Visdomsperspektivet : en guddommelig saga om Kristofer Janson og åndshøvingene på hans tid

Omtale

Kristofer Janson (1841-1917) hadde.norsk dikterlønn.fra Stortinget sammen med Ibsen, Bjørnson og Lie. Likevel er han kanskje den mest glemte kulturpersonligheten i Norge i forhold til sin berømte status for hundre år siden. Men dette er ingen biografi, og ingen gjenomgang av hans nærmere 60 litterære verk. Det handler ikke engang om hvordan en slik celebritet kan forsvinne i kulturhistorien. I stedet er dette fortellingen om Jansons metafysiske verdensankuelse, om hvordan han ble påvirket av, og fikk innflytelse på Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Knut Hamsun, Sigbjørn Obstfelder og Arne Garborg. Unitarismen var vel kjent i Europa i slutten av 1800-årene, med unitarer som Edvard Grieg og Charles Dickens. Og med unitarismen som bakgrunn, skapte Janson sensasjon i Norge og Danmark.med provoserende foredrag om ekteskap og skilsmisse, om fremtidens religion og om livets og dødens mening og sammenheng ... Boken er en nåtidsfortelling i 1917, der Janson bor i landsbyen Sønder Jernløse på Sjælland sammen med sin clairvoyante kone. Han gjør her opp en dramatisk status med livet. Verdenskrigen og hans sterke tilbakeblikk på livet, danner et nyansert bakteppe for samtaler og hendelser som spinner seg ut i lokalmiljøet. Smeden, presten og skolelæreren er sentrale rollefigurer. Landsbymiljøet blir en metafor for et fremtidig samfunn, et bokstavelig Gudsrike på Jorden, inspirert av mystikere som Henrik Wergeland, Leo Tolstoy og Walt Whitman. I bokens siste kapittel tar Kristofer Janson for seg forfatterne Anne Lofthus Solheim og Rolf Erik Solheim i et oppgjør om måten de har skrevet boken om ham på. Her må de stå til ansvar for behandlingen av faktastoffet og bruken av Sønder Jernløse som kulisse for et teaterstykke de selv har regissert omkring hovedpersonen Janson.