, ukontrollert innvandring og løser ingen av verdens flyktningkriser. Dette mener Frode Forfang, som i 26 år har vært en av de mest sentrale aktørene i forvaltningen av norsk asylpolitikk. Gjennom eksempler og egne erfaringer viser han i denne kunnskapsrike og lettleste debattboka hvorfor dagens asylsystem ikke fungerer, og hvordan det bør endres på grunnleggende vis. En nødvendig bok for alle som vil lære mer om asyl-, flyktning- og innvandringspolitikk.

Omtale:

Sakte, og nesten umerkelig, har butikkene blitt fylt med billig importmat på bekostning av den norske. Prisene øker, variasjonen av norsk frukt og grønt synker og kjedene får stadig mer makt. I skyggen av dette legges det i snitt ned fire gårdsbruk om dagen og et økende antall bønder regner nå på om de i det hele tatt har råd til å fortsette å produsere mat til meg og deg. Allerede i dag har vi så lite jordbruk igjen at hvis krisen rammer, har vi ikke mat til seks av ti nordmenn. Vi har overlatt den største delen av matforsyningen vår til utlandet, og dette i en periode hvor både klima, truende handelskriger og økende konflikter preger markedene. Har vi egentlig råd til at inntektene til noen få skal sette norsk jordbruk, din helse og Norges matsikkerhet i fare?

Omtale:

I en verden i rask endring, vil norske utenrikspolitiske beslutningstakere rutinemessig støte på dilemmaer, hvor konsekvensene av ulike valg må veies mot hverandre: Petroleumsgigant eller grønn ledestjerne? Lojal alliert for USA eller prinsippfast multinasjonalist på den globale scenen? Integrert i Europa eller selvrådende utenforland? I denne boka utfordrer ledene norske forskere gjeldende, norsk utenrikspolitikk og staker ut en ny politikk for en ny tid. Forfatterne tegner først opp nåsituasjonen på ulike politikkfelt, som sikkerhet, handel, nordområdene, klima og energi, bistand og utvikling, freds- og forsoningsengasjement, den internasjonale rettsordenen og Norges politikk overfor EU og Russland. Deretter presenterer de dilemmaene Norge står ovenfor på de forskjellige områdene, før de gir sine innspill til hvordan disse dilemmaene bør håndteres i årene som kommer. Å forstå hva norsk utenrikspolitikk innebærer, hvorfor dilemmaer oppstår, og hvordan stater som Norge håndterer dem, er essensielt i en tid der spenningene mellom stormaktene øker og opplevelsen av utrygghet vokser, også i det tradisjonelt fredelige hjørnet av verdenspolitikken som Norge befinner seg i.

Omtale:

I Bladlus møter vi en ung mann som blar seg ut av sin vante tilværelse. Som regel ville han nok kalt seg pianist, men denne dagen, som så mange andre, er han bare blitt spurt om å bla i notene. For en som spiller konsert. Dessverre kløner han det til. Han blar for tidlig, knoter og herjer mens notearkene stadig blir mer krøllete, og etter denne fadesen blir han nødt til å se etter arbeid utenfor institusjonene. Huff. Slik ender han opp i skjærgården, som pianolærer for en familie på fire. Joda, hytta er utstyrt med både brygge, båt og solcellepaneler, men han finner merkelig nok ikke et piano. Og slik blir han ventende på både klaver og oppreisning – helt til en uventet gjest kommer på middagsbesøk. Bladlus handler om en føyelig musiker på jakt etter revansj. Og om hans underlige venn Florian. Bladlus er en vittig og usømmelig historie om klassisk musikk, den medgjørlige mannen, og om å reise seg fra et fall. Det hele er fortalt i et gøyalt språk fullspekket med fandenivoldske kuriositeter.

Omtale:

En datter som hverken er barn eller voksen går langs elva Sava: mer sulten enn slektslojal spiser jeg kinnet, spiser det skinnende kinnet, det dattervendte kinnet, vendt mot mine sankehender, spiser skinnlivet fordi det skinner slik det skinner av kinnet fordi det blir holdt, spiser fedrene jeg holder i hendene.

