Norsk sakprosa - 2026

Omtale:

Det er november i olivenlunden i Neo Chorio på Kreta, og innhøstingen er et blodslit fra morgen til kveld. Stian Bromark har kjøpt sin egen lund på den greske øya fordi han ville lære mer om dyrkingen av oliventrær og hvordan førsteklasses olivenolje produseres. Men avlingen denne høsten er den dårligste på lang tid, på grunn av klimaendringene. Olivenolje har smurt sivilisasjonens utvikling i tusenvis av år og er blitt brukt til mat og medisin, lys og varme og parfyme og såpe. Over 80 prosent av verdens spiseoliven og olivenolje produseres i dag rundt Middelhavet. Den ypperste oljen regnes som medisinsk kosttilskudd, og middelhavsdietten er flere ganger blitt kåret til verdens beste. På Kreta har Bromark møtt bønder, produsenter og eksperter som i boka forteller om hvordan tørke, flom og hete påvirker hele Europas matfat. Selv måtte han kjøpe flere trær for å få nok frukt til å lage olje, og skaffer seg også et gammelt, falleferdig steinhus på øya. Min greske olivenlund er en personlig og inspirerende fortelling om historie og kultur, miljø og politikk og, ikke minst, mat og helse.

Omtale:

Siden år 2000 har det norske herrelandslaget vært forvist fra alle mesterskap. Men da folket mistet troen, nektet Ståle Solbakkens menn å gi opp. Alfred Fidjestøl har fått en unik tilgang til landslagets innerste sirkel. I denne boka tas du med dit kameraene ikke slipper til: inn i taktikkmøtene, under de beintøffe treningene og til den nervepirrende nedtellingen til kamp. Gjennom åtte historiske kamper får vi lese om hvordan Solbakken og hans utvalgte stadig brøt nye barrierer. Dette er den definitive fortellingen om hvordan norsk fotball gjenoppsto, fortalt fra innsiden av garderoben.

Omtale:

Kvar vår dreg odelsjenta Johanne Nyborg frå Oslo til familiegarden på Vestlandet for å hjelpe mor si i lamminga. I boka Tolv dagar i april tek ho lesaren med inn i fjøsen, der ho gjennom tekst og bilete skildrar den vakre og brutale lammingsperioden. Johanne utforskar òg forholdet til mor si, til garden ho voks opp på, og den indre dragkampen mellom bygd og by. I dag lever ho det livet ho ein gong ønskte seg, men under overflata ligg uvissa om kvar ho skal ende opp. Vil ho bli verande i byen, eller vil ho vidareføre arven på garden? Johanne Nyborg (f. 1994) er fotograf og biletkunstnar. Ho kjem frå bygda Berle i Bremanger kommune, men har budd og arbeidd i Oslo i over eit tiår. Tolv dagar i april er hennar første sakprosabok.

Omtale:

Russlands angrep på Ukraina har bragt krigen tilbake til Europa. Bakteppet er dramatisk: Mens røyken legger seg over slagmarkene i øst, retter USA blikket mot Kina og sin egen politiske fremtid. Den amerikanske sikkerhetsgarantien som Europa har hvilt seg på i generasjoner, er ikke lenger en selvfølge. I Vestens skjebnetid tar tidligere forsvarssjef Sverre Diesen oss med bak overskriftene for å forklare det fundamentale skiftet vi står overfor. Gjennom skarpe analyser og personlige refleksjoner belyses de ubehagelige spørsmålene: Hva skjer med norsk og nordisk sikkerhet når USAs vilje til globalt lederskap svinner? Hvordan kan et sårbart Europa finne sin plass i en verden dominert av stormaktsrivalisering? Er vi vitne til slutten på den vestlige verdensorden slik vi kjenner den? Dette er ikke bare en bok om krig, men en analyse av makt, ansvar og vår felles fremtid. En viktig veiviser for alle som vil forstå de endringene som nå ryster vårt kontinent. Det gamle Europa er borte. Hva kommer i stedet?

