Norsk sakprosa - 2026

Omtale:

Ein oktoberkveld i 2004 møtest Bruce og Svenne på ein fest i eit gammalt hamnelager i Tromsø. Sidan har det vore dei to. Ein «lausunge» frå New York, ein «lappjævel» frå Tysfjord. Ein amerikansk lingvist, ein lulesamisk aktivist. Dette er forteljinga om to menneske som brenn for kvarandre, og for å redde eit utryddingstrua språk. Det er ei forteljing om tap, sorg, skam og traume, men også om kva ein kan få til når ein har kvarandre. Dette er ei forteljing om å stå fram, stå imot og stå for den du er.

Omtale:

Fra big bang til svirrende atomer, fra det absolutte nullpunkt til et brennende skip – Temperatur er et sant eventyr om kontraster, eksentriske vitenskapsfolk og menneskets tålegrenser.Denne boken er en ekspedisjon gjennom temperaturens historie og vitenskap. Med Svalbard som ramme undersøker Ellen Viste noe vi alle kjenner på kroppen, men som det skulle ta de skarpeste hoder flere hundre år å forstå fullt ut. Hva målte egentlig et termometer? Var varme et stoff, og hva så med kulde? Over dampmaskiner og elektriske froskelår svevde frykten for nye istider og for at energi skulle bli ubrukelig. En gang vil alt bli kaldt, men nå er det klodens feber vi må få kontroll over.Ellen Viste ( f. 1973) er sakprosaforfatter, meteorolog med doktorgrad på regn og jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.

Omtale:

Gjennom 3000 år har kvinner blitt diagnostisert som hore, heks og helgen; nymfoman og sexløs; hysterisk, frigid og jomfrusyk. Leger har oppdaget organer som ikke finnes og omgjort eksisterende organer til truende avvik, alt etter hva som har passet med det rådende trusselbildet i verden. I boka Avkledd tar Nina Brochmann for seg sexens grunnelementer sett gjennom medisinens øyne.

Omtale:

Drapet på Sigurd Jonsson og jakten på sannheten om hvem som drepte ham, er en historie om sladder og drap, om tvil og om sår som ikke vil gro. Denne ukjente mordgåten fra middelalderen gir et fascinerende innblikk i Norgeshistoriens glemte århundre.I 1432 ble storgården Berg i Ringsaker rammet av en katastrofe. Husbonden Sigurd Jonsson ble brutalt drept, og ingen visste hvem som var skyldig. Ryktene svirret, og snart falt mistanken på Sigurds kone: Gudrun. Mord er historien om hvordan Gudrun fra Berg kjempet for sin ære og frihet, mot bygdas rykter og rettens anklager. Gjennom historiker Ole-Albert Rønning Nordbys enestående historieformidling, kommer vi tett på en usedvanlig rettssak fra middelalderen, og på menneskene og dilemmaene de sto i. For hvordan etterforsker man et drap når man hverken har DNA, fingeravtrykk eller vitner?I denne velskrevne beretningen fra en av våre fremste unge historieformidlere blir vi med inn i stuene der folk sladrer, spiser og sverger, vi møter riddere og biskoper og vanlige husmenn som må løse en mordgåte i en tid uten politietterforskere og kriminalteknikere.

Omtale:

Kirsten Hansteen (1903–1974) var feminist, kommunist, antifascist, fredsforkjemper – og Norges første kvinnelige statsråd. I 1945 ble hun statsråd i samlingsregjeringen. Etter valget samme høst takket hun nei til fornyet tillit fra Einar Gerhardsen. I stedet ble hun en markant opposisjonspolitiker på Stortinget, og etablerte et selvsikkert feministisk miljø i tidsskriftet Kvinnen og tiden – våkne kvinners blad. Hun representerte Norge på den første antifascistiske kvinnekongressen i Paris i 1945, og kjempet for et demokrati der kvinner kunne oppnå reell frigjøring. For Hansteen og den radikale kvinnebevegelsen var fredssaken den viktigste forutsetningen for likestilling. Det var ikke en enkel posisjon å stå i da den kalde krigen kom til Norge.Biografien om Kirsten Hansteen fyller et viktig tomrom i norsk politisk historie. Den tar leseren med fra de kulturradikale miljøene i mellomkrigstiden, gjennom motstandsarbeidet under andre verdenskrig, gjenoppbyggingen etter 1945, kampen for avkolonisering, arbeidskonflikter og etableringen av NATO – og videre inn i hennes nære relasjoner, vennskap og kjærlighetsliv. Alt fortalt med utgangspunkt i Hansteens tydelige kommunistiske og feministiske ståsted.

