Nøkken

Omtale

Brattvik, 1891. Etter sytten år borte vender Ingrid Olsdatter tilbake til den avsidesliggende bygda hun forlot som ung. Hun har utdannet seg til jordmor og skapt seg et liv langt fra menneskene, minnene og tausheten hun vokste opp med. Men allerede idet hun kommer tilbake, er Brattvik i opprør: ti år gamle Ole Jørgensen er forsvunnet, skoene hans står tørre ved bredden av Svarttjern, og ingen av de voksne vil si høyt det barna allerede vet. Svarttjern har alltid hatt sine historier. Om felemusikk som høres fra vannet. Om en hvit hest som lokker barn opp på ryggen før den går ut på det dypeste. Om at enkelte navn ikke bør uttales, fordi navn kan få noe til å snu seg og lytte. Ingrid avfeide slike fortellinger som ung. Nå ser hun en fremmed mann i vannspeilet, vakker på en måte som ikke helt hører menneskeverdenen til, med en blek fele under armen. Han vet ting om henne hun selv ikke husker. Og under den svarte overflaten presser en liten hånd seg mot vannet. Mens letingen etter Ole fortsetter, begynner gamle hemmeligheter å sive frem. Sider er skåret ut av kirkebøkene. Barn har forsvunnet før, langt flere enn noen vil innrømme. Navn er blitt slettet, begravelser fortiet og historier omskrevet til ulykker, sykdom og Guds vilje. Ingrid oppdager at Brattviks stillhet ikke først og fremst handler om overtro. Den handler om skyld. Om foreldre som tiet, om menn med makt som førte protokollene, og om en hel bygd som i generasjoner har latt de svakeste betale prisen når sulten, frykten og nøden ble for stor. Samtidig våkner noe i skogen. Huldra beveger seg mellom trærne, de navnløse mylingene følger de levende, og musikken fra Svarttjern blir stadig vanskeligere å motstå. Barn begynner å høre den. Dører åpner seg av seg selv. Vann oppfører seg som om det har en vilje. Og når hele Brattvik til slutt trekkes mot tjernet, blir skillet mellom gammel folketro og virkelighet umulig å opprettholde. For Ingrid blir kampen også personlig. Fragmenter av sytten tapte år begynner å vende tilbake, og hun tvinges til å stille spørsmål ved den historien hun selv har levd med siden hun forlot Brattvik. Hvorfor dro hun egentlig? Hva skjedde under feberen hun nesten ikke husker? Hvorfor har moren bevart et lite blått spedbarnsteppe? Og hvorfor snakker Nøkken til henne som om han kjenner et barn Ingrid er sikker på at hun aldri har hatt? Jo nærmere Ingrid kommer sannheten, desto tydeligere blir det at det som lever i Svarttjern ikke kan bekjempes med styrke alene. I Brattvik har navn blitt slettet for å skjule skam. Nå kan nettopp navnene være det eneste som kan gi de døde tilbake identiteten de ble fratatt. For under vannet venter barn fra flere generasjoner, fremdeles like gamle som den dagen de forsvant. NØKKEN er en mørk historisk grøsser inspirert av norsk folketro, der Nøkken, Huldra og mylingen veves inn i en fortelling om skyld, fortielse, sorg og hva som skjer når et samfunn gjør taushet til en måte å overleve på. Samtidig er det en historie om navn og hukommelse, om barn som ble visket ut av historien, og om en kvinne som må vende tilbake til stedet hun flyktet fra for å finne ut hva som egentlig ble tatt fra henne. Atmosfærisk, urovekkende og dypt forankret i nordisk fortellertradisjon er NØKKEN en roman om det som ligger under overflaten, både i vannet og i menneskene som lever rundt det.