Omtale:

Hva gjør man når man ønsker seg barn, men ikke får det til? Hvert år gjennomgår over 10 000 norske par behandling med assistert befruktning. Likevel er det mange som synes det er vanskelig å snakke om den sårbare reisen mot å bli gravid og få barn, og skuffelsene når det ikke går. Øystein K. Langberg og Maren Ørstavik fortalte nesten ingen om hva de gikk gjennom. I stedet isolerte de seg mer og mer. Etter 13 IVF-forsøk på fire klinikker i tre ulike land, var de klare for å gi opp. I denne boka forteller de om utfordringene få snakker høyt om: Hvor sint man kan bli på alle man egentlig er glad i fordi de blir gravide eller sier noe som føles feil. Hvordan man skyver gode venner unna fordi man ikke orker å være sammen med andres barn. Skammen over å ikke klare å være en god versjon av seg selv. Hva det koster å beholde håpet. Ingen klarte å finne ut hva som var galt med Maren og Øystein. Det som skjedde, er et mysterium.

Omtale:

Vår tid er nå! er en fortelling om håp, handlekraft og kreativitet. Boka samler stemmer fra unge, kunnskapsrike klimaaktivister med brennende hjerter – mennesker som kjemper for å forme framtida. For klimakrisen er akutt, og menneskeheten er i «kode rød», ifølge FNs klimapanel. Hvis vi skal avverge de mest katastrofale konsekvensene, har vi dårlig tid. Her hjemme har «Greta Thunberg-generasjonen» blitt erklært død, men denne boka viser det motsatte. Miljøvernerne forteller om sine erfaringer med sivil ulydighet og klimakamp i rettsapparatet. Vi møter aktivisten som lever etter det hun tror på, nesten uten forbruk, og odelsjenta som engasjerer seg i klimavennlig matproduksjon og selvforsyning. Vi leser om naturinngrep i Sápmi, klimakamp som fredskamp og om hvordan miljøkrisen også er en helsekrise. Ikke minst oppdager vi hvor mye engasjement kan bety – når vi står opp for noe som er større enn oss selv.

Omtale:

En kort introduksjon til demokratiet i Athen gir en utførlig og levende beskrivelse av det mest kjente av de tidlige eksemplene på direkte folkestyre i historien. Det athenske demokratiet ble innført rundt 500 fvt. og overlevde i ca. 200 år. Selv om demokratiet var begrenset til frie menn, la det grunnlaget for ideen om at politisk makt også kan deles med folket, i motsetning til i styreformer som oligarki eller tyranni. Forfatteren viser blant annet hvordan athenernes demokratiske maskineri røper viktige innsikter om makt og om hva som skal til for å dele den mellom flere av statens borgere – dels ved å skape mekanismer for å inkludere, dels ved å motvirke monopolisering av makt. Athenerne demokratiserte eksisterende institusjoner og innførte nye, der deltakelse ble basert på geografisk tilhørighet fremfor rikdom, embetsstillinger ble besatt ved hjelp av loddtrekning, og ytringsfrihet ble dyrket som et grunnleggende, demokratisk prinsipp. Til tross for demokratiets maktfordeling, var det fortsatt mulig å utmerke seg, slik statsmannen Perikles gjorde, blant annet ved byggeprosjekter som satte alle andre bystater i Hellas i skyggen. Demokratiet i Athen ble rammet av to oligarkiske kupp ved slutten av peloponneskrigen, men ble begge ganger gjenopprettet, debattert og videreført, helt til demokratiet ble avskaffet av de makedonske herskerne i 322 fvt.

Omtale:

Det hevdes at det grønne skiftet er avhengig av mineralene som befinner seg på havbunnen. Norske myndigheter har ønsket å åpne for utvinning av havbunnsmineraler, men forskere og miljøvernere advarer om at både naturverdier og internasjonalt samarbeid er i fare. Forfatter Helge Ryggvik har dykket ned i et omfattende materiale. Hva vil skje om de til nå ganske uberørte havene åpnes for aktivitet? Utvinning på havbunnen vil være svært kostbart og ha en enorm risiko for økologi og klima. Han mener behovet for havbunnsmineraler er sterkt overdrevet – utvinning på land og resirkulering er løsningen for framtida. Ryggvik skildrer dyphavets unike geologi og geografi, og ikke minst det rike livet som befinner seg der nede i mørket. Boka trekker linjer fra historiske oppdagelser og internasjonale avtaler til dagens stormaktspolitikk og kommersielle interesser. «På dypt vann» er en bok om et viktig globalt spørsmål: Hvordan skal vi forvalte havet og dets ressurser – menneskehetens arv?

