Lillestrøm før 1862 : Lillestrømsletta fra istiden til 1862

Omtale

Boka er skrevet med et bevisst pedagogisk grep. Målet har vært å gjøre et komplekst og fragmentert historisk materiale tilgjengelig for vanlige lesere uten å forenkle bort det faglige innholdet. Derfor veksler teksten mellom korte, klare partier og mer krevende avsnitt som gir nødvendig lesemotstand. Dette er undervurdert i historisk formidling: En bok som bare glir forbi, blir en barnebok. En bok som bare er tung, blir utilgjengelig. Jeg har derfor lagt meg i den proksimale utviklingssonen – der leseren får akkurat nok støtte til å forstå, samtidig som de utfordres til å tenke og se landskapet på nytt. Bilder, kart, forklaringer og spørsmål fungerer som stillas, mens de mer krevende partiene gir dybde. Målet har vært å skape en bok som både underviser og engasjerer, og som gjør Lillestrøms forhistorie tilgjengelig for alle. Noen av de viktigste funnene i boka • Lillestrømsletta var skogkledd i atlantisk tid i steinalderen. Området der byen ligger i dag mellom Leira og Nitelva var tett skog i store deler av eldre og ynge steinalder. • Det fantes en rik steinalderkultur på sletta. Trolig lå et viktig bosettingsområde rundt det høyeste punktet ved dagens Lillestrøm stasjon. · Klimaendringene rundt år 500 år før null, endret sletta til det den er i dag – flomutsatt igjen og våt. • Sletta var veidemark og ingenmannsland helt fram til 1100‑tallet. Ingen fast bosetting, men brukt av jegere og folk fra omkringliggende bygder. • I høymiddelalderen ble sletta tatt i bruk som beitemark. Dette er første gang området får en tydelig funksjon i bygdesamfunnet. • Kong Håkon Håkonsson seilte inn Sogna og dro skipet på sletta til Leira og seilte til Sørum i 1227. Sagaen forteller at han felte 50 ribbunger der – og kan leses fra et fragment av Haakon Haakonsons saga bevart hos Arkivverket. • Etter Svartedauden (1349) ble sletta en viktig beiteallmenning. Den store avfolkningen gjorde området sentralt for fehold og ressursbruk. • Skedsmo hadde trolig under 200 innbyggere på 1500‑tallet. Tidligere bygdebøker har anslått rundt 420, men kildene peker mot langt færre. • De fleste gårdene var i drift i Skedsmo, men åkerbruket ble redusert etter Svartedauden og krevde lite folk kontra åkerbruk. Fehold og beiting på Lillestrømsletta tok over som hovednæring. • Sagbruksdriften på Lillestrøm startet ikke i 1859, men i 1628. Boka dokumenterer en bekkesag tilhørende husmannsplassen Strømmen ved dagens Kanalveien på Lillestrøm syd der slettas første husmannsplass lå fra 1628, og bekksaga var trolig i drift allerede på 1500‑tallet. Selve sagen lå i den gamle Rælingsfossen der jernbanebrua og rælingsbrua er i dag. • Og mye mer – basert på fire års kildearbeid. Vi vet blant annet nå hvor husmannsplassene lå og hvor tømmeret på sletta ble lagret. Vi vet nå også hvor mye tømmer som ble lagret på Lillestrømsletta en sommer i 1784. Boka bygger på hittil ubrukte kilder, kart, terrenglesning og arkivmateriale som gir Lillestrømsletta en helt ny og dokumentert forhistorie.