Idioten. II

Omtale

"Idioten" ble skrevet i 1867-1868, på en tid da Dostojevskij var i landflyktighet, pint av epilepsi, fattigdom og spillegalskap. At dikteren levde i stadig frykt for sløvsinn og åndelig mørke, forbinder ham med bokens hovedperson. Samtidig er dette en av verdenslitteraturens med ambisiøse romaner: Dostojevsij vil fremstille "det absolutt gode menneske". Vi møter en russisk Kristus-skikkelse som kommer ned fra fjellandet Sveits og inn i en fremmed verden hvor han straks blir oppfattet som - en idiot. I likhet med Kristus blant fariseerne som står fyrst Mysjkin alene i sin forkynnelse av kjærlighetens og medlidenhetens budskap. Omtalen er utarbeidet av BS.