Krystallpalasset : historien om en beboelig metafor

Omtale

Knapt noe byggverk har hatt like stor betydning i den moderne tidsalders kulturhistorie som Joseph Paxtons Crystal Palace fra 1851. Opprinnelig reist for å huse den første Verdensutstillingen i Londons Hyde Park, ble Krystallpalasset fra første stund betraktet som et ingeniørteknisk mirakel og et arkitektonisk uttrykk for den nye industrialderen. Allerede den gang var Krystallpalasset langt mer enn et fysisk byggverk: Det var et kulturelt og ideologisk kraftfelt som fra London til St.Petersburg virvlet opp store debatter om modernitet og fremskritt. I denne boken utforsker Eirik Høyer Leivestad Krystallpalasset som en arkitektonisk tankefigur med sivilisasjonskritiske overtoner. Boken vever sammen tråder fra litteratur, historie, vitenskap, arkitektur, filosofi og kunstteori, med et persongalleri som strekker seg fra forfattere som Charlotte Brontë, Fredrika Bremer og Fjodor Dostojevskij via tenkere som Karl Marx, Hannah Arendt og Walter Benjamin til mineralogen Vladimir Vernadskij og oppfinneren R. Buckminster Fuller. Mens den historiske bygningen gikk under i en brann i 1936, viser Leivestad hvordan Krystallpalasset fremdeles tjener som et prisme for tidenvi lever i. Fra Londons ikoniske 1800-tallsbygning utleder forfatteren en historie om brennende problemstillinger som definerer vår tid: globalisering og imperialisme, kapitalisme og forbrukersamfunn, miljø og klimaregulering, utopier og dystopier.