Voksne - 2024 - 25

Omtale:

Jorie Grahams nyeste samling Til 2040 er som et åpent brev til framtiden, der hun ber oss om å lytte, se mot hver minste regdråpe som absorberes av jorda, mot sandkornene som virvles opp av den, mens hun også leder blikket til de lange linjene, bakover og framover i tid – eller i landskapet, langs elveløp, skybanker, strømkabler. Der hennes fire foregående bøker omhandler naturkrisene, har hun i denne boka tatt steget over til den andre siden av katastrofen, til det allerede inntrufne, der det menneskelige må tenkes og prøves ut på helt nye vilkår. Jeget tvinges til å reflektere over sin egen kroppslighet, dødelighet, i møte med en eskalerende teknologisk utvikling, og den virtuelle verdens inntreden i den reelle. Hvordan teknologiens rom og muligheter blir en del av, eller erstatter, den reelle verden, samtidig som den gir krigens og industrialiseringens brutalitet nye redskaper: man møter nærgående droner, lumsk KI, brennende master, falske vinder og en talende sol. Skriften speiler den doble realiteten, noen ganger med digitalt kommandospråk og sosiale mediers kortformer, andre steder med intrikate tekstvever som prøver å favne mylderet av indre og ytre bevegelser i mennesket og i verden.

Omtale:

Midt i konflikten står soldatene i den israelske hæren – IDF. Menn, fedre, sønner og partnere, med vanlige jobber, men som også plikter å gå i krig. For 20 år siden ble Israel-ekspert Hanne Eggen Røislien kjent med en gruppe av disse soldatene gjennom sitt feltarbeid. Siden den gang har soldatene tjenestegjort i opptil syv kriger. Like etter 7. oktober gjenopptok hun kontakten med disse mennene. Hun ville forstå hvorfor de handler som de gjør, og hva katastrofen på Gaza gjør med dem – personlig, politisk og som soldat. Alt er tapt er en sterk og personlig beretning om menn som ikke har valgt krigen selv, men som like fullt er en avgjørende brikke i den. Det er en bok som ikke har til hensikt å ta side, men som går inn i ubehaget og ved å la de involverte komme til orde, søker svar på hvordan katastrofen kunne skje. Hanne Eggen Røislien er en norsk forsker, forfatter og spesialrådgiver i kultur i Forsvarsstaben. Hun er også tilknyttet Center for Strategic and International Studies i Washington

Omtale:

Helt på viddene er Eivind Eidslotts skråblikk på fjell, friluftsliv og en såkalt aktiv fritid– og er på mange måter en oppfølger til boka Helt Ute (2014).Eivind Eidslott (f. 1976) har vært en av Norges fremste journalister og forfattere innen friluftsliv siden han startet skimagasinet Fri Flyt i 1998. Eidslott har gitt ut en rekke bøker og skriver fast for Fjell & Vidde, Fri Flyt og Norrøna Magazine. Han leder også den populære podkasten Utestemmer for Den Norske Turistforening. Forfatteren introduserer selv Helt på viddene med følgende advarsel:Denne boka bør kun leses hvis du befinner dega) på en ubetjent turistforeningshytteb) på en selvbetjent turistforeningshytte, ellerc) på en betjent turistforeningshytte, og kortstokken mangler flere viktige kort, og ingen finner terningen til Ludospillet, og det har blåst opp til stiv kuling med liten storm i kastene utenfor de smårutete vinduene, og du må gå flere hundre meter vestover – opp til den store steinen – for å få mobildekning.

Omtale:

Politisk satire! Norge i 2020-2022: Mini-statsministerne Solberg og Støre i medgang og motgang har sitt å stri med når de skal passe på en broket gjeng med ganske så ustyrlige miniministere. Er Jan Bøhler sendt fra fremtiden? Får Erna Solberg hjelp av barne-TV-figurer? Hvilket parti stemmer utenomjordiske? Kan man utvinne energi fra egoet til politikere? Er Trygve Slagsvold Vedum egentlig en robot? Og hvordan er det egentlig å være statsminister i ett av verdens minste og rikeste land? Svarene på dette og mye mer finner du i Flu Hartbergs sylskarpe og sukkersøte satireserie Miniminister. Følg Jonas og Erna samt rubbel og bit av norske politikere gjennom harde debatter, kulturkrig, klimakrise, pendlerboliger, hvalrosser, verdensomspennende virus, nasjonalkonservative vikinger, woke og rasende bønder. Miniminister gikk i Dagbladet i de harde årene 2020-22. Flu Hartberg (f. 1979) har gitt ut en rekke tegneserier og barnebøker. For Jammerdalen mottok han i 2023 prisen Årets tegneserie.

