Pode mister fotfestet

Omtale

Når Pode mister den eine tanna etter den andre, byrjar ting å skje. Fyrst vil eine armen berre fyke i veret, så blir beinet lett som ei fjør, og då fjerde mjølketanna blir slegen ut, lettar heile guten. Det hjelper ikkje om far prøver tjore han til sjølve berget med grov kjetting, guten forsvinn i skyene til ei himmelsk tivoliverd for D.T.B.F., Dei tannlause barns forbund. Der er det kjekt og eventyrleg, men også litt skummelt, men med nye blivande tenner må Pode og co. dessverre attende til jordisk kvardag. Forfattaren leikar seg på same vis som i fyrste boka om Pode og har skapt ei artig historie der lesaren framleis må godta krumspring og brot med det realistiske. Språket er godt, og boka er lett å lese. Øivind Torseter sine strekteikningar i enkel, naivistisk stil er morosame. Her blir det også leika og spela på fantasien. Illustrasjonar som tekst er i grønt, og dette gjev boka ein liten ekstra "piff". Samlaget, 2000.