Etter farens død reiser datteren tilbake til barndomshjemmet – et ensomt, hvitt hus ved en innsjø. Mens broren hennes ser huset som uutnyttet potensial for økonomisk vinning, forsøker hun å bygge opp et nytt liv for seg selv og sin ni år gamle sønn, Michael.
Omkranset av skogen og et yrende fugleliv, forsøker hun å finne tilbake til seg selv. Men tilbakekomsten tvinger henne også til å konfrontere en fortid som lenge har vært tiet i hjel. Moren hennes var av Kanienkehaka-folket (mohawk), men brøt med opphavet sitt da hun flyttet for å stifte familie.
Den som ingen vet hvor ender er en naturnær og poetisk roman om tapte røtter, om avstanden mellom mennesker og om å rydde plass til sitt eget liv i verden.
Et eksistensielt valg bokens forteller tar sent i livet, tvinger A fram på nytt, han som for flere tiår siden ble funnet død under et tre i en vinterkald skog. Kvinnen gjenopplever tiden med intens leting etter livskraft og mening i tilværelsen, håpet som ble tent i møtet med Myten om Sisyfos, der Albert Camus går i rette med selvmordets fristelse, og angsten da hun selv nær tok livet av A.
Forsoningens bok er en brutalt ærlig roman i et presist poetisk språk, der fortidens brikker settes sammen på nytt og nye erkjennelser tar form. Ylva Mørch er et psevdonym.
Klara er blitt gravid og reiser nordover til barndomshytta. Der fins en far som setter garn og forbanner den dårlige fangsten, men ellers sier lite. Og en mor som har fått en hjertesykdom. En gammel sorg i familien kommer til overflaten i løpet av uka Klara er hjemme, den tvinger seg frem gjennom tausheten. Den nordnorske naturen og mennesker sees gjennom Klaras blikk. Bak kameraet stopper hun opp, ser alt klarere, med ro og åpenhet. Kan hun slippe fortiden, åpne seg og ta imot kjærlighet og nærhet?
En mann våkner etter narkose, og en venn han ikke har sett på mange år står ved sengekanten. Et par inviterer til middagsselskap der et drama utspiller seg uten at gjestene enser det. En snøstorm tvinger den unge mannen til å søke ly hos en ukjent. Hver av disse novellene byr på spenning, uventede vrier og mellommenneskelige brådyp i et sylskarpt, mesterlig språk. Menneskenes dobbelthet kommer til syne i fortellinger om lengsel og forelskelse, vennskap og vold, samt sviende bedrag og selvbedrag.
Det er forsommer i Hardanger. En ung kvinne blir funnet drept i skogen overfor fergekaien i idylliske Tørvikbygd. Åstedet er merkelig rent for blod og andre spor, og det er åpenbart at hun er plassert der. Hardanger er på denne tiden av året oversvømt av turister på gjennomreise, og det haster med å få kartlagt mylderet av mulige gjerningsmenn. Da politiet får mistanke om at offeret er en ung prostituert kvinne fra Ukraina, snakkes det om henleggelse. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og det lokale mannskapet hans blir mer eller mindre stående alene om å ønske rettferdighet for den unge kvinnen. Etterforskningen peker mot menneskehandel og prostitusjonsringer, mot rike finansfolk og ukjente bakmenn. Så rettes søkelyset mot en fjorten år gammel norsk gutt fra området.
«Sigurd Bergseth lener seg mot stolryggen i en henslengt positur.
Han er både mett og uthvilt, men tankene traver urent under en
svart hårmanke.»
Juni. Året er 1980. Sigurd befinner seg i en leilighet i Kristiansund.
I to måneder skal han oppholde seg i byen. Turene til sykehjemmet
på Kirkelandet vil bli mange.
Flere hendelser og historier fra Kristiansund, Frøya og Namsos –
fra mellomkrigsårene, krigsårene og etterkrigstid – er flettet inn i
handlingen. Kristiansund ble hardt rammet av tyskernes bomber.
Store deler av sentrum stod i brann våren 1940.