Omtale:

Som månen er jeget i disse diktene både eldgammel og akutt nåtidig, både del av det endeløse rommet og nærværende på jorda. På flukt fra krig og trange sosiale rammer, kritiserer jeget makthaverne, sørger over tapet av frihet i hjemlandet, og lengter etter ny tilhørighet. I Khaleda Froaghs univers klinger eldre persisk poesi sammen med samtidens problemer, og skildrer på særegent vis en bevissthet som strekker seg fra Afghanistan til Norge. I evige størrelser som fjellene og elvene finner jeget kraft; i kjærligheten og språket finner hun håp om mulige fremtider. Boka er skrevet fram parallelt på persisk og norsk, og inngår i Parallell, Aschehougs flerspråklige poesiserie, som utgis i samarbeid med Leser søker bok.

Omtale:

Hiphop-Norge forteller historien om hvordan breaking graffiti dj-ing og rapping kom til Norge og om hvordan norsk hiphop på kort tid utviklet seg fra et kommersielt massefenomen til en sær og vrang undergrunnskultur. Etter at breakefeberen sluknet i 1986 holdt en forsvinnende liten gruppe graffitimalere den norske hiphopgløden i live, samtidig som de måtte betale prisen i form av fordømmelse fra myndighetene klappjakt og overvåkning fra politi og sikkerhetsvakter og stadig strengere straffer. Samtidig ble frøene til en musikalsk revolusjon sådd og boka følger også denne utviklingen fra provisoriske hjemmestudioer til utsolgte konserter i Oslo Spektrum.

Omtale:

Dette er historien om en motstandskamp ulik noen annen. Om en livsfarlig kjærlighet. Og om hvorfor Norge måtte holde den skjult. På frigjøringsdagen i 1945 banker det på døra til 26 år gamle Anne Marie Breien i Oslo. Hun skal pågripes for landssvik, og for å ha hatt et forhold til den tyske torturisten Siegfried Fehmer. Det arrestantene ikke vet, er at Anne Marie er en av Norges største krigshelter. Nesten hundre nordmenn har unnsluppet dødsdommer eller harde straffer på grunn av henne. Hun reddet først sin egen far. Det klarte hun etter å ha stormet inn til Fehmer på Victoria terrasse. Snart sto SS-sjefen og den unge kvinnen i et dobbeltspill mellom motstandsbevegelsen og Gestapo. Det kunne utslette begge. Fehmers liste er en nervepirrende fortelling om å risikere alt for å redde liv. Ved hjelp av tidligere upubliserte kilder kaster boka nytt lys over hvordan verken Anne Marie eller metodene hun benyttet passet inn da den offisielle norske krigshistorien skulle skrives.

Omtale:

33 fargetegninger og korte tekster om forskjellige folk fra forskjellige strøk: Naboen som liker seg best hos naboen. Buktaleren, mest kjent for at han tok to valium før fjorårets forestilling. McCabe, høyrøstet waliser. Happy-Bajas og de tynnslitte nervene. Figurspillere i regn. Folk så langt ut i slekten at det knapt er slekt.

Omtale:

Norden er forent i et geografisk og kulturelt felleskap. Våre skjebner er vevd i hverandre. Vi tror gjerne at vi er like, men er vi egentlig det? Historien, enkeltmennesker og tilfeldigheter har gjort oss vidt forskjellige. Vi har også hatt ulike roller. Danmark og Sverige har vært stormakter. Norge og Island har nærmest vært danske kolonier. Finland en kasteball mellom øst og vest. Det preger oss ennå. Gjennom fire reiser drar Hallgeir Opedal inn i våre naboland Sverige, Danmark, Finland og Island, og forteller om årsakene til at de er blitt som de er blitt. Historiene, beslutningene, krigene, menneskene, traumene, nederlagene og anekdotene. Samtidig skildrer han sin egen ferd med høyst ulike transportmidler med humor, varme og selvironi. Resultatet er en underholdende og klok bok om å forstå svensker, dansker, finner, islendere – og oss selv. Hallgeir Opedal (f. 1965) er journalist og forfatter. Han har lang fartstid som portrett- og featurejournalist, i tillegg til et bredt virke som podcastskaper, tv-researcher og forfatter innenfor flere genre.

Omtale:

Ferjene er eit fast og nødvendig innslag i livet til vestlendingen. Journalisten Halvor Folgerø tek oss med på ferjeturar og fortel historier frå Smøla-ruta i nord til Kvitsøy-ferja i sør. Bli med til fjordar og havstrekk, møt glade billettørar, stolte kapteinar, få historier om kvardagsliv og komikk, dramatikk og ulykker. Både mannskap, pendlarar, yrkessjåførar og reisande har sin plass i boka. Den aller første bilferja her i landet heitte «Salhusfærgen». Frå 1919 frakta ferja både folk og bilar over Karmsundet i Rogaland. I dag vert ferjene mange stader bytte ut med bruer og tunellar. Dei siste 50 åra har 111 ferjesamband blitt lagde ned eller flytta her i landet, nær halvparten av dei på Vestlandet. Nostalgikarane blir blanke i auga, andre jublar når dei ser ein nedlagd ferjekai. Ferjene set sterke kjensler i sving. Og dei er komne for å bli, i alle fall ei stund til. Forteljinga om ferjene utgjer ein viktig del av historia om Noreg, og ikkje minst om dei norske utkantane. Boka er rikt illustrert med bilete frå ei rekkje ulike kjelder.

