Exilium Genesis. V. Exilium terminal

Omtale

Ved slutten av alt finnes ingen stjerner igjen. Ingen varme. Ingen nye verdener. Bare det siste sorte hullet i universet - og en døende Dyson - struktur bygget rundt det, som et gravkammer for de siste restene av vilje. Hit kaller Eon Solvaris de få som ennå lever. Venner. Fiender. Etterkommere av gamle menneskelige linjer og eldgamle makter som for lengst har mistet sin opprinnelige form. De kommer ikke fordi de tror. De kommer fordi det ikke finnes noe annet igjen å gå mot. Men i Terminal er energi alt. Sorg er luksus. Og mørket lytter. Mens kretsen blir mindre og kroppene faller til støv, vokser en forferdelig sannhet frem: Ikke alle vil gi det som kreves. Ikke frivillig. Ved universets nullpunkt blir selv håp et redskap, selv lojalitet et sår, og selv det verste i én skapning kan bli nødvendig. Exilium Terminal er en mørk, poetisk og nådeløs sci-fi - visjon om de siste vesener ved slutten av tiden - om offer, forræderi, menneskets siste arv og spørsmålet som overlever selv når alt annet dør: Var det en vei videre? Eller bare støv?