Barndom : store jenter kriner ikkje

Omtale

«BARNDOM – store jenter kriner ikkje» – er skrevet som erindringsbilder fra tidlige barndomsår i ei lita sørlandsbygd, formidlet slik det kunne oppleves fra barnets perspektiv. Supplert med glimt fra livet til andre mennesker i bygda, slik forfatteren husker det ble fortalt. Forfatteren, da hun var lita jente kalte å grine for «krine» første gang noen voksne hørte henne si ordet. Det syns de nok var morsomt, og uttrykket ble hengende gjennom hele barndommen. Forfatteren husker mye fra egen barndom, og husker hva folk snakket om. I denne erindringsboka er folka fra den gangen tilbake i husa i Mjåvatn. De åpner villig dørene for den lille fremmelige jenta. Hun lodder stemningen i mange ulike menneskemøter, og leseren blir kjent med bygdefolket slik de var for ei sju år gammel jente. Hendelsene og barnets opplevelse av dem må forstås i lys av sin tid; i en ramme av historiske, kulturelle og samfunnsmessige forhold. Bygda Mjåvatn, var i likhet med andre bygder i Norge på 1950-tallet, et samfunn i endring. Mange barn som vokste opp i en tid preget av gjenoppbygging, optimisme, økonomisk vekst og utvikling, opplevde en trygg barndom med gode voksne rundt seg. Likevel kan hendelser oppstå som kaster skygger som formørker et barns tanker og liv. Magnhilds verden er ikke så ulik den verden andre opplevde som 6-7-åringer på 1950 og -60-tallet. De vil kjenne seg igjen i mye, og yngre lesere vil kunne få svar på noe av det de kan undres over: Hvordan var det å vokse opp uten mobiltelefon, TV og Internet? Forfatteren, Magnhild M. Høie, født 1953, bor i Arendal med sterke røtter i bygda Mjåvatn i Froland kommune. Magnhild M. Høie har doktorgrad i psykologi og har vært professor ved UiA. Hun har skrevet en rekke artikler og faglitterære bøker. Et sentralt interessefelt for forfatteren er sosialpsykologi, og hvordan vi påvirker- og påvirkes av andre mennesker.