Dannelse som oppbyggelse

Omtale

Denne boken omkring dannelse representerer en reaksjonær stemme innenfor dagens dannelsesdiskurs. Boken hevder vi igjen må børste støvet av fortidens tankekraft i tradisjonen etter Konfutse (551-479 f.Kr.), Aristoteles (384-322 f.Kr.), Kant (1724-1804), Hegel (1770-1831), Kierkegaard (1813-1855), Nietzsche (1844-1900) og Gadamer (1900-2002). Subjektivismen, eksistensialismen eller den ontologiske hermeneutikk bør igjen bli premissleverandørene innenfor pedagogikken og innenfor det å drive dannelsesinstitusjoner. De siste års stortingsmeldinger omkring barnehage og skole omtaler barna i dette landet med finansielle termer som investering, avkastning og produsenter. Våre dannelsesinstitusjoner bør igjen begynne å se på barna som verdifulle uavhengig av deres fremtidige produksjonspotensial.