Omtale:

Hos Jens K, sonen Gustav og hunden Brego er teknologi ei stadig kjelde til både entusiasme og frustrasjon. I Maskiner som kverulerer får AI-roboten deira installert ein modul for menneskelege kjensler og kommunikasjon og blir heilt umogleg å skjøna seg på. Ikkje berre meistrar roboten ironi, han gjev også Brego konkurranse om tittelen «menneskets beste ven». Livet til Jens K, sonen Gustav og hunden Brego vekslar mellom kvardagslege flokar og djupe, eksistensielle kriser.

Omtale:

Noel er en mann (and) med minner han har forsøkt å glemme. Sex, vold, rus, krangling, kjærlighet, galskap, latter, tårer, sykdom, sorg, glede. Denne boka byr på alt sammen, og enda litt til. Boka ser på hvordan det vi opplever former oss, og forfølger oss videre gjennom livet.

Omtale:

Audun Lysbakken ble valgt inn på Stortinget samtidig som terroren rammet USA høsten 2001. Han går i 2025 ut av Stortinget i en verden som er farligere enn på mange tiår. I alle dagerer hans tilbakeblikk på 30 år i norsk politikk, hvor han spør hvordan de har forandret Norge - og ham selv. Fra revolusjonære ungdomsår på det optimistiske 90-tallet, følger vi ham gjennom tiden som nyvalgt representant tidlig i det nye årtusenet, og senere som statsråd og deretter partileder i SV. Det blir avsløringer knyttet til både nedturer og skandaler, arbeidet i den rødgrønne regjeringen og bruddet under forhandlingene på Hurdal i 2021. Samtidig er boken et ærgjerrig forsøk på å forstå tiden vi lever i. Hvordan kunne optimismen som preget oss rundt årtusenskiftet ende i de mange krisene som folk bekymrer seg for i dag? Lysbakken tar et oppgjør med ideene som ledet ut i dette mørket, sørger over mulighetene som ikke har blitt brukt og viser hvordan det er mulig å gjenskape håpet om en bedre framtid.

Omtale:

Reportasjemagasinet Aktuell kom ut for første gang frigjøringssommeren 1945, og gikk inn i 1974. Der kunne man lese om livet i ei tid med gjenoppbygging, vekst og modernisering. Folk i Norge håpte på velstand, og mange drømte om ei folkevogn og ferie på Mallorca. Med røttene plantet i arbeiderbevegelsen ble Aktuell et kvalitetsalternativ til de tradisjonelle ukebladene. I boka Øyeblikk med Aktuell ser tidligere NRK-journalist og forfatter Bjørn Tore Pedersen på reportasjer som har gjort inntrykk, og som framkaller minner, glede og forundring. Bildene i boka er blant de beste som er tatt av norske pressefotografer.

Omtale:

I en bred fremstilling følger Benedictow svartedaudens vei gjennom Europa frem til den ankommer Oslo og Bergen med skip og blir spredt videre gjennom landet. Han beretter om de desperate forsøkene på å verge seg mot sykdommen, om prestenes innsats for å redde de døendes sjeler og om hvordan tilværelsen ble endret for dem som var så heldige å berge livet. Svartedauden rammet alle samfunnslag, knuste statsfinansene og rev grunnen bort under den norske offentlige organisasjonen. Fra 1350 ble Norges politiske historie i hovedsak bestemt av nabolandene. Det skulle ta nær 450 år før utviklingen ga grunnlag for å gjenopprette en egen norsk stat.«1349» er en bok for alle historieinteresserte lesere. Den gir dyp innsikt både i dramaet som utspilte seg i løpet av noen måneder i svartedaudens skjebneår og om virkningene på de lange linjene i norgeshistorien. Ole Jørgen Benedictow (f. 1941) er norsk middelalderhistoriker. Han er professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo fra 1994, med pestepidemier som svartedauden i middelalderen som spesialemne.

Omtale:

«Den som er i sorg, ser etter den døde i naturen. Ho lyttar til susinga frå grantoppane, ser fånyttes opp på ei uvanleg klar stjerne. Ho samlar steinar og skjel til gravplassen, ho plantar ting, ho plukkar bort lauv og lar ikkje gravsteinen få fred under snøen. Trass i all denne leitinga viser naturen seg like taus. Steinen blir verande ein stein.» Denne romanen handlar om å gå til ein døgnopen bensinstasjon på nettene, om å miste ein bror og om ein stor verdsfeil.