Enel Melberg lar fire av kvinnene i kretsen rundt Bertolt Brecht fortelle omden erotiske og intellektuelle tiltrekningen han øvet på dem. Romanen byggerpå dokumentarisk materiale, og forfatteren har latt seg gripe av kvinnenes skjebne og stokket kortene på sin måte. Utgangspunktet er Finland 1942, den første fortelleren er Hella Wuolijoki, forfatter, kommunist og godseier. Så følger sekretæren Grete Steffens andpustne beretning, der hun ligger døende i Moskva. Ruth Berlau var en dansk skuespillerinne, regissør og skribent, enintens og kanskje nokså gal elskerinne. Til sist får hustruen Helene Weigel ordet i et fiktivt intervju lagt til 1971. Enel Melberg har skrevet et etterord der hun gjør rede for kildebruk.