Juridisk utredning om filmen To mistenkelige personer

Omtale

En høysterettsdom (RT 1952:1217) er blitt sentral i norsk rettskildelære. Den gav en drapsmann medhold i at en film, som bygget på en roman som igjen bygget på den dramatiske jakten på "lensmannsmorderne" i 1926, ikke skulle fremføres. Dommen er blitt sentral av to årsaker. For det første er det ett av hovedeksemplene på Høyesteretts rettskapende virkning. For det andre fordi det er denne dommen som første gang konstanterer at det finnes et generelt, ulovfestet personlighetsvern i norsk rett. Forut for dommen avga Andenæs en betenkning som her utgis for første gang.