Klærne som gikk sin vei

Omtale

Det er lørdag og badedag. Inga, nesten fire år, er i bassenget sammen med faren og broren Jørgen. Inga kan ikke finne klærne, de har gått sin veg. Huner naken og våt og fryser litt. Så ser hun noen tynne legger og skeive knær som hun tror tilhører pappa. Hun blir fryktelig lei seg når det viser seg å være en fremmed mann. Men så kommer pappa, og han hadde gjømt klærne. Inga hyler og skriker og vil ikke bli kledd på. Pappa holder og holder. Så skriker ikke Inga mer og klærne kommer på. Historia fortelles med flere gjentakelser, noe som forsterker følelsen av at klærne virkelig er borte og at Inga er lei seg og fryser. Illustrasjonene er fargesterke, men også diffuse og forteller fint om Ingas angst og hjelpeløshet - og lettelse når det ordner seg. Aschehoug, 1996. [38] s.,kol.ill. [Ill.:] Per Helge Moen. (Annoteringen er utarbeidet av Statens bibliotektilsyns rådgivende utvalg for barne- og ungdomslitteratur).