Voksne - 2025 - 2

Omtale:

Ein Vassfadl er det siste leddet i ei stolt slekt frå fjellgarden under breen Hvítrheimr, med røter tilbake til istida. Ifølgje mytane er auren i fjellvatna under breen deira ansvar. Døyr auren ut, er endetida nær. Rett før aurafisket det året Ein er tolv år, bryt han forbodet mot å røre den heilage heimsboka, og dagen etter er all fisk i vatnet død. Deretter følgjer ulykke på ulykke i livet til Ein, og nå er Ein slått konkurs, han har ingen arvtakar eller veg ut. Han er ein mann utan framtid. Staten kjem til å overta heile området under breen og demme det opp. Alt han elskar kjem til å forsvinne. Med mindre det finst krefter i dette universet som vil det annleis. Edmund Austigard har i "Hvítrheimr" skapt ei verd med ein eigen mytologi opphavsmytar, ritual, heilage gjenstandar, påbod, forbod og forbanningar. Det er ei verd der det mytiske og det verkelege er vanskeleg å skilje. Det handlar om breen som smeltar, auren som døyr, språk og kultur som forsvinn, å ta val som kan få uopprettelege følgjer. "Hvítrheimr" er ein moderne fabel om kampen om ressursar, ansvar og om kunsten å gå myr.

Omtale:

Du må lære meg alt. Solveig og Vegard tek over garden til foreldra hans etter at faren får slag. Det er ei avgjerd som tvingar seg fram under dramatiske omstende, men Solveig, som ikkje har gardserfaring, kjenner seg likevel trygg på at dei har gjort det rette. Ho legg merke til ei endring i Vegard. I fjøset er han ikkje redd. Og frå utsida ser den vesle mjølkegarden riktig så idyllisk ut. På nabogarden bur barndomskompisen Sveinung, som har lagt over til moderne lausdrift for lenge sidan. Sveinung er stadig innom etter at dei overtek, både Vegard og Solveig trivst godt i selskapet hans. Gradvis blir likevel besøka færre. Solveig stansar han ute på trappa, ho har lovt Vegard å halde tett. Vegard treng hjelp, og Solveig er fast i trua på at ho skal klare å hjelpe han. Aleine. Tynne rivner av lys er ein roman om kor vanskeleg det er å hjelpe nokon som ikkje vil ha hjelp, om psykisk uhelse blant bønder, og om korleis også håp og optimisme kan få fatale følgjer.

Omtale:

Reisa til Mjuk er ei reise gjennom eit sjukdomslandskap. Vi følger poeten frå barndom og oppvekst, til å bli råka av ein alvorleg kreftsjukdom i godt vaksen alder. Den kraftige behandlinga tar poeten med på ei reise der fantasi og røynd ikkje kan skiljast frå kvarandre. Med Reisa til Mjuk returnerar Arne Ruset til lyrikken, med sterke dikt som byr på smerte og sorg, men også på mykje lys og håp.

Omtale:

En ribbensbrist åpner minner om fortiden, en avisredaktør begår stadig verre forbrytelser for å få sensasjonelt stoff til avisen, og etter en seanse på Finse havner en journalist i Den Nye Verden, der de feirer femtiårsjubileet for Tusenårsriket, etter at Satan Djevelen tapte så det sang i slaget ved Harmageddon i 1975. Tre er et nettverk av noveller, taler og monologer som kanskje - kanskje ikke - henger sammen, og der Odd W. Surén skriver både sårt og komisk om utenforskap, skam og lengsler. Og om kaotiske drømmer som griper inn i hverandre, hos mennesker som forstår at det viktigste i en samtale noen ganger er det du ikke sier.

Omtale:

Hjerneforskeren Ola Linge og hans kjæreste og kollega, Amelda Kirogwe, får inn en hjerneskadet pasient til klinikken sin i Drammen. Kombinasjonen av skade og behandling gir tilsynelatende pasienten overnaturlige evner. Eller kanskje noe langt mørkere? Pasienten knyttes til to mordsaker, og Ola og Amelda bistår politietterforskerne Krohn og Munthe i forsøket deres på å løse mysteriet og hindre at flere liv går tapt. Samtidig deltar Ola Linges klinikk i forskningsprosjektet «Superhuman», drevet av det internasjonale lege- middelfirmaet KnoWare. Bakteppet er at kunstig intelligens snart vil overgå oss, noe som kan bli starten på slutten for menneskeheten. I et kappløp med tiden prøver KnoWare å frigjøre slumrende superegenskaper i mennesket, som kunstig intelligens aldri vil kunne matche. Noe de anser som så viktig at enkeltskjebner blir uvesentlige ... Adams tredje øye er en spenningsroman fra forfatterens hjemmebane, i gråsonen mellom myter og virkelighet.

