Det var en gang
Det er ikke spesielt lenge siden dette eventyret bare var noen gode bunker med K-fondbøker, en lang liste med ord, et excel-ark og en drøm om å lage et dugnads-verktøy for å skape og dele god formidlingsdata, til nytte både i det digitale og fysiske biblioteket.
Historien om Forrigebok er drevet frem av en lang rekke bidragsytere, ikke minst dyktige bibliotekarer rundt om i landet, som alle har jobbet for å gjøre dette til en enkel og morsom tjeneste å bruke.
For å gjøre verktøyet relevant for målgruppen – bibliotekarer og litteraturarbeidere – var det avgjørende at det var forankret i en god metode. Man kan derfor spekulere på om ikke det stod skrevet i stjernene at Lesersørvis – metoden som hjelper deg med å finne rett bok til rett leser – skulle dukke så beleilig opp på radaren.
Lesersørvis + Forrigebok = sant
Vanja Øyrås, seniorrådgiver ved Fylkesbiblioteket i Akershus, Buskerud og Østfold og mangeårig lesersørvispådriver, ga prosjektet god retning med sin kyndige veiledning.
I anledningen store runde tall kan det være morsomt å høre litt med Vanja hvordan hun opplever at disse fire årene med Forrigebok-verktøyet for hånden har vært.
– Helt siden vi startet å kurse i Lesersørvis i 2014, har et verktøy som Forrigebok.no vært etterspurt. Nå er det her, og det er kjærkomment! Endelig kan vi dele kunnskapen vår om bøker og appellfaktorer på en måte som kommer flere til gode.
Det er ikke bare Forrigebok som henter frukter fra metoden – det skjer begge veier, forteller hun når vi spør henne hvordan Forrigebok har påvirket arbeidet med lesersørvis blant bibliotekarer og litteraturformidlere?
– Fra et kurslederperspektiv merker jeg at de som bruker Forrigebok.no aktivt, ofte har med seg kunnskaper de kan bruke i lesersørvisarbeidet. På den måten ser jeg at Forrigebok.no forsterker lesersørvis – og motsatt!
Ettersom tiden har gått har vel Vanja selv fått god anledning til å bli godt kjent med verktøyet. Har hun noen tips og triks å dele?
– Jeg har stor nytte av Forrigebok! Spesielt når jeg lager kurs og foredrag om lesersørvismetoden. Det kan være vanskelig å finne gode eksempler, men nå kan jeg i Forrigebok søke direkte på appellfaktorer. Jeg registrer også alt jeg leser. Det har hendt at jeg har registrert noe jeg synes var skikkelig bra, og i retur kommer forslag på bøker som jeg ikke hadde på radaren, men som absolutt er blant mine favoritter. Da har jeg tenkt, ah, nå var dere lure!
Fire år og 30 000 registreringer i databasen – hvordan ser Vanja på fremtiden for verktøyet?
– Om fire år har antall registreringer i Forrigebok mer enn doblet seg, og veien ligger åpen for nye og spennende formidlingstjenester! Vi har sett starten med formidlingsløsningen. Kanskje får lånerne skreddersydde nyhetsbrev med boktips? Vi kan med enkle tastetrykk lage brosjyrer med bøker som ligner? Kanskje ser vi at Forrigebok eller Nestebok har tatt steget over til å bli bokforum, hvor vi bibliotekarene eller lånerne kan dele tips og tanker? Altså, her kan alt skje!
Bok nr. 10 000, 20 000 og 30 000 – noe til felles?
Underveis i samtalene tar vi noen korte pauser for å se om registrerte bok nr., 10 000, 20 000 og 30 000 kan ha noen fellestrekk eller likheter – bare for moro skyld.
La oss først snakke litt om bok nummer 10.000 – Tett på livet i vann av Dag O. Hessen, Line Renslebråten og Jannicke Wiik-Nielsen. En sakprosabok for barn. Den har tre registreringer, og appelltermer brukt for å beskrive boken er blant annet: Nysgjerrig, Sjø, Engasjerende, Morsom, Sekvensiell tekstorganisering.
Tett på livet i vann er et eksempel på en bok der man kan benytte seg av både vokabular for barnebøker og for sakprosabøker. Begge vokabular som har kommet til på ulike stadier i eventyret om Forrigebok. Begge vokabular som har vært etterlyst. Antall registrerte bøker innenfor disse kategoriene har steget betydelig etter at vokabularene ble introdusert. Kanskje ikke så rart – barnebøker krever sine egne termer, og med muligheten for å beskrive sakprosa kan man lettere finne litteratur på tvers av sjangre.
Struktur og rammeverk
For at bibliotekarer skal kunne nyttiggjøre seg av alle de fine dataene må en struktur og et rammeverk være på plass. Dette vil vår eminente metadata-general Elise Conradi fortelle oss litt mere om.
– Forrigebok ble utviklet med mål om å gjøre det mulig å samle inn og dele formidlingsdata på tvers av bibliotek. For å få til dette trengte vi to ting: stabile identifikatorer for verk, som kunne samle ulike utgaver, språk og innbindinger av det samme verket, og kontrollerte vokabularer for formidlingsdataene som skulle knyttes til verkene.
