Slik setter vi alderskoder på bøker til barn, ungdom og unge voksne

Dette er en bearbeidet versjon av to artikler fra det nedlagte nettstedet bibliotekeneshus.no

Barnelesere er unike individer – som alle lesere. Det er aldri alderen alene som bestemmer om en bok passer for deg. Modenhet, leseferdigheter, erfaringer, preferanser og interesser vil spille inn og være avgjørende for om en bok som for eksempel «Harry Potter» passer best når du er 7 eller 14 år, eller om den passer i det hele tatt.

De fleste er likevel enige om at det er nyttig for lånerne å få en pekepinn om alder. Derfor har Biblioteksentralen i en årrekke satt alderskoder på barne- og ungdomsbøkene.

Praksisen vår er innarbeidet gjennom mange års katalogisering og salg av barne- og ungdomslitteratur til bibliotekene. Vi har løpende måttet holde oss orientert om nye utgivelser og det som rører seg på litteraturfeltet. Folke- og skolebibliotek bruker metadataene våre blant annet i søk, til hylleplassering, som del av bokpresentasjonerogi annen formidling. Da er det viktig at den målgruppeavi har satt, er relevant.

Alderskoder i Biblioteksentralen

De fleste alderskodene har vi brukt i flere tiår, noe som gjør dem konsekvente og konsistente over lang tid.

Kodene ble i sin tid utarbeidet av «Rådgivende utvalg for barne- og ungdomslitteratur for folke- og skolebibliotek» og var opprinnelig knyttet til klassetrinn i grunnskolen. Senere ble de utvidet med førskolebarn.

Et slikt system gjør at alderskodingen av og til kan oppleves lite fleksibel og ikke passer hundre prosent med den boka en sitter og vurderer.

Aldersspenn

Alderskodene angir aldersspennet, altså ikke en konkret alder, men at målgruppa for boka er mellom for eksempel 3–6 år.

Barne- og ungdomsbøker vil i mange tilfelle kunne leses i ulik alder. Mange bøker får derfor flere alderskoder («a,b» eller «b,bu» for eksempel), slik at aldersspennet blir bredere enn innenfor én av kodene.

Vi setter målgruppa heller litt for vid enn for snever. Hvis vi tenker at mange 7–8-åringer kan ha glede av en bok, setter vi «a,b», selv om «kjernemålgruppa» er 3–6 år.

Det å ha litt videre aldersspenn på bøkene, har også vært et ønske fra bibliotekene.

En del lesere (de sterkeste leserne/lesere som er moden for sin alder) vil dermed få treff på bøker som føles for barnslige for dem. Men vi tenker at gode/modne lesere ofte vil klare å finne bøker de interesserer seg for ved å gå litt opp i alder. Vi tror dette er en bedre praksis enn at mange lesere får treff på bøker som språklig og innholdsmessig føles altfor avanserte og krevende for dem.

Hvem vurderer?

Det er aldri bare én person som bestemmer alderskoden vi setter på.

Bøkene kommer først inn i nettbutikken vår med forslag til alder fra forlag/distributør, eller fra forlag/BokBasen for norske bøker. En av våre markedskonsulenter med barne- og ungdomsbøker som spesialfelt gjennomgår i tillegg norske barne- og ungdomsbøker, samt en god del engelske utgivelser, og legger på alderskoder basert på forhåndsinformasjon fra forlaget og egne vurderinger. Ofte, særlig på norske utgivelser, har forfatter og forlag en klar formening om målgruppe på bøkene som vi selvsagt forholder oss til.

Når utgivelsen foreligger og et bibliotek har bestilt boka, kommer bøkene til katalogisering. Da vurderer en bibliotekar boka på nytt.Norskebøkerkan også bli diskutert og få en felles vurdering av målgruppe i samarbeid med BokBasen.

Til sammen har vi stor bok- og målgruppekompetanse. Alderskodingen (særlig på norske bøker) baserer seg på en grundig vurdering. 