Omtale:

Hvorfor søker mange unge seg til religion i Norge i dag? Hvordan er det mulig å gå fra å være muslim til å bli nihilist og katolikk som en ung norsk-iraker i Oslo? En original og personlig beretning om utenforskap og tilhørighet, tvil og tro. 25 år gamle Ali Jones Alkazemi vokste opp i en sjiamuslimsk familie. Gjennom livet har han prøvd ut flere trossamfunn for å finne sin vei. I dag er han er religionsfilosof og døpt i den katolske kirke.Fortellingen om hans særegne religiøse reise gir et innblikk i raseriet man kan føle på som minoritet, appellen i mørkt tankegods på nettet og hvordan religion er tett knyttet til klasse og sosiale relasjoner.Jeg, en kristen-muslimsk ateist er en ærlig og tankevekkende fortelling for alle som har stilt seg spørsmålene: Hvem er jeg? Hva tror jeg på? Og hvor hører jeg egentlig til?

Omtale:

I dagens USA har reaksjonære kristne ideologier formet MAGA-bevegelsen og funnet veien helt inn i Det hvite hus. Visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth, den drepte aktivisten Charlie Kirk – alle bruker de kristen tro som begrunnelse for en politikk dominert av brutalitet og forakt for svakhet. Ragnar Misje Bergem tar for seg de idéhistoriske og teologiske beveggrunnene bak Trump-administrasjonens politikk. Han viser hvordan postliberale filosofer lenge har ønsket seg og planlagt et autoritært regimeskifte, samt hvordan kristennasjonalister, som drømmer om kristen overmakt, nå har slått seg sammen med nasjonalkonservative politikere i et prosjekt som kan forandre USA for bestandig. Denne boken handler om hvordan en tro som skulle tale på vegne av dem som står med ryggen mot veggen, brukes til å presse andre opp mot samme vegg. Men boken spør også om det bortenfor støyen fra sivilisasjonkampen kan finnes en kilde til demokratisk solidaritet i den kristne tro.

Omtale:

RO – URO er en sterk, aktuell og modig bok om hvordan vi kan finne ro og leve med uro. Tiden vi lever i akkurat nå preges av uro. Hvorfor er så mange av oss urolige, ensomme og psykisk sårbare – til tross for økt velstand og kunnskap? Hvordan kan vi som foreldre bygge barn som tåler livets motstand – uten å dempe uroen med distraksjoner og flukt? Marthe Valle er kjent som artist og aktivist, men hun er også sykepleier innen rus og psykiatri. Hun har i mange år drevet livmestringsprosjektet RO/URO for ungdom og foreldre ved ulike skoler, i samarbeid med Bergen Sanitetsforening. Valle peker på hvordan foreldrerollen i vår tid ofte preges av usikkerhet og prestasjonsjag, samtidig som viktige verdier som ansvar, motstandskraft og fellesskap blir nedprioritert. Gjennom personlige erfaringer, solid forskning på feltet og kunnskap fra RO/URO-prosjektet utfordrer Marthe Valle leseren til å se på sitt eget ansvar i å bygge fellesskap og ruste barna for en uforutsigbar verden. Hun viser hvordan vi som voksne kan være rollemodeller som leder med kjærlighet, og hvordan vi kan møte livets uro med aksept, tydelighet og fellesskap.

Omtale:

«Har jeg bare vært et mangfoldsalibi?» Spørsmålet plaget Nancy L. Herz i dagene etter at hun gikk av som statssekretær i 2023. Nå var regjeringen uten politikere med ikke-vestlig bakgrunn og debatten rundt mangfold i regjeringsapparatet raste. Samtidig gjorde en opplevelse dagen før avgangen sterkt inntrykk, og hun satt igjen med følelsen av at den etniske bakgrunnen hennes var viktigere enn kompetansen hun hadde. I dag utgjør innvandrere og deres etterkommere omtrent én av fem av totalbefolkningen i Norge. Men mangfold handler om mer enn etnisk minoritetsbakgrunn. Det kan handle om funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønn, alder, klassebakgrunn eller noe helt annet. Selv om Norge er et mangfoldig land, og selv om det er lovpålagt for arbeidsgivere å jobbe med likestilling og mot diskriminering, er ikke ulike grupper godt nok representert på alle samfunnsområder. Men det finnes også virksomheter som lykkes med mangfold, både sosialt og økonomisk. Hva er det de har forstått? I Har jeg bare vært et alibi? En historie om makt og mangfold skriver Herz om hvorfor mangfold er så viktig, hvordan vi kan bli mer inkluderende og hva vi kan vinne på å satse på mennesker som tenker annerledes enn oss selv.