Omtale:

Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge. Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø. Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live. «Suger leseren inn! «Et jentebarn» er en imponerende debut fra et stort forfattertalent (...) Portrettet av moren Ingrid berørte meg sterkt. Hennes tap, og hva det har gjort med henne, er glitrende skildret og med psykologisk innsikt. (...) Det er en nerve i teksten som suger leseren inn. Tilrem formidler så det treffer rett i hjertet. Boken har levd i meg siden jeg vendte de siste sidene. (...) Han skriver innsiktsfullt - med en litterær kvalitet som denne sjangeren trenger - og på en måte som kan treffe deg like sterkt uansett om du er 20 eller 60 år. Dette er et forfatterskap det blir svært spennende å følge med på.» Elin Brend Bjørhei, VG (Terningkast 6) «Martin Tilrem (24) skriver som om han aldri har gjort annet.» Simon Aldra, Brønnøysunds Avis (Terningkast 6) «Vellykket og ubehagelig. (...) Martin Tilrem lykkes i Et jentebarn med å smi sammen et snedig plot med klare paralleller til i dag. (...) Krigseuforien i boken kan minne om stemningen i forkant av første verdenskrig som Stefan Zweig beskriver i Verden av i går. Med forkjærlighet for detaljer knyttet til våpenbruk, får Tilrem frem det groteske i å sette våpen i hendene til ungfolene. (...) Til å være debutant har Tilrem godt håndlag med hvordan fortellerteknikken kan utnyttes. Han skaper et skjebnedrama langs to tidsakser som kommenterer hverandre gjensidig.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Martin Tilrem (24) med dramatisk og habil romandebut om en ung norsk soldat i 1814. (...) Martin Tilrem skriver med en dempet og sober gammelmodighet man ikke vanligvis forbinder med menn på hans alder. (...) En habil debut.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Imponerende debutroman. Martin Tilrem er et åpenbart fortellertalent. (...) Han har et våkent, visuelt blikk og kan skildre en scene både på mikronivå og på makronivå. Han beskriver tømmerhogst og geværlading med like stor presisjon. (...) ... utgangspunktet er originalt, det er trøkk og skriveglede her - og en vilje til å vise dagens lesere at prøvelser fra fortiden nok kan ramme, både plutselig og hardt, også oss akkurat nå som krigen nesten står på vår egen dørstokk i øst.» Anne Cathrine Straume, NRK «Mens den jevne forfatterspire gjerne debuterer med rimelig plottløse og sneversynte bøker om 2020-mennesket, fortjener Tilrem en fortjenestemedalje i et eller annet metall for sine fortellerambisjoner. Fortelle kan han, og særlig godt fungerer den sjarmerende - og til slutt tragiske - historien om trekløveret Aslak, Mattis og Frans.» Eirik Riis Mossefinn, Morgenbladet «Et stort talent slår fra seg. Historiske hendelser fra mer enn 200 år tilbake blir skremmende aktuelle i Martin Tilrems medrivende debut. (...) Talentet for spenningsoppbygging avslører debutanten allerede på første side. Noen få gåtefulle linjer er tilstrekkelig til å sette årvåkenheten vår i helspenn. I resten av romanen lykkes Tilrem i å holde på den. Gjennom velplasserte utsettelser og tomrom lar han gradvis leseren skjønne litt mer av hemmeligheten i «Et jentebarn». Det er drevent gjort. Dreven er også den enkle, smidige prosaen. (...) Tilrem har kontroll på fortrolige beskrivelser av alt fra ensomhet, utferdstrang og krigsentusiasme til brorskap, ungdommelig overmot og følelsen av å være udødelig (...) 25 år gamle Martin Tilrem imponerer med en moden debut.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Tilrem har eit godt grep om krigsskildringane, der han får fram den eksistensielle angsten ungdommane kjenner på når dei står ansikt til ansikt med fienden og det einaste målet dei har, er å overleve.» Oddmund Hagen, Dag og Tid «Den unge debutanten Martin Tilrem (25) skriver knakende godt! Dette er en strålende historisk roman som vil sette spor. (...) Dette er en sterk og troverdig roman som fortjener mange lesere.» Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen (Terningkast 6)