Det vil likevel alltid være tvilstilfeller og grensetilfeller som er vanskelig å plassere, og som selv de mest erfarne barnebokkjennerne vurderer ulikt, og hvor dere kan være uenige både med oss og hverandre. Det er ikke til å unngå.

Hva ser vi på?

Vi som jobber med dette i Biblioteksentralen har alle bibliotekarutdanning og/eller utdanning fra litteratur eller markedsføring – i tillegg til erfaring fra bibliotek, forlag, bokhandel eller lignende som gjør at vi sitter på mye kunnskap og erfaring.

Ny målgruppe for unge voksne (vu)

Utgivelser for unge voksne (young adult) har økt betraktelig i antall de seneste årene. Og med det kom et stigende behov for å kunne skille på de tradisjonelle ungdomsbøkene for ungdomstrinnet og bøker for litt eldre ungdom/unge voksne i videregående alder.

Unge voksne er en viktig målgruppe for bibliotek. Men bøker for unge voksnekan være utgitt som voksenbok (fins på voksenavdelingen i bibliotek og bokhandel)eller som ungdomsbok (fins på barne- og ungdomsavdelingen). Det kan gjøre dem vanskelige å finne både for målgruppa og formidlerne.

I 2023 innførte Biblioteksentralen derfor en ny alderskode for unge voksne «vu»for å møte et stort behov for å finne og formidle bøker for eldre ungdom/unge voksne i alderen 16-20+, som fram til da hadde falt litt mellom to stoler.

Denne alderskoden går på tvers av ungdoms- og voksenbøker og brukes i kombinasjon med målgruppe i felt 008 22 som enten er j (barn/ungdom) eller a (voksen). Den kombineres med alderskoden mu(ungdom) for bøker for lesere i ungdomsskolealder/videregående alder, og kombineres med v (voksne) for bøker for unge voksne/voksne.

Fun fact

Siden vi startet med alderskoden vu i 2023, har over 3800 verk fått denne alderskoden. Nesten 2400 har fått kombinasjonen ungdom/unge voksne, og omlag 1000 verk har fått kombinasjonen unge voksne/voksne. I seg selv en indikasjon på at dette var en nødvendig utvidelse av alderskodingen vår.

Noen eksempler på hvordan vi setter alderskoder

Eksempel 1: Bøker for barn 0–3 og 0–6 år

Bøker for denne målgruppa kjennetegnes ofte av kartonerte, solide bøker med få sider, sterke klare farger, lite tekst (bare enkelt ord eller korte enkle setninger). Bøkene har ofte til hensikt å bidra til språkopplæring og begrepsforståelse. Ofte får disse bøkene sjanger P (pekebok).

Bøkene er beregnet på samspill mellom en voksen og barnet, der den voksne peker eller sier ord og setninger høyt, og barnet peker og gjentar. Ideelt sett skulle denne typen bøker hatt alderskode 0–2 år, for en 3-åring har som regel allerede blitt for gammel til disse bøkene.

Typiske bøker for denne målgruppa er de klassiske pekebøkene om dyr, kjøretøyer, former og farger. Litt spenstige eksempler er pekebokserien til Siri Pettersen

De enkleste billedbøkene med korte setninger og litt mer enn bare ett ord på hver side, eller som er helt enkle fortellinger, får gjerne kode «aa,a» (0–6 år). Disse bøkene passer aller best for barn fra 2 til 4 år. De enkle fortellingene tar som regel utgangspunkt i det nære og kjente i de minstes hverdag, og karakterene er ofte trygge og kjente figurer som kosedyr eller skikkelser fra Barne-TV.

Eksempler er bøkene om Brillebjørn, Fantorangen eller Peppa Gris.

Eksempel 2: Bøker for barn 3–6 og 3–9 år

Billedbøker med en litt lengre, sammenhengende fortelling får oftest enten «a» (3–6 år) eller «a, b» (3–9 år). Det som skiller disse to vil være mengden tekst og kompleksiteten i språk og tema, alderen på hovedpersonene, samt tematikken.

