Ashtavakras sang

Omtale

Ashtavakras sang er en klassisk tekst innenfor advaita vedanta, den indiske enhetsskolen i hinduismen, som med utgangspunkt i de vediske upanishadenes filosofi erklærer at alle ting er det guddommelige vesen brahman, som eksisterer i tingene som deres selv, atman. Adskilthet og mangfoldighet er en illusjon, på samme måte som alle forskjellige bølger egentlig bare er vann. Denne enhetsfilosofien ble på 700-tallet opphøyd til hinduismens toneangivende filosofi av reformatoren Shankaracharya. Han erklærte at brahman er sannheten, verden er en illusjon, og mennesket er intet annet enn brahman. Ved å erkjenne dette vil mennesket bli fritt fra samsara, som er fødselens og dødens kretsløp. Ashtavakras sang regnes som det vakreste poetiske uttrykket for enhetsvisjonen i indisk litteratur, og ble skrevet på utsøkt sanskrit engang mellom det 8. og 11. århundre. De 298 versene er tilskrevet den legendariske vismannen Ashtavakra, hvis liv beskrives i etterordet.