Voksne - 2026 - 4

Omtale:

I Låglandssongar tek Finn Øglænd lesaren med på ei melankolsk, rastlaus og attkjenneleg vandring gjennom gatene i Stavanger. Gjennom usentimentale observasjonar skildrar Øglænd ein by og eit samfunn i endring. Det blir trekt liner frå det nøkterne fiskebondelivet i Tananger i eldre tider til eit moderne, gentrifisert landskap prega av oljerikdom, «corporate power» og Porschar. Midt i dette står ein aldrande, sjølverklært «gårsdagens mann» som verken søker trøyst i religion, ideologiar eller jakt på status. Han lyttar til country og Nirvana, kjøper brukte CD-ar på Gjenbruken, nyt ein billeg pils og prøver å avkle byen sitt mysterium på dei daglege vandringane sine. Låglandssongar er ei djupt menneskeleg og bekmørkt humoristisk diktsamling for alle som har innsett at livet kanskje ikkje blei eit storslått epos, men som likevel held det gåande gjennom livets sluddbyger.

Omtale:

Kvar vår dreg odelsjenta Johanne Nyborg frå Oslo til familiegarden på Vestlandet for å hjelpe mor si i lamminga. I boka Tolv dagar i april tek ho lesaren med inn i fjøsen, der ho gjennom tekst og bilete skildrar den vakre og brutale lammingsperioden. Johanne utforskar òg forholdet til mor si, til garden ho voks opp på, og den indre dragkampen mellom bygd og by. I dag lever ho det livet ho ein gong ønskte seg, men under overflata ligg uvissa om kvar ho skal ende opp. Vil ho bli verande i byen, eller vil ho vidareføre arven på garden? Johanne Nyborg (f. 1994) er fotograf og biletkunstnar. Ho kjem frå bygda Berle i Bremanger kommune, men har budd og arbeidd i Oslo i over eit tiår. Tolv dagar i april er hennar første sakprosabok.

Omtale:

Hvis jeg var Agnes er en til tider nattsvart fortelling, til tider en håpefull en. Astrid er 12 år da mammaen går ut døra og ikke kommer tilbake. Astrid lever med en far som kan være voldsom. Noen helger får hun være hos mormoren og hunden Buster, noen helger må hun være hos farens kompis Frank, som ikke behandler henne slik en voksen mann burde møte en ung jente. Astrid finner måter å overleve på, hun gransker naturen og maurene for å se hvordan de klarer seg.

Omtale:

Fellesskapsmonsteret stiller spørsmål som oppleves vesentlige for vår tid: I en kaotisk og kriserammet verden, hva skal vi tro på, hva skal vi forenes i, hva skal vi rette blikket mot? Diktene spør hva håp er, og hvor vi kan finne produktive fellesskap i dag. Det poetiske jeget veksler mellom en innbitt tro på fellesskapet og resignasjon og skuffelse over hva det kan få til. Fellesskapsmonsteret må vekkes til live!

Omtale:

"Den siste berøringen før tonen ebber ut. Noen berøringer varer et sekund, andre et helt liv. Lindemann levde for presisjon og klang, helt til en eneste bevegelse satte verden i svingninger. Ei berøring. Et rykte. Et liv i ruiner." Dette er Bjørn Johnsens femte roman. Forfatteren beskrives som den nye og spennende stemmen fra nord.

Omtale:

Kunstneren Per Kvelde er desperat: Kona dør om hun ikke får en livsviktig, men svært dyr behandling. Svigermoren sitter på en stor formue, men nekter å betale etter press fra en annen arving. Galleristen Tom Christie lover å skaffe midler – arven frister mer enn kunsten. Alt handler om rekkefølgen: Svigermor må dø før Per Kveldes kone: Ellers er Per arveløs. Svigermoren er nødt til å dø så fort som mulig. Om det så krever litt hjelp. Skvis mørk og desperat roman om penger og kunst.

