Vagant 1/2012 : litteratur, kunst, film, ideer, samtidsdebatt

Omtale

Skapelsen, korrigert Temaseksjon om transhumanisme Stig Sæterbakken (1966-2012) Det siste intervjuet + minneord Vitenspolitiske slagsmål Steen Nepper Larssen om Bjørn Vassnes Frossen ejakulasjon Claes Oldenburgs glemte Oslo-monument Om temaseksjonen: Samspillet mellom menneske og maskin er på vei inn i en ny fase. Teknologien har for lengst inntatt kroppen, i form av pacemakere og kunstige hofter, og i amerikanske og japanske laboratorier kan hjernen allerede styre kunstige lemmer via tilkoblede sensorer. Nå forespeiles vi injeksjoner med tusenvis av nanoroboter i blodårene, som vil holde oss friske og hjelpe oss til å leve lenger. Eller hva med å gå rett til kildekoden, og endre vår egen genetiske sammensetning? En egen ideologisk bevegelse har de senere årene oppstått for å fremskynde overskridelsen av menneskets naturlige begrensninger: transhumanismen. Transhumanister har visjoner om kropper som forbedres både biologisk og mekanisk, og hjerner oppgradert ved hjelp av informasjonsteknologi. Den bredere posthumanistiske tenkningen omfatter alt fra å innlemme dyrenes verdighet i etikken, til dilemmaer knyttet til kunstig intelligens. Tankegods fra disse skolene har de siste årene funnet veien ut i den større kulturen. Stamcelleforskningen kan bare måle seg med atomkraften i å skape kontroverser både i og utenfor vitenskapsfolkenes leir. Hvor mye kan vi endre genene våre, og fortsatt være mennesker? Hva kan tøyningen av menneskelige egenskaper lære oss om hva vi er - og om hva vi ikke er? Hvordan skal vi klare den kompliserte balansen mellom kostbar fremskrittsvilje og et demokrati med like rettigheter for alle? Og hvordan kan det ha seg at religionene og teknoutopismen har så mange forestillinger til felles? Vagant 1/2012 nærmer seg disse spørsmålene via kunst, litteratur og intervjuer med de som arbeider med å gjøre fantastiske ideer til virkelighet.