Voksne - 2025 - 15

Omtale:

I Jon Ståle Ritlands nye dikt virker kjærlighet, sorg, vitenskap og tro sammen i jakten på meningen med det hele. Hvis vi leser verdens ulike fremtredelser som Guds forsøk på å finne fred, ser vi skapelsen og vår egen streben i et nytt lys. Vi er bønnene som Gud ber er en vakker og ambisiøs diktsamling; kompleks, likefrem, umiskjennelig Ritlandsk.en manet fant veien inn i kroppen, la seg som en muskel mellom buk og bryst stemmen min er et kor et kompromiss av over 30 billioner celler det er ikke så rart at du ikke alltid forstår hva jeg prøver å siJon Ståle Ritland (f. 1968) debuterte med Kroppsvisitasjoner i 2004 og har siden utgitt en rekke kritikerroste diktsamlinger. Diktene hans er oversatt til flere språk, blant annet engelsk, svensk, portugisisk og russisk.

Omtale:

Mange av dagens miljøproblemer har oppstått fordi vi mennesker absolutt skal flytte på ting: Vi flytter jord og transporterer vann, importerer planter og aler opp dyr. Og vi flytter oss selv – stadig raskere og over større avstander. Fremmede skadelige arter er arter som er blitt med på flyttelasset. De er flyttet av mennesker, men når de trives og sprer seg på nye steder, påvirker de både andre arter og det globale naturmangfoldet.I dag regnes fremmede skadelige arter som én av de fem viktigste årsakene til tap av naturmangfold på jordkloden. Men «fremmede skadelige arter» er også en menneskeskapt kategori, definert og avgrenset på en bestemt måte.Hvilken betydning har denne kategorien for hvordan vi forstår arter som pukkellaks, sitkagran og havnespy? Er det greit å ha syriner i hagen fordi de er vakre? Og er det moralsk riktig å drepe stillehavsøsters på dugnad når vi ikke gjør noe med årsakene til at de kom hit? Hver fremmed art har sin egen historie: Hvorfor og hvordan havnet den i norsk natur? Hva er de etiske, forvaltningsmessige og politiske dilemmaene som har oppstått i kjølvannet av den?

Omtale:

Foreldra døyr, og tvillingane Våle og Rind må flytte til besteforeldra. Besten er grufull, besta kraftlaus. I ura over garden deira bur ein svanger jerv. Ho kjenner raseriet vekse. Alt et er ein mørk og grensesprengjande roman om destruktive krefter, trolldom, hamskifte og hemn.

Omtale:

Karl vaknar opp i skogen med store smerter. Han hugsar at han sprang. Han hugsar at han fall. I brokkar og bitar kjem minnet tilbake. Han var på Innsetra, arrangerte rovdyrsafari. Det svartnar for han når han prøver å røre på seg. Kvar er alle dei andre? I denne frittståande oppfølgjaren til Gult farevarsel møter vi igjen søskena Karl, Dorte og Anette og foreldra deira. Da familien var samla på Innsetra eit år tidlegare, gjekk det meste gale. Løgnene og dei vonde minna frå denne helga har splitta dei. Men no, når Karl er borte og leiteaksjonen er i gang, må familien legge alt dette bak seg. Kan det vere denne nye katastrofen som skal samle dei igjen?

Omtale:

Amerika er preget av økonomisk ruin og naturkatastrofer. Jack Hall reiser tilbake til en glemt og nedstøvet landsby og famler etter å finne en vei videre, mens han konfronterer sine indre demoner. Morten Claussen tegner opp et rikt og melankolsk språklandskap, som skildrer den konstante kampen for å finne sin plass i en verden som truer med å sluke alt. Romanen utforsker temaer som forlatthet, svik, tap av håp, og en søken etter mening i en verden som virker uforståelig. Depresjonen er en frittstående oppfølger av romanene Heartland, Badlands, Maineland, Nord og ned og Det fortapte landet i vest.

Omtale:

Kva hadde skjedd om tyskarane hadde vunne andre verdskrigen? Året er 1967, og Quisling og NS styrer i Noreg. Førarens høgre hand, parti- og statsminister Stein-Ulf Bru, har nok å hengje fingrane i. Den noko demente Vidkun Quisling fyller 80 år, og Tysklands nye førar Albert Speer er ventande til Noreg for å opne Polarbanen Nidaros–Kirkenes, som endeleg er ferdig. Minister Bru får ansvaret for planlegginga og gjennomføringa av Speers besøk, og tryggleiken står i sentrum. Då passar det dårleg at ei gruppe aksjonistar i ly av nattemørkret skiftar ut gateskilt med namn på fortente NS-folk med namn på motstandsfolk frå krigen. I denne kontrafaktiske romanen teiknar Jørgen Norheim eit truverdig bilete av korleis livet her heime kunne ha arta seg dersom utfallet av andre verdskrigen hadde vorte eit anna og NS hadde fått styre i Noreg – ein skremmande visjon.