For at man ikke skulle få opp alle ulike utgaver av et verk i trefflisten i Forrigebok, måtte det en strukturell endring til.
– Det første førte til at vi «verkifiserte» Bibbi-basen: Vi identifiserte hvilke utgivelser som tilhørte samme verk og ga verkene egne identifikatorer. Dette ble samtidig det første steget mot å gå fra en postbasert katalog til en entitetsbasert datamodell, og la dermed noe av grunnlaget for det som senere skulle bli Bibliotekenes metadatabrønn.
For at verktøyet skulle bli oversiktlig og brukbart måtte det et kontrollert vokabular til.
– De kontrollerte vokabularene utviklet vi med utgangspunkt i eksisterende verktøy for lesersørvis, blant annet NoveList i USA og danske Læsekompasset. Termene ble samlet, gruppert og analysert sammen med en referansegruppe av folkebibliotekarer med erfaring fra lesersørvis. Resultatet ble vokabularer for sju appellfaktorer: tempo, karakterer, bakgrunnsramme, hendelsesforløp, tone, språk og skrivestil, og illustrasjoner. Hver term fikk en definisjon og synonymer.
Avslutningsvis forklarer Elise at i dag er både verkene og formidlingsdataene en del av Bibliotekenes metadatabrønn. Og på den måten kan data som registreres og deles gjennom Forrigebok, kobles til det samme verket uavhengig av hvilken utgave en leser eller et bibliotek har foran seg.
Bok nr. 20 000
Vi har kommet til bok 20 000 i det lille pauseinnslaget vårt, som er novellen Midtvinterskogen av Susanna Clarke, en julefortelling innen fantastisk litteratur-sjangeren, for voksne. Boken har ni registreringer og termer som er brukt for å beskriv den er: Dyr og skapninger med menneskeatferd, Nysgjerrig, Natur, Eventyrlig, Nøkternt (språk), for å nevne noen.
Er det noen likhetstrekk med bok 10 000? Og hvordan blir det med bok 30 000? Vi får se.
Verdi på tvers av kommunegrenser
Til slutt hører vi med Inger Nygård, produktleder for Forrigebok og formidlingsløsning, om hvordan alle disse fantastiske lesebeskrivelsene skal ende opp.
– Formidlingsløsningen, som nå skal bli en nasjonal løsning, bruker appelltermene og lignende bøker fra Forrigebok på ulike vis. Det gir lånere nye veier inn i bibliotekets samling, og de kan finne sin neste bok i sammenheng med annet formidlingsinnhold fra bibliotekene.
Arbeidet man legger i en bokbeskrivelse i Forrigebok, vil ikke bare komme deg selv som bibliotekansatt til gode, det vil også komme flere andre bibliotekansatte til gode i formidlingsarbeidet, som igjen kommer flere brukere til gode, forklarer Inger.
– For hver registrering i Forrigebok øker koblingene mellom verkene som finnes i bibliotekenes samlinger eksponentielt. Det er rått å tenke på at arbeid som gjøres i et bibliotek i Agder skaper verdi for både bibliotekarer og lånere i hele landet.
Inger runder av med å påpeke at oppdagelse av litteratur basert på leseopplevelse på tvers av det fysiske og det digitale rommet, gjennom utstillinger i biblioteket, bokmerker og trykt materiale, anbefalinger og lister på nettside og i app, nyhetsbrev og infoskjermer skaper en helhet i formidlingen som ikke hadde vært mulig uten den jevne, gode innsatsen bibliotekarene legger ned i Forrigebok.
Hvilken bok er nr. 30 000, sa du?
Det som er morsomt med Forrigebok er at det blir registrert alle mulige slags bøker, i alle mulige sjangre, for ulike aldre og ulike former. Det er hele poenget. Så i denne lille jakten etter likheter mellom de ulike «10 000-intervallene-bøkene», er det så absolutt ikke gitt at vi vil finne noen likhetstrekk, kanskje heller ulikheter.
Med bok nr. 30 000 stoppet kanskje mye opp med tanke på likheter. Bok 30 000 er barneboka Min første dagbok av Anne-Lise Gjerdrum, en dagboksfortelling fra 1988. Boken har én registrering, der blant annet termene Nysgjerrig, Sprelsk og Rim har blitt brukt.
Ser vi noen fellestrekk for disse tre bøkene? Tja, de passer kanskje alle for de nysgjerrige leserne? Eller for de som er opptatt av natur?🤔 Men det kan hende vi strekker stikken litt langt for å se likheter.
Så langt har 12320 verk fått sine beskrivelser i verktøyet. Dette gir allerede et solid grunnlag for gode leseforslag. Med all denne innsatsen som er lagt ned kan vi vel si er at dette eventyret på ingen måte er ved veis ende. Fortsettelsen følger!
Ble du nysgjerrig på metoden og verktøyet? Her kan du finne ut mer om Lesersørvis eller melde deg på Forrigebok.