Å male stuevegger med mennesker som ikke er permanente

Omtale

En sår, øm og ambivalent diktsamling om kontrastfylt kjærlighet. Desperasjonen etter den, flukten fra den; frykten for å bli forlatt, fortrengelsen av den, vrangbildene av den, barrierene som står i veien for å slippe den til. Og bakom der igjen; den dype og inderlige lengselen etter å elske og la seg selv bli elsket. «Jeg gjemmer meg Bak lukkede persienner I dagslys Og begraver huden min Under dynen som Kjenner meg bedre Enn jeg selv gjør Jeg håper en dag Solen vil finne en vei Gjennom glippene Mens jeg står på utsiden Ser inn Da skal jeg fortelle henne det Da skal jeg si Jeg vil elske deg Jeg ville alltid elske deg» «En vakker bok. Lengselen er en grunnleggende kraft i diktene, og den beskrives på en gripende måte, gjennom et sterkt og sanselig språk.» Reidun Elise Foldøy, forfatter