Omtale:

Europa var en gang selve episenteret for vitenskapelige gjennombrudd og teknologiske fremskritt. I dag skjer de store sprangene andre steder, og morgendagens teknologi utvikles av andre. USA og Kina leder an i et høyintensivt kappløp der kunstig intelligens og banebrytende forskning driver frem en ny økonomi og geopolitisk maktbalanse. Europa har derimot blitt stående på sidelinjen. Draghi-rapporten slår fast at kontinentet taper innovasjonskappløpet. Vi har forskningen, kunnskapen og talentene, men lar ideene våre finne liv i andres økosystemer. Der techbros som Elon Musk, Sam Altman og Jensen Huang bygger fremtidens teknologiske plattformer, blir våre egne innovasjoner ofte værende igjen i laboratoriene. Konsekvensene er dypere enn mange forstår. Hvis vi ikke tetter dette gapet, vil ikke bare europeisk innovasjon trues, men også grunnlaget for vår velferd, selvstendighet og innflytelse. For Norge er utfordringen den samme. Vi må bestemme oss for om vi fortsatt skal lene oss på oljeøkonomien, eller bygge en fremtid basert på teknologi, kunnskap og mennesker. Debatten har knapt begynt, men vi er allerede bakpå. I denne boken undersøker KI-forsker og techgründer Ishita Barua hvordan dette ikke bare er en innovasjonskrise – men en eksistensiell krise for Europa. Fremtiden skrives nå, men ikke nødvendigvis av oss.

Omtale:

En kort introduksjon til Romerriket gir en historisk framstilling av hvordan romerne etablerte et av historiens største og mektigste imperier, med utgangspunkt i bystaten Roma. I løpet av sin storhetstid – fra ca. 240 fvt. til midt på 400 evt. – la Romerriket under seg det meste av Vest-Europa, Nord-Afrika og hele området rundt Middelhavet. I denne perioden utviklet riket seg fra kongedømme til republikk, og senere til et keiserdømme, før det gikk i oppløsning. Det romerske imperiet ble kjent for sin evne til å integrere ulike folkeslag og kulturer, og utviklet en sofistikert administrasjon, et fryktet militærvesen, og en banebrytende infrastruktur, med veier, akvedukter, offentlige bad og avanserte bysamfunn. Romerriket har i ettertid hatt en varig innflytelse på rettsvesen og lovtenkning, språk, kunst, arkitektur og politikk i hele den vestlige verden.

Omtale:

I en tid der kunstig intelligens og skjermer former tankene våre, tar forfatter Hilde Nagell leseren med tilbake til internettets barndom – da visjonære forskere, forfattere og gründere drømte om hva den nye datateknologien kunne bli. Historien begynner på Kjeller, der datamaskinen Lydia ble bygget i 1960-årene for å lytte etter russiske ubåter. Dette ble starten på en epoke der fremsynte nordmenn sto bak oppfinnelser som programmeringsspråket Simula, bidro til utviklingen av det som senere ble internett og etablerte bedrifter som Norsk Data. Under OL på Lillehammer i 1994 viste Norge vei også digitalt, da idrettsresultater for første gang ble publisert omtrent i sanntid for et globalt publikum. Samtidig førte utviklingen til nye spørsmål om opphavsrett, overvåking, personvern og demokrati. Helt på nett er en historie om teknologi, om pionerene som skapte den – og om hvordan Norge fikk et datamiljø i verdensklasse.

Omtale:

Hvordan formes kvinnehjernen av hormonelle sykluser og livsfaser som pubertet, graviditet og overgangsalder? Og hvordan påvirker dette oss – biologisk, mentalt og følelsesmessig? Historisk sett ble kvinners helseplager forklart med hysteri og en «vandrende livmor». I dag vet vi at det finnes et nevrobiologisk grunnlag for det kvinner opplever. Likevel er dette fortsatt lite kjent – og sjelden snakket om. Hjerneforsker og psykolog Ann-Marie de Lange utforsker hvordan kvinnehjernen endrer seg gjennom livets overgangsfaser, og hvordan den tilpasser seg i møte med erfaringer som spontanabort, infertilitet og sorg. Boken samler etablert og ny kunnskap og knytter den direkte til kvinners liv. Resultatet er en varm og innsiktsfull bok der kvinners biologi og erfaringer både anerkjennes og verdsettes.

