Fra privat til offentlig engasj : musikkpolitikken 1814-1858

Omtale

Boken gir en oversikt over fremveksten av en nasjonal bevissthet om musikkens rolle i samfunnet i tiden 1814-1858. Musikklærer Lars Roverud lanserte i 1815 et skrift, som hadde til hensikt å gjøre politikerne oppmerksom på musikkens nasjonsdannende kraft og at det offentlige burde ha et ansvar for utdanningen av musikere og musikklærere. I løpet av første halvdel av 1800-tallet ble mange av Roveruds kulturpolitiske visjoner realisert. Sangen og musikken fikk en sentral plass i lærerutdanningen, det ble utarbeidet en felles norsk koralbok, de første folketoner ble nedtegnet og samlet inn, og det ble med støtte av det offentlige satt i gang kursvirksomhet for teologer og organister. En rekke kor og private musikkskoler ble forsøkt grunnlagt, samtidig som kravet om et nasjonalt musikkonservatorium ble sterkere. Fra 1850 fikk talentfulle norske musikere konkurrere om de statlige studie- og reisestipendene. En gjennomgang av søknadene, innstillingene og debatten i Stortinget i forbindelse med teater- og musikksaker gir et interessant innblikk i enkeltskjebner og i politikernes evige hodepine: skal det offentlige bruke penger på teaterdrift eller skal det heller bidra til å redusere antall nordmenn som fortsatt måtte spise barkebrød. Assosiasjonene til dagens debatt om sykehjemsplasser kontra operahus er nærliggende.