Omtale:

Korleis ser idrettshistoria ut viss ein leitar etter borna? Korleis blir historia om born i Noreg viss ein bruker idretten som døropning inn? Då får ein auga på balanserande born som presterte stort i norske byar gjennom heile 1800-talet. Då oppdagar ein at leik ikkje kan forbindast berre med uskuldig moro. Og kanskje kjem ettertanken at barn ikkje berre har godt av rettar, men av å vera til nytte. Med boka «Barnestjerner» presenterer Gudmund Skjeldal – kjent for bøkene om Nordahl Grieg, Bergens Tidende og Wimbledon – ei historie ingen har fortalt før. Han skriv både med etterrettelegheita til faghistorikaren, og med ønsket essayisten har om å skapa refleksjon. Han spør seg om borna har godt å bli organisert i stadig tidlegare alder. Har leiken det? «Barnestjerner» - med undertittelen «Den underlege historia som born og idrett i Noreg – er engasjerande historieforteljing som set samtida i skarpare lys.

Omtale:

Over grensen – en reportasjebok om krigen i UkrainaI. 2014 bryter krigen i Øst-Ukraina ut, når prorussiske soldater erklærer den såkalte "Folkerepublikken Donetsk". De fjerner ukrainske nasjonalsymboler, tagger “Russland” på rådhuset og heiser opprørsflagget – en hendelse som markerer starten på den væpnede konflikten som senere skal prege hele Europa. Journalist og teateranmelder Per Christian Selmer-Anderssen reiser til Donetsk samme år og følger utviklingen gjennom tolv år. I Over grensen skildrer han mennesker på begge sider av frontlinjen: den russiske soldaten Dima som lever med mareritt, tenåringssoldater fra Sibir, en musiker fra Dnipro, en patriotisk dukketeaterspiller, en nyliberal hallik, en intellektuell 15-åring og en dragartist i uniform.Boken gir et unikt, personlig innblikk i hvordan krigen påvirker vanlige mennesker, og viser hva konflikten betyr for Ukraina – og for resten av Europa.

Omtale:

Lesekrise er blitt en samtidsdiagnose. Fra å være et varsko over dårligere resultater på internasjonale tester av leseferdighet i skolen, er lesekrise blitt et begrep som sammenfatter voksende uro over hva som skjer med lesing, konsentrasjon og oppmerksomhet. Studenter leser ikke pensum. Voksne skroller heller på mobilen eller ser tv-serier, framfor å sette seg til med en bok. Denne boken handler ikke om leseløft og leselystaksjoner, eller krav om flere bøker i skolen. Disse initiativene er viktige og bør følges opp, men er altså ikke temaer her. Boken handler istedet om hva lesing er, hva lesing gjør med oss, og løfter fram verdien av å lese lange tekster. Om boken ikke tilbyr en enkel løsning på lesekrisen, så beskriver den hva som går tapt, og skisserer enkle handlinger for å få oss til å bli lesere igjen.

Omtale:

Kanskje dette er moderskapets virkelige sorg, at vi mister barna våre dag for dag. De kommer aldri tilbake. Da Kristin Vego ble mor til en liten datter, klarte hun i lang tid ikke å skrive skjønnlitteratur. I stedet vendte hun seg mot romanene og novellene hun elsker, for å prøve å forstå hva det er som gjør dem så enestående. Hva gjør en litterær tekst god? Hva er forfatterens metode? Vevd inn i Vegos egne tekster om å skrive og å lese er erfaringen av moderskap, fra fødsel og frem til barnets ettårsdag. I et langessay utforsker hun forholdet mellom mødre og døtre, slik det skrives frem av blant andre Marlen Haushofer, Elena Ferrante, Kazuo Ishiguro og Rachel Cusk. Kanskje det er mitt hjerte er en undersøkelse av hva litteratur kan være, og samtidig en livsnær skildring av det første året av en mors liv med et lite barn.

