Amazon meldte allerede i 2023 at selvpubliserende forfattere bare skulle kunne utgi tre nye bøker i døgnet på plattformen deres. Bakgrunnen var kunstig intelligens og muligheten enhver nå har til å lage en bok i løpet av sekunder.
Hvor mange kan du ikke da «skape» på en dag?
Dette jordskjelvet utfordrer alle bokhandlere, ja, alle som formidler bøker, som Marie Alming på Deichman bibliotek beskriver i artikkelen «Skal vi ha KI-laga bøker på hyllene våre?».
Vi har derfor tatt en prat med Nina Bjarkeid, som er ansvarlig for utenlandske bøker i Biblioteksentralen, og Fride Fosseng, produktsjef for metadata i Bokbasen.
Redaksjonelle valg
– Vi velger ut utenlandske bøker til nettbokhandelen vår på en ny måte, starter Nina Bjarkeid med å forklare.
Bøkene i nettbokhandelen kommer inn før de er utgitt, og utvalget og informasjonen om dem styres i utgangspunktet av automatiserte integrasjoner med norske og internasjonale bokbaser.
Da Biblioteksentralen lanserte ny nettbokhandel i 2025, påvirket KI valgene våre, forteller Nina videre.
– For bøkene fra vår største internasjonale distributør tar vi nå redaksjonelle valg. I stedet for å importere «alt», velger vi hvilke forlag som skal inn, basert på hva vi vet om dem. Dette grepet garanterer ikke en KI-fri bokhandel, men det gjør den bedre og mer kuratert, samtidig som utvalget fortsatt er stort og relevant for bibliotekene.
– Dette minner derfor mer om hvordan vi jobber med nyhetskatalogen vår. Her plukker vi ut nye og kommende titler og gjør et utvalg.
Tips: Sjekk ut nyhetskatalogen vår, og meld deg på nyhetsbrevet til katalogen
Det er dog en viktig forskjell mellom nettbokhandel og nyhetskatalog. Utvalget av utenlandske bøker i nettbutikken skjer på forlagsnivå og ikke på tittelnivå slik som i nyhetskatalogen.
Skulle bibliotekene ønske seg bøker som ikke ligger i nettbokhandelen, vil det alltid være mulig å bestille dem gjennom skaffeboktilbudet.
Data fra forlagene
Det er også noen betenkeligheter med å begrense utvalget på et så overordnet nivå som forlag.
– Når det gjelder norske bøker, har vi ikke satt samme type redaksjonelle begrensninger i nettbokhandelen. Markedet er mindre og mer gjennomsiktig, sier Nina, og legger til:
– Men derfor er vi også avhengige av at forlagene gi oss korrekte data om bøkene de selger, for bibliotekene har rett til å få vite hva de kjøper.
Arbeidet med å påvirke forlagene
Når det gjelder felles og standardiserte retningslinjer for forlagsdata, er Bokbasen en sentral aktør. De brukes av de aller fleste forlag i Norge til å registrere data til bokhandlere, strømmetjenester og bibliotek i Norge, forteller Fride Fosseng i Bokbasen.
– Bokbasen jobber mye med forlagene for å bevisstgjøre dem når det gjelder hvordan de skal registrere data om KI-bruk i basen vår.
– Vi legger også mye arbeid i å gjøre dem flinkere til å trykke disse opplysningene i bøkene. Her har vi utviklet retningslinjer som sier detaljert hva de skal ha med i kolofonen, for eksempel.
Positiv merking – «Fritt for KI»
Fride Fosseng er også Norges representant i styringsgruppa for Onix, en internasjonal standard for utveksling av metadata i bokbransjen.
Også her er standardisering og felles retningslinjer sentralt, både i markeder som er langt større enn relativt oversiktlige Norge, og for å sikre god flyt av metadata i det globale markedet.
I flere land diskuteres det nå om man skal innføre en slags positiv merking, sier Fride Fosseng. Da kan man merke utgivelsene med om KI er brukt eller ikke.
Det er for tidlig å si hva disse initiativene fører til. Det er utfordrende å skulle si at man ikke har brukt KI i det hele tatt, siden KI nå er integrert i svært mange av verktøyene man bruker.
Vi følger opp disse diskusjonene tett, sier Fride Fosseng, og tar aktuelle spørsmål videre til de norske forlagene.
Opplysninger til lånerne
I likhet med Biblioteksentralen arbeider Bokbasen også med å lage metadata til bibliotekenes formidling. I de tilfellene er bøkene utgitt og katalogisatorene har dem foran seg.
De to institusjonene er helt på linje om hva som er reglene i dette arbeidet.
– Vi kan ikke bare anta at KI er brukt og trenger derfor skriftlig dokumentasjon fra forlagene for hvordan KI eventuelt er brukt, aller helst i bøkene, for å merke dem med nyttig informasjon for lånerne, sier Fride Fosseng.
Slik merker Biblioteksentralen KI-bruk i norske og utenlandske bøker i Bibbi-postene
Dette forteller Elin Broen, teamleder for metadataproduksjon i Biblioteksentralen:
- I samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Bokbasen har vi landet på en pragmatisk løsning for å merke materiale skapt med KI med en fast frase Kunstig intelligens som bidragsyter (forfatter, illustratør, oversetter etc).
- Forutsatt at det kommer fram av boka, at den helt eller delvis er skapt ved hjelp av KI, vil opplysningen bli registrert og kan dermed gjøres søkbar og synlig i bibliotekkatalogene.
- Når vi ser bøker som vi mistenker er skapt ved hjelp av KI, kan det være vanskelig å verifisere fordi utgiverne ikke alltid opplyser om dette. Derfor er vi avhengige av at forlagene gir god og riktig informasjon i bøkene, eller i andre kilder til oss.