Omtale:

Det sanne, det gode og det skjønne – disse begrepene har filosofene fundert over i tusenvis av år. Donald J. Trump representerer ingen av dem. Likevel kan fenomenet Trump, sett med filosofihistoriske briller, si oss mye om vår tid. Er Trump et symptom på en sivilisasjon der kjærlig heten har mistet sin retning, slik Augustin ville ha hevdet? Hvorfor ville Niccolò Machiavelli ha betraktet Trump som en dårlig politisk håndverker? Og på hvilken måte kan MAGA, ifølge Simone de Beauvoir, forstås som en flukt fra friheten? Slike spørsmål reflekterer den kjente filosofen og formidleren Lars Fr. H. Svendsen over. Trump og filosofene er både en reise gjennom filosofi historien og et forsøk på å forstå vår politiske samtid.

Omtale:

Likestilling har lenge vært synonymt med kvinnekamp. Den tiden er forbi. Synnøve Vereide Trampes Gutta utfordrer etablerte forestillinger om mannsdominans, dokumenterer diskriminering av gutta og utforsker løsninger på den nye likestillingskrisen. Synnøve Vereide Trampe har skrevet en rekke skarpe aviskommentarer om likestillingslandet Norge. Hver gang mottar hun en strøm av tilbakemeldinger. Fra gutta som sliter, fra bekymrede foreldre - og fra menn som ikke tør å si høyt hva de mener i frykt for å bli stemplet som antifeminister. Når urett rammer jenter og kvinner, står folk og folkevalgte på barrikadene for å kreve endring. Samtidig tåles så inderlig vel den urett som rammer gutter og menn. Hvordan kan dette være likestilling? Gutta er en frisk og forsonende debattbok om den nye likestillingskampen og hvordan vi kan løse den.

Omtale:

En eller annen gang etter krigen forsvant et knippe tegninger og trykkplater som den samiske kunstneren John Savio (1902-1938) hadde etterlatt seg i hjembygda Bugøyfjord. Ryktet skal ha det til at bildene ble brent, og at bålet ble tent av Isalills bestefar Paul Kolpus. Ble de faktisk brent, slik ryktene sier? Isalill husker bestefaren som en stille mann som ofte sto i egne tanker. Hun husker ham ikke som en som brenner uerstattelig kunst i hagen, en som bidrar til utslettelsen av samisk kultur.Isalill Kolpus følger sporene etter bildene som forsvant. Det fører henne hjem, til Bugøyfjord, til John Savio selv, til bildene hans og til hva han har betydd som kunstner, for Isalill Kolpus, for den samiske kulturen og for den norske.I Hvem brente John Savio? kombinerer Isalill Kolpus ulike sjangre. Det er både en detektivhistorie om forsvunne kunstverk, en kunsterbiografi om John Savio, en familiehistorie om fortielse og et desperat forsøk på å forstå sin egen opprinnelse. Gjennom denne undersøkelsen stiger det fram en fortelling om den samiske kulturens særegne evne til overlevelse, til tross for nasjonen Norges utrettelige forsøk på å utslette samisk kultur.

Omtale:

Kor mykje gras finst det eigentleg i verda? Svaret er: utruleg mykje. Ville grasmarker dekker ein tredel av jordas landoverflate, og dei tamde grasartane gjev oss nesten halvparten av maten vi et – frå kveite, havre og ris til mais, sukker og øl. Gras gjev oss mjølk, kjøt, skinn og torvtak, det held oss mette, varme og tørre, bind karbon, bygger biologisk mangfald og limer saman dei komplekse økosystema vi lever i.Men graset er under press. Klimaendringar, jordbruk og folketalsvekst trugar dei ville grasslettene, som berre finst att i ein femdel av sitt tidlegare omfang. Å ta vare på graset er å ta vare på livsgrunnlaget vårt. Gras er òg ein del av forteljinga om oss sjølve. Alle ber vi på lukter, lyder og kjensler som vekkjer minnet om gras, frå grønske på kneet til lukta av tørrhøy, fotballbaner eller endelause grassletter. Utan gras, ingen menneske.Grasboka er ei reise inn i denne stille, men livsviktige historia: om korleis graset formar planeten vår, korleis menneske lever med det og kvifor vi aldri kan klare oss utan kvarandre. Å lytte til graset kan vere vegen vidare for samspelet mellom menneska og naturen.