Omtale:

Éin loppis. Tre kvinner. Altfor mange ting. Iselin er ei klippe for familien, men har begynt å kjenne avsky for både mannen, jobben og det evinnelege dugnadsarbeidet. Det einaste ho finn glede i mens ho druknar i finlopper, er å lese om stygge drap og snoke i livet til offera. Sarah er gravid og redd for at barnefaren skal forlate henne, så rart som han oppfører seg. Ho held seg langt unna loppemarknader - bortsett frå dei ho må rykke ut til som ambulansesjåfør. Berit er i sorg etter at kjærasten døydde. For å prøve å dempe saknet jaktar ho på brukte skattar, og kvar fredag går ho til grava med kaffi på termos og stadig nye porselenskoppar. Pent porselen er ein roman om å vere lykkeleg åleine og einsam saman med andre. Om å miste, men også om å finne igjen. «Pent porselen er en stødig og innsiktsfull roman for lesere som søker karakterdrevne fortellinger med dybde og varme. Fuglehaug skriver med en rytme og visuell klarhet som gjør at det til tider føles som å lese en film ...» Maren Dahl Keller, Bok365 «Ein loppemarknad er eit godt fenomen å dreie ein roman omkring. Her møtest folk med dei mest ulike ynske, og det oppstår ikkje sjeldan dramatiske situasjonar. (...) Det er underhaldande. Og ynskjer ein å sjå eit bodskap i dette, er det heller ikkje vanskeleg å finne.» Marianne Lystrup, Dag og Tid

Omtale:

En natt, på hytta ved innsjøen, finner han et gammelt brev, bortgjemt i en bok. Torstein nærmer seg femti, men brevet bringer ham tilbake til da han var tjue, spilte i band og skulle til Paris for å skrive en roman, bare for å se planene oppløses i forelskelse og svik. Romanen er et portrett av en desillusjonert manns møte med sitt unge eksistensielle alvor. Tjueåringen som leser Sartre og siterer Schopenhauer, og er overbevist om at sin musikksmak er bedre enn andres. Finnes det noe mer pretensiøst? Samtidig, finnes det noe vakrere? Å ta livet på fullt alvor, og forvente seg det største av seg selv og av verden? For så å oppleve å ikke strekke til? Vårt liv, skriver Torstein, og siterer Céline, det er en reise i vinternattens mørke. Vi speider etter stjerner, men himmelen er sort.

Omtale:

Hvem styrer egentlig samfunnet? Bak politiske vedtak og nyhetsoppslag skjuler det seg ofte et maktspill der kommunikasjonsbyråer og strategiske rådgivere trekker i trådene. Dette er historien om hvordan politikk utformes utenfor offentlighetens lys, gjennom lekkasjer og nøye planlagte budskap. Thomas Spence har fulgt denne utviklingen på nært hold i en årrekke, blant annet som politisk reporter. Han viser hvordan journalister påvirkes, og hvordan ressurssterke aktører kan kjøpe seg makt og innflytelse. Han tar deg med bak kulissene i den politiske mediehverdagen hvor budskap spisses, historier vinkles og maktposisjoner sikres. Med skarpt blikk og inngående kunnskap viser forfatteren hvordan strategisk kommunikasjon har blitt politikkens usynlige hånd - og hvilket parti som er stormester i spillet. Når beslutninger fattes på bakrommet, blir spørsmålet uunngåelig: Er det partiene og demokratiske institusjoner som styrer Norge, eller PR-maskineriet?

Omtale:

Aron vert fødd 18. oktober 1877 og veks opp i tronge kår på Sunnmørs-kysten. Livet og dauden er tett på familien ved fjorden, dei mister ein veslebror og snart endå ein. Aron tek hyre til sjøs 20 år gammal og mønstrar på skipet Undine av Haugesund. Fyrstereisa endar i tragedie: I storm går skipet på grunn utanfor Portugal, og berre halve mannskapet bergar seg. Kvit stig morgon skir fortel om eit liv ved og på sjøen, i ei tid då menneska stod nærare naturen og var avhengige av det fjorden og markene gav. Samspelet gjorde det mogleg å leve, men alltid på nåde. Med ein veldig nærleik til naturen og alt levande diktar Hilde Myklebust fram livet til sin eigen oldefar.