Omtale:

Yngvild har forlatt livet hun kjenner for å forske på en liten, hardfør plante på Svalbard: Saxifraga oppositifolia. Gifteringen har hun tatt av seg, i bagasjen ligger floraen hun har fått fra en kollega. Sammen med Pia, Nora og Conny, måler hun opp transekter i det karrige terrenget, utstyrt med rifle og matpakke. Sekkene fylles med planteprøver, notatbøkene av koordinater. Forskerne snakker om hetebølgen på fastlandet, der er Mikkel som sa at han ønsket seg barn, som dro ut med båten og telte døde sjøfugler i skjærgården. På øyriket flyr polarmåker og rødnebbterner. Elva bukter og forflytter seg, river med seg et dyr, en bil. Isbjørn og reinsdyr beveger seg gjennom landskapet, en ung kvinne er meldt savnet. Skyteskiven er det eneste hun ser. Hun trekker av, kjenner kraften fra rekylen i skulderen, kulene som projiseres, fjellveggen som gjaller, skuddenes ekko, ekko.

Omtale:

RO – URO er en sterk, aktuell og modig bok om hvordan vi kan finne ro og leve med uro. Tiden vi lever i akkurat nå preges av uro. Hvorfor er så mange av oss urolige, ensomme og psykisk sårbare – til tross for økt velstand og kunnskap? Hvordan kan vi som foreldre bygge barn som tåler livets motstand – uten å dempe uroen med distraksjoner og flukt? Marthe Valle er kjent som artist og aktivist, men hun er også sykepleier innen rus og psykiatri. Hun har i mange år drevet livmestringsprosjektet RO/URO for ungdom og foreldre ved ulike skoler, i samarbeid med Bergen Sanitetsforening. Valle peker på hvordan foreldrerollen i vår tid ofte preges av usikkerhet og prestasjonsjag, samtidig som viktige verdier som ansvar, motstandskraft og fellesskap blir nedprioritert. Gjennom personlige erfaringer, solid forskning på feltet og kunnskap fra RO/URO-prosjektet utfordrer Marthe Valle leseren til å se på sitt eget ansvar i å bygge fellesskap og ruste barna for en uforutsigbar verden. Hun viser hvordan vi som voksne kan være rollemodeller som leder med kjærlighet, og hvordan vi kan møte livets uro med aksept, tydelighet og fellesskap.

Omtale:

I Linchpin samler T. H. Håvardsen ni lange skrekknoveller som kretser rundt ett skjebnesvangert punkt: øyeblikket der noe uopprettelig settes i gang. Når frykt blir rasjonell. Når håp blir farlig. Når det som skulle beskytte oss, i stedet blir vår undergang. Historiene beveger seg fra okkupert Nord-Norge under andre verdenskrig til moderne, klaustrofobiske rom der ondskapen ikke nødvendigvis kommer utenfra – men vokser frem i mennesker presset til det ytterste. Her finnes barn som forstår mer enn de burde, foreldre som tar valg ingen burde ta, og en verden der døden ofte er den mest barmhjertige utgangen. Håvardsen skriver med en uvanlig kombinasjon av historisk realisme, psykologisk dybde og nådeløs skrekk. Dette er ikke historier som roper høyt – de hvisker, kryper inn under huden og blir værende lenge etter siste side.

Omtale:

Et par egg knuses mot en vindusrute.En tenåringsjente går ut på et islagt tjern. Kvelden den unge kvinnen går gjennom isen, forandrer alt. For tjernet der hun drukner, ligger på ordførerens tomt. Og politietterforsker Vigdis Malmstrøm oppdager etter hvert at dette ikke er første gang et ungt menneske har mistet livet på akkurat denne måten - akkurat her. Hvilke historier er det vi tviholder på for å overleve? Og hvor langt tilbake må vi gå for å nøste opp i alle løgnene som utgjør et liv? I Kråketronen er det politiske maktspillet like overskridende som barndommens altoppslukende leker.

