Rederkapitalen og Nasjonalgalleriet. Del 3. Penger, piker og Paris : kunstsamleren og skipsrederen Jørgen Breder Stang

Omtale

På stueveggen hadde Jørgen Breder Stang noen av vår tids mest berømte malerier. Til Nasjonalgalleriet ga Stang et av museets mest ikoniske bilder. Slektshistorien til Stang viser hvordan mannssjåvinisme var tjukkere enn blod i århundrer. Nå kommer boken Piker, Penger og Paris, siste del av trilogien om Nasjonalmuseets historie, i den definerende og dramatiske perioden under 1. verdenskrig og 1920-tallet. Denne boken gir deg et lite blikk inn i den norske overklassens historie, den rike plankeadelen, og stikker hull på noen myter om hvem som hadde høyest moral, de med «gamle penger» eller «nye penger». Men det ble ingen enkel oppgave. Overklassen skjuler sine spor. Ti år tok det å skrive denne boken, som også er en liten visuelle skattekiste fra denne tiden, også med tre nye malerier (bl.a. omslaget) av Knut Løvås, Klassekampens illustratør. Bakteppet er det for mange ukjente dramaet under 1.verdenskrig, da tidenes shippingboom på kort tid skapte en rekke nye norske formuer og Norges hovedstad fikk en ny overklasse. Børre Haugstad har som utgangspunkt «follow the money», som avslører en av verdenskrigens største spekulanter. Før krigen var Stang allerede rik. Etter den europeiske katastrofen ble han en av Norges rikeste menn. Med sin nye krigsformue dro Stang til Paris og kjøpte flere malerier som i dag er verdensberømte. Og bygde opp en vinkjeller i verdensklasse. Vinen ble drukket opp, men hva skjedde med de verdenskjente kunstverkene til Cézanne og Gauguin, Picasso og Van Gogh? I det norske nasjonalmuseet henger de ikke. Haugstad forsøker å svare på et av den norske kunsthistoriens store mysterier. Samtidig spilte Stang en viktig rolle i oppbyggingen av det provinsielle norske Nasjonalgalleriet, i dag en del av Nasjonalmuseet. Sammen med sin kunstsamler- og skipsreder