Omtale:

At dikteren A. O. Vinje lenge forsøkte å gjøre sine hoser grønne hos verkseier Brandts eldste datter, Jenny, på Haugerud gård, oppe ved Sognsvann, var viden kjent. Men der slutter også historien for de fleste. Når det er sagt: Hva verkseierens datter kan ha latt dagboken få vite, har likevel ikke vært aldeles umulig å se for seg…

Omtale:

I flere tiår har «tilfellet Knut Rød» stått i sentrum for en betent debatt om norsk delaktighet i folkemordet på jødene. Under okkupasjonen arresterte norsk politi nærmere 800 jødiske menn, kvinner og barn. De overlot dem til tyske vakter for å bli deportert ut av landet. Nesten alle møtte døden i nazistenes gasskamre. Etter krigen nektet ikke politiinspektør Knut Rød for å ha ledet aksjonene mot jødene i Oslo-området høsten 1942. Likevel frifant lagmannsretten ham i to omganger for bistand til fienden. Deretter forsvant saken lenge fra offentligheten. Da den dukket opp igjen, var det som «landssvikoppgjørets merkeligste». Hvordan kunne en uklar forbindelse til motstandsbevegelsen bety mer enn hans sentrale rolle i forfølgelsen av uskyldige mennesker? Var det noen som etter krigen trakk i trådene for å få Rød frikjent? Hvorfor tok det så lang tid før omfanget av den norske forbrytelsen mot jødene kom frem i dagens lys? I Forbrytelse uten straff går forfatter og historiker Gaute Lund Rønnebu tett inn på både rettsprosessen, de historiske kildene og de ulike oppfatningene som har kommet til uttrykk i debatten. Resultatet utfordrer både fortidens og nåtidens syn på Rød-saken.

Omtale:

Hva er en familie om ikke fortellinger om familien? Hva er moren for barna sine, og hva er barna for moren, om ikke et alltid foranderlig, men likevel nøye bevart narrativ? Vi spør om vi husker ting som vi vet godt at vi husker. Slik at vi kan fortelle de samme historiene på nytt. Slik at vi kanskje kan få uttrykt hvor viktig de andre er for oss. Og hvor godt vi vil dem. I Husker dere? skriver Ellen Mari Thelle om en mor som skriver til sin mann og fire barn om alt hun husker, og spør: husker dere også? Hun skriver om stjerner og insektshotell. Om grantrær og trappetrinn og begravelser. Og mormor før hun begynte å glemme. I et kanskje fånyttes forsøk på å fange dette usynlige som vi liker å kalle tilhørighet. Eller kjærlighet. Eller mening. I en faretruende urolig, men også vakker verden. Husker dere? er en rørende roman om alt det vi bærer i oss som ikke veier noen ting, det vi er og det vi har sammen.

Omtale:

Internasjonalt fredsarbeid gir en grundig innføring i den globale innsatsen for å skape og opprettholde fred i konfliktområder. Boken viser hvordan dagens fredsarbeid bygger på dype historiske røtter, forklarer utviklingen av moderne fredsprosesser i lys av innsikter fra freds- og konfliktforskningen og ser særlig på den kraftige veksten i FNs fredsarbeid gjennom 1990- og 2000-årene. Fredsprosesser preges ofte av sterke motsetninger, dyp mistillit og smertefulle valg. Boken diskuterer de mange dilemmaene og spenningene som oppstår i møtet mellom idealer og realiteter. Gjennom konkrete eksempler fra væpnede konflikter i blant annet Afghanistan, Bosnia-Hercegovina, Colombia og DR Kongo, får leseren innsikt i hva som gjør fredsarbeid så krevende – og hvorfor det så ofte mislykkes, til tross for gode intensjoner. Behovet for internasjonalt fredsengasjement er i dag stort, men rammene for fredsarbeid har kanskje aldri vært mer utfordrende. Optimismen fra 1990-tallet er i dag erstattet av usikkerhet og desillusjon. Feltet preges av krise. Internasjonalt fredsarbeid viser hvordan vi har havnet her – og minner om at mange av fortidens store fremskritt innen fredstenkning og fredsarbeid fant sted i nettopp krisepregede tider som vår egen. Bjørnar Østby er høyskolelektor i freds- og konfliktstudier på Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner ved Oslo Nye Høyskole.