Omtale:

Lenny er en poetisk roman som utforsker dyrets og menneskets natur. Hun har arvet hunden Lenny og hytta etter faren. Det er over to år siden han døde, men denne sommeren er det noe som endrer seg. Mens kjæresten Nils er på telttur med venner, har hun en seanse på hytta med venninnen Ylva. Hun skriver tre ord til seg selv på en lapp og graver den ned i myra. Lenny er i nærheten, hun kan skimte ham i mørket. Hun lurer på om Nils kanskje holder rundt en annen og hvor dypt en ærfugl kan dykke, Nils lurer på hvorfor hun har blitt så fjern. Noe er rart med Lenny, han er ikke seg selv, han stirrer på Ylva. Brått oppstår en situasjon som gjør at de må kjøre tilbake til byen. Hele sommeren prøver hun å forstå hva som har skjedd med Lenny, men finnes det egentlig et svar? Er spørsmålet alene nok? Og hvordan kan hun forstå hvor hun selv står, i forholdet til Nils, sorgen over faren, og i sitt eget liv? Er det noe hun selv kan bestemme? Under pelsen: Varme, et hjerte, lunger, blod, mørke, rødt. Det pulserte, lyder slapp inn i øregangene på tross av de tunge ørene som dekket dem, de varslet ham om fare, han skvatt, løftet hodet, så seg rundt, så meg, la det ned igjen, sov videre. Rykket i søvne, halen, leppa, en labb. Drømte lukt og farger, glede og dominans. Hundehormoner og jaktinstinkt, sanser og instinkt, jeg visste ikke noe om det. Hvordan skulle jeg vite noe om det?

Omtale:

Marie er kunstner, men karrieren i Oslo står i stampe og da det dukker opp en stilling som leder av en kunstbiennale i Bø i Vesterålen søker hun på jobben. Formuesskatt, kunst og turistnæring er viktige ingredienser når Bø skal gjøre seg attraktiv som bostedskommune. De sliter med fraflytting og vil arrangere en biennale for å gjøre stedet mer urbant og attraktivt for småbarnsfamilier. Det er altså denne biennalen – eller Bøennalen, som de kaller den – Marie får jobben med å organisere, og det er dermed duket for kulturkrasj med forviklinger. Bø! er en historie om formuesskatt, personlige ambisjoner, politikk og Nord-Norge. En morsom og presis roman som stiller Brox’ spørsmål på nytt, 50 år etter hans Hva skjer i Nord-Norge?

Omtale:

Det finnes tusenvis av ulike bier, og bare i Norge er det funnet over 200 arter. Til sammen utgjør de et eventyrlig flettverk av historier om naturen vår.Gjennom en sesong på Eløen, hennes barndoms sommerøy, tar Henninge Torp Bie oss med på en reise inn i villbienes verden. Med nysgjerrig forskerblikk og ren naturglede skriver hun om det fascinerende samspillet mellom bier, blomster og naturen omkring.Bienes verden er en bok om det fantastiske artsmangfoldet som omgir oss og om hvordan verden åpner seg når man skjerper sansene og gir seg hen til den nære naturen.

Omtale:

Rakel har flytta heim til øya der ho vaks opp. Det er nokre år sidan no. Ho kom frå Oslo der ho budde altfor lenge, ifylgje henne sjølv. No finn ho glede i at fleire gjer som henne. Vi møter sju menneske som bur på den same øya. Fire har vendt attende til heimstaden etter å ha levd delar av vaksenlivet ute. To er nye i det vesle samfunnet, mens ein aldri drog. Nokre har flytta til øya for å kome vekk frå livet dei hadde, andre for å søkje etter noko som ein gong var, det dei kanskje har mista. Lygre skriv ofte om menneske som forsvinn, eller ønskjer seg bort. Denne gongen undersøkjer han kva som skjer når ein snur historia, og skriv om dei som kjem attende. Ikkje ein lyd handlar om det å vende attende til ein stad der ein før var ein annan, og kanskje til eit liv nærare naturen, eller til stilla. Stykket krinsar også om enkeltmøter med heilt framande menneske som kan setje spor etter seg i lang tid.

Omtale:

Herberto Hélder (1930–2015) blir, ved sida av Pessoa, rekna som den viktigaste poeten frå Portugal. Hélder arbeidde med å krysse element frå ulike kulturar inn i sin eigen poetikk, og mange les dikta hans som eit nett av stemmer som kommuniserer over store avstandar i tid og rom. Han vart rekna som eit av dei viktigaste litterære namna i samtida. Trass i strålande mottakingar trekte Hélder seg tilbake frå rampelyset, nekta intervju, prisar og deltaking i litterære hendingar. Han dediserte seg utelukkande til poesien. Hélder vart tildelt fleire prisar, som Pessoa-prisen i 1999 – som han takka nei til. Tove Bakke har gjort eit utval av Hélders viktigaste dikt, frå den banebrytande, folkekjære debuten O Amor em visita (Kjærleiken på besøk) i 1958, til hans siste posthume verk Poemas canhotos i 2015.