Omtale:

Blikket i Helene Torvunds første diktsamling er kroppslig, sansenært og tett på bevisstheten, samtidig som det fremhever en sterk forbindelse til det materielle og ikke-menneskelige; fugler, dyr, trær, planter; steder og objekter; steiner, fjell og vann. Gjennom sterkt mettede poetiske bilder, men også lett og uanstrengt, trekkes vi inn i et landskap som til tider er gåtefullt og vakkert, andre steder skremmende mørkt og fylt av varslende toner.

Omtale:

mor snakker til meg slik jeg snakker til meg selv og til min egen datter jeg ligner mer og mer på moren min alle sier det nesten som søstre tenker jeg tenker nei vil ikke være søster med mor For hvert år som går, blir aldersforskjellen mellom mor og datter visket ut. Til slutt er begge gamle, sammen. Hva skjer da med mor-barn-relasjonen? I "Ringer mor" møter vi en kvinne og hennes gamle mor. Diktsyklusen sirkler rundt jegets forhold til moren og forholdet mellom mødrene bakover i den danske, høyborgerlige morsslekten. Det ville barnet jeget bar i seg som liten, dukker frem igjen i et forsinket opprør mot en mor hun både lengter etter og vil være fristilt fra - og som det er umulig å forestille seg at en dag skal være borte.

Omtale:

Jeg er ikke mor. Jeg spiller mor. Det er bare en rolle. Bare et manus jeg har memorert, en sjekkliste hvor jeg krysser av på varme og trygghet, tålmodighet og milde gester og en tilstrekkelig omsorgsfull tilstedeværelse. Jeg er den endimensjonale hovedrolleinnehaveren på amatørteateret; jeg snakker slik jeg tror en mor snakker, jeg beveger meg slik jeg tror en mor beveger seg, jeg prøver å gjøre de tingene som jeg tror en mor ville gjort; kysse, trøste, trekke opp sokker, tørke bort sikkel. Hva skjer når morsinstinktet bare ikke dukker opp? I God mor møter vi en kvinne som nettopp har født sitt første barn, og aldri har hun følt seg så liten og verdiløs som nå. Aldri så betydningsløs. Med et barn i armene som føles som en fremmed. Hva gjør en god mor? Og hva gjør en mor god?

Omtale:

Det banker på døren til Josefine en septembermorgen, det dundrer hardt, to politibetjenter står brått i gangen. Er det du som er Josefine Kjærstad, spør de, det har skjedd en voldshendelse. Har det skjedd noe med barna? tenker Josefine først, men så skjønner hun. Kanskje har hun alltid visst. Det er mamma. Og det er pappa som har drept henne. Å gifte seg er noe av det farligste en kvinne kan gjøre i Norge. I 2023 utgjorde partnerdrap 44 % av drapsstatistikken. 13 kvinner ble drept av partneren sin. Dette er fortellingen om moren til Josefine og om livet til familien hennes etterpå. En hudløs og brutalt ærlig skildring av sjokket og den fortvilte forlattheten som inntreffer etter å ha mistet en mor.

Omtale:

Dikta i denne samlinga utforskar kor hardt barndommens grep kan vere på eit vakse menneske. Ein fars sinne, med djupe røter frå generasjonar tilbake, har på mange måtar forma diktar-eget. Ho er òg sint, og redd for å føre vidare den vonde arven til sine eigne barn. Det handlar om å prøve å gi omsorg til – og gi slepp på – det indre barnet ho framleis har i seg.