Sigurd er født og oppvokst på Frøya. Han er 28 år og arbeider som
lærer i Namsos. Hans store hobby er løping. En dag møter han en
kvinne fra Oslo på Atlanten stadion.
Kjære mamma er en varm, reflektert og engasjerende historie.
Balansen mellom nåtidshandlingen, forelskelsen i Linn og morens
sykdom, og tilbakeblikkene på oppveksten på trøndelagskysten,
gir historien både emosjonell dybde og historisk resonans.
Ein oktoberkveld i 2004 møtest Bruce og Svenne på ein fest i eit gammalt hamnelager i Tromsø. Sidan har det vore dei to. Ein «lausunge» frå New York, ein «lappjævel» frå Tysfjord. Ein amerikansk lingvist, ein lulesamisk aktivist. Dette er forteljinga om to menneske som brenn for kvarandre, og for å redde eit utryddingstrua språk. Det er ei forteljing om tap, sorg, skam og traume, men også om kva ein kan få til når ein har kvarandre. Dette er ei forteljing om å stå fram, stå imot og stå for den du er.
Fra big bang til svirrende atomer, fra det absolutte nullpunkt til et brennende skip – Temperatur er et sant eventyr om kontraster, eksentriske vitenskapsfolk og menneskets tålegrenser.Denne boken er en ekspedisjon gjennom temperaturens historie og vitenskap. Med Svalbard som ramme undersøker Ellen Viste noe vi alle kjenner på kroppen, men som det skulle ta de skarpeste hoder flere hundre år å forstå fullt ut. Hva målte egentlig et termometer? Var varme et stoff, og hva så med kulde? Over dampmaskiner og elektriske froskelår svevde frykten for nye istider og for at energi skulle bli ubrukelig. En gang vil alt bli kaldt, men nå er det klodens feber vi må få kontroll over.Ellen Viste ( f. 1973) er sakprosaforfatter, meteorolog med doktorgrad på regn og jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.
Gjennom 3000 år har kvinner blitt diagnostisert som hore, heks og helgen; nymfoman og sexløs; hysterisk, frigid og jomfrusyk. Leger har oppdaget organer som ikke finnes og omgjort eksisterende organer til truende avvik, alt etter hva som har passet med det rådende trusselbildet i verden. I boka Avkledd tar Nina Brochmann for seg sexens grunnelementer sett gjennom medisinens øyne.
Siri frykter for sitt liv. Eksmannen Richard er sluppet ut av fengsel etter å ha sonet tre år for grov vold mot henne. Da hennes overordnete blir funnet drept på jobben, forstår hun at hun trenger mer enn voldsalarm og besøksforbud for å være trygg. Siri hyrer den tidligere yrkessoldaten Amandeep Kaur for beskyttelse. Men Amandeep har en fortid som er i ferd med å innhente henne. Samtidig som Richard løslates, ankommer en leiemorder Oslo. Oppdraget hans er å hevne et gammelt drap. Målet hans er Amandeep. To kvinner jages av hver sin mann, politietterforsker Harinder Singh må jakte på dem begge
Kanskje dette er moderskapets virkelige sorg, at vi mister barna våre dag for dag. De kommer aldri tilbake. Da Kristin Vego ble mor til en liten datter, klarte hun i lang tid ikke å skrive skjønnlitteratur. I stedet vendte hun seg mot romanene og novellene hun elsker, for å prøve å forstå hva det er som gjør dem så enestående. Hva gjør en litterær tekst god? Hva er forfatterens metode? Vevd inn i Vegos egne tekster om å skrive og å lese er erfaringen av moderskap, fra fødsel og frem til barnets ettårsdag. I et langessay utforsker hun forholdet mellom mødre og døtre, slik det skrives frem av blant andre Marlen Haushofer, Elena Ferrante, Kazuo Ishiguro og Rachel Cusk. Kanskje det er mitt hjerte er en undersøkelse av hva litteratur kan være, og samtidig en livsnær skildring av det første året av en mors liv med et lite barn.
