Troll-elgen (1927)

Omtale

«Denne film anbefales ikke fordi den er norsk, men fordi den er saa strålende god», skrev Aftenposten etter premieren på Troll-elgen i 1927. Avisen trakk frem «ypperlige skuespillere, naturscenerier som søker sin like, slagsmaal og kjærlighet og spænding» – «det hele sat i scene med fart og humør, og med billedene glimrende fotografert». Troll-elgen var debutfilmen til 28-årige Walter Fyrst, som hadde jobbet med reklamefilm siden 1924. Den bygger på to bøker av Mikkjel Fønhus, kjent for sine villmarks- og dyreskildringer. Husmannsgutten Hans jakter på Troll-elgen, som folk i bygda mener er en død mann som går igjen i dyreham. Samtidig er Hans forelsket i storbondedatteren Ingrid. Norske filmer på denne tiden var dominert av folkelivsskildringer og nasjonalromantikk. Det kan virke som om Troll-elgen går inn i dette bildet, men i det store verket Filmen i Norge fremheves den også for sine kunstneriske ambisjoner – inspirert av ekspresjonismen i tyske stumfilmer. Ettermælet til Walter Fyrst er nok farget av hans sympatier for nasjonalsosialismen, noe som særlig kom frem i Unge viljer fra 1943. Han ble dømt under rettsoppgjøret etter krigen, men ble rehabilitert nok til å lage en siste film i 1955: Hjem går vi ikke. I 1960-årene lagde han en lang rekke produksjoner for NRK. Musikken til denne utgaven er komponert og tilrettelagt av Kjetil Schjander Luhr.