Det som skal komme

Omtale

Kolrun og moren går en tur langs åkrene i Verran med en vond sannhet usagt mellom seg. Ulvhild la en hånd på Kolruns skulder og smilte forsiktig til henne. Kolrun snudde seg og så ordentlig på moren. I vårsolen var hun blek, ikke vinterblek, som så mange var på denne tiden, men det var en blekhet som kom av sykdom … eller, slik Kolrun mistenkte, av søvnløshet.