En kort introduksjon til steinalderen i Norge tar for seg utviklingen av samfunnene fra de første fangstfolkene kom til landet mot istidens slutt og fram til jordbrukere hadde fått fotfeste over 7000 år senere. Nye arkeologiske undersøkelser viser at der pionerbefolkningen var mobil over store avstander, så var senere deler av eldre steinalder preget av markante regionale forskjeller så vel som teknologiske, demografiske, og økonomiske endringer. Bildet blir enda mer sammensatt i yngre steinalder, der teknologisk innovative fangstgrupper raffinerte utnyttelsen av marine og landbaserte ressurser, og produksjon av bergkunst fikk stor betydning i det rituelle og sosiale livet. I Sør-Norge var det spredte forsøk på å drive jordbruk tidlig i denne perioden, uten at det fikk gjennomslag. Først mot slutten av yngre steinalder ble dyrkning og husdyrhold viktige faktorer i økonomien, samtidig som befolkningen knyttet seg sterkere mot Sør-Skandinavia. Boka gir en oppdatert oversikt over de siste årenes debatter i faget der bruken av stadig mer avanserte naturvitenskapelige metoder – som aDNA-forskningen – bidrar sterkt til diskusjoner om temaer som økonomi, demografisk utvikling og innvandringer. Samtidig viser den at nyere avanserte teknologiske studier med utspring i arkeologien selv gir detaljert innsikt i steinaldermenneskenes dagligliv og mobilitetsmønstre.
Oslo en gang på slutten av forrige millennium: Ove flytter til byen for å begynne på kunstskole, og faller inn i en verden full av motkultur, politikk, festing, sex og vennskap. Ikke minst faller han for Målfrid. Flu Hartberg er en prisbelønt illustratør og tegneserieskaper, og har tidligere utgitt bl.a. Jammerdalen, Moderator og Miniminister. OsloLovers er Flu Hartbergs hyllest til Oslo, undergrunnskultur, kjærligheten og menneskelig kreativitet.
Torild Skard har levd et bemerkelsesverdig liv som pioner for kvinner og barns rettigheter både nasjonalt og internasjonalt. Torild vokste opp med en dyp forståelse for politikk og samfunnsendringer, delvis formet av tiden hun tilbrakte sammen med morfaren, men også hennes mormor Karen Grude Koht. Da andre verdenskrig kom til Norge i 1940, var hennes morfar, Halvdan Koht, landets utenriksminister og en sterk forkjemper for nøytralitet. Mormoren var en lidenskapelig kvinnesakskvinne og lærte Torild at det ikke var kvinner det var noe galt med, men systemet som begrenset deres muligheter og drømmer. Denne innsikten ble et fundament for Torilds egen forståelse av verden.Gjennom sitt virke har Torild fylt roller som få kvinner før henne våget å ta. Hun var Norges første kvinnelige lagtingspresident, og den første kvinnen til å lede UNICEF internasjonalt. Med en karriere som spenner fra Stortinget til FN, har hun kjempet for likestilling og rettferdighet i alle deler av verden. Hvordan klarte hun dette? Hva kan vi lære av hennes erfaringer?Denne boka gir et unikt innblikk i Torild Skards liv - fra barndommens innholdsrike liv til hennes kamp for rettferdighet og fred på den globale scenen. Det er en fortelling om motstand, gjennombrudd og en urokkelig tro på at et mer likestilt samfunn gagner oss alle.
GLØSHAUGEN I TRONDHJEM, VÅREN 1927. Rektor Beichmann er på vei hjem fra den tekniske høyskolen. I Brodtkorbdalen snubler han over liket av professorkollega Gill. Rovmord? Politiet tror det. Gill er knivdrept og frastjålet flere eiendeler, og åstedet er beryktet som anslagssted for byens kriminelle. Men privatdetektiv Astor Falkener, som også er kjemiprofessor ved høyskolen, synes noe skurrer. Han er overbevist om at drapet på kollegaen er planlagt. Det viser seg fort at det ikke mangler mistenkte, for Gill var en omstridt mann både privat og på jobb. Selv i høyskolens ordenskapittel, De Sorte Faars Ridderskab, der han var såkalt Virkelig Cantzler, hadde han laget furore …