Omtale:

Hvem på en fredag er en roman om lyst og ulyst, vennekjærlighet, en dum tabbe, et urolig morshjerte, vondt savn og intens lengsel. Nelly avspaserer en fredag i april. Venninnene Gry, Unni, Mari og Ellinor skal komme på middag. Nelly vil bruke dagen på å velge ut blomster, vin og mat, gå på yoga, og kanskje ringe ham hun av og til ligger med. Men en uro dirrer: Det er byttedag, Linda skal til faren sin, og det kommer en melding om at mormor har falt stygt. I tillegg har Nelly glemt noe hun burde ha husket. Hvor støtt står hun selv midt i livet? Er Linda på vei bort fra henne? Kommer hun til å dø alene? Vårkvelden er overraskende varm. Venninnene ramler inn, skåler i bobler og festrøyker på balkongen. Kvelden tar fyr. Kaken. Dessertkake, bærkake, morkake. Mari har bakt kake, sier jeg, stumper røyken i den tomme olivenskålen. Bakt? sier Ellinor og ler, jeg kan ikke huske sist jeg bakte, sier hun, og Mari ser på meg og rister på blusehullet og ser på Unni og på Gry.

Omtale:

Samfunnsdebattanten Bjørn Gregory-Stærk gikk i sin ungdom fra å være dypt religiøs til å bli kristendomsvennlig ateist, han ble senere høyrepopulistisk blogger, men beveget seg mot det politiske sentrum, han var på nippet til å bli klimaskeptiker, men er i dag engasjert i Mijøpartiet De Grønne. I denne boka utforsker han spørsmålet: Hva vil det si å endre mening? Hva er det som utløser meningsendring hos oss selv og andre? Hvordan foregår endringen, og kan vi bli flinkere til dette? Med bakgrunn i egne erfaringer, en mangfoldig forskningslitteratur og samtaler med folk som Sidsel Wold, Paul Chaffey, Emil Erstad og sin egen far - som er kristenkonservativ - tar Stærk leseren med på en reise som utfordrer populære myter, som at meningsendring er uvanlig eller at mennesker er for lettpåvirkelige. Vi tenker sammen med gruppene vi føler oss hjemme i, på godt og ondt.

Omtale:

«Nei, det er privat», svarer vi gjerne hvis noen spør om noe vi ikke vil snakke om. Vi leser ikke andre menneskers dagbøker, i alle fall ikke åpent. Vi vegrer oss for å gå inn på andres soverom. Ofte snakker vi om «privatlivets fred», der det private er noe som skal beskyttes og tas vare på. Men det private er ikke konstant. Før industrialiseringa var det ikke uvanlig at medlemmene av en husstand, tjenerne inkludert, delte seng. For husmora var hjemmet en arbeidsplass. Og med skjermen er forholdet mellom det private og det offentlige på nytt endret: Vi har fått verden inn i stua, og stua ut i verden. Gjennom tretten kapitler om våre private liv, har Hilde Gunn Slottemo skrevet en ny og annerledes fortelling om vår nære historie. Hilde Gunn Slottemo er professor i historie.

Omtale:

"Skogsinteriør med rev og andre dikt" preges av nøkterne og innsiktsfulle gjengivelser av naturens væren og kretsløp. Her finner vi små allegoriske skildringer og presise, haikulignende strofer. I Mona Høvrings avklarte, elegiske poesi er språket nedtonet og stillferdig, men på samme tid fylt av eventyrligheter og trøst.

Omtale:

Det første som skjedde når Biggen tok noen kast med slukstanga fra land i Setningen, var at han fikk et lik på kroken! De måtte ringe politiet på Koppang, der den tidligerer betjenten Svenningsbraathen nå litt uvillig fungerte som lensmann. Det viser seg at den drepte var engelskmannen John Adams, som sammen med to unge karer fra Newcastle inspirert av boka "Tre i Norge ved to av dem", reiste til Norge for å fiske laks. Også Elsa Dunkel visste at John hadde viktige dokumenter i en bankboks i Sparebank 1 på Koppang.

Omtale:

Politiets jakt på «Norges farligste kvinne er en medrivende fortelling om drap, løgner og omdiskuterte etterforskningsmetoder. TV 2s prisvinnende krimjournalister Magnus Braaten og Kenneth Fossheim utfordrer leseren til å spørre seg hva norsk politi bør få anledning til å gjøre i møte med alvorlige og uløste mysterier. For hva skjer når den som skal avdekke sannheten, selv er en notorisk løgner? Elisabeth Aaslie liker ikke å bli kalt Norges farligste kvinne, men det var det mediene døpte henne da hun som første norske kvinne ble dømt til 21 års forvaring. Politiets jakt på henne begynner våren 2014, da ekskjæresten hennes blir funnet død på et hotellrom. Rundt ham ligger pillene strødd. Legen på stedet mener det ser ut som et selvmord, men de neste dagene begynner stadig mer mistenkelig informasjon å nå politiet. Dette blir starten på en etterforskning Norge aldri har sett maken til. Politiets undercover-agent Anna Andersen tar oppsiktsvekkende virkemidler i bruk når hun skal gjøre seg til bestevenn med en syvbarnsmor mistenkt for to drap. Basert på politiagentens hemmelige opptak, alle sakens etterforskningsdokumenter – og flere intervjuer med Elisabeth Aaslie selv – forteller Braaten og Fossheim en historie om bedrag og selvbedrag. De bringer leseren tett på gjerningspersonen og gir et unikt innblikk i en drapsetterforskning helt utenom det vanlige.

Omtale:

I metaforisk forstand kan blod bety alt fra liv og lidenskap, til begjær, sinne og inspirasjon. Men kanskje først og fremst betyr det familie. Familien er ditt eget blod. Og den følger deg, og fyller deg, hele livet. I første dikt i Blodbank dør moren til poeten. I alle de påfølgende lever hun likevel. Blodbank er, som verden, både nådeløs og full av nåde. Det er en samling om en tynn og kald tenåring, som prøver å bli en stor og sterk voksen. Som prøver å vinne sitt evige basketak med blodet.

Omtale:

Kjærlighet, ensomhet og humor ledsager hverandre tett i Mamma kommer. Diktene handler om å være aleinemamma, om fødsel og barseltid, amming og blødende brystvorter, om Tinder, seksualdrift og vibratorer i stua, om tap av foreldre og sorgen de etterlot, om å vokse opp på gård og se liv ta form. Oppveksten på bygda, og de vanskelige tankene rundt hvem som skal drive gården og ta vare på landbruket og matforsyningen i fremtiden, følger jeg-et inn i oppdragelsen av sitt eget barn. Helene Guåker skriver freidig og sorgmuntert om det å miste, det å få, det å sørge og det å glede andre. Selv når man ikke orker. Mamma kommer er en frittstående oppfølger til diktsamlingene Farvel alle hemmeligheter og Rød fødekvinne.

Omtale:

Med utgangspunkt i menneskets avhengighet av og nære fellesskap med en natur som vi dypest sett ikke styrer, undersøker Erland Kiøsterud i "Moralens økologi" hva etisk tenkning vil si når vi forsøker å nærme oss den foranderlige naturen og lære av dens måter å overleve på. I overgangen til en økosentrisk forståelse av verden spør Kiøsterud: Er etikk i en uforutsigbar naturprosess mulig? Hvis den klassiske humanismen, som har ført oss inn i naturkrisen, ikke kan gi svaret, hva er alternativet? Har naturen selv kim i seg til en etikk?

Omtale:

Hvorfor peker de økonomiske pilene nedover i Norge? I 2013 hadde vi den beste kombinasjonen av velstand, helse og lykke i verden. Så ble vekst erstattet av stagnasjon.Staten er rik, men oljefondet brukes på en måte som gir en rekke følgefeil: Offentlige utgifter eser ut. Både norsk og utenlandsk kapital flyttes ut av landet. Nordmenn tror staten sparer for dem, og har skyhøy gjeld med stor risiko. Uten rakettmotoren økonomien trenger blir resultatet i stedet seiglivet nedtur.Det finnes en vei tilbake til sunn velstandsvekst. Men finnes det lederskap til å finne den i tide? Landet som ble for rikt er økonomen Martin Bech Holtes varsku til norske politikere og velgere.

Omtale:

Hvordan har historiske forhold, møter og konflikter, formet kristnes, jøders og muslimers syn på hverandre? Denne antologien gir et innblikk i den komplekse historien mellom de tre abrahamittiske religionene. Den undersøker blant annet grensedragningene mellom jøder og kristne i antikken, korstogenes brutale konsekvenser for jøder og muslimer, de dramatiske endringene i religiøs toleranse på den iberiske halvøya mot slutten av 1400-tallet, kirkens rolle under Holocaust og nye former for religiøs dialog i det moderne samfunnet – kort sagt viktige sammenhenger som har definert forholdet mellom disse religionene.