Samlede dikt. Bind 2. 1945-1965

Omtale

Arnulf Øverland (1889-1968) er et av de store navn i norsk lyrikk på 1900-tallet. Han debuterte i 1911 med diktsamlingen Den ensomme fest og fikk sitt litterære gjennombrudd med sine bøker på 1920-tallet. Som kjent størrelse på venstresiden i politikken var han en av de første som advarte mot nazismen, og hans berømte motstandsdikt sirkulerte illegalt. Så ble han sendt i konsentrasjonsleir. Hans krigsdikt og frigjøringsdikt kom i kjempeopplag. Videre i etterkrigstiden utdypet han sin livsfilosofi , og hans samfunnssyn endret karakter i pakt med den utviskning av motsetninger som fant sted. Øverland ble tildelt den nasjonale æresbolig Grotten og flyttet inn med sin nystiftede familie. I mange av samlingene som fulgte, er kjærlighetens rolige lykke og omsorg fremtredende trekk. Men også i etterkrigstiden er verdenspolitikken med i hans lyrikk, bl.a. invasjonen i Ungarn i 1956.