Omtale:

Samisk historie har ofte blitt fortalt utenfra. Denne boken gir stemme til erfaringer, kamper og forsoningsprosesser som har preget det samiske samfunnet gjennom mer enn hundre år. Med utgangspunkt i et rikt etnografisk materiale, samlet gjennom fire tiår, utforsker forfatteren hvordan samiske miljø har forhandlet om sin egen historie både under fremgang og tilbakeslag. Boken går tett på enkeltpersoner, livsmiljø og samfunnsutvikling, og viser hvordan forsoning i samiske miljø, i tillegg til kampen for språk, tradisjon og naturressurser, også dreier seg om retten til å være seg selv og skape sin egen framtid. Forsoning forutsetter både anerkjennelse av fortidens urett og viljen til å reparere skadene. Ugjerningene må huskes for å kunne glemmes. Tradisjoner, tro og naturforståelse har spilt og spiller en avgjørende rolle i disse prosessene. Samisk tradisjon har røtter i et dagligliv der naturen anerkjennes som en levende skikkelse. Forvaltningen foregår ofte som samtaler om dens tålegrense med naturen selv. Naturen har sin egen orden, og den som høster er medansvarlig for at denne orden vedlikeholdes og bevares. Samisk naturforståelse hører derfor ikke til en uopplyst fortid, men er tvert om et høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvaltning i moderne tid.

Omtale:

For de fleste av oss markerer døden slutten. For rettsmedisiner Ida Kathrine Gravensteen utgjør den begynnelsen, ikke bare på alle nedbrytningsprosessene i kroppen, men også på arbeidsdagen. Med skalpellen i hånden gir hun et unikt innblikk i dødens mysterier slik få har sett dem. På obduksjonssalen undersøker hun dødsårsak, bidrar i oppklaringen av et drap eller tyder funn som gjør det mulig å avverge plutselige dødsfall i fremtiden. Hva vi levende kan lære av de døde tar oss med gjennom det som skjer på dødsleiet, ved liksyning, i forråtnelsen, under kremasjon, på disseksjonssalen og ved organdonasjon. I tillegg lærer vi om legevitenskapens historie, for undersøkelser av lik har dannet grunnlaget for utviklingen av moderne medisin. Linjene trekkes fra likrøverier som ga oss ny forståelse av anatomi, via frykten for skinndødhet, til transhumanistenes forsøk på å lure døden ved hjelp av høytsvevende teknologi. Til syvende og sist handler det om å snakke åpent, men verdig om det som skjer inne på et av de mest utilgjengelige rommene i det norske samfunnet: Rettsmedisinerens obduksjonssal. «Voldsom lesning og forbilledlig formidling om når livet ebber ut. Boka er også et rettsmedisinsk kampskrift for å vise i hvor stor grad obduksjoner har vært - og er - essensiell i utviklingen av den medisinske vitenskapen. Formidlingen er forbilledlig, med en passe blanding av personlig erfaring, imponerende saklighet og lettleste - til dels groteske - fakta.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Ida Kathrine Gravensteen setter døren til obduksjonssalen på gløtt. Det blir det god populærvitenskap av.» Morten Ståle Nilsen, Bok365 (Terningkast 5)

Omtale:

Dette er for alle som ønsker å forstå mer av hva som foregår «bak skjermen» og hvordan kunstig intelligens og sosiale medier former livet vårt. En bok som besvarer konkrete spørsmål om hvorfor SOME-feeden vår ser ut som den gjør. Hvem bestemmer hva det er vi glaner på dagen lang? Er det vi selv, er det folk som Mark Zuckerberg, eller en uhåndgripelig kunstig intelligens?

Omtale:

Liv Lundberg døde 11. januar 2022 og etterlot seg en diktsamling som favner nær sagt hele verden – sangsvaner i Pasvikdalen, isbreen som kalver, byer som syder, en million syttenårssikader som parer seg i sypressene, selvlysende kjempemaneter og fugler i flukt. Boka inneholder også tekster av datter og forfatter Ingeborg Arvola om å sitte på benken sammen, om fiskemiddag hver tirsdag, om å følge hverandre gjennom livet.

Omtale:

PÅMELDT TIL BRAGEPRISEN 2024Hvorfor ble Dilogien møtt med taushet? Er kulturen for positiv? Hvilken stilling har den negative romanen i dag? Må den utgis innen kultursekten for å bli lest? For å ha litterær verdi? Hva og hvor vektig er egentlig litterær verdi?Årets roman er en forlengelse av Dilogiens negative poetikk, der romanen som form, språk og innhold, fiksjon og virkelighet utforskes, i all sin dilogiske selvtilstrekkelighet.