Mentalisering og barnevernet : en kritisk drøfting

Omtale

Den psykoanalytiske teorien om mentalisering har fått solid fotfeste i barnevernet. Hvilken sammenheng er det mellom å kunne sette ord på samspillet med barnet, mentaliseringen og omsorgsferdigheter? Finnes det andre like relevante forståelsesmåter? Mentaliseringsteorien forklarer betydningen for god sosial fungering ved å ha evne til å se andre mennesker «innenfra», og å se seg selv slik andre gjør det, «utenfra». Hvordan foreldre mentaliserer og klarer å sette ord på barnets ulike mentale tilstander, er sentralt i vurderingen av deres omsorgsevne. Hvilken sammenheng er det mellom å kunne sette ord på samspillet med barnet, mentalisering og omsorgsferdigheter? Finnes det andre like relevante forståelsesmåter? I tillegg til å se kritisk på mentaliseringsteoriens menneskesyn og praktiseringen av den i barnevernet viser Per Lorentzen fram hva som kan være alternative forståelsesmåter. Han skriver om den opprinnelige forståelsen av begrepet empati i fenomenologien, og vektlegger teorier om sosial interaksjon og sosiale praksiser som grunnlaget for forståelse mellom mennesker. Lorentzen henviser blant annet til «kroppens filosof» Maurice Merleau-Ponty, Ludwig Wittgenstein og Martin Heidegger. Dette er en viktig bok for studenter som utdanner seg til å arbeide i barnevernet, spesielt barnevernspedagoger, sosionomer, jurister og psykologer. Men den er også skrevet for profesjoner i barnevernet og for beslutningstakere på alle nivåer. Per Lorentzen er psykolog og ansatt ved bachelorstudiet i barnevern, Institutt for sosialfag, OsloMet. Han har tidligere utgitt flere bøker om kommunikasjon med mennesker som har funksjonsnedsettelser og om ansvar og etikk i miljøarbeid.