Omtale:

Ein oktoberkveld i 2004 møtest Bruce og Svenne på ein fest i eit gammalt hamnelager i Tromsø. Sidan har det vore dei to. Ein «lausunge» frå New York, ein «lappjævel» frå Tysfjord. Ein amerikansk lingvist, ein lulesamisk aktivist. Dette er forteljinga om to menneske som brenn for kvarandre, og for å redde eit utryddingstrua språk. Det er ei forteljing om tap, sorg, skam og traume, men også om kva ein kan få til når ein har kvarandre. Dette er ei forteljing om å stå fram, stå imot og stå for den du er.

Omtale:

Fra big bang til svirrende atomer, fra det absolutte nullpunkt til et brennende skip – Temperatur er et sant eventyr om kontraster, eksentriske vitenskapsfolk og menneskets tålegrenser.Denne boken er en ekspedisjon gjennom temperaturens historie og vitenskap. Med Svalbard som ramme undersøker Ellen Viste noe vi alle kjenner på kroppen, men som det skulle ta de skarpeste hoder flere hundre år å forstå fullt ut. Hva målte egentlig et termometer? Var varme et stoff, og hva så med kulde? Over dampmaskiner og elektriske froskelår svevde frykten for nye istider og for at energi skulle bli ubrukelig. En gang vil alt bli kaldt, men nå er det klodens feber vi må få kontroll over.Ellen Viste ( f. 1973) er sakprosaforfatter, meteorolog med doktorgrad på regn og jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.

Omtale:

Gjennom 3000 år har kvinner blitt diagnostisert som hore, heks og helgen; nymfoman og sexløs; hysterisk, frigid og jomfrusyk. Leger har oppdaget organer som ikke finnes og omgjort eksisterende organer til truende avvik, alt etter hva som har passet med det rådende trusselbildet i verden. I boka Avkledd tar Nina Brochmann for seg sexens grunnelementer sett gjennom medisinens øyne.

Omtale:

Drapet på Sigurd Jonsson og jakten på sannheten om hvem som drepte ham, er en historie om sladder og drap, om tvil og om sår som ikke vil gro. Denne ukjente mordgåten fra middelalderen gir et fascinerende innblikk i Norgeshistoriens glemte århundre.I 1432 ble storgården Berg i Ringsaker rammet av en katastrofe. Husbonden Sigurd Jonsson ble brutalt drept, og ingen visste hvem som var skyldig. Ryktene svirret, og snart falt mistanken på Sigurds kone: Gudrun. Mord er historien om hvordan Gudrun fra Berg kjempet for sin ære og frihet, mot bygdas rykter og rettens anklager. Gjennom historiker Ole-Albert Rønning Nordbys enestående historieformidling, kommer vi tett på en usedvanlig rettssak fra middelalderen, og på menneskene og dilemmaene de sto i. For hvordan etterforsker man et drap når man hverken har DNA, fingeravtrykk eller vitner?I denne velskrevne beretningen fra en av våre fremste unge historieformidlere blir vi med inn i stuene der folk sladrer, spiser og sverger, vi møter riddere og biskoper og vanlige husmenn som må løse en mordgåte i en tid uten politietterforskere og kriminalteknikere.

Omtale:

I Imperiet faller tar Torkel Brekke deg med på en historisk reise gjennom syv imperier som formet verden – fra Romerrikets storhet til det amerikanske imperiets mulige nedgang. Gjennom levende fortellinger fra virkelige mennesker som Ahmad, som flyktet fra Taliban i Kabul, og Victor, som så Romerriket rakne, viser Brekke hvordan imperiers vekst og fall ikke bare er storpolitikk, men også dypt personlige dramaer. Hvordan vokser imperier fram, og hvorfor faller de? Brekke utfordrer myter om nasjonalstater og avslører hvordan imperier fortsatt preger vår verden – fra Kinas digitale silkevei til USAs globale dominans. Med historisk dybde og et blikk på dagens geopolitiske kaos utforsker boken hvordan makt, ressurser og ideologi binder fortid og nåtid sammen. Imperiet faller er en aktuell påminnelse om at imperienes tid ikke er over.