Omtale:

«Lenge trodde de voksne at fornuften hadde vunnet. At krig tilhørte fortida. At fremtid automatisk betød demokrati, frihet og fred. De voksne har fortalt oss at verden blir bedre av seg selv. Den idéen er grenseløst naiv. Og den har kostet vår generasjon dyrt,» sier Gaute Børstad Skjervø. Han var 16 år da han måtte gjemme seg for terroristen i en fjellsprekk på Utøya. «Du som er yngst, må legge deg innerst», sa 20-åringen som hjalp ham. Senere svømte de for livet, vekk fra skuddene. Etter 22. juli 2011 ble Skjervø ufrivillig ekspert på ekstremisme og fascisme. AUF-lederen har fortsatt et sinne i seg som han vil bruke til å kjempe mot kreftene som tok livet av vennene hans, og for fellesskapet. Dette er hans personlige historie, en ung manns politiske oppvåkning og Skjervøs klare svar til ungdom og foreldre som bekymrer seg for morgendagen: «Jeg har sett det mørkeste i mennesker, men også det lyseste.» Deler av forfatterinntekten går til Utøya.

Omtale:

Ingen kultur har en så rik og mangfoldig gudinnetradisjon som hinduismen. Tilbedelsen av gudinner strekker seg flere tusen år tilbake i tid, og i dag får mange av gudinnene økt oppmerksomhet også innen moderne yoga. Gudinnene representerer ulike aspekter av den feminine guddommelige kosmiske energien kalt shakti. Du har kanskje sett den ville Kali som danser ekstatisk på et lik, med hodeskaller rundt halsen, tunga ut, og oppsperrede øyne, eller den fromme Sita, trofast ved sin ektemanns side, selv etter at han sender henne inn i et bål for å prøve hennes kyskhet. Hvorfor er hinduismens gudinner så forskjellige? Og hvorfor er det så mange av dem? Boken gir innblikk i hinduismens gudinnetradisjoner og presenterer de viktigste gudinnene. Den utforsker også den menneskelige opplevelsen av å forestille seg det guddommelige som en feminin kraft. Hva betyr det for samfunnet at Gud er en kvinne? Med den økende interessen for yoga, meditasjon og østlig spiritualitet, vil boken appellere til et bredt publikum som søker å forstå de dypere røttene til disse praksisene. Ina Marie Lunde Ilkama er førsteamanuensis i religion og religionsdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har doktorgrad i Sør-Asia-studier med spesialisering i sanskrit, og er ekspert på indiske religioner. Ina har tilbrakt mye tid i India, og har blant annet forsket på hinduismens gudinnetradisjoner. Hun har tidligere gitt ut boken «The play of the feminine. Navaratri in Kanchipuram». Boken er kjøpt inn av kulturådet/innkjøpsordning sakprosa høsten 2025.

Omtale:

Å skildre terroren 22. juli 2011 og dens ringvirkninger har vært den største utfordringen for norske film- og serieskapere etter andre verdenskrig. Har de bestått denne avgjørende testen? Det er spørsmålet forfatter Kjetil Lismoen ønsker å besvare i denne boken. Det er laget et titall dokumentarer, spillefilmer og serier om da terroren rammet. De er sett av mange millioner mennesker, hundrevis av millioner kroner er investert. Budsjettoverskridelser og krangel om etisk beredskap skapte overskrifter, motstanden i befolkningen overfor dramatiseringene var i starten betydelig. Lismoen gjenforteller noe av denne dramatikken fra bak kulissene. Han ser nærmere på hva slags innsikter og bearbeidinger filmene og seriene har bidratt til. Han får hjelp av en lang rekke av de sentrale skaperne av dette unike kapittelet i norsk film — fra Erik Poppe og Sara Johnsen, til Paul Greengrass og Anders Danielsen Lie. For første gang i bokform forteller også flere av de overlevende hvordan de har opplevd å være råstoff for dramatiseringene. Her kommer det fram sider ved 22. juli-komplekset som tidligere ikke har vært berørt. Kjetil Lismoen er redaktør, forfatter og podkastvert. Han har skrevet bøker om film og manus til filmproduksjon. Han er foreleser og mangeårig kritiker i Aftenposten.

Omtale:

Andre andre andre andre andre øvingar er bok nummer seks i serien. Den fyrste boka, Øvingar, kom i 1994. Andre andre andre andre andre øvingar held på mykje av det handlingsretta som me fann i Andre andre øvingar (2012), samstundes som undersøkingane av tid, rom og plassering i dei siste Om noko-bøkene har sett sine spor i denne boka – som i mykje anna arbeid i den siste tida.