Omtale:

Likestilling har lenge vært synonymt med kvinnekamp. Den tiden er forbi. Synnøve Vereide Trampes Gutta utfordrer etablerte forestillinger om mannsdominans, dokumenterer diskriminering av gutta og utforsker løsninger på den nye likestillingskrisen. Synnøve Vereide Trampe har skrevet en rekke skarpe aviskommentarer om likestillingslandet Norge. Hver gang mottar hun en strøm av tilbakemeldinger. Fra gutta som sliter, fra bekymrede foreldre - og fra menn som ikke tør å si høyt hva de mener i frykt for å bli stemplet som antifeminister. Når urett rammer jenter og kvinner, står folk og folkevalgte på barrikadene for å kreve endring. Samtidig tåles så inderlig vel den urett som rammer gutter og menn. Hvordan kan dette være likestilling? Gutta er en frisk og forsonende debattbok om den nye likestillingskampen og hvordan vi kan løse den.

Omtale:

I Grell kabaret blir du teken med gjennom 43 tekstlege kabaretnummer. Her er det rikelege mengder med likesæl lauslivnad, manglande aspirasjonar, sprelsk antidanning og annan fåfengd trass mot vaksenlivets gnagande stillstand.Grell kabaret er ei fargesprakande, særeiga og språksterk festframsyning om handteringa av eit kjærleiksbrot. Eller kanskje helst fråværet av ei handtering, der lesaren i staden følgjer den rangsøvde og motvillig feststemde hovudpersonen sine vågale og gagnlause forsøk på å skaffe seg nye relasjonar og fellesskap. Det blir framført både ekstase og vemod, absurd leik og vill fortviling. Kom og sjå. Kom og sjå. It's Showtime!

Omtale:

Hammersborg var den fattige forstaden som ble landets maktsentrum. I over 200 år har byråkrater, politikere og arkitekter kjempet for å forme bydelen etter sine visjoner. Raske skifter og langsomme prosesser har ført til evinnelige bygge- og rivingsprosjekter i en bydel som aldri har funnet sin endelige form. Da det plutselig smalt en julidag i 2011, ble Hammersborg også et åsted. Og på den ødelagte tomten vokser en foreløpig siste versjon av bydelen frem. Hva kan den fortelle om oss? I antologien Her lå en dam går 21 forfattere og 4 kunstnere i dialog med ulike deler av bydelens historiske lag. De har latt seg inspirere av bygningene som ble reist og senere revet, av menneskene som levde der, og av menneskene som strømmet forbi. Sammen tegner de et mangfoldig bilde av det som var, det som er, og det som skal komme. Boken gis ut i samarbeid med Koro – Kunst i offentlig rom, og gis i gave til alle ansatte i det nye Regjeringskvartalet. Bidragsytere: Tina Åmodt Maria Dorothea Schrattenholz Espen Stueland Sille Storihle Gine Cornelia Pedersen Torgrim Eggen Lars Sandås M. Seppola Simonsen Lars Elling Sunniva M. Roligheten Ingeborg Arvola Torgeir Rebolledo Pedersen Maria Navarro Skaranger Lene Berg Priya Bains Kristin Berget Brynjulf Jung Tjønn Kjersti Annesdatter Skomsvold Mette Hellenes Cathrine Knudsen Gro Dahle Monica Goksøyr Cecilie Løveid Aina Ertzeid Jan Grue

Omtale:

Over grensen – en reportasjebok om krigen i UkrainaI. 2014 bryter krigen i Øst-Ukraina ut, når prorussiske soldater erklærer den såkalte "Folkerepublikken Donetsk". De fjerner ukrainske nasjonalsymboler, tagger “Russland” på rådhuset og heiser opprørsflagget – en hendelse som markerer starten på den væpnede konflikten som senere skal prege hele Europa. Journalist og teateranmelder Per Christian Selmer-Anderssen reiser til Donetsk samme år og følger utviklingen gjennom tolv år. I Over grensen skildrer han mennesker på begge sider av frontlinjen: den russiske soldaten Dima som lever med mareritt, tenåringssoldater fra Sibir, en musiker fra Dnipro, en patriotisk dukketeaterspiller, en nyliberal hallik, en intellektuell 15-åring og en dragartist i uniform.Boken gir et unikt, personlig innblikk i hvordan krigen påvirker vanlige mennesker, og viser hva konflikten betyr for Ukraina – og for resten av Europa.