Bøkene for førskolebarna «a» alderen 3–6 år har gjerne litt mer tekst og handling enn bøkene for 0–6 år. Handlingen er som regel knyttet til erfaringer barna kan relatere seg til og som de møter i hverdagen, gjerne knyttet til familieliv, barnehage, lek og lignende. Og fortsatt er det mange dyr og kosedyr representert. Bøker for førskolebarn vil alltid være bildebøker/gjennomillustrerte.

Eksempler er bøkene om Karsten og Petra, Albert Åberg og Bluey.

Bøkene for de eldste førskolebarna og de yngste skolebarna, alderen 3–9 år «a,b», vil også gjærene være bildebøker/gjennomillustrerte. For mange i de første skoleårene er illustrasjoner og bilder viktig støtte og motivasjon når en er i lesestartfasen. Men når vi setter 3–9 år og ikke 3–6 år, har bøkene gjerne mer tekst, større kompleksitet i språk og tema og mer intertekstualitet.

Gode eksempler er bildebøkene til Kaia Dahle Nyhus, Per Dybvig eller Brynjulf Jung Tjønn.

Eksempel 3: Høytlesingsbøker vs. egenlesingsbøker

Høytlesingsbøker skiller seg noe ut i forhold til en del av kriteriene ovenfor. Bøker som er gitt ut med tanke på høytlesing (eventuelt gode lesere) kan skille seg ut på den måten at hovedpersonen kan være liten, fortellingene og tematikken er gjerne mer kompleks, det kan være mye tekst, og boka trenger ikke å være illustrert. Slike høytlesingsbøker passer ofte for barn i mange aldre og får ofte et bredere aldersspenn.
Eksempler på slike bøker innbefatter mange av våre gamle barnebokklassikere av Roald Dahl og Astrid Lindgren, samt nyere barnebokklassikere som Harry Potter og Tonje Glimmerdal.

Egenlesingsbøker for barn på småskoletrinnet/mellomtrinnet får oftest enten «b,bu» 6–11 år, eller «bu,u» 9–13 år. Vi setter gjerne litt videre alderskoder (utvider oppover) for egenlesingsbøker for denne målgruppa, for å favne litt bredere. Så en del av bøkene med hovedmålgruppe 6–9 år, får hos oss 6–11 år. Bøker som hos forlaget ofte får 8–12 år, får 9–13 år hos oss. Dette også fordi vi ikke har koder som dekker akkurat 8–12 år.

Både bøkene for småskoletrinnet og mellomtrinnet preges av mye humor og relativt troskyldig spenning, og gjerne en god dose magi og rampestreker.

Eksempler på bøker for småskoletrinnet er bøkene om LasseMaja og Nelly Rapp. Og eksempler på bøker for mellomtrinnet er bøkene til David Williams og Andy Griffiths, eller Kokotopia-bøkene til Simon Stranger.

Eksempel 4: Unge voksne-bøker

Unge voksne-litteraturen kjennetegnes ved at de har tydelige temaer som vennskap, den første kjærligheten, seksualitet, familieforhold, liv og død, individualitet og identitet.

Mange av bøkene er «coming of age»-fortellinger som tar for seg overgangen fra ungdom til voksen, utfordringer ved det å være ung og å lære seg å ta ansvar for eget liv og egne handlinger – og vokse på det.

Voksenromaner med en ung hovedperson blir ikke automatisk en ung voksen-bok. Den unge karakteren i en voksenroman er gjerne preget av en eldre modenhet, og historien fortelles oftere gjennom en eldre person som ser tilbake på hendelser fra ungdommen. I bøker skrevet for unge voksen, er derimot tanker, følelser og livserfaring knyttet til de litterære karakterenes unge alder, og speiler mer de unges følelser «her og nå».

Eksempler på bøker for ungdom som også har fått unge voksne: «Dette forandrer alt» av Ingvild Hegge Eriksen og «Tjuefire sju» av Taran L. Bjørnstad.

Eksempler på voksenbøker som også passer for unge voksne:

«Alle utledninger har lukka gardiner» av Maria Navarro Skaranger, «Poster girl» av Veronica Roth og «Da vi var yngre» av Oliver Lovrenski.