Kirkebygg og kirkebyggere : byggherrer i Trøndelag ca. 1000-1600

Omtale

Jan Brendalsmo drøfter i denne boka kirkebyggingen i Trøndelag i middelalderen. Hvem lot bygge kirker og hvorfor? Ble kirker reist på de samme stedene der hedensk religion tidligere ble praktisert? Hva var bakgrunnen for at erkebiskop Jon så seint som på 1270-tallet måtte presisere i sin kristenrettslovgiving at kirker skulle bygges til ære for Gud og hans hellige menn, og ikke til egen vinning eller fordel? I vikingtid og tidlig middelalder var det for dem som ville forsvare en posisjon eller ville bygge seg opp en maktbasis, kanskje en viktigere strategi å bygge kirke og holde prest, enn det å sloss militært. Religion var limet som bandt mennesker sammen, og kirken var stedet der kirkebyggerens makt ble synlig for så vel menigheten som for de som reiste forbi. Å bygge stort, med utsøkt handverk og etter hvert i stein, ble en viktig speiling av hvem man var. Konflikten mellom Kirken og de private kirkeeierne om hvem som skulle råde kirker og prester løste seg i all hovedsak i løpet av 1200-tallet og tidlig på 1300-tallet. I dette tidsrommet hadde samfunnseliten utviklet andre og bedre måter å bygge seg posisjoner på enn det å være kirkeeier. I løpet av 1300- og tidlig 1400-tallet kunne derfor Kirken skape den organisasjon av prestegjeld med hoved- og annekskirker og -prester, slik vi fortsatt har i dag. Boka inneholder et bredt utvalg kilder og en fyldig katalog over samtlige kjente middelalderske kirkesteder i Trøndelag. Jan Brendalsmo er dr.philos. og arbeider som forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i Oslo. Denne boka er en revidert utgave av hans doktorgradsavhandling fra 2001.