Et liv verdt å leve : på husmannsplassen Vikabråten

Omtale

I 1993 kjøpte Yvonne Tonnaer og Ole-Jacob Christensen den tidligere husmannsplassen Vikabråten i Vestre Slidre i Valdres. De valgte å la småbruket følge årsrytmen - uten nevneverdige innslag av motoriserte hjelpemidler. Ut fra en økologisk tankegang lot de kuene, sauene, geitene og hønene produsere kjøtt, ull, melk og egg slik at de var tilnærmet selvforsynte.De har også forsøkt å bruke seg selv mest mulig allsidig. Samtidig har de hatt et videre siktemål med småbrukerlivet. De har villet vise at det i datateknologiens og romfartens tidsalder går det an å leve av et lite småbruk. De har villet ta vare på arbeidsteknikker som ikke krever stor innsats av fossil energi, kapital eller høyteknologi, og har også ønsket å formidle dette videre. Noen titalls ungdommer har vært i praksis hos dem og fått ta del i dette arbeidet. Og de er to ganger presentert i TV-programmet "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu".På Vikabråten har barna deres lært å sette poteter, hogge ved, plante bærbusker, sylte og safte. Selv om de i dag er byboere, er dette en kunnskap de har hatt mye glede og nytte av. Ifølge forfatteren kommer praktisk kunnskap og erfaring alltid til nytte, og den som har lært å bruke kropp og hender, har fått et rikere liv og blir mer selvhjulpen, mener han.Ole-Jacob Christensen skriver i forordet at han har skrevet boka for å trekke noen tråder mellom det praktiske arbeidet med jord, planter og dyr og til de store utfordringene vi står overfor i vår tid, enten det er klima- og miljøødeleggelsene eller den skrikende fattigdommen i verden. Han skriver at nærheten til naturen har overbevist ham om at årsaken til disse krisene ligger i at vi har fjernet oss fra livet rundt oss.