Singsakertrikken

Omtale

I år er det 80 år siden Singsakertrikken (Linje 3) åpnet som den tredje av kommunens sporveislinjer. Allerede fra starten ble det kalkulert med mindre trafikk enn de andre to linjene. For å sikre økonomisk forsvarlig drift, ble det derfor innført enmannsbetjening på Linje 3. Under krigen ble trafikken så stor at konduktører ble innført. En forlengelse i 1935 til Asbjørnsens gate økte trafikken, men stadig hadde Linje 3 færrest passasjerer. I 1955 ble linja forlenget med en 1,6 km lang sløyfe rundt Rosenborg, noe som førte til en kraftig trafikkvekst. Ut over 1960-tallet falt trafikken igjen, og etter en lang debatt ble den i 1968 langt ned, som den første av byens sporveislinjer. Singsakertrikken utmerket seg både med henhold på vognmateriell og passasjerer. Trikkene var de gode gamle med trebenker på langs, helt til 1955. Passasjergrunnlaget var mer velstående enn på Lademoen og Ila, og linja ble på folkemunne kalt "Pelsekspressen". Boka er rikt illustrert med mange hittil upubliserte bilder. Forfatteren Rune Kjenstad har tidligere utgitt flere artikler og bøker om sporvei i Trondheim. I 1994 kom boken om Graakalbanens historie, som senere er fulgt opp med det et par bøker om ulike vogntyper. I 2004 kom forfatterens hovedverk, "Trikken i Trondheim 100 år". Forfatteren var deltids sporvognsfører i Trondheim Trafikkselskap fra 1975, og har derfor nærhet til stoffet. Han var sentral ved etableringen av Sporveishistorisk Forening i 1979, og har siden da sittet i styret, for det meste som formann. Foreningen ble stiftet for å ta vare på byens gamle hederskronte sporvogner, og åpnet Sporveismuseet på Munkvoll i 1994.