I svedjerøkens rike : skogfinnenes mat og levemåte

Omtale

Gjennom mer enn 40 år har Henry Johnsen i Trysil samlet kildemateriale om skogfinsk mattradisjon. Det er blitt til bok. "I svedjerøkens rike" er den første i sitt slag i Norge. Den er riktig illustrert. De fleste bildene er i farger. Skogfinner er betegnelsen på finner og finske etterkommere som bosatte seg i skogene i Hedmark og senere på Østlandet og i andre deler av landet fra tidlig på 1600-tallet. Deres tradisjoner og levemåte er en viktig del av vår kulturarv og historie. Bokas tittel henspeiler på den helt spesielle dyrkingsteknikken som skogfinnene praktiserte, ved å brenne svedje (skogområder), hvor de sådde rug i asken og høstet store avlinger. Uttrykket skogfinne kommer av det finske metsäsuomalaiset, som var betegnelsen på svedjebrukerne i Savolaks på 1500- og 1600-tallet. I gammel tid ble det ikke skilt mellom finner og samer. De ble alle kalt finn, og områdene finnemarker. Bakgrunnen for at skogfinnene utvandret, vesentlig fra områdene i Savolaks og gamle Rautalampi storsokn, var krigshandlinger og et brutalt styresett. Det har ikke vært lett å skrive bok om skogfinsk mat, forteller forfatteren, Henry Johnsen. Den skriftlige dokumentasjonen er svært mangelfull. Men han har opp gjennom årene funnet noe her og noe der, og han har pratet med mange skogfinneætlinger som har tatt vare på muntlige overleveringer fra tidligere generasjoner. Henrys mor var skogfinsk ætling, og han husker mye etter hennes matlaging. Maten som beskrives i boka er ikke alltid av det mest velsmakende slaget, etter vår tids smak og mening. Ikke er det akkurat helsekost heller. Men mye av det er aktuelt å prøve også i vår tid, og som en del av vår felles historie og kulturarv er kunnskapen viktig å bevare og formidle. Like interessant og viktig er bokas beskrivelse av skogfinnenes husvær og levemåte.