Omtale:

Kirsten Hansteen (1903–1974) var feminist, kommunist, antifascist, fredsforkjemper – og Norges første kvinnelige statsråd. I 1945 ble hun statsråd i samlingsregjeringen. Etter valget samme høst takket hun nei til fornyet tillit fra Einar Gerhardsen. I stedet ble hun en markant opposisjonspolitiker på Stortinget, og etablerte et selvsikkert feministisk miljø i tidsskriftet Kvinnen og tiden – våkne kvinners blad. Hun representerte Norge på den første antifascistiske kvinnekongressen i Paris i 1945, og kjempet for et demokrati der kvinner kunne oppnå reell frigjøring. For Hansteen og den radikale kvinnebevegelsen var fredssaken den viktigste forutsetningen for likestilling. Det var ikke en enkel posisjon å stå i da den kalde krigen kom til Norge.Biografien om Kirsten Hansteen fyller et viktig tomrom i norsk politisk historie. Den tar leseren med fra de kulturradikale miljøene i mellomkrigstiden, gjennom motstandsarbeidet under andre verdenskrig, gjenoppbyggingen etter 1945, kampen for avkolonisering, arbeidskonflikter og etableringen av NATO – og videre inn i hennes nære relasjoner, vennskap og kjærlighetsliv. Alt fortalt med utgangspunkt i Hansteens tydelige kommunistiske og feministiske ståsted.

Omtale:

Korleis ser idrettshistoria ut viss ein leitar etter borna? Korleis blir historia om born i Noreg viss ein bruker idretten som døropning inn? Då får ein auga på balanserande born som presterte stort i norske byar gjennom heile 1800-talet. Då oppdagar ein at leik ikkje kan forbindast berre med uskuldig moro. Og kanskje kjem ettertanken at barn ikkje berre har godt av rettar, men av å vera til nytte. Med boka «Barnestjerner» presenterer Gudmund Skjeldal – kjent for bøkene om Nordahl Grieg, Bergens Tidende og Wimbledon – ei historie ingen har fortalt før. Han skriv både med etterrettelegheita til faghistorikaren, og med ønsket essayisten har om å skapa refleksjon. Han spør seg om borna har godt å bli organisert i stadig tidlegare alder. Har leiken det? «Barnestjerner» - med undertittelen «Den underlege historia som born og idrett i Noreg – er engasjerande historieforteljing som set samtida i skarpare lys.

Omtale:

Over grensen – en reportasjebok om krigen i UkrainaI. 2014 bryter krigen i Øst-Ukraina ut, når prorussiske soldater erklærer den såkalte "Folkerepublikken Donetsk". De fjerner ukrainske nasjonalsymboler, tagger “Russland” på rådhuset og heiser opprørsflagget – en hendelse som markerer starten på den væpnede konflikten som senere skal prege hele Europa. Journalist og teateranmelder Per Christian Selmer-Anderssen reiser til Donetsk samme år og følger utviklingen gjennom tolv år. I Over grensen skildrer han mennesker på begge sider av frontlinjen: den russiske soldaten Dima som lever med mareritt, tenåringssoldater fra Sibir, en musiker fra Dnipro, en patriotisk dukketeaterspiller, en nyliberal hallik, en intellektuell 15-åring og en dragartist i uniform.Boken gir et unikt, personlig innblikk i hvordan krigen påvirker vanlige mennesker, og viser hva konflikten betyr for Ukraina – og for resten av Europa.

Omtale:

Lesekrise er blitt en samtidsdiagnose. Fra å være et varsko over dårligere resultater på internasjonale tester av leseferdighet i skolen, er lesekrise blitt et begrep som sammenfatter voksende uro over hva som skjer med lesing, konsentrasjon og oppmerksomhet. Studenter leser ikke pensum. Voksne skroller heller på mobilen eller ser tv-serier, framfor å sette seg til med en bok. Denne boken handler ikke om leseløft og leselystaksjoner, eller krav om flere bøker i skolen. Disse initiativene er viktige og bør følges opp, men er altså ikke temaer her. Boken handler istedet om hva lesing er, hva lesing gjør med oss, og løfter fram verdien av å lese lange tekster. Om boken ikke tilbyr en enkel løsning på lesekrisen, så beskriver den hva som går tapt, og skisserer enkle handlinger for å få oss til å bli lesere igjen.