Omtale:

I 2025-26 drev engasjerte ungdommer den lengstvarende protestleiren i Norge. I 225 dager holdt de ut for å stoppe gruvedrift i fjellet Nussir ved Repparfjorden i Finnmark. Her kan utvinning av kobber overkjøre samiske næringer og bryte med urfolksrettigheter. Gruveplanen forutsetter dumping av gruveslam i en nasjonal laksefjord. Det kan være i strid med EUs vanndirektiv, som Norge har skrevet under på. Sametinget sier nei til gruvedrift her. Og med referanse til Fosendommen, kan Staten også her bli dømt for menneskerettsbrudd.Et lite firma, oppkalt etter kobberforekomsten, ble startet i 2005. De møtte motstand fra laksefiskere, reineiere og naturvernorganisasjoner. Men regjeringen ga dem konsesjon for gruvedrift i 2019. Én betingelse var at gruveselskapet inngikk avtale med reindrifta. Reineierne hadde imidlertid faring med tidligere gruvedrift. De sa – og sier – nei til ny gruvedrift. Laksefiskere bygde på likende dårlige erfaringer. Havforskningsinstituttet frarådet gruvedrift, men ble overkjørt.Konflikten i Repparfjorden har vart i 20 år. Nussir ASA er nå kjøpt opp av kanadiske Blue Moon Minerals. Paradoksalt nok får disse lov av Hammerfest kommune til å drive adkomsttunnel for gruva, samtidig som de ikke fyller betingelsene for å gjøre inngrep i selve konsesjonsområdet. I denne situasjonen vet ingen hva som blir endelig utgang i kampen om Nussir. Den 25. januar 2026 ble protestleiren avsluttet etter Norges største ulydighetsaksjon utenom Alta. «Kampen fortsetter i Osl og Brussel», sier aksjon Redd Repparfjorden.Boka gir historisk bakgrunn for gruvedift i Repparfjord samt kobberets betydning for «det grønne skiftet». Den forteller om norsk miljøkamp og sivil ulydighet, og går detaljert gjennom Nussir ASAs opp- og nedturer og selvsagt aksjonene i 2021 og 2025, der Nussir ASA i to tilfeller ble dømt for ulovlig gruvestart og ader ksjonistenes bøter ble ettergitt. Boka sier at «siste kapittel er ennå ikke skrevet». Sett deg inn i bakgrunnen og følg Nussir saken videre!

Omtale:

Niels Christian Geelmuyden utforsker sannheten om kosmetikk og skjønnhetsindustrien. Er vi slaviske til hva vi smører på oss? Kosmetikk kan blant annet forårsake hudskader og hormonforstyrrelser. Likevel er ikke temaet vel belyst i samfunnet. Geelmuyden er blant Norges mest pålitelige innenfor dette temaet, kombinert med en skarp og engasjerende skrivestil.Vi er stadig mindre kresne og kritiske til hva vi smører på oss. I takt med at skjønnhet og rynkefrie, ripefrie ansikter vokser fram, mister vi oss selv til kjemikalene som gjemmer seg bak. Dessverre er sannheten at kosmetikk kan forårsake irreversible hudskader og hormonforstyrrelser.Allerede i 2012 pådro cirka 500 000 i Norge seg bivirkninger. Nesten ingen av disse ble innrapportert. En nylig publisert studie viser at det ble påvist mikroplast i 7704 storselgende kosmetikkprodukter, altså i hele 87 prosent av de undersøkte varene .Kosmetikk kan påvirke hormonbalansen og være med på å fremme inflammasjoner og senere alvorlig tilstander, som endometriose, hormonforstyrrelser, hjerte- og karsykdommer, allergi, astma, nedsatt forplantningsevne og flere kreftformer. I dette universet er det mye å ta i. Både skremmende, utrolig og tankevekkende. En oppfølger i Geelmuydens bokserie "Sannheten på...", skrevet i klassisk Geelmuyden-stil.