Omtale:

Lesekrise er blitt en samtidsdiagnose. Fra å være et varsko over dårligere resultater på internasjonale tester av leseferdighet i skolen, er lesekrise blitt et begrep som sammenfatter voksende uro over hva som skjer med lesing, konsentrasjon og oppmerksomhet. Studenter leser ikke pensum. Voksne skroller heller på mobilen eller ser tv-serier, framfor å sette seg til med en bok. Denne boken handler ikke om leseløft og leselystaksjoner, eller krav om flere bøker i skolen. Disse initiativene er viktige og bør følges opp, men er altså ikke temaer her. Boken handler istedet om hva lesing er, hva lesing gjør med oss, og løfter fram verdien av å lese lange tekster. Om boken ikke tilbyr en enkel løsning på lesekrisen, så beskriver den hva som går tapt, og skisserer enkle handlinger for å få oss til å bli lesere igjen.

Omtale:

"Kan jeg si noe mer? " er et utvalg dikt av den ukrainske forfatteren Serhij Zjadan. Diktsamlingen ble påbegynt før Russlands fullskala invasjon av Ukraina, og i en periode ble det umulig for ham å skrive. Etter hvert kom språket tilbake, og diktene kan leses som en lyrisk dagbok for perioden 2021–2023. Et gjennomgående tema er språket – dets evne til å komme tilbake og reprodusere seg selv, dets sårbarhet, dets evne til motstand. Gjendiktningen er ved Natalia Ilishchuk og Brit Bildøen. Boken inneholder også fotoillustrasjoner av Svein Størksen fra Lviv høsten 2025, og den er tospråklig norsk og ukrainsk.

Omtale:

Mønstrenes bok består av to deler, en binær form som hele verket sirkler rundt, i både liten og stor skala. Første del, «Mønsterboken», rommer 64 dikt som i antall og form følger I Ching – en orakelbok fra kinesisk bronsealder. Andre del, prosateksten «Tredjepersons historiografi», handler om norsk-franske Antoine og hans dype bekymring for – og erkjennelse av – at det komplekse samfunnet vi lever i snart vil kollapse: Krig. Forurensning. Brann. Flom. Vannmangel. Hungersnød. Børskrakk. Befolkningskollaps. Peak olje. Peak fosfor. Peak mineraler og sjeldne jordarter. En dag skal Antoine våkne i en helt ny tidsregning. Men når? Mønstrenes bok er et oppriktig forsøk på en annerledes, men samtidig urgammel lesning av verden og relasjonen vår til den. Boka er skrevet med håp om å åpne opp for å se fortiden som fremtidens speil, for å – inn til beinet – erfare oss selv i den evige gammelnye relasjonen med kloden, vår mor, gjemt i magen på det store verdensrommet.

Omtale:

Wisława Szymborskas poesi kjennetegnes av en presis og tilsynelatende enkel stil. Hun skriver virkelighetsnært, men med et underliggjørende, bevissthetsutvidende perspektiv. Ofte tenker hun ut en ny utgave av verden og vier stor oppmerksomhet til det hun kaller «hverdagsundre». Til tross for hennes uanstrengte dialog med den vestlige kulturarven er det viktig å ha i mente at Szymborska utviklet sitt skarpe blikk og intellekt i et Polen bak jernteppet etter andre verdenskrig. Hennes poesi er et vitnesbyrd om en tid som ikke må glemmes. Diktene i foreliggende utvalg spenner fra 1940- til 1990-tallet: fra Szymborskas tidligste dikt – skrevet i årene 1944–1948 og utgitt posthumt i Svart sang (2014) – til Slutten og begynnelsen (1993), Szymborskas første utgivelse etter Berlinmurens fall og den siste før hun ble tildelt Nobelprisen i 1996. Hovedvekten i utvalget er fra perioden 1957–1993, som regnes som den sterkeste i forfatterskapet. Utvalget gir norske lesere et mer fullstendig bilde av Szymborskas utvikling som poet, der den historiske konteksten er med som et bakteppe, uten å forminske diktningens universelle slagkraft. Gjendiktet og med etterord av Agnes Banach.