Omtale:

Kanskje dette er moderskapets virkelige sorg, at vi mister barna våre dag for dag. De kommer aldri tilbake. Da Kristin Vego ble mor til en liten datter, klarte hun i lang tid ikke å skrive skjønnlitteratur. I stedet vendte hun seg mot romanene og novellene hun elsker, for å prøve å forstå hva det er som gjør dem så enestående. Hva gjør en litterær tekst god? Hva er forfatterens metode? Vevd inn i Vegos egne tekster om å skrive og å lese er erfaringen av moderskap, fra fødsel og frem til barnets ettårsdag. I et langessay utforsker hun forholdet mellom mødre og døtre, slik det skrives frem av blant andre Marlen Haushofer, Elena Ferrante, Kazuo Ishiguro og Rachel Cusk. Kanskje det er mitt hjerte er en undersøkelse av hva litteratur kan være, og samtidig en livsnær skildring av det første året av en mors liv med et lite barn.

Omtale:

I 2025-26 drev engasjerte ungdommer den lengstvarende protestleiren i Norge. I 225 dager holdt de ut for å stoppe gruvedrift i fjellet Nussir ved Repparfjorden i Finnmark. Her kan utvinning av kobber overkjøre samiske næringer og bryte med urfolksrettigheter. Gruveplanen forutsetter dumping av gruveslam i en nasjonal laksefjord. Det kan være i strid med EUs vanndirektiv, som Norge har skrevet under på. Sametinget sier nei til gruvedrift her. Og med referanse til Fosendommen, kan Staten også her bli dømt for menneskerettsbrudd.Et lite firma, oppkalt etter kobberforekomsten, ble startet i 2005. De møtte motstand fra laksefiskere, reineiere og naturvernorganisasjoner. Men regjeringen ga dem konsesjon for gruvedrift i 2019. Én betingelse var at gruveselskapet inngikk avtale med reindrifta. Reineierne hadde imidlertid faring med tidligere gruvedrift. De sa – og sier – nei til ny gruvedrift. Laksefiskere bygde på likende dårlige erfaringer. Havforskningsinstituttet frarådet gruvedrift, men ble overkjørt.Konflikten i Repparfjorden har vart i 20 år. Nussir ASA er nå kjøpt opp av kanadiske Blue Moon Minerals. Paradoksalt nok får disse lov av Hammerfest kommune til å drive adkomsttunnel for gruva, samtidig som de ikke fyller betingelsene for å gjøre inngrep i selve konsesjonsområdet. I denne situasjonen vet ingen hva som blir endelig utgang i kampen om Nussir. Den 25. januar 2026 ble protestleiren avsluttet etter Norges største ulydighetsaksjon utenom Alta. «Kampen fortsetter i Osl og Brussel», sier aksjon Redd Repparfjorden.Boka gir historisk bakgrunn for gruvedift i Repparfjord samt kobberets betydning for «det grønne skiftet». Den forteller om norsk miljøkamp og sivil ulydighet, og går detaljert gjennom Nussir ASAs opp- og nedturer og selvsagt aksjonene i 2021 og 2025, der Nussir ASA i to tilfeller ble dømt for ulovlig gruvestart og ader ksjonistenes bøter ble ettergitt. Boka sier at «siste kapittel er ennå ikke skrevet». Sett deg inn i bakgrunnen og følg Nussir saken videre!

Omtale:

Niels Christian Geelmuyden utforsker sannheten om kosmetikk og skjønnhetsindustrien. Er vi slaviske til hva vi smører på oss? Kosmetikk kan blant annet forårsake hudskader og hormonforstyrrelser. Likevel er ikke temaet vel belyst i samfunnet. Geelmuyden er blant Norges mest pålitelige innenfor dette temaet, kombinert med en skarp og engasjerende skrivestil.Vi er stadig mindre kresne og kritiske til hva vi smører på oss. I takt med at skjønnhet og rynkefrie, ripefrie ansikter vokser fram, mister vi oss selv til kjemikalene som gjemmer seg bak. Dessverre er sannheten at kosmetikk kan forårsake irreversible hudskader og hormonforstyrrelser.Allerede i 2012 pådro cirka 500 000 i Norge seg bivirkninger. Nesten ingen av disse ble innrapportert. En nylig publisert studie viser at det ble påvist mikroplast i 7704 storselgende kosmetikkprodukter, altså i hele 87 prosent av de undersøkte varene .Kosmetikk kan påvirke hormonbalansen og være med på å fremme inflammasjoner og senere alvorlig tilstander, som endometriose, hormonforstyrrelser, hjerte- og karsykdommer, allergi, astma, nedsatt forplantningsevne og flere kreftformer. I dette universet er det mye å ta i. Både skremmende, utrolig og tankevekkende. En oppfølger i Geelmuydens bokserie "Sannheten på...", skrevet i klassisk Geelmuyden-stil.