Naboens barn : med KGB som barnevakt

Omtale

Boken skildrer et nesten 20 år langt samarbeid mellom Norge og Russland innen barnevern og familieverdier fra år 2000 til 2018. Den utforsker hvordan Russlands syn på familieverdier har påvirket landets forhold til vesten og internasjonal kritikk av norsk barnevern, særlig etter den kalde krigens slutt og frem til dagens økte politiske spenninger. Forholdet mellom de to landene har utviklet seg fra åpenhet og dialog i nordområdene til et lukket og fiendtlig klima, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Russlands tilbaketrekking fra Barentssamarbeidet i september 2023 markerer en endelig avslutning av det forholdet som ble bygget opp mens vinduet var åpent. Boken gir innblikk i erfaringer med russisk kultur og de utfordringer deltakere i et bredt kompetansesamarbeid har møtt. Russlands lederes behov for selvhevdelse har bidratt til en politisk kultur preget av en stadig sterkere mistenksomhet overfor Vesten. Utnevnelsen av en tidligere KGB-offiser som barneombud bidro til en aggressiv retorikk mot vestlige verdier. Forfatterne opplever et samfunn preget av brutale metoder for disiplin, der fysisk avstraffelse av barn er akseptert. Møtene med russere har vært både hyggelige og urovekkende, en refleksjon av en befolkning som søker vennlighet innen strenge rammer. Forfatterne er tydelige på at dette ikke er en dokumentar, men en refleksjon over deres opplevelser og observasjoner. De fremhever også betydningen av empati og omsorg, til tross for regimets svik mot disse verdiene. Diktaturets brutale metoder har skapt en uholdbar situasjon, hvor trusler og straff gir opphav til motstand. Forfatterne uttrykker skepsis til om de vil returnere til et så lukket og farlig samfunn. De erkjenner at de savner de vennlige menneskene, men ikke det undertrykkende regimet. Boken konkluderer med en dyp refleksjon over den menneskelige tilstanden i et autoritært samfunn.